Folk med spiseforstyrrelser har ingen psykisk lidelse

[AnonymBruker]

Spiseforstyrrelser kommer åpenbart av psykiske problemer! Det gir en følelse av kontroll. Det er det eneste de føler de kan kontrollere, og sulter seg dermed. Det er faktisk typisk for f.eks aspergers syndrom (kvinner)  å få anoreksi, siden de ikke føler de har kontroll på noe som helst annet, så har de i det minste sulten å kontrollere. 
det er absolutt ikke alltid dette handelr om å være tynn. 

Anonymkode: a2015...9d9

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Den artikkelen var dårlig skrevet, har sett flere forskere som er inne på det samme de senere år.

At selv om spiseforstyrrelser i mange tilfeller kan begynne med ulike former for psykiske plager, så kan det å sulte kroppen føre til en kroppslig tilstand i tillegg. At kroppen er i en type "nødsituasjon" og har skrudd ned basis kroppsfunksjoner, og det er det ikke så lett å komme ut av igjen - fordi en faktisk vil oppleve å bli fysisk dårlig av å spise mat.

Poenget er - at det nytter ikke, på å kun behandle de psykiske problemer som ligger til grunn, sånn som fokuset har vært. 

Selv om en klarer å behandle og kurere angsten, barndomstraumer el.l - så vil de kroppslige reaksjonene, metabolismen osv, fremdeles kunne være fastlåst i en "nødsituasjon" og en tilstand det ikke er så lett å komme ut av igjen. Noen forskere mener at dette antakelig er en mekanisme fra den gangen (langt tilbake i menneskets utvikling) lange perioder med sult var noe en måtte utholde for å overleve - så de som hadde evnen til å sette kroppen i "sparebluss" av våre forfedre var de som fikk ført genene sine videre.

Derfor tror de også, at en mer uskyldig slankekur for noen faktisk kan utløse en "anoreksi-tilstand", der kroppen skrur ned livsfunksjoenen - uten at det trenger å være snakk om psykiske lidelser som trigger.

Men selvsagt, for svært mange, så er det nettopp psykiske lidelser, via behov for kontroll el.l som er triggeren - ved å spise lite kan denne kroppslige tilstanden utløses, uansett hva som er årsaken til at en spiser svært lite.. 

Det er i hvert fall en svært interessant teori, synes jeg. 

Anonymkode: 153ca...4a1

Men da er man inne på distinksjonen mellom klinisk underernæring og spiseforstyrrelse, det er ikke det samme.

 

Anonymkode: f4591...f82

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Spiseforstyrrelser kommer åpenbart av psykiske problemer! Det gir en følelse av kontroll. Det er det eneste de føler de kan kontrollere, og sulter seg dermed. Det er faktisk typisk for f.eks aspergers syndrom (kvinner)  å få anoreksi, siden de ikke føler de har kontroll på noe som helst annet, så har de i det minste sulten å kontrollere. 
det er absolutt ikke alltid dette handelr om å være tynn. 

Anonymkode: a2015...9d9

Hva slags type behandling er anbefalt for de med AS?

Anonymkode: ef3fb...e03

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Selvfølgelig er spiseforstyrrelser psykiske lidelser. Å hevde noe annet, er jo feil. Spiseforstyrrelser, som en sa lenger opp, handler ofte ikke om mat og vekt, men kontroll. Akkurat som min angst for å vise meg naken; det handler ikke om at jeg er misfornøyd med eget utseendet, men om at det er noe jeg konkret kan kontrollere. 

Men - trenger det å handle om bare det?

Hva skjer, rent fysisk, i en kropp som blir sultet over lengre tid? Sånn uansett grunnen til at en spiser svært lite.

Synes denne nye retningen innen forskning på anoreksi er interessant jeg. Hva om det i tillegg til den psykiske biten, kan være fysiske endringer i kroppen, som gjør det vanskelig å komme ut av anoreksien igjen?

Tenk om det er mulig, for noen, å havne i en anoreksi-tilstand etter en heftig slankekur f.eks? 

Hva om det finnes flere komponenter i anoreksi, som kanskje kan og bør behandles i parallell for å få gode resultater? Enn om det er "kroppslige dører" som må låses opp igjen - sånn i tillegg til de "psykiske dørene"?

Anonymkode: 153ca...4a1

[Iden87]

Jeg mener det helt klart normalt er underliggende psykologiske faktorer. Har flere gode venninner som har slitt og vi har pratet mye om dette - de er alle tydelige på årsaken. Mange har fått god hjelp både av tradisjonelle psykologer og mer alternative tilnærminger. Som i mye terapi er kjemi mellom behandler og pasient viktig for effekt og det kan sikkert forklare hvordan relativt udokumenterte metoder kan fungere. Mange trenger sårt noen å snakke med for å «rydde» opp i underliggende tanker som fører til slike utfordringer. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men da er man inne på distinksjonen mellom klinisk underernæring og spiseforstyrrelse, det er ikke det samme.

 

Anonymkode: f4591...f82

Nei, det er ikke snakk om underernæring nødvendigvis. Og det er muligens der mange leger tidligere har feiltolka langtidskonsekvensen av anoreksi? Hopper til feilslutningen at det må være underernæring som gjør at de føler seg dårlige og tvangsforer dem - som kan vise seg å være mer eller mindre tortur.

Når disse forskerne mener å ha observert anoreksi-tilstand hos folk etter bare lette dietter.

Den nye teorien er, at det finnes en "kroppslig forsvarsmekanisme" som kan slå av selve behovet for mat. 

Anonymkode: 153ca...4a1

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er riktig, det er faktisk ganske mange med det som kalles atypisk anoreksi. En del kan ha stemmer i hodet som sier at de ikke skal spise eller blir truet om at noen de hallusinerer skal drepe dem om dem spiser for eksempel. 

Også typisk anoreksi kommer som følge av psykiske vansker, og det som kanskje er mest typisk er at den som lider av anoreksi er en person som er veldig opptatt av å please andre og at man gjerne glemmer seg selv oppi alt. Mange føler at det å kontrollere spisinga kanskje er det eneste de greier å kontrollere. For de med diagnosetypisk anoreksi så fungerer det å måtte gå opp i vekt ved å spise sammen med samtaleterapi ved å fokusere på å lære seg å sette ord på følelser blant annet veldig godt. Det førstnevnte må til da man har så lite næringsstoffer og fett i kroppen når man blir innlagt at hjernen ofte ikke fungerer helt optimalt, så man må få i seg næring for å kunne tenke mer klart.

Jeg er forøvrig helt enig i at denne artikkelen er bare svada. 

Anonymkode: 1817e...590

Mange har også tupsik anoreksi,altså ikke atypisk. Jeg har det

Anonymkode: 68d23...65c

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med anoreksi i over tolv år... Hatt normalvektige periode, men alltid med tilbakefall. Har nå vært undervektig i over tre år i strekk og kommer meg ikke helt igjen virker det som. Føler meg helt fastlåst. Hadde det "bare" vært å spise normalt ville jeg ikke fått tilbakefall hele tiden. Da ville jeg kommet meg på bena og sannsynligvis "lært" leksa mi av sykdomsperioden. For meg er nok anoreksien en slags mestringsmetode for å slippe å kjenne etter på vanskelege følelser (som angst).. Altså klarer jeg på en måte å gjøre meg nummen av ikke å spise. Eller jeg får utløp for uro ved å fysisk slite med ut ved både trening og underernæring. Hadde jeg ikke vært psykisk sjuk ville jeg takla følelsene på en Sunnere måte enn dette, tenker jeg. 

Men at anoreksi ikke BARE er psykisk men også fysisk, det tror jeg absolutt det ligger noe i

Anonymkode: 73737...3d0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men - trenger det å handle om bare det?

Hva skjer, rent fysisk, i en kropp som blir sultet over lengre tid? Sånn uansett grunnen til at en spiser svært lite.

Synes denne nye retningen innen forskning på anoreksi er interessant jeg. Hva om det i tillegg til den psykiske biten, kan være fysiske endringer i kroppen, som gjør det vanskelig å komme ut av anoreksien igjen?

Tenk om det er mulig, for noen, å havne i en anoreksi-tilstand etter en heftig slankekur f.eks? 

Hva om det finnes flere komponenter i anoreksi, som kanskje kan og bør behandles i parallell for å få gode resultater? Enn om det er "kroppslige dører" som må låses opp igjen - sånn i tillegg til de "psykiske dørene"?

Anonymkode: 153ca...4a1

Effekten av sulteforening, er interessant, ikke bare for mennesker som får anoreksi, men også barn som ikke har fått nok å spise i løpet av oppveksten. 

Får de varige psykiske hjerneskader pga dette? Kan dette føre til ulike typer avhengig som rus og spill?

Anonymkode: ef3fb...e03

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Nei, det er ikke snakk om underernæring nødvendigvis. Og det er muligens der mange leger tidligere har feiltolka langtidskonsekvensen av anoreksi? Hopper til feilslutningen at det må være underernæring som gjør at de føler seg dårlige og tvangsforer dem - som kan vise seg å være mer eller mindre tortur.

Når disse forskerne mener å ha observert anoreksi-tilstand hos folk etter bare lette dietter.

Den nye teorien er, at det finnes en "kroppslig forsvarsmekanisme" som kan slå av selve behovet for mat. 

Anonymkode: 153ca...4a1

Og da er dette en form for fysisk underernæring, hvis denne typen spising viser seg å ha fysiske konsekvenser, hvis man på død og liv skal fokusere på alle andre aspekter enn de psykiske i forhold til spiseforstyrrelser.

Men uansett om årsaken er fysisk eller psykisk så vil det på et eller annet tidspunkt havne på det nivået at BEGGE siden trenger å behandles, og å fokusere kun på det fysiske eller psykiske har ingenting for seg, til slutt vil sikkert noe som begynte "kun" med det ene utvikle seg til å trenge parallel behandling......

Anonymkode: f4591...f82

[Horten Market]

Interessant teori, og jeg tror den har noe for seg, hvis man isolerer problemet. Anoreksi kan da utmerket ses på som et eksperiment som gikk galt. De psykiske problemene oppstår som følge av det. Men hvorfor eksperimenterte man i utgangspunktet? Der ligger det ofte andre psykiske problemer.

Dette støttes av at du kan bli frisk av spiseforstyrrelsen, og bli kvitt de psykiske problemene som følger i kjølvannet, men fortsatt ha de psykiske problemene som lå til grunn for at det gikk galt.

[Nanette]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

https://www.nrk.no/viten/ny-behandling-for-spiseforstyrrelser-1.1853021

Jeg leser om  alternativ anoreksibehandling. I følge et svensk forskerpar så skyldes ikke spiseforstyrrelser noe psykisk men at pasienten får psykiske problemer etter å ha sulteforet kroppen. Pasienten har med andre ord kommet inn i et feil mønster, og kan bryte denne sirkelen ved å spise normalt igjen.  På Mando-klinikkene så er det fokus på spisetrening, med datamaskin samt varmebehandling etter måltid. Etter å ha øvd på å spise i noen måneder, så er pasienten forhåpentligvis mye bedre, eller friskmeldt fra spiseforstyrrelsen.

Hva tenker dere som selv sliter med spiseforstyrrelser om denne teorien? Er det kun et slankeeksperiment som gikk galt, eller er det -underliggende psykiske grunner til dere fikk sf?

Anonymkode: ef3fb...e03

Fra Villa Sult: 

Hva er spiseforstyrrelser?

Definisjon: Når tanker og atferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense livsutfoldelsen og forringe livskvaliteten.

Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser. Den som har en spiseforstyrrelse har ikke bare vansker med å forholde seg til mat, men også til egne tanker og følelser, og ofte til andre mennesker. Å være spiseforstyrret betyr å være overopptatt av kropp, vekt og utseende. Hun eller han kjenner seg styrt av slike tanker og følelser. Dette kan styre svært mye av livet og hemme daglig fungering. Atferden som følger med spiseforstyrrelsen, betyr belastninger på kroppen. Dette er belastninger som i seg selv kan skape behandlingstrengende kroppslige tilstander.

Spiseforstyrrelsene kan beskrives som varianter av disse tre grunnformene:

Nekteren

Nekteren lukker munnen. Ofte benekter hun at hun spiser lite. Hun kan ha en opplevelse av at hun faktisk spiser nok, slik hun kan ha en opplevelse av å være stor. Hun blir engstelig ved å ha mat i magen, ved å gå over et minstemål av ”tillatt” mat, og ved å få i seg ”forbudte” matvarer.

Overspiseren

Overspiseren mister kontrollen over inntaket. Hun kan planlegge sine overspisinger, som et ritual med faste regler, klær, stearinlys etc. Eller de kan være svært impulspregete, som å spise rett fra dypfryseren. Hun fyller seg til randen og vel så det. I kjølvannet av slike episoder følger ofte skam og selvforakt.

Renseren

Renseren er svært ofte en som kaster opp. Hun kan sette på høy musikk umiddelbart etter måltidet. Eller hun setter på dusjen eller springen. Og så tømmer hun ut det hun har fått i seg, stort sett ved å føre fingeren ned i halsen. Men renseren kan også være en som faster. Eller en som overtrener. Eller hun renser seg gjennom massiv bruk av avføringsmidler. La oss illustrere spiseforstyrrelsenes mangfold gjennom noen historier

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva slags type behandling er anbefalt for de med AS?

Anonymkode: ef3fb...e03

Får de utbytte av ordinær samtaleterapi, kogntiv terapi eller gruppeterapi? Jeg hørte om ei som hadde havnet på Modum, uten å klare å følge opplegget. Her burde hu vel fått et særtiltak?

Anonymkode: ef3fb...e03

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 10.11.2018 den 21.56, AnonymBruker skrev:

Men - trenger det å handle om bare det?

Hva skjer, rent fysisk, i en kropp som blir sultet over lengre tid? Sånn uansett grunnen til at en spiser svært lite.

Synes denne nye retningen innen forskning på anoreksi er interessant jeg. Hva om det i tillegg til den psykiske biten, kan være fysiske endringer i kroppen, som gjør det vanskelig å komme ut av anoreksien igjen?

Tenk om det er mulig, for noen, å havne i en anoreksi-tilstand etter en heftig slankekur f.eks? 

Hva om det finnes flere komponenter i anoreksi, som kanskje kan og bør behandles i parallell for å få gode resultater? Enn om det er "kroppslige dører" som må låses opp igjen - sånn i tillegg til de "psykiske dørene"?

Anonymkode: 153ca...4a1

Det er interresant det du sier.

Endret 4. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Horten Market skrev:

Interessant teori, og jeg tror den har noe for seg, hvis man isolerer problemet. Anoreksi kan da utmerket ses på som et eksperiment som gikk galt. De psykiske problemene oppstår som følge av det. Men hvorfor eksperimenterte man i utgangspunktet? Der ligger det ofte andre psykiske problemer.

Dette støttes av at du kan bli frisk av spiseforstyrrelsen, og bli kvitt de psykiske problemene som følger i kjølvannet, men fortsatt ha de psykiske problemene som lå til grunn for at det gikk galt.

Dette er veldig aktuelt for anorektikere, som da blir frisk av sin sykdom, for så å "konvertere" til bulimi og overspising. Hjelper det å bare behandle hjernen og sinnet, eller må det et mandometer til for å stabilisere dem?

Anonymkode: ef3fb...e03

[jabx]

26 minutter siden, Horten Market skrev:

Interessant teori, og jeg tror den har noe for seg, hvis man isolerer problemet. Anoreksi kan da utmerket ses på som et eksperiment som gikk galt. De psykiske problemene oppstår som følge av det. Men hvorfor eksperimenterte man i utgangspunktet? Der ligger det ofte andre psykiske problemer.

Dette støttes av at du kan bli frisk av spiseforstyrrelsen, og bli kvitt de psykiske problemene som følger i kjølvannet, men fortsatt ha de psykiske problemene som lå til grunn for at det gikk galt.

Anoreksi er jo nettopp ikke et eksperiment som gikk galt, men et forsøk på å få kontroll over noe overveldende i livet. Anoreksi er ikke et eksperiment (årsak), men et resultat av noe annet. De psykiske problemene kommer først.

Kan man bli frisk av spiseforstyrrelsen? Man kan leve med den og motvirke den, men kan man bli helt frisk?

[AnonymBruker]

13 minutter siden, jabx skrev:

Anoreksi er jo nettopp ikke et eksperiment som gikk galt, men et forsøk på å få kontroll over noe overveldende i livet. Anoreksi er ikke et eksperiment (årsak), men et resultat av noe annet. De psykiske problemene kommer først.

Kan man bli frisk av spiseforstyrrelsen? Man kan leve med den og motvirke den, men kan man bli helt frisk?

Ja, man kan bli helt frisk. 

Anonymkode: a00a2...ea1

[Horten Market]

23 minutter siden, jabx skrev:

Anoreksi er jo nettopp ikke et eksperiment som gikk galt, men et forsøk på å få kontroll over noe overveldende i livet.

Kontrollbehovet kommer ofte samtidig med sykdommen. Det er en konsekvens, eller et symptom som ligger i anoreksi-diagnosen.

Sitat

Anoreksi er ikke et eksperiment (årsak), men et resultat av noe annet. De psykiske problemene kommer først.

Det er ofte en psykisk lidelse som utløser behovet for å eksperimentere med mat, men i teorien kan det også være andre årsaker. For eksempel en idrettsutøver som trenger å gå ned i vekt (eller opp også, faktisk).

Et poeng er at anoreksi i seg selv innebærer et sett med psykiske problemer som kommer på toppen av det som eventuelt utløste den.

Sitat

Kan man bli frisk av spiseforstyrrelsen? Man kan leve med den og motvirke den, men kan man bli helt frisk?

Man kan bli helt frisk, både fra fysiske og psykiske symptomer. Men ofte vil de underliggende psykiske årsakene bestå (dersom det var det utløsende). Overgrep og relasjonstraumer er vanskeligere å behandle enn spiseforstyrrelsen isolert. Derfor har denne teorien i HI noe for seg. Behandle spiseforstyrrelsen først, så er i alle fall denne livstruende lidelsen ryddet av veien, og man kan ta fatt i de underliggende årsakene, som kan ta år. Behandling som fokuserer bare på det underliggende, risikerer at pasienten går med lammende spiseforstyrrelse i årevis, uten å komme noen vei verken med den eller de underliggende traumene.

Endret 10. november 2018 av Horten Market

[AnonymBruker]

Men hvorfor se, og behandle, dette som flere isolerte lidelser, og ikke se på mennesket, HELE mennesket, og behandle det deretter, som et individ, med komplekse utfordringer?!?

Anonymkode: f4591...f82

[AnonymBruker]

Ikke alle med sf ønsker å bli friske. Det innebærer tap av kontroll. Det gjør situasjonen komplisert

Anonymkode: ef3fb...e03