Gå til innhold
AnonymBruker

Hvordan vet man når man er klar til å avslutte samtaleterapi?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Som overskriften sier, hvordan vet man når man er klar? Føler man seg noen gang klar? Eller må man bare hoppe i det og håpe det er for det beste? 

Jeg har gått i samtaleterapi i flere år for å bearbeide sorgen ved å få en alvorlig, kronisk sykdom. Jeg har det helt greit psykisk nå. Er fremdeles mye trist i perioder, men det tror jeg er uunngåelig når man lever så begrenset som meg pga sykdom. Jeg er ofte glad også og klarer å finne glede i de små tingene. Sorgen går nok aldri vekk, men jeg føler jeg klarer å leve greit med den. 

Men jeg er så pissredd for å avslutte terapien! Syns det er skummelt å skulle klare meg selv, på en måte, det er trygt å ha noen der å snakke med de periodene livet er ekstra vondt. Men jeg vet jo at jeg hadde overlevd uten og, liksom. 

Så hvordan visste du at det var på tide å avslutte? Følte du deg klar? 

Anonymkode: 1e198...d9f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Prøver18

Jeg trodde du er ferdig om du ikke lenger føler at det tjenes mye på å dra dit. Om du ikke sitter igjen med ny glede eller besvarte spørsmål. Tror man bare har en følelse når man føler seg klar 😊 kanskje når du ikke lenger går å teller dager og lengter til neste time

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
9 minutter siden, Prøver18 skrev:

Jeg trodde du er ferdig om du ikke lenger føler at det tjenes mye på å dra dit. Om du ikke sitter igjen med ny glede eller besvarte spørsmål. Tror man bare har en følelse når man føler seg klar 😊 kanskje når du ikke lenger går å teller dager og lengter til neste time

TS

Ja, det er kanskje noe med det. Det siste halvåret har vi trappet ned ved å ha timer sjeldnere og det har vært uproblematisk. Har vært sjeldent jeg har tenkt "åh, nå skulle jeg gjerne snakket med terapeuten", liksom. 

Når jeg leser her så skjønner jeg jo at jeg høres klar ut. Er bare ikke alltid følelsene henger sammen med fornuften 😛

Anonymkode: 1e198...d9f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg fikk også hjelp da alvorlig, kronisk sykdom ramma og kasta om på hele livet mitt. For min del var det to ting som skjedde for at jeg fant det best å avslutte - men med åpning om å komme tilbake ved behov i starten. Det var litt greit å kjenne at det ankeret var der, så skjønner godt følelsen ❤️ 

Sykdommen forverra seg (litt bedre og stabil nå, heldigvis) - og det jeg fikk ut av terapien var mindre enn hva det kosta meg å komme dit, sånn i krefter og energi jeg ikke hadde.

Dernest, så fant jeg fram til pasientmiljø på nett, hvor jeg fant fellesskap og støtte, blant folk som visste nøyaktig hva jeg gikk gjennom. Så behovet for en terapaut å snakke med ble langt mindre, jeg fant et annet "støtteapparat" :)

Anonymkode: 62405...396

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk også hjelp da alvorlig, kronisk sykdom ramma og kasta om på hele livet mitt. For min del var det to ting som skjedde for at jeg fant det best å avslutte - men med åpning om å komme tilbake ved behov i starten. Det var litt greit å kjenne at det ankeret var der, så skjønner godt følelsen ❤️ 

Sykdommen forverra seg (litt bedre og stabil nå, heldigvis) - og det jeg fikk ut av terapien var mindre enn hva det kosta meg å komme dit, sånn i krefter og energi jeg ikke hadde.

Dernest, så fant jeg fram til pasientmiljø på nett, hvor jeg fant fellesskap og støtte, blant folk som visste nøyaktig hva jeg gikk gjennom. Så behovet for en terapaut å snakke med ble langt mindre, jeg fant et annet "støtteapparat" :)

Anonymkode: 62405...396

TS

Tusen takk for innspill! Jeg føler heldigvis også at jeg har et nettverk jeg kan snakke med som forstår hva jeg går gjennom. Jeg syns og at det kanskje tar mer krefter nå enn det føles givende. Siden samtalene ikke er så dype og alvorlige lenger kan jeg like så greit bruke de kreftene på familie. 

Så det er nok riktig å avslutte nå. Jeg har også fått beskjed om at det er mulig å få komme tilbake hvis behovet melder seg igjen, det hjelper! 

Må bare kvinne meg opp, litt til. Det er så merkelig å gå fra og snakke jevnlig med og blotte sjela si litt for noen, til å sannsynligvis aldri snakkes igjen. Kommer til å savne terapeuten, samme hvor riktig det er at vi avslutter. 

Anonymkode: 1e198...d9f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Når man har oppnådd behandlingsmålet. Eventuelt når man har gått "tom" for ting å snakke om, hvis man ender opp med å  bare snakke om trivielle ting så er det på tide å avslutte behandlingen. Det er også på tide på avslutte behandlingen hvis man ikke lenger kommer noen vei, uavhengig om man har en psykisk lidelse man ikke har blitt frisk fra eller ei. Med andre ord, hvis man ikke lenger får noe ut av terapien er det på tide at den avsluttes, selv om man fremdeles sliter. Din kroniske sykdom kommer ikke til å forsvinne ved hjelp av terapi, den må du dessverre bare lære deg å leve med. Å få en kronisk sykdom er veldig leit, og mennesker som får kroniske sykdommer som fører til ubehag og nedsatt funksjonsevne vil sørge over det, og sørge over livet det livet de "mistet". Hvis man ender opp ufør grunnet sykdom, ikke kan drive med en eventuell sport man elsket, ikke kan reise rundt i verden hvis man tidligere elsket det osv, så vil det selvsagt føles vondt. Så at du nå klarer å håndtere sorgen, og klarer å glede deg over i de små tingene er nok et tegn på at det er hensiktsmessig å avslutte terapien, særlig hvis du ikke føler du får noe ut av terapien.

Jeg vil legge til at du har min fulle sympati, og jeg kan se for meg at det er ufattelig leit å få en kronisk sykdom som begrenser livet, og gjør at man av den grunn ikke klarer å gjøre det man vil. 

Anonymkode: d57f6...306

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når man har oppnådd behandlingsmålet. Eventuelt når man har gått "tom" for ting å snakke om, hvis man ender opp med å  bare snakke om trivielle ting så er det på tide å avslutte behandlingen. Det er også på tide på avslutte behandlingen hvis man ikke lenger kommer noen vei, uavhengig om man har en psykisk lidelse man ikke har blitt frisk fra eller ei. Med andre ord, hvis man ikke lenger får noe ut av terapien er det på tide at den avsluttes, selv om man fremdeles sliter. Din kroniske sykdom kommer ikke til å forsvinne ved hjelp av terapi, den må du dessverre bare lære deg å leve med. Å få en kronisk sykdom er veldig leit, og mennesker som får kroniske sykdommer som fører til ubehag og nedsatt funksjonsevne vil sørge over det, og sørge over livet det livet de "mistet". Hvis man ender opp ufør grunnet sykdom, ikke kan drive med en eventuell sport man elsket, ikke kan reise rundt i verden hvis man tidligere elsket det osv, så vil det selvsagt føles vondt. Så at du nå klarer å håndtere sorgen, og klarer å glede deg over i de små tingene er nok et tegn på at det er hensiktsmessig å avslutte terapien, særlig hvis du ikke føler du får noe ut av terapien.

Jeg vil legge til at du har min fulle sympati, og jeg kan se for meg at det er ufattelig leit å få en kronisk sykdom som begrenser livet, og gjør at man av den grunn ikke klarer å gjøre det man vil. 

Anonymkode: d57f6...306

TS

Tusen takk for innspill! Det er godt å få bekreftet de tankene jeg har gjort meg opp fra noen utenforstående. Det du skriver gjør meg mer sikker i valget om å avslutte behandlingen. 

Anonymkode: 1e198...d9f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kjærlighetsbarn98

Jeg tenker at jeg selv lar behandler bestemme når det er hensiktsmessig å avslutte. Heldigvis ikke enda, for jeg føler meg ikke klar- men kanskje om et år eller to.

Endret av Kjærlighetsbarn98

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lill3My

Anbefaler å trappe ned og de hvordan det går da. Altså ha en time annen hver uke istedetfor hver uke. Deretter én time per mnd. Og om det går fint - hver 6 uke... Osv... Og. Så oppfølging etter seks mnd osv. Greit å være i systemet slik at du har en for. Innafor om du skulle trenge mer hjelp. Dumt å måtte havne på venteliste igjen. Greit også.å ha noen avtaler slik at du føler en form for sikkerhet 😃

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Konditorfrue

Vil gi deg en god klem ts 💓

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
9 timer siden, Konditorfrue skrev:

Vil gi deg en god klem ts 💓

TS

Det var snilt! Tusen takk. ❤️

Anonymkode: 1e198...d9f

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS

Det var snilt! Tusen takk. ❤️

Anonymkode: 1e198...d9f

💗💗💗💗💗

Anonymkode: bf98f...c06

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her