Folk som eier mange ting og kjøper mange ting

[AnonymBruker]

I mitt forhold prøver vi å unngå å oppbevare masse ting og tang som ikke blir brukt. Vi har gradvis ryddet oss gjennom alle tingene våre (mest hans) og kvittet oss med alt som vi ser at ikke kommer til å ha noen nytte. Vi har det meste av det vi trenger, så vi kjøper ikke så mye nytt heller. 

 

Jeg skjønner ikke helt hvorfor så mange føler et behov for å ha så mange ting? Nips og sånt er forståelig til en viss grad, vi dekorerer jo litt her også med planter og bilder for at det skal føles som et skikkelig hjem. Men når det er så mye at ting står tettpakket i hyllene, og stappet inn i boder? Du har jo ingen glede av det når du uansett ikke hadde merket det hvis tingene forsvant? 

 

For ikke å snakke om klesskap! Har vært på besøk hos flere som har så mye klær at klesskapet er helt stappet. Allikevel har de aldri noe å ha på seg, og varierer stort sett mellom 5 forskjellige antrekk? Nytt halloweenkostyme kjøpes inn hvert år, hver gang det er julebord eller andre begivenheter trenger de ny kjole, og i tillegg har de masse klær liggende hjemme hos foreldrene i hjembyen. 

Jeg har sett flere dokumentarer om påvirkningen forbruket vårt har på både kloden, og menneskene som er en del av produksjonen av alle tingene, og synes det er fælt å være vitne til alt det tankeløse overforbruket. Klær som blir brukt en gang, ting som aldri blir brukt, mat som kjøpes for å kastes. Ikke bare er det forferdelig dyrt, og bortkastede penger, men det er jo også med på å ødelegge så utrolig mye i miljøet! 

Er det en form for samlemani, en frykt for å ikke ha nok ting? Eller at de ikke tenker over at de fint hadde klart seg med mye mindre? 

 

Anonymkode: 07a77...9c2

[AnonymBruker]

Ser at denne tråden kom i feil underkategori, mente å legge den under generell debatt!

Anonymkode: 07a77...9c2

[Salvie]

Du har et poeng. Jeg tror mye av grunnen er det enorme reklamepresset vi utsettes for fra alle kanter. Det blir litt hjernevasking-vibber over det hele. Nå får man også inviduell tilpasset reklame som nok gjør det enda vanskeligere å stå imot kjøpspresset.

Endret 17. november 2018 av Salvie

[AnonymBruker]

Jeg svarer kun for meg selv nå, men jeg tror jeg eier mange ting fordi jeg sliter mye psykisk. Jeg har ikke vært i skole/jobb på flere år. Jeg tror jeg forvente at fine ting og saker skal fylle et slags tomrom i meg, selv om jeg vet det ikke fungerer slik. Jeg vil påpeke at jeg på ingen måte er en hoarder, da. Jeg har det helt ryddig og fint rundt meg, ikke overfylt i det hele tatt. Men jeg har altså en del klær, smånips og fine saker her og der i skuffer og skap. 

Tviler på at dette er saken for de fleste andre, men det er altså slik det er for meg. Kvitter meg med ting jevnlig, gir til familiemedlemmer og venner, så har ikke problemer med å gi bort det jeg føler meg ferdig med.

Ja, jeg tenker over at dette ikke er bra for planeten. Selvfølgelig gjør jeg det. Men jeg reiser bokstavelig talt aldri, så det går vel opp i opp..

Anonymkode: 1a29f...3ea

[AnonymBruker]

Jeg prøver å være litt mer bevisst på dette og jeg synes det hjelper å bo på et mindre sted. Da kan jeg ikke kjøpe ditt og datt fordi jeg har ikke plass og må da kvitte meg med noe.

Jeg er fortsatt ikke flink til dette for jeg kjøper endel jeg ikke trenger. Merker ofte at jeg får lyst på ting, men jeg prøver å være bevisst på det. Jeg prøver å gi bort ting istedenfor å kaste det, men målet mitt er å redusere forbruket.

Foreldrene mine bor i et hus de overtok og der er det fortsatt masse gamle ting. De kjøper også ofte mye nytt, men det er egentlig mest nips. Jeg hadde nok blitt stressa av å ha så mye.

Jeg har også vært i et forhold hvor vi hadde mye og han overtok mye fra familie og vi begge kjøpte endel skrot.

Jeg vet ikke. Det er liksom den følelsen av at man ønsker å ha noe nytt og fint. Man føler seg bra når man kjøper det, men det er kortvarig glede og man blir fort lei av ting. Men det går i en sirkel hvor man kjøper og kjøper. Litt går nok på press eller opplevd press om at man må ha ditt og datt.

Anonymkode: 7463a...54c

[Eliza Doalot]

At mange kjøper for mye er helt sikkert sant.

Samtidig er det jo ikke nødvendigvis sånn at det at man har mange ting betyr at man kjøper mye. Jeg har hatt eget hus/hjem i over 20 år. Mannen i huset det samme, så da vi flyttet sammen hadde vi naturlig nok dobbelt av mye. I løpet av de 20 årene har jeg arvet/tømt to besteforeldrehjem og barndomshjemmet mitt, og siden vi har plass nok har jeg tatt med meg ting jeg liker/har et forhold til/tenker jeg får bruk for. Derfor har jeg nå ikke mindre enn fire fulle middagsserviser. De brukes ikke ofte, men jeg har plass til dem, og koser meg med dem de gangene de tas i bruk.

Litt det samme gjelder klesskapet mitt. Jeg har riktignok ikke arvet mye klær, men har en god del klær som jeg bruker av og til, men over mange år. Jeg var faktisk i bryllup i sommer, i en kjole jeg brukte første gang for 12 år siden. 

For all del, det er sikkert både klær og annet jeg kunne kvittet meg med fordi der aldri vil bli brukt, men jeg ser liksom ikke helt poenget. Tingene har en plass, jeg har plass til dem, og jeg er glad for å ha dem de gangene jeg bruker dem. Hvorfor skulle jeg blitt lykkeligere uten?

[AnonymBruker]

Angående klær. Du er klar over at vi har fire årstider her i Norge, ikke sant?

Anonymkode: 6632c...4d7

[Gjest UncommonSense]

a) Folk er produkter av forbrukssamfunnet de lever i.

b) Folk har mer penger enn vett.

c) Det ligger i menneskets natur å skaffe seg ting. 

d) alle de ovenstående.

 

 

 

[Ullvott]

Jeg merker at jeg får litt vond smak i munnen og føler at det ligger en viss moralisme i hovedinnlegget: «Vi gjør det sånn og sånn, og det synes vi at alle andre også burde, for det er det eneste riktige.» 

Andre kan ha så lite de vil for meg, hvis det får dem til å føle seg bedre, men jeg skal ærlig innrømme at jeg mistrives med minimalisme. Jeg liker å ha ting å velge mellom, både når det gjelder klær og utstyr. Jeg liker også å variere litt hva jeg dekorerer hjemmet mitt med: og rydder innimellom fram noe mens jeg rydder vekk noe annet. Da har jeg det best. Jeg har også mange gamle og vakre ting som er arvet, og hvor affeksjonsverdien gjør at jeg ikke kommer til å kvitte meg med det selv om det blir sjeldent brukt. Samtidig har jo alt en grense: for meg er det plassen. Jeg rydder i skapene, og fjerner ting jeg vet at jeg/vi aldri kommer til å bruke mer. Mye er gitt bort til loppemarkeder og bruktbutikker eller solgt på Finn. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, UncommonSense skrev:

a) Folk er produkter av forbrukssamfunnet de lever i.

b) Folk har mer penger enn vett.

c) Det ligger i menneskets natur å skaffe seg ting. 

d) alle de ovenstående.

 

 

 

Og samfunnet er et produkt av menneskene som lever det.

Tja, aldri har vi hatt mer forbruksgjeld enn nå.

Anonymkode: 554da...2ae

[LeneXCII]

På 17.11.2018 den 14.05, AnonymBruker skrev:

Folk som eier mange ting og kjøper mange ting

Anonymkode: 07a77...9c2

Det ligger vel i sakens natur  

[AnonymBruker]

I løpet av mitt 20-årige voksne liv har keg hele veien vært opptatt av å ikke forbruke for mye. Det betyr ikke at jeg ikke har mange ting. Tvert imot. Men jeg kjøper så og si ikke noe nytt. Eneste jeg har kjøpt nytt er bil, leilighet, madrasser og dyner. I tillegg klær som er forbruksvarer (undertøy, sko og enkelte ting som bare må passe min kropp) Også kjøper jeg ikke plastbeholdere eller ting som ikke er bærekraftig.  Er en ivrig loppisgærning og har funnet alt jeg behøver der og på Fretex.  Før lo folk av meg når jeg ikke var med på kjøpefesten. I dag har pipa fått en litt annen lyd. Heldigvis.

 

Anonymkode: 5cbcb...908

[Gjest Tigress]

Eg spør meg om det same. Eg skjønar ikkje kvifor eg har slik trong til å handle ting når eg har alt eg treng, og det å finne på noko som mor mi kan kjøpe i julepresang er kjempevanskeleg. Eg prøver å kjempe i mot, då. Og så trur eg at vi er nøydd til å gå ei retning der vi ikkje kan halde på slik, vi må redusere kjøpekrafta, eg trur det er det einaste vettuge. Vi må ha kvoter på flyreiser, og vi ville sikkert hatt godt av å ikkje få lønsauke på tjue år, og heller få meir fritid. Sekstimarsdag, mindre pengar og meir fritid som løn i staden. Moralisme? Ja, såklart, når kloden koker må vi tole litt moralisme. 

Endret 26. desember 2018 av Tigress