Hvorfor kommer alltid det jeg minst vil?

[AnonymBruker]

har søkt mange jobber og fått jobb, men det har alltid vært jobben jeg ikke hadde så lyst på. 
Har hatt tilbud fra menn, også fra menn jeg likte, men turte ikke å stole nok på de til å tro på det så jeg avviste dem...midt oppi alt dette er det derimot menn jeg ikke vil ha som "løper" etter meg. 

Jeg er ikke glad for noen ting! så jeg lurer på hvordan folk klarer å leve et liv der de samles for fest for feiring av noe!?! innflytningsfest, barn, venner og alt. hvordan har de denne gleden og energien i seg? 
Jeg opplever bare skuffelser og atter skuffelser. Jeg føler nesten jeg må skjule hvem jeg er i stedet fordi jeg skammer meg sånn. 
Jeg er bare rasende på meg selv, for jeg er den eldste i søskenflokken...men den som forløpig har kommet verst ut av alle. lillebroren min kommer til å være etablert før meg liksom, selv om han går første året på vdg. 

 

Anonymkode: 03056...783

[AnonymBruker]

Det du opplever er ganske vanlig. Du må bare slutte å pakke deg inn i offerrollen.

Anonymkode: 59cec...863

[AnonymBruker]

Ab over har faktisk rett. 

Det er ikke bare deg dette skjer med. Men folk pleier å stå i det og gjør det beste utav det. Men det at du ikke tør være med menn som du også er interessert i er jo din egen feil. Du må jobbe med selvtilliten og ikke pakke deg inn og synes synd på deg selv. 

Litt harde ord, men det er faktisk slik det er. Elsk deg selv og gjør det beste utav enhver situasjon. 

Anonymkode: 19d0b...c16

[Gjest Dævendøtte]

På 12.12.2018 den 18.41, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke glad for noen ting!

Er du i god form da? 

Nok mat, nok bevegelse, nok vitaminer, har du hormonspiral, p-piller som du kan sette deg ut av spill? 

Er det sånn at du føler tungsinn og er sliten, eller er du bare generelt skuffa over at alle andre har det bra og ikke du? Å være rasende på seg selv gjør ikke noe godt, tror du må jobbe litt med deg selv skal du komme ut av dette her, nytter ikke å lulle seg inn i selvmedlidenhet. 

 

[AnonymBruker]

Tror nok en del av oss har det slik. Det viktigste er og akseptere at livet er urettferdig og prøve på å være takknemlig for det man har. Det kunne alltids vært verre. 

Anonymkode: 77daa...7f4

[Gjest Blondie65]

Gi deg med sutringen din? Det er ukledelig.

Du har alle muligheter til å slutte å velge fra annen hylle. Hvis du virkelig vil ha en bestemt type jobb så finn ut hva det er som gjør at du ikke får den type jobb og fiks det. Eller innse at dette er ikke noe du er kvalifisert til fordi din personlighet ikke er egnet til den type jobb. Jeg er f.eks. introvert og lite risikovillig - godt lønnede superselger jobber der det kreves at man er villig til å ta noen sjanser er ikke tingen for meg. Skal jeg sette meg ned å grine av den grunn?

Og så er det dette med livsholdning: Glede og energi til å feire innflytting og "hva det nå enn er" er virkelig noe noen har i et annet monn enn oss andre. Må du være sånn da? Kan du ikke være fornøyd med at de inviterer deg til å feire med dem? Og hva med å feire dine ting på din måte isteden? Og ja, du har også ting å feire. F.eks. at du har jobb - jeg har venner som har gått ledig i over et år og må ta til takke med kortvarige vikariater. 

Jeg mener ikke å underkjenne at du føler deg utilstrekkelig. Jeg mener bare at du må slutte å "feire" de negative tingene i ditt liv og lete frem de positive, sette dem fremst og feire dem.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror nok en del av oss har det slik. Det viktigste er og akseptere at livet er urettferdig og prøve på å være takknemlig for det man har. Det kunne alltids vært verre. 

Anonymkode: 77daa...7f4

Gidder ikke være takknemlig for det jeg har. 

Anonymkode: 03056...783

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ab over har faktisk rett. 

Det er ikke bare deg dette skjer med. Men folk pleier å stå i det og gjør det beste utav det. Men det at du ikke tør være med menn som du også er interessert i er jo din egen feil. Du må jobbe med selvtilliten og ikke pakke deg inn og synes synd på deg selv. 

Litt harde ord, men det er faktisk slik det er. Elsk deg selv og gjør det beste utav enhver situasjon. 

Anonymkode: 19d0b...c16

Ja de med kjedelig svar har ALLTID rett.  Livet er bare gørr. Gørr kjedelig. 

Anonymkode: 03056...783

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gidder ikke være takknemlig for det jeg har. 

Anonymkode: 03056...783

Neivel, da får du nesten fortsette med å være misfornøyd da. 

Anonymkode: 77daa...7f4

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Neivel, da får du nesten fortsette med å være misfornøyd da. 

Anonymkode: 77daa...7f4

Men herregud så tafatt det er å godta at man er slik og har det slik.  Kom liksom så mange muligheter for meg men de forsvinner like fort. Men har alltid vært en slik "minsteperson".  Hva er det med oss som aldri mestrer noen ting?  Kjenner ikke en eneste interessant person som ikke mestrer noen ting. De er grå og triste alle sammen. Men jeg lurer bare på hva som gjør det?! Er livene skrevet eller er det bare uflaks?  Merkelig at denne uflaksen alltid har en plass til meg da. Og så er det ALLTID noen som skriver "slik er det for de fleste av oss" hvorfor kunne ikke de "fleste av dere" vært litt bedre så det hadde vært litt større sjanse for å lykkes her? Hater "de fleste"  altså. 

Anonymkode: 03056...783

[AnonymBruker]

9 timer siden, Dævendøtte skrev:

Er du i god form da? 

Nok mat, nok bevegelse, nok vitaminer, har du hormonspiral, p-piller som du kan sette deg ut av spill? 

Er det sånn at du føler tungsinn og er sliten, eller er du bare generelt skuffa over at alle andre har det bra og ikke du? Å være rasende på seg selv gjør ikke noe godt, tror du må jobbe litt med deg selv skal du komme ut av dette her, nytter ikke å lulle seg inn i selvmedlidenhet. 

 

Tungsinn. Er ikke skuffet over at andre har det bra, men jeg er fascinert av hvor lett de klarer seg. Jeg har liksom ikke fått til noe enkelt i det hele tatt. Den minste timg skal slites for og det kjennetegner et menneske av dårlig kvalitet. 

Anonymkode: 03056...783

[Gjest Dævendøtte]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tungsinn. Er ikke skuffet over at andre har det bra, men jeg er fascinert av hvor lett de klarer seg. Jeg har liksom ikke fått til noe enkelt i det hele tatt. Den minste timg skal slites for og det kjennetegner et menneske av dårlig kvalitet. 

Anonymkode: 03056...783

En ting skal du vite, det er nok av de som sliter, selv om det ser ut som de klarer seg lett. 

Vet at mange trodde jeg var noe helt annet enn det jeg var i mange år, lite visste de at jeg hadde på meg en jobbmaske og når jeg kom hjem, lå jeg under dyna og gråt. I måneder, alt var rett og slett mørkt. Men utad så det veldig bra ut. Livet føltes meningsløst.

Men du må ikke tro du er av dårlig kvalitet, du må tro på deg selv, ellers blir det i hvert fall ikke bedre.

Livet er ikke enkelt, men man kan gjøre det enklere. Først må du bry deg om deg selv, ikke mål deg med andre. Gjør ting du kan og se framover. Lykke til