Vennskap som glir over i ingenting - hvor langt skal man gå for å prøve å redde dem?

[AnonymBruker]

Jeg har de siste 10 årene gått fra å ha 4 gode venninner til å kun ha 1 igjen nå. De 3 jeg har mistet kontakten med er riktignok flyttet til andre steder i landet, men er innom hjembyen (der jeg fortsatt bor),av og til.

Dette er 3 personer som ikke kjenner hverandre,men er venner jeg har fra hhv barneskole,ungdomsskole og høyskole.Har spurt hver enkelt om de vil treffes,men ingenting skjer. Føler alle tre vennskapene er glidd over til å være passive Facebook-vennskap uten mening. 

Hun ene sendte meg tidligere en melding der hun spurte hvordan det gikk og beklaget at vi hadde mistet kontakt. Jeg tolket dette som et tegn på at hun ville gjenoppta kontakten,og skrev en hyggelig melding tilbake om at det var greit,og avsluttet med at hun bare måtte gi en lyd neste gang hun var i hjembyen vår. Da stoppet samtalen opp,og dette har skjedd en fang før også. Ser at hun har lest meldingen,men ingen videre respons. Ser også på Facebook at hun er i hjembyen vår av og til med søsteren sin og andre felles bekjente av oss begge. 

Det samme gjelder en annen venninne som jeg prøvde å gjenoppta kontakten med. Hun sa hun sjelden var i hjembyen lengre,men at hun planla en tur snart og da ville ta kontakt med meg. Ingenting skjedde,og dette er snart 1 år siden. Samtidig ser jeg på Facebook at også hun har vært her i byen etter dette. 

For noen dager siden tok jeg kontakt med den tredje venninnen jeg føler jeg har mistet. Vi har riktignok hatt endel kontakt på tlf det siste året,og da jeg var gravid ringte hun meg flere ganger og jeg til henne. (Vi har begge små barn så pratet mye om dette). Men siste gang hun ringte beklaget hun seg med at hun hadde ringt feil,og egentlig skulle ringe en annen med samme fornavn som meg.Satt igjen med en følelse av å først bli glad for at hun ringte,og deretter litt trist over å høre at det bare var feil oppringing. Da jeg sendte melding i forgårs og spurte hvordan det gikk, svarte hun med en gang. Hun sa hun hadde vært influensasyk og barna hadde vært syke,og hun spurte hvordan det gikk med meg og barna. Jeg skrev litt tilbake,og sendte med to bilder av barna.Da stoppet alt opp,ser hun har lest men svarer ikke mer.

Jeg føler ikke jeg kan gjøre noe mer for å «redde» disse vennskapene. Eller er det kanskje det? Samboeren min har masse venner,og jeg kjenner jeg skammer meg litt over å være så venneløs. Vi skal gifte oss og han vil ha et stort bryllup med alle vennene sine tilstede. Tenker at jeg bare kommer til å ha en venn å invitere. Samtidig lurer jeg på om det er noe jeg har gjort feil siden disse vennskapene, som alle har vart i årevis tidligere,bare har rent ut i sanden..Eller er det bare ute av syne ute av sinn?

Noen innspill?

Anonymkode: 1a0e5...c48

[Sandie]

Tror det ofte blir sånn at folk glir fra hverandre når de ikke treffes fysisk. En telefonsamtale,en sms,eller en chat på Facebook i ny og ne er ikke nok til å holde liv i endel vennskap desverre.

Har ingen gode råd, men tror nok dette er noe mange opplever. Det beste er nok bare å gå videre, og se etter nye vennskap.

[AnonymBruker]

Vanskelig å erkjenne at det er «slutt» med disse vennskapene som har vært så gode tidligere.Og at de bare er gått over til å bli passive Facebook-vennskap.

Har egentlig lyst å bare slette dem alle tre🙁 Ikke fordi jeg er sint,men det er bare trist å «se» dem der, og oppleve å bli helt ignorert når man sender melding, for eksempel med bilder av barna slik jeg gjorde da jeg chattet med hun ene forrige uke.

Gruer meg litt til bryllupet vårt. Da vil jeg kun ha en eneste venninne å invitere,mens samboer sikkert har 20-30 stk. 

Anonymkode: 1a0e5...c48

[FlyBabe]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vanskelig å erkjenne at det er «slutt» med disse vennskapene som har vært så gode tidligere.Og at de bare er gått over til å bli passive Facebook-vennskap.

Har egentlig lyst å bare slette dem alle tre🙁 Ikke fordi jeg er sint,men det er bare trist å «se» dem der, og oppleve å bli helt ignorert når man sender melding, for eksempel med bilder av barna slik jeg gjorde da jeg chattet med hun ene forrige uke.

Gruer meg litt til bryllupet vårt. Da vil jeg kun ha en eneste venninne å invitere,mens samboer sikkert har 20-30 stk. 

Anonymkode: 1a0e5...c48

Jeg kan ikke si jeg er HELT i samme situasjon, men jeg kjenner meg litt igjen likevel. I ditt tilfelle tror jeg at jeg hadde invitert desse venninnene til bryllupet likevel, fordi det er en god anledning til å "finne tilbake" og til å dele erfaringer.  I alle fall som en siste sjangse. Jeg har kommet nærmere mine venninner under utdrikningslag og bryllup, selv om vi ikke snakker ofte eller møtes ofte (kanskje ikke hvert år engang). Jeg setter stor pris på de gangene vi KAN møtes, og forstår at i en hektisk hverdag med ett eller flere barn, så er det ikke så lett å ha tid til venninner.

Jeg håper at når du skriver, så skriver du vanlige ting til de. Jeg synes det var rart at de ikke ville svare deg, og lurer på hva du skriver i de meldingene? Kanskje det er "too much" å legge ved bilder av barna?

[AnonymBruker]

På 16.12.2018 den 8.54, FlyBabe skrev:

Jeg kan ikke si jeg er HELT i samme situasjon, men jeg kjenner meg litt igjen likevel. I ditt tilfelle tror jeg at jeg hadde invitert desse venninnene til bryllupet likevel, fordi det er en god anledning til å "finne tilbake" og til å dele erfaringer.  I alle fall som en siste sjangse. Jeg har kommet nærmere mine venninner under utdrikningslag og bryllup, selv om vi ikke snakker ofte eller møtes ofte (kanskje ikke hvert år engang). Jeg setter stor pris på de gangene vi KAN møtes, og forstår at i en hektisk hverdag med ett eller flere barn, så er det ikke så lett å ha tid til venninner.

Jeg håper at når du skriver, så skriver du vanlige ting til de. Jeg synes det var rart at de ikke ville svare deg, og lurer på hva du skriver i de meldingene? Kanskje det er "too much" å legge ved bilder av barna?

Usikker på det med bryllupet. Føler det blir litt awkward å invitere de når de aldri tar kontakt med meg eller følger opp noe.

I meldingen til hun som ikke svarte skrev jeg bare hei og spurte kort hvordan det gikk. Fikk et utdypende svar ganske raskt etterpå, det hun skrev om forskjellige opp- og nedturer (ikke noe alvorlig) i det siste tiden. Hun avsluttet med å spørre hvordan det gikk med meg og mine små. Jeg skrev kort tilbake om hvordan det gikk,og la til to bilder av meg og barna. Stilte også et kort oppfølgingsspørsmål til noe av det hun skrevet. Føler ikke det var noe »too much». Vi har alltid hatt et veldig åpent forhold.

Men kanskje jeg bare må innse at dette vennskapet og de to andre,ikke kan reddes.

Anonymkode: 1a0e5...c48

[AnonymBruker]

For mange forsvinner slike meldinger i en travel hverdag. Jeg har også en slik venninne, men hun er en av de nærmeste jeg har. Jeg har full forståelse for at hun rett og slett ikke har tid til smser, eller at hun har lest den og glemt av. Derfor sørger jeg for å invitere til noe konkret en spesifikk dag med bestemt tidspunkt. Det setter hun alltid av tid til. Da får vi mer tid til hverandre emne et løst "hei, hvordan går det" som kan stjele mye tid man har planlagt til noe annet.

Hvorfor ikke invitere til en kaffe? Si det er lenge siden du har sett henne og at det hadde vært hyggelig å ta en kaffe. Så spør du "passer det søndag klokka 15?". Gi også uttrykk for at du er glad for å høre fra vennene dine og at du har tenkt på dem. Det kan være de tenker mye av det samme som deg, men så koker ting bort i kålen.

Det er forresten naturlig at de som bor borte prioriterer samvær med familie når de er hjemme på besøk, så ikke ta deg nær av det. Og så syns jeg du skal invitere dem til bryllup. Det kan være de sier nei, men jeg vil tro de setter pris på å bli spurt.

Anonymkode: 251b6...b0c

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For mange forsvinner slike meldinger i en travel hverdag. Jeg har også en slik venninne, men hun er en av de nærmeste jeg har. Jeg har full forståelse for at hun rett og slett ikke har tid til smser, eller at hun har lest den og glemt av. Derfor sørger jeg for å invitere til noe konkret en spesifikk dag med bestemt tidspunkt. Det setter hun alltid av tid til. Da får vi mer tid til hverandre emne et løst "hei, hvordan går det" som kan stjele mye tid man har planlagt til noe annet.

Hvorfor ikke invitere til en kaffe? Si det er lenge siden du har sett henne og at det hadde vært hyggelig å ta en kaffe. Så spør du "passer det søndag klokka 15?". Gi også uttrykk for at du er glad for å høre fra vennene dine og at du har tenkt på dem. Det kan være de tenker mye av det samme som deg, men så koker ting bort i kålen.

Det er forresten naturlig at de som bor borte prioriterer samvær med familie når de er hjemme på besøk, så ikke ta deg nær av det. Og så syns jeg du skal invitere dem til bryllup. Det kan være de sier nei, men jeg vil tro de setter pris på å bli spurt.

Anonymkode: 251b6...b0c

Alle disse bor desverre en flytur unna,så det blir vanskelig å treffes spontant. Men slik som hun siste jeg skrev til,snakket jeg med i tlf for noen måneder siden. Hun sa hun savnet meg og jeg svarte jeg savnet henne også. Vi ble enige om å treffes senere,når barna er litt større. Enten ved at jeg kommer dit hun bor eller hun hit til min hjemby.

Har full forståelse for at meldinger kan forsvinne i en travel hverdag. Det som sårer meg er bare at meldingen står som lest, uten at de gidder å skrive noen ord tilbake. Det gjør jeg alltid med alle. Det tar uansett ikke lang tid. 

Anonymkode: 1a0e5...c48

[AnonymBruker]

Jeg har det også litt sånn. Men jeg har fundert litt på om vi egentlig er litt kravstore? Når man har mann, familie og venner mann treffer i blant, er det å være ensom? Man har jo ikke lenger tid (eller energi) til å fly rundt på ting jevnt og trutt. Jeg savner litt å kunne ringe noen og gjøre noe spontant, men det gjør sikkert vennene mine også. Det er bare det at det skal mye til for å ha spontant tid samtidig.

Anonymkode: b0dd2...8af

[Snop]

Det er helt vanlig at venner forsvinner etter hvert som vi vokser og endres litt i både livsstil og kanskje til og med personlighet, trikset er å få nye venner i mellomtiden. 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det også litt sånn. Men jeg har fundert litt på om vi egentlig er litt kravstore? Når man har mann, familie og venner mann treffer i blant, er det å være ensom? Man har jo ikke lenger tid (eller energi) til å fly rundt på ting jevnt og trutt. Jeg savner litt å kunne ringe noen og gjøre noe spontant, men det gjør sikkert vennene mine også. Det er bare det at det skal mye til for å ha spontant tid samtidig.

Anonymkode: b0dd2...8af

Ja,du er nok inne på noe der.

Anonymkode: 1a0e5...c48

[Teethgrinding]

Et fungerende vennskap har først og fremst en lik byrde av initiativ. Det er det bærende elementet i et godt og balansert vennskap. Når du må stadig invitere på ting og kanskje får tilslag på 20% har du mista det nære vennskapet. At folk sklir unna er også helt normalt. Det skjer hele tiden. Nøkkelen er som andre skrev over å ha påfyll av venner som kan erstatte hullene. Det er også sånn man unngår å bli en byrde og opprettholder sin egen sosiale verdi. Få liker å være 'støttekontakten' til en ellers venneløs og stakkarslig krok. Alle vil bli invitert med på noe som er gøy. Nøkkelen er altså å være en attraktiv venn. Det gjør man ved å trene på det og holde kok i kjelen, sosialt sett. Da blir du mindre sær og vrang, og da vil de perifere vennene stille opp. Kanskje. Ellers kommer nye til. Sånn er livet. 

[AnonymBruker]

Hei Ts, jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Har opplevd det samme med 2-3 venninner siste årene og det var veldig sårt. Fellesnevner er at vi bor ulike steder i verden/landet, og at de har opplevd en del ting i livene sine siste tiden (vi har alle familie). Så jeg forstår at det glir ut i sanden, at de har andre som er nærere enn meg, og de ikke har tid, eller tar seg tid, rettere sagt. Men jeg misliker det å plutselig bli kontaktet, få masse info, og så aldri høre mer, eller får svar på mine meldinger, når jeg sender spontant. Jeg tar meg ALLTID tid til å svare andre, selv om det er travelt pga jeg bryr meg om hvordan andre føler seg. Og jeg legger standarden til gjensidig kontakt utifra hvordan jeg trenger et vennskap til å fungere. Så nå tar ikke jeg kontakt mer, er fed up.  Mulig jeg svarer to av dem hvis jeg hører noe, kommer an på situasjonen. Men hun tredje er jeg helt ferdig med. 

Nå har jeg flere andre venninner, både fra nyere og fra gamlere tid, og dette er venninner hvor kontakten er gjensidig. Men jeg kan godt forstå følelsen av at vennskap du trodde betydde mer, betyr fint lite for motsatt person.

Anonymkode: ad95c...d8f

[AnonymBruker]

Når de bor en flytur unna, blir det litt vanskelig. Du trenger nok å finne nye venninner der du bor, i lokalmiljø eller nærheten.

Anonymkode: 274d0...968

[Lammelåret]

At meldingen blir sett og ikke svart på kan være at hun ikke hadde tid eller visste hva hun skulle svare og så glemte hun det bort.