AA møter

[AnonymBruker]

Hva skjer på slike møter? Hvor avhengig/ hvor mye må man drikke for å kunne gå dit?

Anonymkode: 44947...7b2

[FrankDrebin]

Sjekk ut denne, her er det spørsmål du kan svare på. Svarer du ja på fire eller fler av dem, så er du nok hjertelig velkommen dit.  http://www.anonymealkoholikere.no/2/12-sporsmal-som-bare-du-kan-svare-pa/  

[Rainbowdash_90]

AA og NA (anonyme narkomane) er bygd opp etter 12-trinnsmodellen. Det er et sted hvor man skal bli sett, hørt, dele sine og høre andres erfaringer, lære forskjellen på den maktesløsheten sykdommen har medført og det å være ansvarlig for sin tilfriskning. 

Jeg går ikke på NA, men er i behandling hvor gruppene er slik at vi presenterer oss med navn, type "Hei jeg heter Line og er rusavhengig" og forteller det vi har på hjertet. Så er det ofte noen som kjenner seg igjen eller kommer med støttende ord. Det er helt greit, men for meg er det ikke den biten av behandlingen som funker best. Det er egentlig er uformelle samtalene som oppstår tilfeldig mellom meg og andre beboere eller ansatte. Synes det blir så påtatt når vi sitter i ringen. 

Likevel det er verdt et forsøk. Mange har godt utbytte av det og opplever å finne stor støtte i fellesskapet. 

[AnonymBruker]

En liten digresjon, men hvorfor finnes det ikke anonyme overspisere-forening? De sliter like mye som de to anerkjente gruppene som får hjelp. 

Anonymkode: d4269...ada

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

En liten digresjon, men hvorfor finnes det ikke anonyme overspisere-forening? De sliter like mye som de to anerkjente gruppene som får hjelp. 

Anonymkode: d4269...ada

http://www.anonymeoverspisere.no/moeter/moeter-i-oslo/

Anonymkode: 86ec2...97e

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

En liten digresjon, men hvorfor finnes det ikke anonyme overspisere-forening? De sliter like mye som de to anerkjente gruppene som får hjelp. 

Anonymkode: d4269...ada

Det er nå masse man kan oppsøke for hjelp for den problematikken. Jeg har selv hatt bulumi og kan ikke si jeg føler det er helt det samme. For min del da. Man mister ikke jobb, familie og venner for at man har overspisingslidelse. Man blir ikke kriminell av det eller meldt til barnevernet. Ikke for å bagatellisere på noen måte. Det er en avhengighet det er et helvete å bli kvitt, men når det kommer til å være en del av samfunnet så vil jeg si en blir langt mer utstøtt som rusavhengig. 

Du blir ikke stoppet av politiet bare fordi du er ute og trør med maten i sekken. Derimot skjer det støtt og stadig med oss "kjenninger". Du må ikke kvitte deg med hele nettverket ditt slik man må hvis man som rusavhengig skal bli nykter. 

Begge deler er en helseskadelig avhengighet som tar livet av deg til slutt. Men jeg ser absolutt hvorfor selvhjelpsgrupper til alkoholikere og narkomane er viktigere med tanke på konsekvensene. Du blir ikke bostedsløs av å ha overspisingslidelse. Og du må heller ikke slutte å spise for alltid. Rusavhengige må slutte helt for alltid for å kalle seg rusfri og frisk. 

Avhengighet er avhengighet, men hva man er avhengig av fører til ulike konsekvenser. 

Anonymkode: 84a64...d92

[AnonymBruker]

21 hours ago, Rainbowdash_90 said:

Jeg går ikke på NA, men er i behandling hvor gruppene er slik at vi presenterer oss med navn, type "Hei jeg heter Line og er rusavhengig" og forteller det vi har på hjertet.

Høres ganske kleint ut. Har vurdert om jeg skulle reise, da jeg ikke klarer la være drikke. Men samtidig går ikke alkoholen utover livet på sådan. Men vet ikke om det er vits. Gikk til et par psykologer da jeg var yngre, men det var som å snakke til en vegg, og jeg tenker jeg sannsynligvis ikke kommer til å få noe ut av å være blant disse menneskene heller

Hvem styrer møtene, forresten? 

Anonymkode: 44947...7b2

[Rainbowdash_90]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Høres ganske kleint ut. Har vurdert om jeg skulle reise, da jeg ikke klarer la være drikke. Men samtidig går ikke alkoholen utover livet på sådan. Men vet ikke om det er vits. Gikk til et par psykologer da jeg var yngre, men det var som å snakke til en vegg, og jeg tenker jeg sannsynligvis ikke kommer til å få noe ut av å være blant disse menneskene heller

Hvem styrer møtene, forresten? 

Anonymkode: 44947...7b2

Det kan føles kleint ja. Spesielt i starten, men det funker for mange. Når det gjelder å klare å åpne seg og prate om følelsene så er det jo nettopp det vi rusavhengige trenger å lære. Jeg har vært i mye behandling de siste 2,5 årene. Inn og ut av diverse døgnbehandling. Det er egentlig først nå jeg har begynt å klare å sette ordentlig ord på følelsene. Og da mener jeg på et dypere nivå enn at jeg bare forteller hvordan jeg har det som egentlig bare blir som å ramse opp masse. Jeg klarer innimellom å skjønne hva slags stort tomrom jeg har i meg, hvorfor jeg noen dager føler jeg holder på å eksplodere fra innsiden. Men det er ikke disse møtene som er grunnen til at jeg har begynt å tørre å kjenne på det uten å ty til destruktive strategier, men gruppen er en arena hvor jeg kan føle meg trygg til å dele det framfor å sitte med det alene. 

Det tar likevel tid å komme dit at en er trygg nok til å ville dele det som man ikke har turt å tenke en gang. For min del er det avgjørende at det er en liten gruppe. Vi er bare 4 beboere og 2 ansatte. For meg blir AA og NA lett for stort. Da sitter jeg heller og lytter på det som blir sagt. Noen ganger fører det til mye indre refleksjon. Andre ganger gir det meg lite. 

De beste samtalene har vært utenom gruppe, men er man ikke i døgnbehandling slik jeg er så tenker jeg det kan være godt å forsøke. Jeg tørr ikke fordi i alle behandlinger jeg har vært så har nettverket mitt utvidet seg, og ikke på en måte som har holdt meg rusfri. Tvert i mot. Jeg har ruset meg sammen med mange jeg har møtt i behandling. Så for min del må jeg være på et mye sterkere sted før jeg kan være deltakende i en slik gruppe utenfor behandling. 

Det er så vanskelig å komme med erfaring fra dette kjenner jeg, både fordi det er så individuelt om slike grupper er til hjelp, men også fordi jeg sliter med å finne veien min selv. Jeg har vært mye i behandling, men har også sprukket mange ganger. Har bare seks uker rusfrihet så jeg er fortsatt veldig svak på mange måter. Prøver å finne en balanse mellom å unngå triggere, og å oppsøke dem for å lære meg å stå i det. 

Men! Jeg vil absolutt anbefale deg å prøve. De færreste kommer seg ut av rusen helt alene. Du trenger en eller annen form for støtte og behandling. 

[AnonymBruker]

Ok, takk for svar. 

Anonymkode: 44947...7b2

[ajarRun]

De har kaffe og kaker. Det er noe merkelige tradisjoner (de sender rundt de brikkene og har noe merkelig håndhilsning eller noe?). Og så sier de masse ting i kor, som kirker. og leser den derre trosbekjennelsen sin. 

Så deler man. Da finnes det stort sett to typer. Den ene som skryter av sin nye snøscooter og hvor fantastisk det er å være edru. Og den andre som forteller at han nå kun kan ta heroin 4-5 dager i uken slik at han kan bestå en urinprøve. 

Så rydder man og spiser kaffe og kaker. Eller går ut å røyker tobakk. 

Synes de var trivelig men ikke veldig nyttig.

Endret 12. november 2018 av abrasiveRefraction

[AnonymBruker]

8 timer siden, abrasiveRefraction skrev:

De har kaffe og kaker. Det er noe merkelige tradisjoner (de sender rundt de brikkene og har noe merkelig håndhilsning eller noe?). Og så sier de masse ting i kor, som kirker. og leser den derre trosbekjennelsen sin. 

Så deler man. Da finnes det stort sett to typer. Den ene som skryter av sin nye snøscooter og hvor fantastisk det er å være edru. Og den andre som forteller at han nå kun kan ta heroin 4-5 dager i uken slik at han kan bestå en urinprøve. 

Så rydder man og spiser kaffe og kaker. Eller går ut å røyker tobakk. 

Synes de var trivelig men ikke veldig nyttig.

Det er den erfaringen du fikk. Det er ikke slik jeg har opplevd det. 

Anonymkode: 84a64...d92