Min far er utro mot min mor, hjelp

[AnonymBruker]

Hei,

jeg skulle hjelpe min var med noe på sin telefon hvor jeg ved et uhell så en samtale mellom min far og en annen kvinne. Dette er ikke første gangen jeg har sett han har skrevet til denne personen.

Jeg har allerde konfrontert min far en gang om dette tidligere for rundt 3 uker siden. Da skjulte han telefonen fra meg og jeg spurte hvem han snakker med som sender hjerte til en mann på godt over 50 år. Da sa han at han snakket med min søster, så jeg spurte min søster om de hadde snakket sammen, hvor hun sa nei. Deretter spurte jeg min far på nytt hvem han egentlig snakker med, siden han valgte å lyge om det første gangen. Han ga aldri noen ordentlig svar, hvilket jeg respekterte da han har rett på privatliv. Jeg forklarte uansett at utroskap er like ille dersom det kun er snakk, så godt som det fysiske. Og at jeg er villig til å hjelpe til med det økonomiske dersom de ønsker parterapi. Samtalen vi altså hadde for 3 uker siden, ble avsluttet med at han forklarte at han ikke er en slik mann og er med til løpet ut. Jeg tok dette for god fisk, og tenkte at noen hjerter er uskyldige, hvem enn de måtte være fra.

Så når jeg ved et uhell nå så denne samtalen mellom samme person, var det snakk om hundrevis av hjerter og veldig upassende emner. i frustrasjon fortalte jeg dette til mine søsken, som alle har sett min far skrive til en person med overdrevet mye hjerter og at han har prøvd å skjule telefonen fra oss når han skriver. 

Når stormen stod på som verst, ville jeg både ringe damen og konfrontere min far. Nå er sjøen litt roligere, og jeg sitter igjen med spørsmålet om hvordan jeg skal trå frem med dette? 

Jeg har kommet frem til to mulige løsninger, hvor det ene er at jeg forteller min far at jeg vet og at han må fortelle min mor hva som foregår. Hvor jeg forklarer hvordan dette tærer på meg og mine søsken. Og jeg kan ha god samvittighet ovenfor min mor, men her er det jo min feil dersom familien går i oppløsning som tok frem skittentøyet til lufting.

Eller så tar jeg et steg tilbake, og lar dette gå sin naturlige gang. Dersom det bare er noe kortvarig som går over, så kan det jo hende familien fortsatt holder sammen. At min mor ikke trenger å gå gjennom det grusomme som kommer med en slik situasjon. Eller så finner min mor ut av det, og vi ungene blir holdt utenfor. 

Uansett hva jeg velger føler jeg det blir feil overfor min mor... 
Jeg bor forresten hjemme med mitt småsøsken.

Anonymkode: 9bc1b...54a

[Commander]

Du lar din far være i fred. Ikke din business. 

Han er en voksen mann med rett til privatliv.

Eller mener du det er greit om han overvåker deg. Diskuterer ditt privatliv med resten av familien. Tar kontakt med gutter du dater???

 

Endret 15. desember 2018 av Commander

[AnonymBruker]

Dette må din far ordne opp selv. Og for alt du vet, så kan det hende at foreldrene dine har et åpent forhold? Det er nemlig ikke alt ens barn har rett til å vite, voksne eller ei.

Anonymkode: 22220...55b

[visp]

Jeg får inntrykk av at du er ganske voksen selvom du bor hjemme?

Syns du kan vise faren din at du er sint jeg. Dømmekraften hans har jo fått seg en knekk når han viser så lite diskresjon og også frivillig velger å kommunisere med noen som overforbruker hjerter.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Commander skrev:

Du lar din far være i fred. Ikke din business. 

Han er en voksen mann med rett til privatliv.

Eller mener du det er greit om han overvåker deg. Diskuterer ditt privatliv med resten av familien. Tar kontakt med gutter du dater???

 

Du hallo! Ts. tenker på moren og resten av familien. Faren er en dust, moren fortjener å vite. 

Ts. snakk med faren din. Han kan ikke holde på slik. 

Anonymkode: fff5a...6f2

[AnonymBruker]

Men når han skriver at han skal sende bilder av seg selv i dusjen når kona hans har sovnet, og at han aldri har følt det slik for noen før som han gjør for henne, burde ikke min mor få vite hva som foregår? 

Min mor er veldig kristen, og er veldig imot utroskap da hennes søster opplevde det samme med sin mann. Det var ikke noe tvil om hva hun mente om saken. Kjenner min mor godt nok til å vite at hun aldri har godtatt et åpent forhold. 

Og hvordan skal jeg leve under samme tak som begge to å se hvordan pappa låser seg inn på rom for å snakke med hun når min mor er tilstede? Det er veldig tungt og skal bære på dette uten å si noe

Anonymkode: 9bc1b...54a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men når han skriver at han skal sende bilder av seg selv i dusjen når kona hans har sovnet, og at han aldri har følt det slik for noen før som han gjør for henne, burde ikke min mor få vite hva som foregår? 

Min mor er veldig kristen, og er veldig imot utroskap da hennes søster opplevde det samme med sin mann. Det var ikke noe tvil om hva hun mente om saken. Kjenner min mor godt nok til å vite at hun aldri har godtatt et åpent forhold. 

Og hvordan skal jeg leve under samme tak som begge to å se hvordan pappa låser seg inn på rom for å snakke med hun når min mor er tilstede? Det er veldig tungt og skal bære på dette uten å si noe

Anonymkode: 9bc1b...54a

Du skal ikke måtte leve med det. 

Det er rett og slett skikkelig dårlig gjort.. 

Anonymkode: 203d1...f7d

[AnonymBruker]

Du har blitt satt i ein vanskelig situasjon.

Eg ville hatt eit familiemøte, der du kaller inn mora di og faren din. Eventuelt søsken, spørst kor gamle di er! Tenåringar fortjener å vita, små barn bør bli skjerma mest mulig.

Du forteller at du ikkje ønskjer å væra i denna situasjonen og forteller det du veit. Så drar du og søskena dine ut av huset i nokre timar, medan di to tar seg ein prat i fred.

Familiemøte er ein "god" måte å gjera det på fordi du ikkje velje sider i saka, men legge fram det du veit. Om du seie ting fortrolig til mora di går du bak ryggen til faren din, og omvendt.

Du har lov og bør legga ting fram på bordet, men korleis di lause saka er ikkje opp til deg. Du trenger ikkje å væra fredsmeglar i mellom foreldra dine. Ved å gjera detta legger du ansvaret der det skal væra.

Anonymkode: 9e9d7...45d

[AnonymBruker]

Så vond og vanskelig situasjon! Jeg synes du er i din fulle rett til å ta en alvorsprat med faren din, men aner faktisk ikke om jeg synes det er riktig av deg å fortelle moren din eller ikke. 

Anonymkode: 6033b...db7

[SpankmeBitch]

Jeg har et sterkt synspunkt ut ifra ren egoisme/pragmatisme.

Du blander deg ALDRI oppi dette igjen.

Du forteller overhodet IKKE mora di om dette her.

Når mora di finner det ut, så vil hun kanskje spørre hva du visste.

Da sier du at du hadde mistanke nok til at du hadde en prat om det med ham, og at du hadde en følelse av at han løy, men at du lot det ligge.

Da sier du videre at: det var det siste håpet du hadde om å påvirke i positiv retning. Alt annet klarte du ikke selv se hva du hadde ønsket i hennes situasjon, og derfor sa du deg fornøyd med å ikke vite.

 

I motsatt tilfelle, kan du ende opp med svarteper, og et dårlig forhold til begge. Fordi det ikke er sikkert at din mor vil vite, og det er ganske sannsynlig at hun har vel så mye mistanke som deg basert på ANDRE ting enn de rent datatekniske greiene du har mer peiling på. Hun ble ikke født i går.

[jante]

Jeg mener også jeg burde snakke med min far, og la det være opp til han å ta samtalen med min mor. 
Jeg vil jo holdes utenfor situasjonen så godt det går, men føler på et ansvar at min mor skal få vite hva som foregår. 

[visp]

Akkurat nå, jante skrev:

Jeg mener også jeg burde snakke med min far, og la det være opp til han å ta samtalen med min mor. 
Jeg vil jo holdes utenfor situasjonen så godt det går, men føler på et ansvar at min mor skal få vite hva som foregår. 

Syns ikke moren din skal måtte få høre det fra deg. Tro meg; dette har hun mistanker om. La de fikse ting selv. Enig med @SpankmeBitch

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Commander skrev:

Du lar din far være i fred. Ikke din business. 

Han er en voksen mann med rett til privatliv.

Eller mener du det er greit om han overvåker deg. Diskuterer ditt privatliv med resten av familien. Tar kontakt med gutter du dater???

 

Ja, faren har rett på privatliv - men ikke når det går ut på bekostning av hele familien. 

Det siste avsnittet ditt er jo ikke sammenlignbart i det hele tatt. Her er det snakk om en hel familie som går i stykker, fordi en idiot av en partner velger å skjule en tredjepart. 

Har man guts nok til å være utro, bør man jammen meg ha guts nok til å bli stilt til veggs og ta ansvar for sine handlinger. Det skal opp og fram i lyset. 

Anonymkode: 3e08a...800

[jante]

6 minutter siden, SpankmeBitch skrev:

Jeg har et sterkt synspunkt ut ifra ren egoisme/pragmatisme.

Du blander deg ALDRI oppi dette igjen.

Du forteller overhodet IKKE mora di om dette her.

Når mora di finner det ut, så vil hun kanskje spørre hva du visste.

Da sier du at du hadde mistanke nok til at du hadde en prat om det med ham, og at du hadde en følelse av at han løy, men at du lot det ligge.

Da sier du videre at: det var det siste håpet du hadde om å påvirke i positiv retning. Alt annet klarte du ikke selv se hva du hadde ønsket i hennes situasjon, og derfor sa du deg fornøyd med å ikke vite.

 

I motsatt tilfelle, kan du ende opp med svarteper, og et dårlig forhold til begge. Fordi det ikke er sikkert at din mor vil vite, og det er ganske sannsynlig at hun har vel så mye mistanke som deg basert på ANDRE ting enn de rent datatekniske greiene du har mer peiling på. Hun ble ikke født i går.

Handler ikke om at jeg har blandet meg opp i situasjonen vell..?
Dette var ting jeg har ufrivillig sett, på lik linje som mine søsken. Ingen av oss ungene har ville fått nyss på dette, men når han er så uforsiktig overfor oss ungene er det vanskelig å ikke se. Han er mye mer påpasselig overfor min mor. 

Mener som sagt at det ikke er min jobb å fortelle min mor det, hun trenger ikke få høre det fra meg. 

Og skal jeg virkelig bare late som ingenting? Har man ikke et visst ansvar overfor de man er glade i?

[SpankmeBitch]

1 minutt siden, jante skrev:

Handler ikke om at jeg har blandet meg opp i situasjonen vell..?

Og skal jeg virkelig bare late som ingenting? Har man ikke et visst ansvar overfor de man er glade i?

Nei, NÅ handler det ikke om at du har blandet deg opp i situasjonen - keep it that way.

Jeg vet ikke om man rent moralfilosofisk har et ansvar for noe som helst. Jeg vet derimot rent egoistisk hva mine nærmeste betyr for meg - og dermed så TAR jeg ansvar, enten det er rett eller galt. Du har allerede TATT litt ansvar - men å ta mer her, innebærer en betydelig risiko uten sikker positiv pay off, med høy sjanse for diminishing returns. Ville ligget unna...

[Kitcat]

Jeg synes ikke det er riktig at du og dine søsken skal leve videre med denne vissheten i skjul. Det vil bli som en verkebyll i familien deres, og normale relasjoner blir ødelagt.

Når situasjonen er som den er blitt må sannheten på bordet. Jeg ville gitt min far en frist og et ultimatum for å fortelle sannheten, samt enten gi opp utroskap eller flytte ut. Skjer det ikke ville jeg innkalt til familiemøte.

[AnonymBruker]

Uansett kva du gjer blir det feil at mora di ikkje får vita om det. Det trur eg din far faktisk klarer å forstå på sikt. Jo lenger du veit om det jo lenger har du "valgt" hans side, på ein måte. Huff.

Anonymkode: 9e9d7...45d

[AnonymBruker]

21 minutter siden, SpankmeBitch said:

Jeg har et sterkt synspunkt ut ifra ren egoisme/pragmatisme.

Du blander deg ALDRI oppi dette igjen.

Du forteller overhodet IKKE mora di om dette her.

Når mora di finner det ut, så vil hun kanskje spørre hva du visste.

Da sier du at du hadde mistanke nok til at du hadde en prat om det med ham, og at du hadde en følelse av at han løy, men at du lot det ligge.

Da sier du videre at: det var det siste håpet du hadde om å påvirke i positiv retning. Alt annet klarte du ikke selv se hva du hadde ønsket i hennes situasjon, og derfor sa du deg fornøyd med å ikke vite.

 

I motsatt tilfelle, kan du ende opp med svarteper, og et dårlig forhold til begge. Fordi det ikke er sikkert at din mor vil vite, og det er ganske sannsynlig at hun har vel så mye mistanke som deg basert på ANDRE ting enn de rent datatekniske greiene du har mer peiling på. Hun ble ikke født i går.

Detta er eit fryktelig råd. Skal alle leva i ein løgn fordi man ikkje skal blanda seg? Hjelpes.

Anonymkode: 9e9d7...45d

[AnonymBruker]

Ofte i slike situasjoner kan de være lurt å prøve å snu på rollene for å se hvordan man selv hadde reagert.

Hva hadde du gjort om det hadde vært dine foreldre som mistenker at du er utro mot partneren din, de forteller det til de andre søsknene dine, mener du "skjuler" dine private sms fra foreldre og søsken, vurderer å kontakte den du er utro med (!), konfronterer deg om private sms og gir deg en moralpreken om utroskap? 

Ville du følt at dette har de full rett til å gjøre som dine foreldre selv om du er voksen? Eller ville du kanskje følt at de tråkket over grensene til ditt privatliv, at de ikke vet premissene for forholdet ditt med partneren din, at selv om du faktisk var utro bak din partners rygg - var det greit om pappa var den som ringte elskeren den din og fortalte at du var i et forhold, at foreldrene dine betalte for parterapi, at foreldrene dine presser deg til å fortelle det til partneren din? Er det pappas jobb å passe på at du lever etter hans moralske retningslinjer etter at du har blitt voksen?

Hva om det hadde vært en venninne som mistenkte at du var utro mot partneren din - hadde det vært ok om hun diskuterte det med de andre i vennegjengen, vurderte å kontakte den du evt var utro med og tilby seg å betale for parterapi?

Jeg er selv ingen fan av utroskap, jeg mener at man burde avslutte det man har før man åpner opp for noe nytt, men jeg hadde aldri trampet inn i noens privatliv på denne måten. Ofte glemmer vi at foreldre er bare mennesker de også. Når de har oppdratt oss til å ta de rette valgene, være ærlige og behandle de rundt oss godt, kan det være vanskelig for barna å se at foreldrene også har feil og mangler og ikke alltid lever opp til den standarden de satte for barna i oppveksten. Bare det å tenke på at egne foreldre trolig har et like rikt sexliv som du selv har, og at de trolig har både hatt sex og onanert gjennom hele din oppvekst, gjør at de fleste grøsser   Det å oppdage at en forelder er utro gjør at ideen om foreldre og familieidyll sprekker, og det kan oppleves som et svik mot hele familien og det forstår jeg godt. Samtidig så ville jeg nok funnet en måte å håndtere dette på som respekterte foreldrene dine som voksne mennesker.

 

Anonymkode: b12eb...8e2

[SpankmeBitch]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Detta er eit fryktelig råd. Skal alle leva i ein løgn fordi man ikkje skal blanda seg? Hjelpes.

Anonymkode: 9e9d7...45d

Nei, det er faktisk ikke alt som ligger i dine hender. Og enkelte ganger gjør man vondt verre. Man trenger ikke vite at det er bedre "å leve i en løgn," det holder med fundamental usikkerhet rundt flere av vurderingene.