Min far er utro mot min mor, hjelp

[SpankmeBitch]

9 timer siden, Duftavsommerregn skrev:

Du er ikke hard, helt normal er hva du er. Det er de som mener at far skal få med seg barnet til å holde kjeft om dette som har noen helt alvorlige brister i sin etikk og moral.

Fortell om det er du snill. Fortell oss hvilken retning innenfor moralfilosofien du sorterer innunder, og del opp trådstarter sitt dillemma, så vi kan ta stilling til hvordan de forskjellige hensynene her sorterer inn under forskjellige kategorier av moral. Siden du er så kunnskapsrik der på din høye hest.

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

jeg skulle hjelpe min var med noe på sin telefon hvor jeg ved et uhell så en samtale mellom min far og en annen kvinne. Dette er ikke første gangen jeg har sett han har skrevet til denne personen.

Jeg har allerde konfrontert min far en gang om dette tidligere for rundt 3 uker siden. Da skjulte han telefonen fra meg og jeg spurte hvem han snakker med som sender hjerte til en mann på godt over 50 år. Da sa han at han snakket med min søster, så jeg spurte min søster om de hadde snakket sammen, hvor hun sa nei. Deretter spurte jeg min far på nytt hvem han egentlig snakker med, siden han valgte å lyge om det første gangen. Han ga aldri noen ordentlig svar, hvilket jeg respekterte da han har rett på privatliv. Jeg forklarte uansett at utroskap er like ille dersom det kun er snakk, så godt som det fysiske. Og at jeg er villig til å hjelpe til med det økonomiske dersom de ønsker parterapi. Samtalen vi altså hadde for 3 uker siden, ble avsluttet med at han forklarte at han ikke er en slik mann og er med til løpet ut. Jeg tok dette for god fisk, og tenkte at noen hjerter er uskyldige, hvem enn de måtte være fra.

Så når jeg ved et uhell nå så denne samtalen mellom samme person, var det snakk om hundrevis av hjerter og veldig upassende emner. i frustrasjon fortalte jeg dette til mine søsken, som alle har sett min far skrive til en person med overdrevet mye hjerter og at han har prøvd å skjule telefonen fra oss når han skriver. 

Når stormen stod på som verst, ville jeg både ringe damen og konfrontere min far. Nå er sjøen litt roligere, og jeg sitter igjen med spørsmålet om hvordan jeg skal trå frem med dette? 

Jeg har kommet frem til to mulige løsninger, hvor det ene er at jeg forteller min far at jeg vet og at han må fortelle min mor hva som foregår. Hvor jeg forklarer hvordan dette tærer på meg og mine søsken. Og jeg kan ha god samvittighet ovenfor min mor, men her er det jo min feil dersom familien går i oppløsning som tok frem skittentøyet til lufting.

Eller så tar jeg et steg tilbake, og lar dette gå sin naturlige gang. Dersom det bare er noe kortvarig som går over, så kan det jo hende familien fortsatt holder sammen. At min mor ikke trenger å gå gjennom det grusomme som kommer med en slik situasjon. Eller så finner min mor ut av det, og vi ungene blir holdt utenfor. 

Uansett hva jeg velger føler jeg det blir feil overfor min mor... 
Jeg bor forresten hjemme med mitt småsøsken.

Anonymkode: 9bc1b...54a

Foreldrene dine er voksne mennesker. Barn, uansett alder, får la foreldrene ordne opp i sine høyst private saker på egenhånd. 

Anonymkode: ec3e4...e42

[SpankmeBitch]

10 timer siden, jante skrev:

(...)

Dette handler ikke om at jeg skal føle meg bra (...). 

Hva handler det om da?

Du har to foreldre. Hvem av dem skal føle seg bra?

Skal du føle deg bra?

Hva er førsteprioritet?

Du kan fortsette å kjøre hardt mot pappaen din. Du kan fortsette på det sporet, for på den måten kan du være en positiv faktor og støtte for mammaen din, selv om du ikke kjører løpet helt ut og sladrer til henne.

Du kan fortelle pappaen din at du vet han er utro, og spørre hva han ville gjort i samme situasjon. Hva ville han at du skulle gjort, dersom du fant ut at det var mamma som var utro. Ville du ha likt at jeg holdt kjeft? Nå er jeg en del av det, er det din eller min feil, lissom?

Dette forutsetter at du har en god feeling for hva mammaen din ønsker. Det forutsetter at du også tar litt ensidig parti med hvem som i dine øyne gjør noe som du er kritisk til. For det kan også være en bakgrunn som de andre påpeker. Det kan være sexnekt. Det kan være slitasje over lengre tid, og så er det slik at grunnen til at han ikke har forlatt familien, er fordi han venter på at du skal ut av redet, fordi han ikke er totalt hensynsløs.

Man leser på KG om elskerinner som ble danka ut av kona, allikevel. Og da er det å ikke vite, absolutt et reelt alternativ som kan gi mer lykke, enn fullstendig åpenhet. Det er helt analogt med andre tilfeller, som f.eks sykdom. Hvis du fikk vite i dag at du kom til å dø om 10 år av en helt forjævlig sykdom, noe nevrodegenerativt, mitokondriesykdom eller noe annet drit - ville livet ditt bli bedre med den kunnskapen, eller ville du vært lykkeligere som uviten?

[SpankmeBitch]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene dine er voksne mennesker. Barn, uansett alder, får la foreldrene ordne opp i sine høyst private saker på egenhånd. 

Anonymkode: ec3e4...e42

Nei, det er ikke noen regel som sier at man ikke kan vende seg mot en av to foreldre. Ville du sagt det samme om mammaen ble regelmessig skambanket? Ungene får bare godta det, fordi foreldre må av prinsipp ordne opp seg imellom.
 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Foreldrene dine er voksne mennesker. Barn, uansett alder, får la foreldrene ordne opp i sine høyst private saker på egenhånd. 

Anonymkode: ec3e4...e42

Forsåvidt, men her har far allerede involvert et av barna. Han har vært indiskret.

Anonymkode: fb34a...751

[Commander]

18 timer siden, Duftavsommerregn skrev:

Nå må du holde kjeft! Du vet ikke hva du snakker om, og din moral og etikk er helt på trynet. Er dette sant, er ikke bare sviket mot moren, det er også mot resten av familien. Det er hele familien han sitter i fare, ikke bare sitt ekteskap. Så ikke ta den tonen til andre takk! Da får du tåle innlegg som dette som forteller deg at andre kanskje har en litt annen moralsk innstilling til livet en deg.

Hadde min far vært utro mot min mor hadde jeg gitt han to valg, sagt rett ut hva drittsekk jeg så på han som, gitt han litt tid til å orde opp selv, eller så hadde jeg gitt mor  beskjed. Ferdig diskutert! Og hadde han ikke likt det? Da hadde jeg ikke hatt noe mer kontakt med han. Så alvorlig er faktisk slike svik. Problemet er hvor gamle barna er, ungdommer er ofte helt avhengig av sine foreldre, og sviket er enda større da. Med voksne barn er det annerledes, men det er fremdeles et svik mot det kjæreste barna har, deres mor. Få det inn i hodet ditt  

Ojoj. Hvordan får du puste oppe på enormt høy moralske pidestall.

Min moral og etikk er det ikke noe i veien med. Jeg driver ikke med andre på si.

Men en dose praktisk realitetsorientering kan være greit i din rosapudrede verden hvor man enten er slem eller snill.

TS har fått innsyn i en av sine foreldres private sfære. Men det er kun en liten flik. Resten aner hun lite om. Om denne andre kvinnen gir han noe som gjør at han holder ut hverdagen?? Vi aner ikke

Kanskje er ekteskap steindødt på soverommet og har vært det lenge?  Kanskje blåser dette over av seg selv uten at noe fysisk skjer. Vi aner ikke. Hvis TS presser frem en løsning er det ikke sikkert det blir slik hun ser for seg.

Hadde det vært en kvinne som fikk en mannlig støtte i hverdagen fordi hennes mann ikke "så" henne hadde det nok vært "you go girl", "Hun er et offer", "han får skylde seg selv", "du fortjener bedre".

At barn skal gå megle mellom foreldre og bli tredje part i deres forhold er slett ingen god ide. Han kan være en god pappa selv om forholdet til mor muligens ikke har fungert på en stund.

[AnonymBruker]

8 timer siden, SpankmeBitch skrev:

Man leser på KG om elskerinner som ble danka ut av kona, allikevel. Og da er det å ikke vite, absolutt et reelt alternativ som kan gi mer lykke, enn fullstendig åpenhet. Det er helt analogt med andre tilfeller, som f.eks sykdom. Hvis du fikk vite i dag at du kom til å dø om 10 år av en helt forjævlig sykdom, noe nevrodegenerativt, mitokondriesykdom eller noe annet drit - ville livet ditt bli bedre med den kunnskapen, eller ville du vært lykkeligere som uviten?

Hvis jeg hadde visst at mannen min planla å forlate meg to år før han gjorde det, hadde jeg tatt en del andre valg i livet. Jeg hadde fått med meg at han ikke trivdes men han benekta jo at det handla om meg. Kasta vekk mye tid der. Jeg har vært alvorlig syk og det kan overhodet ikke sammenliknes med en person som svikter deg. 

8 minutter siden, Commander skrev:

Hadde det vært en kvinne som fikk en mannlig støtte i hverdagen fordi hennes mann ikke "så" henne hadde det nok vært "you go girl", "Hun er et offer", "han får skylde seg selv", "du fortjener bedre".

Ikke hvis dama var indiskret utro, involverte hjemmeboende barn i det og ba dem skjule det for sin mann. Da hadde hun blitt hudfletta som ei dårlig mor. 

Anonymkode: fb34a...751

[isbjørnungen]

Jeg tror jeg ville blitt knust hvis jeg fant ut ar min mann var utro mot meg, og at resten av familien vår visste om det uten at noen fortalte meg om det. Det ville være et svik på så mange plan. Jeg ville unngått å si ifra selv, men gi far beskjed om å avslutte forholdet og fortelle mor. 

 

Men hva sier dine søsken, TS? Har de ingen tanker om hva dere bør gjøre? Det er jo dere som  kjenner foreldrene deres.

[Gjest Anonym Bruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

jeg skulle hjelpe min var med noe på sin telefon hvor jeg ved et uhell så en samtale mellom min far og en annen kvinne. Dette er ikke første gangen jeg har sett han har skrevet til denne personen.

Jeg har allerde konfrontert min far en gang om dette tidligere for rundt 3 uker siden. Da skjulte han telefonen fra meg og jeg spurte hvem han snakker med som sender hjerte til en mann på godt over 50 år. Da sa han at han snakket med min søster, så jeg spurte min søster om de hadde snakket sammen, hvor hun sa nei. Deretter spurte jeg min far på nytt hvem han egentlig snakker med, siden han valgte å lyge om det første gangen. Han ga aldri noen ordentlig svar, hvilket jeg respekterte da han har rett på privatliv. Jeg forklarte uansett at utroskap er like ille dersom det kun er snakk, så godt som det fysiske. Og at jeg er villig til å hjelpe til med det økonomiske dersom de ønsker parterapi. Samtalen vi altså hadde for 3 uker siden, ble avsluttet med at han forklarte at han ikke er en slik mann og er med til løpet ut. Jeg tok dette for god fisk, og tenkte at noen hjerter er uskyldige, hvem enn de måtte være fra.

Så når jeg ved et uhell nå så denne samtalen mellom samme person, var det snakk om hundrevis av hjerter og veldig upassende emner. i frustrasjon fortalte jeg dette til mine søsken, som alle har sett min far skrive til en person med overdrevet mye hjerter og at han har prøvd å skjule telefonen fra oss når han skriver. 

Når stormen stod på som verst, ville jeg både ringe damen og konfrontere min far. Nå er sjøen litt roligere, og jeg sitter igjen med spørsmålet om hvordan jeg skal trå frem med dette? 

Jeg har kommet frem til to mulige løsninger, hvor det ene er at jeg forteller min far at jeg vet og at han må fortelle min mor hva som foregår. Hvor jeg forklarer hvordan dette tærer på meg og mine søsken. Og jeg kan ha god samvittighet ovenfor min mor, men her er det jo min feil dersom familien går i oppløsning som tok frem skittentøyet til lufting.

Eller så tar jeg et steg tilbake, og lar dette gå sin naturlige gang. Dersom det bare er noe kortvarig som går over, så kan det jo hende familien fortsatt holder sammen. At min mor ikke trenger å gå gjennom det grusomme som kommer med en slik situasjon. Eller så finner min mor ut av det, og vi ungene blir holdt utenfor. 

Uansett hva jeg velger føler jeg det blir feil overfor min mor... 
Jeg bor forresten hjemme med mitt småsøsken.

Anonymkode: 9bc1b...54a

Eg skjønner godt din fortvilelse og fustrasjon, men synes du skal la din far rydde opp i dette selv.    Nå har de fleste innlagt både  e-post, Facebook m.m på sin telefon, og det er slettes ikkje uvanleg at noen sender hjerter på FB.    Synes du skal la din far rydde opp i dette selv, og du har ingenting med å "snike " i hans telefon.   

[Duftavsommerregn]

2 timer siden, Commander skrev:

At barn skal gå megle mellom foreldre og bli tredje part i deres forhold er slett ingen god ide. Han kan være en god pappa selv om forholdet til mor muligens ikke har fungert på en stund.

Det er ikke snakk om å megle, men om å si sannheten! Ikke gå bak ryggen på den personen som er barnet viktigste person i livet etter far. Om forholdet har fungert eller ikke, er overhodet ikke en grunn til å svike barnets mor. Vær voksen i stedet, og gå ut av forholdet før man sviker sin partner. Eneste gangbar vei faktisk, kreve at et barn som vet om utroskapen skal være med på komplottet er ikke annet en ren galskap å kreve.

Hva du driver med vet ikke jeg, kjenner deg overhodet ikke. Men å ha et så tilbakelent forhold til utroskap som rammer andre, dette med å fortelle sannheten? Ja det sier vel mye det også er min mening. TS må selv avgjøre dette her, men å si at han ikke har noe med det? Det er rent sprøyt!

Endret 16. desember 2018 av Duftavsommerregn

[wintergirl]

22 timer siden, jante skrev:

Det å kalle meg for gal og min mor en megge, vil jeg si er grusomheter når man er fortvilt og ber om råd. Er åpen for alle innspill, så lenge vi holder oss unna å kalle folk for navn og nedlatende tone. Konstruktiv kritikk gjør meg ingenting, jeg laget tråden for innspill. 

Ja jeg kan ta feil, kanskje de aldri har møttes, og det aldri har vært fysisk. Men det jeg vet for sikkert er at de sender bilder av kroppene sine til hverandre, og at han skrev ting som jeg nevnte tidligere til noen som ikke er min mor. 

Dette handler ikke om at jeg skal føle meg bra, så nå er det du som ser veldig svart eller hvitt på sitasjonen. 

Ikke bry dem om de som støtter din far. Mest sannsynlig så er de av samme ulle selv og føler seg truffet. Det er din far som har tatt valget her og han lyver til din mor. Tror du ikke de hadde sagt ifra til deg hvis de så din mann være utro? Tro meg, det ville dem. De ønsker sine egne det beste. Mange av oss ville også ha visst det, ikke alle vil leve i en løgn. 

Og dette med å rettferdiggjøre utroskap ved å klandre den bedratte part blir bare mer og mer vanlig. Det er langt ifra så svart hvitt at utroskap er tegn på et dårlig ekteskap eller dårlig partner. Alle kan falle for andre, selv i de beste hjem. Mange våkner også når de innser hva de er i ferd med å miste. Og har man en drittkone eller drittgubbe, så får se skille seg da. Er ikke rart mange velger å være single i dag, når de ser den elendige moralen mange har+ at mange støtter den utro som kanskje ikke har hatt det perfekt bestandig. For perfektig må det være vet du, som på film, eller så må de være utro😏 

Endret 16. desember 2018 av wintergirl

[AnonymBruker]

På 15.12.2018 den 12.49, AnonymBruker skrev:

Så vond og vanskelig situasjon! Jeg synes du er i din fulle rett til å ta en alvorsprat med faren din, men aner faktisk ikke om jeg synes det er riktig av deg å fortelle moren din eller ikke. 

Anonymkode: 6033b...db7

Jeg syns retten er like full ved å fortelle moren om det! Mange er lært opp til å fortelle alt til sin mor.

Dette er et tema et barn uansett alder, ikke skal behøve å bære alene. Mor fortjener å vite!

Så er det viktig for ts og budbringeren generelt, å vite at han eller hun aldri er årsaken til brudd og familieoppløsning i et slikt tilfelle. 

Ts, trist å lese din situasjon. Fortell din mor. Da fjerner du dårlig samvittighet mht lojalitet mot kun din far. Husk at du er ingen årsak til hva som skjer videre. Den eneste ansvarlige for det triste her, er din far. Husk det! Ts, du er en god person❤

Anonymkode: 5126f...828

[jante]

Jeg har snakket med min far og fortalt at jeg og søsknene mine har sett hva han holder på med fordi han var uforsiktig. Hvor jeg sa hvor vanskelig det var for meg å leve med min mor, og se hvordan hun jobber med forholdet til man far uten å få noe tilbake. Videre sa jeg at jeg ikke klarer å lukke øynene og late som ingenting, når jeg ufrivillig har sett hva han holder på med. 
Han forklarte situasjonen med den andre kvinnen hvor han sa det aldri har vært noe fysisk mellom de. Han fortalte at han fortsatt elsket min mor, men var forelsket i den andre kvinnen. Hvor han igjen forklarte hvordan den dype kjærligheten er den som teller, og sa at han skulle slutte, og prøve å få gnisten tilbake med min mor. 
Jeg sa deretter at min mor fortjener å vite hva som foregår, men at dette er hans jobb å fortelle. Og hvis det hadde vært opp til meg hadde jeg aldri tatt del av dette på noen som helst måte. Hvor han beklaget for sin uforsiktighet, og at han skulle fortelle min mor, men var usikker om han skulle gjøre det før eller etter julen. 

Etter samtalen trodde jeg at dette skulle være over, og at jeg nå har gjort mitt, siden far lovte å fortelle samt slutte med tullet.
Men den gang ei, jeg skulle på jobb, men ringte meg inn syk fordi jeg ikke fikk sove pga situasjonen. Så da jeg egentlig skulle vært på jobb, overhørte jeg en samtale med min far, hvor han planla å møte kvinnen i mellomjulen på mine foreldres hytte. 
Jeg trodde på min far når han fortalte at han skulle slutte, men nå som jeg vet dette føler jeg at jeg er tilbake til start. Hvor jeg igjen sitter på informasjon som jeg ikke kan la gå hus forbi. 

Noen sier at jeg ikke skal blande meg og la de ordne opp selv, men jeg kan da umulig la min far møte henne og late som ingenting overfor min mor? Da min far fortalte at han skulle på hytten under middagen, sa min mor at det er trist han velger å dra på en dag hun må jobbe slik at hun ikke kan være med. Og der sitter jeg i full viten om hva planene hans er på denne turen..

 

[Duftavsommerregn]

7 timer siden, wintergirl skrev:

Og dette med å rettferdiggjøre utroskap ved å klandre den bedratte part blir bare mer og mer vanlig. Det er langt ifra så svart hvitt at utroskap er tegn på et dårlig ekteskap eller dårlig partner.

 Nei, ofte er det ren egoisme som ligger bak. Men om det er et dårlig ekteskap? Ja så avslutt det redelig og voksent. Så for man hore på til krampa tar de da, gå bak ryggen som i denne saken her, over lang tid, er ikke en "misforståelse" eller et svakt øyeblikk. Det er et svik som man bevist velger å gjøre over tid. Kan man ovenfor et annet menneske synke noe lavere?

[AnonymBruker]

Du konfronterer faren din med dette. Gir han en tidsfrist. Har han ikke fortalt det til din mor innen denne fristen, forteller du det til moren din

Anonymkode: ac71b...094

[wintergirl]

11 minutter siden, Duftavsommerregn skrev:

 Nei, ofte er det ren egoisme som ligger bak. Men om det er et dårlig ekteskap? Ja så avslutt det redelig og voksent. Så for man hore på til krampa tar de da, gå bak ryggen som i denne saken her, over lang tid, er ikke en "misforståelse" eller et svakt øyeblikk. Det er et svik som man bevist velger å gjøre over tid. Kan man ovenfor et annet menneske synke noe lavere?

Ja, helt riktig. Grunn til at de klager på dårlig partner/forhold, er for å redde egen ræv. De tror det ser bedre ut når de kan sippe litt. Det verste er at mange tar dem på ordet og støtter dem. Igjen sitter den bedratte og får all skyld i tillegg til sviket. Så, hvis det er så ille, hvorfor går de ikke da?

[AnonymBruker]

1 time siden, jante skrev:

Jeg har snakket med min far og fortalt at jeg og søsknene mine har sett hva han holder på med fordi han var uforsiktig. Hvor jeg sa hvor vanskelig det var for meg å leve med min mor, og se hvordan hun jobber med forholdet til man far uten å få noe tilbake. Videre sa jeg at jeg ikke klarer å lukke øynene og late som ingenting, når jeg ufrivillig har sett hva han holder på med. 
Han forklarte situasjonen med den andre kvinnen hvor han sa det aldri har vært noe fysisk mellom de. Han fortalte at han fortsatt elsket min mor, men var forelsket i den andre kvinnen. Hvor han igjen forklarte hvordan den dype kjærligheten er den som teller, og sa at han skulle slutte, og prøve å få gnisten tilbake med min mor. 
Jeg sa deretter at min mor fortjener å vite hva som foregår, men at dette er hans jobb å fortelle. Og hvis det hadde vært opp til meg hadde jeg aldri tatt del av dette på noen som helst måte. Hvor han beklaget for sin uforsiktighet, og at han skulle fortelle min mor, men var usikker om han skulle gjøre det før eller etter julen. 

Etter samtalen trodde jeg at dette skulle være over, og at jeg nå har gjort mitt, siden far lovte å fortelle samt slutte med tullet.
Men den gang ei, jeg skulle på jobb, men ringte meg inn syk fordi jeg ikke fikk sove pga situasjonen. Så da jeg egentlig skulle vært på jobb, overhørte jeg en samtale med min far, hvor han planla å møte kvinnen i mellomjulen på mine foreldres hytte. 
Jeg trodde på min far når han fortalte at han skulle slutte, men nå som jeg vet dette føler jeg at jeg er tilbake til start. Hvor jeg igjen sitter på informasjon som jeg ikke kan la gå hus forbi. 

Noen sier at jeg ikke skal blande meg og la de ordne opp selv, men jeg kan da umulig la min far møte henne og late som ingenting overfor min mor? Da min far fortalte at han skulle på hytten under middagen, sa min mor at det er trist han velger å dra på en dag hun må jobbe slik at hun ikke kan være med. Og der sitter jeg i full viten om hva planene hans er på denne turen..

 

Fortell han det. At du vet og at den turen avlyses eller så forteller du moren din. Så gir du han frist til nyttårsaften å snakke med moren din om det.

Det er helt umenneskelig for deg å gå å bære på den byrden alene, å din far er en kødd som legger den byrden på dine skuldre.

Anonymkode: 233f6...fb7

[Hartroa]

Må si jeg begynner å lure om denne historien er sann, slik som den eskalerer. Selvsagt kan den være sann, men da må jeg si faren din virkelig er en drittsekk. Det virker jo som han vil brette ut hele livet sitt for deg og han har jo ingen respekt, verken for kona eller dere barna. Når han sier at han skal bryte kontakten, men likevel går videre etter at dere har fersken han, ja da har han ingen sperrer. Jeg tror heller ikke på at dette bare er emosjonell utroskap. Når han nå avtaler hyttetur, så må du regne med at dette ikke er første turen de har hatt dit.

Det du må gjøre nå er å konfrontere han med en gang og si at du overhørte samtalen. Fortell ham at du ikke tro på ham og at han er en drittsekk. Så ber du han å fortelle alt til din mor innen 24 timer. Hvis din mor ikke får vite om dette, så vil dette slå tilbake på dere barna. Dere barna skulle aldri hatt denne informasjonen og den sorgen dere nå opplever er det deres far som har ansvar for.

[Menchit]

På 15.12.2018 den 16.59, AnonymBruker skrev:

Hvorfor regner du med det?? Det er vel mye større sannsynlighet for at de eier den sammen, enn at han eier den alene.

Anonymkode: 1e185...b09

At foreldrene eier den sammen er sannsynlig ja. Ikke at datteren som vil gi faren et ultimatum som innebærer at han flytter ut.

Poenget var at dersom en ung voksen bor hjemme hos foreldrene blir det noe søkt å stille ultimatum om at en av dem flytter ut.

Nå er ikke jeg noe fan av utroskap, har aldri vært utro selv, heller aldri fristet til det. Har derimot opplevd utroskap fra  samboer med felles barn og det var mildt sagt jævlig. Men jeg synes fremdeles det er feil at barna skal diktere hvordan foreldrene skal løse problemer dem imellom.

[wintergirl]

50 minutter siden, Menchit skrev:

At foreldrene eier den sammen er sannsynlig ja. Ikke at datteren som vil gi faren et ultimatum som innebærer at han flytter ut.

Poenget var at dersom en ung voksen bor hjemme hos foreldrene blir det noe søkt å stille ultimatum om at en av dem flytter ut.

Nå er ikke jeg noe fan av utroskap, har aldri vært utro selv, heller aldri fristet til det. Har derimot opplevd utroskap fra  samboer med felles barn og det var mildt sagt jævlig. Men jeg synes fremdeles det er feil at barna skal diktere hvordan foreldrene skal løse problemer dem imellom.

Hun dikterer ikke hvordan de skal løse problemene, men nekter å se på at moren hennes blir lurt. Det er en stor forskjell.