Erfaringer med familieterapi som behandling av anoreksi

[AnonymBruker]

Min datter fikk ingen individuelle timer hos bup, jeg måtte være med på alle. Det var fine timer med både lege og psykolog tilstede. Det som var ett minus var mangelen på individuelle samtaler og jeg valgte derfor å sende jenta alene en gang fordi jeg visste at det lå ting bak som hun ikke klarte å snakke om med meg tilstede. Nå er det gått noen år og jenta bekrefter det jeg tenkte om årsaken bak sykdommen. 

Det positive i behandlingen var at vi voksne ikke skulle overvåke måltidene eller doturene, vi skulle vise tillit til jenta. Det fungerte bra for oss. 

Anonymkode: 134ed...dca

[Asus]

Hei, takk for svar.

Dette høres ut som et litt annet opplegg enn det vi er med på. Jeg tror den formen du nevner her kunne fungert ganske godt for oss også; bare hun og jeg. På disse familieterapitimene er det jeg, mannen min, datteren vår og sønnen vår; og det er neppe et godt miljø for ei jente på hennes alder til å åpne opp det aller innerste for å si det slik. Men om det vare var henne og meg ville nok hatt behov for individuelle timer slik du beskriver; det er det store minuset uansett. 

Når det kommer til selve spisingen kan vi ikke overlate maten og matlagingen til henne. Og nå ønsker hun ikke det lenger heller, vil bare stole på meg og at jeg tar meg av alt "matstyret". Men det innebærer at jeg holder meg til avtalen vi har oss imellom, og ikke har et helt frislipp på kaloriene. Vi har som nevnt avtalt en sakte progresjon, og det har fungert for oss. Det er også derfor jeg er skeptisk til overkjøringen BUP ønsker vi skal sette igang i forhold til maten; at vi bare skal servere henne alle måltider som om hun ikke har noen problemer og kreve at hun skal spise som før.