.

[lillemy5]

6 timer siden, CamillaCollett skrev:

Du vet ikke noe om framtiden. Du vet ikke hvordan du vil takle det hvis du går. Som ved alle brudd blir det sikkert fælt i starten. Men du vet at du har det vondt nå. Rasjonelt sett er det absolutt ingenting som tilsier at ditt liv blir verre hvis du går, tvert i mot.

Jeg blir litt i stuss. Du starter en tråd fordi du uttrykker et ønske om å gå. Men du vil ikke egentlig gå, og du vil ikke ta grepene som kan hjelpe deg med å bli i stand til det. (Jeg mener det ikke strengt, jeg bare konstaterer det.) Dessverre er det slik her i verden at ingen mennesker kan reddes. Ingen kan redde deg ut av dette forholdet, gjøre jobben for deg. Du må gå denne vanskelige veien selv, hvis ikke blir ikke veien gått. Jeg tror din framtid avhenger av om du forstår at det er du som er sjefen i ditt eget liv. Du er ikke nødt til å bli en dag til med denne fyren. Hva andre mener, kan du velge å ikke forholde deg til. Det er du som lever ditt liv, som lever med konsekvensene (både de gode og dårlige) av valg du har tatt. Med det kommer en stor frihet. Du kan gå ut av den døra om fem minutter hvis du vil. Det er ditt liv, husk det. Ingen tvinger deg til å bli, og du kan når som helst velge å få det bedre.

Det handler ikke om at jeg ikke vil gå, det handler om at når man er i situasjonen så er det vanskelig å se hva som er best å gjøre. Så klart skulle jeg ønske at han kunne forandre seg, at forholdet var perfekt og at det aldri hadde vært utroskap, men det er sånn forholdet har vært i flere år. Da er det vanskelig for meg å trekke meg unna på et døgn, jeg har investert ekstremt mye tid og følelser i dette mennesket, uansett hvor mye utroskap og dritt som har vært med i bilde så vil jeg alltid være glad i han. Jeg vil ta grepene for å komme meg ut og bli bedre, men jeg må gjøre det når det føles best for meg. Det er ekstremt mye detaljer og informasjon som jeg har utelatt å skrive her da jeg ikke vil dele for mye på internett så jeg forstår at det kan virke som jeg ikke vil til psykolog eller at jeg ikke vil ha hjelp utenfra, men det skyldes andre faktorer som er personlig.

Men jeg har klart en ting, det er å snakke med en god venn i dag og fortalt hvordan jeg har det og hva som foregår og jeg føler meg allerede veldig lettet, og fått råd og hva jeg bør gjøre osv.