Barna bor i huset, mens foreldrene flytter inn og ut, grei løsning?

[AnonymBruker]

En kollega har tre barn og er midt i en skilsmisseprosess. De har gått for en løsning hvor de skal gå til innkjøp av en hybel og foreldrene skal dele på å bo der med barna

tror dere at løsningen med å flytte inn og ut fungerer på sikt, eller blir det en stor belastning for foreldrene å holde på sånn? 

Har dere med delt omsorg, en slik løsning?

 

Anonymkode: bda94...753

[AnonymBruker]

Absolutt det beste for barna! Foreldrene som skal ta belastningen og ikke barna! Godt det finnes noen få som innser dette og som virkelig bryr seg om barna sine.

Anonymkode: 3401a...9cb

[AnonymBruker]

Jeg er helt med på at det er en god løsning for barna - absolutt.

 

Jeg ser likevel ikke hvordan det skal fungere når man møter nye partnere, får flere barn ect. Men det er vel kanskje ikke en løsning for unge foreldre som har det som et alternativ?

Anonymkode: 6f278...a77

[AnonymBruker]

Ingen tvil om at det er bedre løsning for barna. Alle vet det, men foreldre setter ikke barnas behov først alltid. Det er bare ord en bruker uten å handle sånn i praksis. Foreldre setter sine behov og ønsker foran barnas, for argumentet er alltid: har ikke foreldrene det bra, så har ikke barna det bra. De merker sånt.

Nei, de gjør ikke det om for eldre kan ta seg sammen og virkelig sette barna først. Barn er ikke tankelesere eller så ",høysensitive" at de intuitivt merker alt. Voksne folk klarer faktisk å styre både følelser og vett om de virkelig vil i mange situasjoner. Så de bare unnskylder seg med dette, og det er egentlig å bruke ungene for å gjennomføre det en selv vil. Stygt og egoistisk gjort. Det skjer hele tiden.

Anonymkode: 95dd0...cea

[Gjest O.G.]

Høres sjukt ut.

[solmåneogstjerner]

Høres fint ut frem til man begynner å tenke på nye partnere og evt barn. Uavhengig av dette så skal man faktisk drifte en familiebolig og en leilighet i tillegg. Det er snakk om regninger, husarbeid, vedlikehold, oppussing osv osv. Over tid vil det komme utfordringer.

Kan være en overgangsordning, men for de fleste av oss fungerer det ikke. Har ikke noe med å sette foreldrene før barna. Men det er faktisk litt forskjell på å være voksen og å være barn. 

Noen av oss betaler for og er ansvarlig for hjemmet.

Er absolutt ikke gitt at en slik løsning er best for alle barn.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen tvil om at det er bedre løsning for barna. Alle vet det, men foreldre setter ikke barnas behov først alltid. Det er bare ord en bruker uten å handle sånn i praksis. Foreldre setter sine behov og ønsker foran barnas, for argumentet er alltid: har ikke foreldrene det bra, så har ikke barna det bra. De merker sånt.

Nei, de gjør ikke det om for eldre kan ta seg sammen og virkelig sette barna først. Barn er ikke tankelesere eller så ",høysensitive" at de intuitivt merker alt. Voksne folk klarer faktisk å styre både følelser og vett om de virkelig vil i mange situasjoner. Så de bare unnskylder seg med dette, og det er egentlig å bruke ungene for å gjennomføre det en selv vil. Stygt og egoistisk gjort. Det skjer hele tiden.

Anonymkode: 95dd0...cea

Det er ganske stor forskjell på å bite i seg en ting her og der, kontra det å legge opp til 10-15 år ensom og alene for å kun fungere som mamma eller pappa. Der er ikke sånn at grunnleggende behov bare forsvinner ut av vinduer fordi man fikk barn. Hvis man skal bare undertrykke følelser og bite det i seg så skulle jo ikke foreldrene ha gått ifra hverandre i første omgang?

Anonymkode: 6f278...a77

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ganske stor forskjell på å bite i seg en ting her og der, kontra det å legge opp til 10-15 år ensom og alene for å kun fungere som mamma eller pappa. Der er ikke sånn at grunnleggende behov bare forsvinner ut av vinduer fordi man fikk barn. Hvis man skal bare undertrykke følelser og bite det i seg så skulle jo ikke foreldrene ha gått ifra hverandre i første omgang?

Anonymkode: 6f278...a77

Og hva er barnas grunnleggende behov? Du unnskylder foreldre, og det visste jeg de aller fleste her gjør. Til det siste: ja, mange kunne holdt sammen. Men en velger å tenke på seg selv. Foreldre går foran. For å bite i seg og å gå gjennom tøffe tider blir for krevende for mange. De klarer ikke for barnas skyld. Så de setter ikke deres behov først. Like greit å innrømme det enn å fornekte sannheten. 

Anonymkode: 95dd0...cea

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Og hva er barnas grunnleggende behov? Du unnskylder foreldre, og det visste jeg de aller fleste her gjør. Til det siste: ja, mange kunne holdt sammen. Men en velger å tenke på seg selv. Foreldre går foran. For å bite i seg og å gå gjennom tøffe tider blir for krevende for mange. De klarer ikke for barnas skyld. Så de setter ikke deres behov først. Like greit å innrømme det enn å fornekte sannheten. 

Anonymkode: 95dd0...cea

Nå tror ikke jeg dårlige forhold er det beste for barna heller. Man må huske på at barn er ikke helt skjøre, de fleste barn med en god mor og far med omsorgsevne klarer seg helt fint uten at mor og far bytter på å flytte inn/ut men at de selv gjør det. 

Anonymkode: c63b7...8ab

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nå tror ikke jeg dårlige forhold er det beste for barna heller. Man må huske på at barn er ikke helt skjøre, de fleste barn med en god mor og far med omsorgsevne klarer seg helt fint uten at mor og far bytter på å flytte inn/ut men at de selv gjør det. 

Anonymkode: c63b7...8ab

Forholdet er så dårlig som foreldrene viser dem. Det er ikke ett barn som ikke ville valgt å ha begge foreldre under samme tak om en ser bort fra ekstreme forhold med vold osv er inne i bildet.

Jeg skrev at løsningen er den beste. Den er den mest stabile for barna. Den gir også dermed mest trygghet. Skjønner ikke hvordan en kan nekte for det. Joda, de greier seg nok. Poenget var at de har det ikke best mulig. Fordi foreldre setter seg selv først. 

Anonymkode: 95dd0...cea

[Ella Ellefantella]

Det er ikke nye partnere som hadde gjort det umulig for meg, siden mye av grunnen til bruddet er at vi har helt forskjellig ønsker om hvordan det skal være hjemme. Så noe av det jeg gleder meg til er å slippe å ta hensyn til nevrosene hans!

Men det er nok det beste for barna i de tilfellene det går. 

Uansett kan det være en mild overgang for barna?

[AnonymBruker]

Vi hadde det slik i 2,5 år. Der og da var det enkelte ting som var slitsomt. Feks at jeg aldri visste hva som var i kjøleskapet når jeg kom tilbake eller at den som hadde vært der ikke hadde rukket å vaske eller rydde ordentlig før den dro. Slike ting. Ikke alltid jeg fikk pakket med meg det jeg trengte heller, av klær feks. Men for barna var det en helt fantastisk overgang. Det var trygt og fint for dem. Jeg ville absolutt valgt det samme igjen. 

Anonymkode: abcc1...59e

[Gjest BearMama]

Som overgang ja, permanent, nei.

[smilo]

Vi hadde store diskusjoner om husarbeid før jeg flyttet ut. Jeg tør å ikke tenke på hvordan det hadde sett ut etter at han hadde vært der en uke alene. Det ville vært et lass å rydde opp før jeg kunne tenke på å finne kjøkkenbenken. Og det samme når jeg kom tilbake til hybelen. Mareritt. Og jeg er ikke den mest ryddige jeg heller

[AnonymBruker]

11 minutter siden, smilo skrev:

Vi hadde store diskusjoner om husarbeid før jeg flyttet ut. Jeg tør å ikke tenke på hvordan det hadde sett ut etter at han hadde vært der en uke alene. Det ville vært et lass å rydde opp før jeg kunne tenke på å finne kjøkkenbenken. Og det samme når jeg kom tilbake til hybelen. Mareritt. Og jeg er ikke den mest ryddige jeg heller

Samme her. Jeg og ungen dro en gang på en ukes ferie til foreldrene mine. Før vi dro, satte jeg på oppvaskmaskinen. Når vi kom hjem, var maskinen urørt og benken full av skitne kopper. Året etter jeg gikk fra ham, skulle vi ha familieselskap for veslas bursdag hos ham. Jeg sa at jeg selvsagt skulle være med å ordne til. Det trodde han betydde at jeg skulle komme dagen før og vaske huset for ham 🙄

For meg, med ham som eks, hadde deling av hus ikke vært et alternativ. 

Anonymkode: 9c06f...75e

[AnonymBruker]

Hvis man skal ha 50/50 er det det eneste rettferdige. Da blir foreldrene klar over hvordan det er å ikke ha base. 

Anonymkode: 0fda2...894

[AnonymBruker]

For meg og eksen hadde det ikke gått, på grunn av hans forhold til husarbeid. Jeg vasket og vasket og vasket, han slapp ned skittentøy der han sto. Det fløt over med skitne kopper og fat, han ryddet ikke etter matlaging og doen var full av avføringsrester. En av grunnene til at jeg flyttet ut, var at jeg ikke orket å være hushjelpen hans mer.

 Leiligheten han bor i nå ser ut som en svinesti, han er slapp med hygiene på både seg selv og barnet vårt og han bryr seg fint lite om oppvask og klesvask. For meg hadde det betydd at jeg måtte vaske to hus i stedet for ett. 

Bortsett fra det synes jeg det er en fin ordning i en overgangsperiode. På permanent basis er det ingen god løsning. 

Anonymkode: fe7f8...a46

[AnonymBruker]

Vi hadde det nesten sånn i en overgangperiode (4-5 mnd) Jeg hadde en hybel og han flyttet til foreldrene annenhver uke. Det var aldri snakk om å ha det sånn over tid, bare mens vi ventet på at jeg skulle finne en leilighet i nabolaget. Vi endte opp med å bo i samme borettslag, 2 minutter å gå mellom leilighetene.  Vi samarbeidet utrolig bra, og DET er det aller viktigste, uansett hvilken boform man ender opp med. Jeg anbefaler dessuten sterkt å bo i samme nærområde, slik at ungene har fri tilgang til venner og aktiviteter enten de er hos mamma eller pappa.  Vi hadde også nøkler til hverandres leiligheter for å kunne hente ting til barna osv. inntil de ble store nok til å fikse slike ting selv.

Anonymkode: 8fad1...f16

[AnonymBruker]

Har et vennepar som kjøpte seg tomannsbolig når de ble skilt. Fungerer veldig bra for de alle. 

Anonymkode: 21e6b...cd5

[AnonymBruker]

Vi valgte å kjøpe en vertikaldelt tomannsbolig. Tanken var å bygge den om til at rommene i midten skulle kunne åpnes fra begge sider, men vi er ikke kommet så langt enda. 

Anonymkode: 9910c...4ac