Hvorfor er alle så slitne?

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi vet det også. Likevel flommer det over av innlegg fra folk i all slags SoMe om at de er deprimert, føler seg utbrente og at de er så slitne.

Det er helt vanlig blitt og verre blir det. Folk bruker det for alt det er verdt.

Anonymkode: 9ba02...bb3

Og nettopp bruken av SoMe og internett generelt, er med på å slite oss sakte, men sikkert ut 😕 

Anonymkode: 37310...275

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Jegskulleønskeat skrev:

Hva kan vi gjøre med det?😊

Ingenting, dessverre. Det er blitt slik over tid og ingenting tyder på at det avtar. Det er blitt legitimt å løpe til legen hver gang man føler seg litt pjusk og man har over tid overbevist seg selv at dette er en diagnose.

Så lenge dette blir akseptert av allmennheten, vil det bare øke i omfang. Det er et paradoks at vi på en eneste generasjon er gått fra arbeidsjern til svake sytere.

En mellomting av dette hadde vært optimalt, men det kommer bare til å øke på. Stadig nye diagnoser kommer og mer og mer suspekte ting blir gjenstand for diagnosene.

Her om dagen ble sorg godkjent som diagnose. Noe vi naturlig har hatt med oss siden tidenes morgen, er nå en diagnose. Så er det bare å vente på hva som blir det neste.

Anonymkode: 9ba02...bb3

[AnonymBruker]

“You often feel tired, not because you've done too much, but because you've done too little of what sparks a light in you.”

Anonymkode: 8a6aa...f23

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Og nettopp bruken av SoMe og internett generelt, er med på å slite oss sakte, men sikkert ut 😕 

Anonymkode: 37310...275

Jepp. En sammenligner seg stadig med andre og finner dermed ut at det er ok at en selv også er sliten, deprimert eller utbrent.

Anonymkode: 9ba02...bb3

[AnonymBruker]

jeg har angst og depresjon, og er utbrent. det å være sliten, ha lite energi er jo symptomer på slike diagnoser.

 

Det er jo mange i dag med angst, noe man blir sliten av å alltid være "alert". Dessuten er vi mye mer inatktive og sitter mer, dette pluss en del stress gjør at man blir sliten. Så tror egentlig det oftest kommer av disse grunnene.

Anonymkode: e424a...1db

[exictence]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

“You often feel tired, not because you've done too much, but because you've done too little of what sparks a light in you.”

Anonymkode: 8a6aa...f23

Dette tror jeg ofte er grunnen til at man både føler depresjon og at man er utslitt.

Man bruker tiden på jobb, mye internett og sitte foran skjermen (tiden flyr da) , trene innendørs på apparater, fokus på materielle ting, gi et perfekt uttrykk.

[Hjertefisk]

Jeg hadde en jobb en gang som var svært mentalt krevende. Satt i ro hele dagen på en kontorstol og vridde hjernen min. Da jeg kom hjem var jeg utslitt. Utslitt av tenking, psykisk stress og det å bare sitte i ro og være inaktiv.
Nå har jeg en jobb som er fysisk krevende, men som ikke stresser meg psykisk i det hele tatt. Det er som natt og dag. Jo mer jeg rører på meg jo mer overskudd får jeg. Er sjeldent sliten, og er jeg "sliten" så er det lett å ignorere - for det er bare kroppen som trenger hvile, og det er i grunn en god følelse å kjenne på.

Mentalt stress er nok hovedårsaken til at folk blir slitne. Det er mye mer press og nå for tida og folk stiller høyere krav til seg selv og andre. Man blir konstant stimulert gjennom media og det å være tilgjengelig døgnet rundt.
Så tror jeg nok også at vi har blitt mindre robuste med tiden. Folk er vant til å syte og klage over småtteri, uten at det egentlig er så ille. At folk var mer hardføre før i tida det er jeg sikker på.

[exictence]

11 minutter siden, Hypnosee skrev:

Jeg hadde en jobb en gang som var svært mentalt krevende. Satt i ro hele dagen på en kontorstol og vridde hjernen min. Da jeg kom hjem var jeg utslitt. Utslitt av tenking, psykisk stress og det å bare sitte i ro og være inaktiv.
Nå har jeg en jobb som er fysisk krevende, men som ikke stresser meg psykisk i det hele tatt. Det er som natt og dag. Jo mer jeg rører på meg jo mer overskudd får jeg. Er sjeldent sliten, og er jeg "sliten" så er det lett å ignorere - for det er bare kroppen som trenger hvile, og det er i grunn en god følelse å kjenne på.

Mentalt stress er nok hovedårsaken til at folk blir slitne. Det er mye mer press og nå for tida og folk stiller høyere krav til seg selv og andre. Man blir konstant stimulert gjennom media og det å være tilgjengelig døgnet rundt.
Så tror jeg nok også at vi har blitt mindre robuste med tiden. Folk er vant til å syte og klage over småtteri, uten at det egentlig er så ille. At folk var mer hardføre før i tida det er jeg sikker på.

Det tror jeg du har rett i.

[Sliten&kjørt52]

43 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Man er ikke svak om man har et kronisk og ikke selvvalgt problem. Sykdom er ikke valgfritt

Men hvordan man velger å deale med det er,  v e l d i g  ofte. -ikke?

 

A.(CAVE:Fnatt)

Endret 15. november 2018 av Sliten&kjørt51

[Gjest Faerunpedia]

1 time siden, Hypnosee skrev:

Jeg hadde en jobb en gang som var svært mentalt krevende. Satt i ro hele dagen på en kontorstol og vridde hjernen min. Da jeg kom hjem var jeg utslitt. Utslitt av tenking, psykisk stress og det å bare sitte i ro og være inaktiv.
Nå har jeg en jobb som er fysisk krevende, men som ikke stresser meg psykisk i det hele tatt. Det er som natt og dag. Jo mer jeg rører på meg jo mer overskudd får jeg. Er sjeldent sliten, og er jeg "sliten" så er det lett å ignorere - for det er bare kroppen som trenger hvile, og det er i grunn en god følelse å kjenne på.

Mentalt stress er nok hovedårsaken til at folk blir slitne. Det er mye mer press og nå for tida og folk stiller høyere krav til seg selv og andre. Man blir konstant stimulert gjennom media og det å være tilgjengelig døgnet rundt.
Så tror jeg nok også at vi har blitt mindre robuste med tiden. Folk er vant til å syte og klage over småtteri, uten at det egentlig er så ille. At folk var mer hardføre før i tida det er jeg sikker på.

Interessant for jeg var i omvendt situasjon og byttet og opplevde det samme som deg. Nå sitter jeg stille, bruker hjernen og har masse energi til å trene (nesten daglig), og er ikke sliten lenger  Viser bare hvor forskjellige mennesker er.

[AnonymBruker]

1 time siden, Sliten&kjørt51 skrev:

Men hvordan man velger å deale med det er,  v e l d i g  ofte. -ikke?

 

A.(CAVE:Fnatt)

Hvis det var så enkelt, så hadde ikke forskning kunne fortalt oss hvilke ytre faktorer som gjør at kreftpasienter har mer eller mindre angst f.eks.

Anonymkode: 93836...551

[Gjest Jegskulleønskeat]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ingenting, dessverre. Det er blitt slik over tid og ingenting tyder på at det avtar. Det er blitt legitimt å løpe til legen hver gang man føler seg litt pjusk og man har over tid overbevist seg selv at dette er en diagnose.

Så lenge dette blir akseptert av allmennheten, vil det bare øke i omfang. Det er et paradoks at vi på en eneste generasjon er gått fra arbeidsjern til svake sytere.

En mellomting av dette hadde vært optimalt, men det kommer bare til å øke på. Stadig nye diagnoser kommer og mer og mer suspekte ting blir gjenstand for diagnosene.

Her om dagen ble sorg godkjent som diagnose. Noe vi naturlig har hatt med oss siden tidenes morgen, er nå en diagnose. Så er det bare å vente på hva som blir det neste.

Anonymkode: 9ba02...bb3

De aller fleste føler seg litt pjuske innimellom. Det vil ikke si at man er syk, men at man er normal. Alle mennesker føler seg sliten fra en tid til annen. Og selv om det ikke er en diagnose, så burde det være lov å uttrykke at man er sliten. 

Jeg tror det handler mye om at samfunnet legger opp til at vi skal rekke alt; vi får veldig dårlig tid. Mange mennesker får aldri tid til å slappe ordentlig av, og de tar med seg stresset fra skole, jobb og familie i senga før de skal sove. Da blir søvnen dårligere, folk blir mer irriterte og lei seg: noen utvikler depresjon. 

Sorg burde ikke være en diagnose med mindre den blir veldig ekstrem eller vedvarer over veldig veldig lang tid. 

[AnonymBruker]

Sorg har alltid blitt til en diagnose der det var noe ekstremt som skjedde eller som ble langvarig, f.eks traumatiske og voldelige dødsfall. Men nå vil det vel hete "sorg" istedenfor PTSD eller depresjon. Er ikke som om at legen kommer i begravelsen og diagnostiserer slekta.

Anonymkode: 93836...551

[Sliten&kjørt52]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det var så enkelt, så hadde ikke forskning kunne fortalt oss hvilke ytre faktorer som gjør at kreftpasienter har mer eller mindre angst f.eks.

Anonymkode: 93836...551

Hææ ? ... Snøft...

 

A.(CAVE:Fnatt)

Endret 15. november 2018 av Sliten&kjørt51

[Sliten&kjørt52]

1 time siden, Sliten&kjørt51 skrev:

Hvis det var så enkelt, så hadde ikke forskning kunne fortalt oss hvilke ytre faktorer som gjør at kreftpasienter har mer eller mindre angst f.eks.

Du hevder att innstilling / "Guts" er irrelevant? Att "Stakkars meg" Og "Kom igjen, -Jeg skal TÅLE" Ikke gir forskjell i hvordan sykdom / skader preger livet/ værdagen til  syke/skadde folk ..Ehh..?

 

A.(CAVE::Fnatt)

Endret 15. november 2018 av Sliten&kjørt51

[AnonymBruker]

Jeg virker til å være avhengig av direkte sollys for å lade batteriene, og det har vel stort sett regnet nå i 2 måneder. Plus at jeg tidvis sliter med folsyre-nivåene, og søvn generelt, så det spiller nok mye inn.

Ellers sliter jeg med å balansere skole, jobb og privatliv. Sitter med skolearbeid til langt ut på kvelden hver dag, og jobber med et ordentlig intenst og slitsomt menneske i helgene. Noen ganger jobber jeg på hverdagene også. Jeg får ikke hentet meg inn på søndagene heller. Må jo lese til skolen da også. Det blir liksom ikke nok med noen timer til meg selv i uken.

Anonymkode: 0ba8e...abe

[Sliten&kjørt52]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det var så enkelt, så hadde ikke forskning kunne fortalt oss hvilke ytre faktorer som gjør at kreftpasienter har mer eller mindre angst f.eks.

Anonymkode: 93836...551

Hei "AnonymBruker" Anonymkode: 93836...551

Flått om du delte den "Forskninga" du refererer til med oss ...

Har vel "Guts" nåkk til det ... 🙂

 

A.(CAVE:Fnatt)

Endret 15. november 2018 av Sliten&kjørt51

[AnonymBruker]

Den følelsen av å være sliten som mange som hare et stillesittende arbeid og liv opplever kan føles ut som fysisk slitenhet. I mange år levde jeg et ganske sedat liv - kjørte til jobb, satt og satt på en kontorstol hele dagen, kjørte hjem og var så "sliten" da jeg kom hjem at alt annet enn sofa føltes uoverkommelig. Var ganske sikker på at jeg hadde ME eller noe, for jeg var aldri uthvilt.

Det var da jeg begynte å trene at jeg virkelig skjønte det. Jeg var mentalt sliten av inaktivitet. Å bevege på seg var heller ikke noe som ga energi i starten, men etter en del måneder med regelmessig trening så begynte jeg å få energien tilbake. Nå er jeg så aktiv som praktisk mulig. Jeg sykler til jobb, løper i trapper i stedet for å ta heisen, kommer meg ut på løpetur 5-6 dager i uken, og går fjellturer i helgene og skiturer på vinteren. 

Det er jo logisk egentlig. Dersom folk var mindre slitne før selv med mye mer hverdagsaktivitet og fysisk arbeid, så er det mangel på dette som gjør oss så slitne i dag. Jeg tror ikke det hjelper så mye å løfte på lette vekter i et svett treningssenter to ganger i uken - vi må opp og ut.

Anonymkode: 2378b...a44

[AnonymBruker]

En annen sak, er at når man er på jobb og har lunsj, så er det utrolig viktig å IKKE skru på mobilen sin sånn utenom for å sjekke om noen viktige familiemedlemmer har prøvd å få tak i en. Når man har lunsj på jobb, så BØR man ta fri fra skjerm den halvtimen man har. Ikke oppdater deg på fagstoff i lunsjpausen din heller. Den halvtimen er viktig for at du skal kunne få en ny giv til resten av arbeidsdagen!!

Anonymkode: e32d8...36c

[AnonymBruker]

8 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

Man er ikke svak om man har et kronisk og ikke selvvalgt problem. Sykdom er ikke valgfritt

Det er avgjørende forskjell på organiske sykdommer som skyldes en påvist feilfunksjon i et eller flere av kroppens funksjoner, og alle disse psykiske og psykosomatiske lidelsene mange nærmest dyrker og bruker som unnskyldning for å ikke lykkes i samfunnet. 

Mange opplevde grov omsorgssvikt og utviklet dyptgående mentale problemer før i tiden også, men de klaget ikke over det til fremmede på Internett og de mente ikke at det offentlige hadde noe ansvar for livet deres. 

Anonymkode: d3d5a...db6