Noen andre her som har valgt å forbli single?

[AnonymBruker]

Noen andre her inne som har tatt et seriøst valg om å forbli singel for resten av livet? Isåfall hvorfor? 

Her er min grunn: jeg kommer i en dyp sorg etter brudd/svik og klarer ikke leve livet mitt normalt på mange mnd hvis det skulle blitt slutt eller at han har sviktet meg på en eller annen måte. Jeg blir skikkelig psykisk syk... etter siste gang måtte jeg faktisk bli innlagt.

Jeg har opplevd mange brudd av nære relasjoner fra barne alder og oppover, mange flere brudd enn en normalt sett opplever gjennom et helt liv.

Jeg orker ikke enda et brudd eller bli sveket en eneste gang til. Vil ikke gjøre meg selv så vondt å ta sjansen på at det skal gå bra, for det går som regel aldri bra, det er få som holder sammen hele livet.

Nå har jeg akkurat vendt meg til å være singel og ha det bra som singel, så da skal jeg holde meg der. 

Flere? Og hva er deres grunner ? 

Anonymkode: 3df54...18b

[AnonymBruker]

Samme som dine grunner. Hvorfor gå inn i noe når man vet det tar slutt en dag uansett? Kjærlighetssorg er noe av det værste som du kan gå i gjennom og det ødelegger meg totalt i mange mange måneder

Anonymkode: 990a1...c19

[AnonymBruker]

Jeg har. Liker ganske enkelt ikke romantikk. 

Anonymkode: bd0a8...d1c

[Aragorn ll Elessar]

Jeg har valgt å forbli singel, ikke av samme grunner som TS men fordi jeg trives best alene og foretrekker det framfor å være sammen med noen. Jeg kjenner meg så pass godt at jeg vet at jeg ikke passer til å leve i forhold og jeg trives med det.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Eugene Onegin skrev:

Jeg har valgt å forbli singel, ikke av samme grunner som TS men fordi jeg trives best alene og foretrekker det framfor å være sammen med noen. Jeg kjenner meg så pass godt at jeg vet at jeg ikke passer til å leve i forhold og jeg trives med det.

Skulle ønske jeg var lik deg. For min del er det mer frykten for å ende opp såret  

Anonymkode: 990a1...c19

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Skulle ønske jeg var lik deg. For min del er det mer frykten for å ende opp såret  

Anonymkode: 990a1...c19

Jeg skulle også ønske at jeg hadde samme grunner som Eugene. Men jeg kan ikke bli såret igjen, da lever jeg ikke lenger, det var nære på sist gang. Jeg ble helt gal og hadde ikke kontakt med meg selv i det heletatt... helt sykt å tenke tilbake på, men jeg vet at jeg ender der igjen om jeg blir såret på nytt. Det tok meg 1,5 år før jeg begynte å komme til meg selv. -ts

Anonymkode: 3df54...18b

[AnonymBruker]

Jeg har ikke valgt å forbli singel, men jeg er 27 år og aldri hatt kjæreste. Jeg forelsker meg, men det er alltid noe som kommer i veien. Jeg tør bare ikke lenger å håpe at jeg vil treffe noen jeg blir lykkelig forelsket i, jeg skjønner bare ikke hvor jeg vil treffe han. Og så bor vi i Norge og her blir det mer og mer vanlig å være i sølibat. 

Og så tenker jeg litt som noen over, at det bare blir slutt likevel, så hvorfor gidde.

Anonymkode: f084a...2bd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke valgt å forbli singel, men jeg er 27 år og aldri hatt kjæreste. Jeg forelsker meg, men det er alltid noe som kommer i veien. Jeg tør bare ikke lenger å håpe at jeg vil treffe noen jeg blir lykkelig forelsket i, jeg skjønner bare ikke hvor jeg vil treffe han. Og så bor vi i Norge og her blir det mer og mer vanlig å være i sølibat. 

Og så tenker jeg litt som noen over, at det bare blir slutt likevel, så hvorfor gidde.

Anonymkode: f084a...2bd

Det er da ikke vanlig å leve i sølibat? Derimot begynner det å bli ganske vanlig å velge å leve uten partner😊

Anonymkode: bd0a8...d1c

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er da ikke vanlig å leve i sølibat? Derimot begynner det å bli ganske vanlig å velge å leve uten partner😊

Anonymkode: bd0a8...d1c

Det var liksom det jeg mente, så masse unødvneidge kommentarer.

Anonymkode: f084a...2bd

[AnonymBruker]

Kan ikke se inn i fremtiden, men de siste årene har jeg vært singel og vært helt uinteressert i et nytt forhold. Det er vel så enkelt at menn aldri har tilført livet mitt noe positivt: heller tvert i mot. Så da er det liksom ingen grunn til å ha dem rundt seg. Jeg kan ikke få barn lenger heller, og det tror jeg har en del å si. Jeg har alltid villet ha en familie, ikke bare en kjæreste. En mann kan liksom ikke tilby meg noe mer enn sex og selskap, og det er bare ikke nok til at jeg holder ut dritten til en annen person.

Anonymkode: ab127...f94

[AnonymBruker]

Jeg har aldri seriøst vurdert å være annet enn enslig. Det er strevsomt nok å omgås intrigante og vanskelige damer på jobben, om jeg ikke engang skulle få fred i fritida. Dessuten er koner nesten uten unntak sjefete, og det tåler jeg dårlig. Og f..., den er oppskrytt.

Anonymkode: edc70...2db

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri seriøst vurdert å være annet enn enslig. Det er strevsomt nok å omgås intrigante og vanskelige damer på jobben, om jeg ikke engang skulle få fred i fritida. Dessuten er koner nesten uten unntak sjefete, og det tåler jeg dårlig. Og f..., den er oppskrytt.

Anonymkode: edc70...2db

Er du sikker på at du ikke har en annen legning da? Eller er aseksuell eller et eller annet? Siden tilogmed fitta er opskrytt? Mener ikke noe frekt, bare lurer.. for jeg f.eks er jo tiltrukket av menn og skulle gjærne helst ha kunne klart å ha et forhold, men jeg kan ikke fordi jeg blir så ødlagt ved brudd - ts

Anonymkode: 3df54...18b

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var liksom det jeg mente, så masse unødvneidge kommentarer.

Anonymkode: f084a...2bd

Så skriv det du mener da, og ikke uttrykkelig noe som betyr noe helt annet..

Anonymkode: 9a7aa...10b

[Gjest shadowofthewind]

Det er mange som lever i sølibat i Norge og det er ikke mange som er i forhold lenger eller gift.

Selv er jeg i trettiårene og aldri vært i forhold og grunnen er mange. Skole/utdannelse har ofte vært i veien og menn har en tendens til å velge noen andre som er bedre. Selv har jeg gitt opp kjærligheten for har ingen tro på den lenger.

[AnonymBruker]

Det å forbli singel er jo laaaangt i fra det samme som å leve i sølibat. 

Anonymkode: cf162...681

[AnonymBruker]

Jeg liker å flytte rundt, og det begynner å bli vanskeligere og vanskeligere å kombinere det med et forhold. I tillegg til at jeg ikke har lyst til å bo med noen, få barn eller gifte meg. Har vært i forhold siden jeg var tenåring, vært samboer og forlovet og hatt samtaler om barn, og det er ikke noe jeg har lyst til å gjøre igjen. Ender bare opp med å føle meg fanget og at jeg blir et "vi" istedenfor "meg" 

Anonymkode: df831...597

[AnonymBruker]

Det var ikke et valg jeg tok selv men det ble slik og det har jeg akseptert. Jeg er nå i 30årene og har aldri vært i et forhold fordi menn velger meg bort. Hvorfor vet jeg ikke men det spiller heller ingen rolle. Det går stort sett bra ettersom jeg trives i mitt eget selskap men sliter litt med press fra andre om å etablere meg og få barn. Det er så rart med det, for det er jo menn som ikke vil, likevel får jeg ansvaret med forklare og forsvare at det ble slik. 

Anonymkode: 613ea...a5c

[AnonymBruker]

Jeg har valgt å være singel en god del år i 20-årene. Nå er jeg klar for forhold igjen. Jeg forstår egentlig ikke at mennesker ønsker å leve alene resten av sitt liv, jeg. Må være ganske trist

Anonymkode: afb6c...830

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har valgt å være singel en god del år i 20-årene. Nå er jeg klar for forhold igjen. Jeg forstår egentlig ikke at mennesker ønsker å leve alene resten av sitt liv, jeg. Må være ganske trist

Anonymkode: afb6c...830

Er mer trist at folk ikke forstår at det ikke er trist.

Anonymkode: 9a7aa...10b

[AnonymBruker]

Jeg har i alle fall valgt å være singel innen jeg er ferdig med å studere. Orker ikke å stresse med kjærlighetssorg, behov for nærhet, å savne hverandre i ferien, julegaver, bursdagsgaver, bytte han ut/bli byttet ut, eller rett og slett datingfasen. 

Anonymkode: 59d35...4f0