Noen råd til en fortvilt dame?

[Sparkling_Pink]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Takk for ærlige svar. Jeg tolket mitt opplevelse av nettdating litt annerledes, nemlig at mer tradisjonelle menn som ønsker å etablere seg ikke er å finne der. Jeg er nok ikke enig med deg at tinder og sukker er et direkte speilbilde av virkeligheten. For eksempel; jeg omsvermet av mannlig oppmerksomhet på nett, men i virkeligheten gjør jeg jo ikke det. Jeg småsnakket med menn hele tiden på nett, i virkeligheten gjør jeg ikke det. Nettdating blir litt som dating på speed. Jeg er nok ute etter en mann som ikke syns tinder er aldeles flott. Da har vi noe tilfelles. Spørsmålet er; hvor finner jeg de? 

Du viser til filosofiklubber og intellektuelle foredrag. Det hadde vært en drøm for meg om jeg hadde slike innen rekkevidde. Men det tror jeg ikke at jeg har. Da må jeg i såfall flytte til Oslo (dersom de finnes der) eller et annet europeisk land. Det er ikke spesielt realistisk i min alder, men en skal aldri si aldri. 

Jeg tenker litt som deg; mulig det er slik at jeg må godta å være alene. Eventuelt å være ensom i et forhold med en mann jeg har lite til felles med. 

Takk for innspill uansett. Jeg vet ikke hvordan du leser svarene mine, men jeg setter pris på ærligheten din

Anonymkode: 56d4b...288

Jeg sier ikke på noen måte at nettdating er stedet å finne en partner. Jeg er uenig i analysen av sukker, tinder har jeg ikke brukt, da jeg bevisst har prøvd å unngå å henge meg opp i utseende for å øke antall kandidater som var aktuelle. Har du ingen kandidater på sukker, har du for strenge krav.

For meg er god lukt-kjemi så viktig at jeg foretrekker den virkelige verden. Men jeg måtte selv over noen kneiker for å fungere i de øyeblikkene og være ute i verden der det foregikk aktuelle saker. For meg er det musikken som er viktig. Jeg stod på en konsert med 10 000 mennesker og lurte på hvor mange menn jeg måtte hilse på for å finne en passende. Annslo det til å være en av hundre. Så møtte jeg kompisene til fyren... og ba de om å introdusere meg til han. Det fikk de ikke til, for han trodde ene kompisen hadde hevd på meg. Det tok litt tid før han fikk høre ryktene om at jeg ville prate med han. Da leitet han etter meg til han fant meg og siden har vi vært sammen. Han er ikke på min alder, har uvaner jeg blir rasende over, ikke samme utdanningsnivå, men leser lignende bøker som meg, liker de samme tingene, er god å ha med å gjøre og kjemien er elektrisk.

Som du skjønner er jeg allergiker og kan ikke ha katt.

[Gjest KGKonto]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg benekter på ingen måte min egen alder men jeg vet jeg holder meg godt. Jeg blir jevnlig konfrontert med at jeg ser ut som jeg er rundt 25 år. Dette skyldes fysisk fremtoning, trening og diett samt genetikk. Når jeg tidligere i tråden har uttrykt bekymring omkring min egen alder skyldes det fertilitet, først og fremst. Mentalt er jeg selvsagt på et helt annet sted enn da jeg var 25år. 

Jeg er litt usikker på om jeg syns menn har blitt smartere eller om de var dummere før. Dynamikken har definitivt endret seg ettersom nettdating og bruk-og-kast har blitt mye vanligere (og enklere). 

Det er helt klart at jeg trenger å føle tiltrekning til mannen jeg skal være sammen med. Om ikke, tror jeg ikke at jeg klarer å være sammen med han, dessverre. 

Ghosting, spill og mangel på respekt var en stor del av dette da jeg var yngre også. Her mener jeg du tar feil. Du har imidlertid rett i at de bra mennene sannsynligvis er opptatte. 

Jeg er usikker på hva du mener med at jeg skal være selvutslettende og gi 110% av meg selv. 

Jeg har drevet med de samme tingene som alle andre, men hadde ingen interesse av ons, fyll og fest og brydde meg ikke så mye om det. Jeg erfarte da jeg var ung at gutter i min relative alder så og si aldri ville binde seg eller at jeg bare ble valgt bort. Og slik gitt årene. 

Anonymkode: 56d4b...288

Det at du ser bra ut betyr at du også hadde mange beilere da du var yngre. Eller tar jeg feil? 

Menn er smartere i form av at de har fått livserfaring, selvtillit og skjønner kvinner bedre. De har hørt historier fra andre menn og setter seg selv først. En singel mann i 30 årene uten barn vet nøyaktig hva han driver med. De bruker og kaster fordi de kan, de møter kvinner som deg hele tiden, og det er lett for de å holde på som de gjør.

Det at du må gi av deg selv betyr at du må finne deg en mindre attraktiv mann, og så må du sørge for at han gidder å bli. De mest attraktive mennene har flere som deg på lur, og da må du utkonkurrere de. 

Hva er det du har drevet med i alle disse årene? Fokusert på karrieren? 

Forøvrig må det også sies at vi gutta har en innebygd radar som forteller oss hvilke kvinner vi burde bli sammen med. Det er veldig mange som aldri kommer opp på den radaren, og da bruker vi dem bare for sex.

Så kort fortalt: gi mer av deg selv hvis du vil lykkes med menn. Men at du er 37 år hjelper aldeles ikke. Det kommer til å bli vanskelig

[Gjest KGKonto]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor tror du automatisk at det er så lett å få seg kjæreste som dame mellom 18 og 30? Akkurat som ts så opplevde jeg i den alderen at ingen ville binde seg. De ville bare ha flest mulig ligg. Og hva er interessant med å ha en haug med sex-partnere som gir fullstendig faen i deg før du er fylt 30? Jeg ser ikke noen sjarm med det hvertfall. 

Menn i 30/40-årene er heller ikke spesielt seriøse etter min erfaring. 

Anonymkode: 43f42...428

Det er lettere å få seg en partner når man er yngre, nettopp fordi man får så mange tilbud og oppmerksomhet fra menn. Når det tørker opp i 30 årene så innser enten noen damer at de dreit seg ut, eller så rasjonaliserer de bare hardere hvorfor det er gutta det er noe galt med.

Menn vil ha fysisk attraktive kvinner som partnere. Personlighet er også viktig selvsagt, men utseendet er viktigst. 

Det er nok av menn som vil ha stabile forhold når dere er 18-30, problemet er at dere ikke ser dem. De er ikke spennende nok og bra nok for dere.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns du snevrer for mye inn. Du har en liste og ser ikke de som avviker litt fra listen. Hva så om han ikke er så opptatt av utseende som deg? Kanskje han utfordrer deg intellektuelt istedet? Er det så viktig hva han spiser? Mange er rett og slett dårlige på kosthold fordi de ikke gidder. Men du gidder og du kan lære bort. Du trener, hvorfor ikke ta ham med ut i naturen? Må alt stemme overens med dine interesser, eller er det helt ok med ulikheter? 

Ingen får oppfylt alt på lista hos en partner. Det kan være du finner en som trener, spiser riktig, går til tannlegen jevnlig, er 38 år og er en smart kar. Meeeen, så roter han langt mer enn du kan tåle, eller er veldig utadvendt, mens du er stille og sjenert. Altså, det er noe "feil" med alle, samme hvor godt du siler ut. Kanskje han til og med er dårlig i senga. Hvorfor ikke prøve en smart kar som ikke er modellpen, men liker å gå i fjellet? En som ikke bryr seg om hva han har på seg, om han kjører riktig bil, men som viser seg å være den morsomste du har møtt? Kanskje er han  din beste match i senga også, selv om han ikke har definerte muskler og har medlemsskap på Elixia. Og tenk deg at han er 45. Går du forbi?

 

Anonymkode: 401f6...c4b

Takk for svar. Jeg er usikker på hvordan du oppfatter svarene mine men jeg ser ikke på utseendet slik, jeg legger mer merke til hvordan han tar vare på seg selv. Og jeg har selvinnsikt nok til å ikke legge meg etter modellpene menn for jeg vet at de har mye å velge i og at de velger bort meg. 

Du spør om kosthold og hvorfor det er viktig hva han spiser. Fordi det har med helse å gjøre. Selvsagt bryr jeg meg ikke på detaljnivå, men jeg tolererer ikke overvekt på grunn av de helsemessige utfordringene det medfører. Det er det jeg mente, ikke om han spiser kjøtt, fisk, egg eller vegansk. 

Jeg får inntrykk av at du tror jeg leter etter mr.perfekt eller en mannlig variant av meg, men jeg er ikke så streng. Jeg bare erfarer at gapet mellom det jeg ønsker og trenger i forhold til hva virkeligheten leverer, er ganske stort. Om det gir noen mening

Anonymkode: 56d4b...288

[Sparkling_Pink]

Min mor og mine tanter sier at de fikk mest oppmerksomhet fra menn tidlig i 40 årene. 

[jabx]

2 minutter siden, KGKonto skrev:

Det er nok av menn som vil ha stabile forhold når dere er 18-30, problemet er at dere ikke ser dem. De er ikke spennende nok og bra nok for dere.

Nei, de er kjedelige og irriterende. De må jobbe med seg selv.

[Gjest KGKonto]

Just now, jabx said:

Nei, de er kjedelige og irriterende. De må jobbe med seg selv.

Det er nettopp det de gjør. Helt til de kommer i 30 årene og så innser de at det er lettere å bruke damer for sex. Damer innser ikke at de selv skaper problemene de opplever senere i livet.

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tror du automatisk at det er så lett å få seg kjæreste som dame mellom 18 og 30? Akkurat som ts så opplevde jeg i den alderen at ingen ville binde seg. De ville bare ha flest mulig ligg. Og hva er interessant med å ha en haug med sex-partnere som gir fullstendig faen i deg før du er fylt 30? Jeg ser ikke noen sjarm med det hvertfall. 

Menn i 30/40-årene er heller ikke spesielt seriøse etter min erfaring. 

Anonymkode: 43f42...428

Det var slik det var for meg. Og jeg var ikke interessert i sånt. Jeg så hvordan venninnene mine ble behandlet og hvor nedbrutte de ble. Jeg syns ikke slike menn er attraktive på noen som helst måte og det er ikke de jeg ønsker å nå på dette tidspunktet i livet mitt heller. 

Det du skriver om at menn i 30 og 40årene ikke er seriøse erfarer jeg også. Og det er det som er så enormt skuffende. Menn leverer ikke, uansett alder. Og nå begynner jeg å bli ganske fortvilet. 

Takk for at du satt ord på dette ❤️ 

8 minutter siden, Sparkling_Pink skrev:

Jeg sier ikke på noen måte at nettdating er stedet å finne en partner. Jeg er uenig i analysen av sukker, tinder har jeg ikke brukt, da jeg bevisst har prøvd å unngå å henge meg opp i utseende for å øke antall kandidater som var aktuelle. Har du ingen kandidater på sukker, har du for strenge krav.

For meg er god lukt-kjemi så viktig at jeg foretrekker den virkelige verden. Men jeg måtte selv over noen kneiker for å fungere i de øyeblikkene og være ute i verden der det foregikk aktuelle saker. For meg er det musikken som er viktig. Jeg stod på en konsert med 10 000 mennesker og lurte på hvor mange menn jeg måtte hilse på for å finne en passende. Annslo det til å være en av hundre. Så møtte jeg kompisene til fyren... og ba de om å introdusere meg til han. Det fikk de ikke til, for han trodde ene kompisen hadde hevd på meg. Det tok litt tid før han fikk høre ryktene om at jeg ville prate med han. Da leitet han etter meg til han fant meg og siden har vi vært sammen. Han er ikke på min alder, har uvaner jeg blir rasende over, ikke samme utdanningsnivå, men leser lignende bøker som meg, liker de samme tingene, er god å ha med å gjøre og kjemien er elektrisk.

Som du skjønner er jeg allergiker og kan ikke ha katt.

Jeg har mange kandidater men de er jo ikke seriøse. Eventuelt dør samtalen ut fordi kjemien ikke er der eller fordi de finner noen andre. 

Jeg foretrekker nok også å treffe noen i det virkelige iiv, men jeg opplever ikke at virkeligheten helt leverer heller. Vi har liksom ikke kultur for å ta kontakt med hverandre på gaten, på butikken eller konsert opplever jeg, men det kanhende jeg tar feil. Akkurat det siste du skriver, er jo akkurat det jeg ser etter. Elektrisk kjemi, leser de samme bøkene (har en noenlunde lik "indre verden) og fungerer sammen. Hvorfor mener du jeg er for kresen når jeg ønsker meg det? 

7 minutter siden, KGKonto skrev:

Det at du ser bra ut betyr at du også hadde mange beilere da du var yngre. Eller tar jeg feil? 

Menn er smartere i form av at de har fått livserfaring, selvtillit og skjønner kvinner bedre. De har hørt historier fra andre menn og setter seg selv først. En singel mann i 30 årene uten barn vet nøyaktig hva han driver med. De bruker og kaster fordi de kan, de møter kvinner som deg hele tiden, og det er lett for de å holde på som de gjør.

Det at du må gi av deg selv betyr at du må finne deg en mindre attraktiv mann, og så må du sørge for at han gidder å bli. De mest attraktive mennene har flere som deg på lur, og da må du utkonkurrere de. 

Hva er det du har drevet med i alle disse årene? Fokusert på karrieren? 

Forøvrig må det også sies at vi gutta har en innebygd radar som forteller oss hvilke kvinner vi burde bli sammen med. Det er veldig mange som aldri kommer opp på den radaren, og da bruker vi dem bare for sex.

Så kort fortalt: gi mer av deg selv hvis du vil lykkes med menn. Men at du er 37 år hjelper aldeles ikke. Det kommer til å bli vanskelig

Jeg har alltid hatt beilere etter meg, men de er jo ikke seriøse. Og da spiller det ingen rolle hvor bra de er ellers. Vi er jo ikke på samme "plan" i livet. Jeg er langt mer tradisjonell og kunne aldri tenke meg å ligge med en vilt fremmed mann etter å snakket med han noen timer for å aldri se ham igjen, f.eks. 

Igjen, jeg ser ikke etter forbruksmenn. Merker at jeg de er slik, skygger jeg banen med en gang. Problemet er at jeg finner aldri en seriøs mann jeg kan ha det bra med (se svar over). Hvor er de? 

Ja, jeg har blant annet fokusert på karrieren. Hva annet skal man gjøre når mann og barn uteblir? 

2 minutter siden, Sparkling_Pink skrev:

Min mor og mine tanter sier at de fikk mest oppmerksomhet fra menn tidlig i 40 årene. 

Det skorter ikke med oppmerksomhet på meg heller, men det er ikke det jeg er ute etter. 

Anonymkode: 56d4b...288

[Egenskap]

På 9.11.2018 den 17.54, AnonymBruker skrev:

Hei dere ❤️

For å gå rett på sak: 

Er løpet kjørt for en dame på 37år uten barn og som tar godt vare på seg selv? Jeg møter virkelig INGEN menn og når jeg først gjør det ender det i ghosting, fading, orbiting og det som verre er. Her delta litt de senere årene men bruker ikke tid på uforpliktende ting (har ikke sex utenfor forhold). Jeg er litt tradisjonell av meg og ønsker ikke å bruke mer tid på tinder og nettdating da jeg har fått kulturen derfra helt i vrangstrupen. Jeg innser at jeg ikke passer "formatet" og at jeg er ute etter noe varig og ekte. Kan legge til at jeg  har vært singel lenge fordi jeg aldri finner noen

Så jeg må nesten spørre dere andre; er det noe håp for meg å finne noen? Hvor møter jeg menn i min alder? Og har jeg egentlig noen verdi ovenfor menn på grunn av alderen min? Jeg ønsker ikke å leve resten av livet alene og begynner å bli både lei meg og ganske fortvilt over at det er så vanskelig å finne noen. Samtidig er jeg usikker på hva jeg kan/bør/skal forvente av menn i disse tider. Mange av de ser ikke ut til å ønske å etablere seg - eller er det bare meg de ikke vil ha? Noen av dere som kan hjelpe meg å forstå dette? 

Har dere noen kloke ord til en forvirret dame? 

Anonymkode: 56d4b...288

For å si det med engang, du er attraktiv kvinne og din beste alder. 

Jeg tror du bor i en kultur du ikke skal bo i. Jeg tror du må bevege deg i retning dine interesser. Hvor reiser du for å oppsøke dine interesser. Hvis du ikke har noe interesser eller relasjoner der du bor, så bor du ikke på rett sted. Dra dit der du møter der din kultur og forståelse av ekteskap, det er du kan finne likesinnede. 

Du kan forvente at menn inviterer deg ut, snakker til deg, smiler til deg, ser på deg som en helt spesiell og unik person. 

Dessuten hvem er din type mann som du kan tenke deg å bli kjent med. 

På ingen måter vent der du bor nå at det skal skje et mirakel. 

Har du eget hus/leilighet? hvem inviterer du? hvem er dine venninner, er dine venninner forbilder for deg. For å si det sånn du blir lett påvirket om du har ukultur i ditt eget arbeidsmiljø eller venninner. 

Den kjærlighet som bor i deg betrakter jeg som verdifull.

 

[Gjest KGKonto]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har alltid hatt beilere etter meg, men de er jo ikke seriøse. Og da spiller det ingen rolle hvor bra de er ellers. Vi er jo ikke på samme "plan" i livet. Jeg er langt mer tradisjonell og kunne aldri tenke meg å ligge med en vilt fremmed mann etter å snakket med han noen timer for å aldri se ham igjen, f.eks. 

Igjen, jeg ser ikke etter forbruksmenn. Merker at jeg de er slik, skygger jeg banen med en gang. Problemet er at jeg finner aldri en seriøs mann jeg kan ha det bra med (se svar over). Hvor er de? 

Ja, jeg har blant annet fokusert på karrieren. Hva annet skal man gjøre når mann og barn uteblir? 

Anonymkode: 56d4b...288

Tror du det er to type menn, de som er seriøse og de som er useriøse? Tror du det kun er to typer menn, de som kun vil ha sex, og de som vil ha et forhold, barn og hele pakka? Du har et veldig svart/hvitt syn på ting. La meg bare si det først som sist; begge typer menn du snakker om vil ha sex.

Greit at du ikke vil ha sex etter å ha pratet med en fyr i noen timer, men gjorde du noen bevisst innsats på å møte han? Har du gode sosiale og emosjonelle ferdigheter? Vi gutta ser sånt. 

Du ser ikke etter forbruksmenn, men er selv forbruker av menn (vil ha en seriøs fyr som setter deg først og gjør alt mulig for deg i en relasjon). De seriøse mennene fantes før, men det var før de fikk livserfaring. De gutta som er skikkelig bra er tatt, de som du aldri la merke til er nå de samme mennene som ghoster deg. 

Prioritetene dine viser hva du oppnår i livet. Hadde du virkelig vært interessert i å ha mann, barn og hele pakka så hadde du fått det. Jeg tenker situasjonen din er selvforskyldt, og at du må jobbe med å utvikle attraktive egenskaper ovenfor de beste mennene (jeg får inntrykk av at du vil ha de beste mennene)

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Egenskap skrev:

For å si det med engang, du er attraktiv kvinne og din beste alder. 

Jeg tror du bor i en kultur du ikke skal bo i. Jeg tror du må bevege deg i retning dine interesser. Hvor reiser du for å oppsøke dine interesser. Hvis du ikke har noe interesser eller relasjoner der du bor, så bor du ikke på rett sted. Dra dit der du møter der din kultur og forståelse av ekteskap, det er du kan finne likesinnede. 

Du kan forvente at menn inviterer deg ut, snakker til deg, smiler til deg, ser på deg som en helt spesiell og unik person. 

Dessuten hvem er din type mann som du kan tenke deg å bli kjent med. 

På ingen måter vent der du bor nå at det skal skje et mirakel. 

Har du eget hus/leilighet? hvem inviterer du? hvem er dine venninner, er dine venninner forbilder for deg. For å si det sånn du blir lett påvirket om du har ukultur i ditt eget arbeidsmiljø eller venninner. 

Den kjærlighet som bor i deg betrakter jeg som verdifull.

 

Takk - kanhende du har rett i at jeg ikke verdsettes der jeg bor og at jeg med mitt verdisynd hadde hørt bedre hjemme i et mer tradisjonelt miljø ❤️ 

36 minutter siden, KGKonto skrev:

Tror du det er to type menn, de som er seriøse og de som er useriøse? Tror du det kun er to typer menn, de som kun vil ha sex, og de som vil ha et forhold, barn og hele pakka? Du har et veldig svart/hvitt syn på ting. La meg bare si det først som sist; begge typer menn du snakker om vil ha sex.

Greit at du ikke vil ha sex etter å ha pratet med en fyr i noen timer, men gjorde du noen bevisst innsats på å møte han? Har du gode sosiale og emosjonelle ferdigheter? Vi gutta ser sånt. 

Du ser ikke etter forbruksmenn, men er selv forbruker av menn (vil ha en seriøs fyr som setter deg først og gjør alt mulig for deg i en relasjon). De seriøse mennene fantes før, men det var før de fikk livserfaring. De gutta som er skikkelig bra er tatt, de som du aldri la merke til er nå de samme mennene som ghoster deg. 

Prioritetene dine viser hva du oppnår i livet. Hadde du virkelig vært interessert i å ha mann, barn og hele pakka så hadde du fått det. Jeg tenker situasjonen din er selvforskyldt, og at du må jobbe med å utvikle attraktive egenskaper ovenfor de beste mennene (jeg får inntrykk av at du vil ha de beste mennene)

Det er litt sånn jeg vurderer menn, ja. Useriøse = uinteressante, Seriøse = interessante. Men det er min subjektive vurdering ute i fra hvilke behov jeg har. Andre damer kan vurdere det annerledes ved at de f.eks. er villig til å på på akkord med egne verdier dersom de mener mannen det er snakk om er spesielt attraktiv. Det gjør ikke jeg. 

Jeg innser at jeg kan bli bedre på sosiale ferdigheter men ett av mine problemer med menn er at jeg erfarer at de har lite å tilby meg på et intellektuelt/åndelig og emosjonelt plan. Dermed er jeg rett og slett ikke supergira på å bruke tiden min på de. Jeg har vist initiativ til å date, fortsette å date, skrive meldinger når vi ikke er sammen, spør de om dem selv, bli kjent med de, finne ut hvilke behov de har/ikke har osv. Jeg er ikke verdens mest sosiale dame men heller av den litt mer stille typen. En mann blir ikke mer eller mindre attraktiv for meg om han er innadvendt eller utadvendt, bare så det er sagt. 

Jeg tror du misforstår begrepet "forbruksmenn". Det jeg mener er bruk-og-kast-mentaliteten som rir befolkningen spesielt etter at nettdating ble vanlig. Jeg bruker ikke og forkaster ikke menn, jeg lurer de ikke til å tro at de kan oppnå noe fra meg, for så å bare kutte de ut når jeg finner det for godt. Jeg kan i verste fall bli kjent med de og finne ut at jeg har behov de ikke klarer å imøtekomme, eller avvise grunnet mangel på kjemi og tiltrekning. Jeg selekterer, men forbruker ikke. 

At de som ghoster meg nå er de mennene jeg aldri så eller la merke til, gir meg ingen mening. Kan du forklare? 

Jeg innser at jeg har tatt noen feil valg i livet og at det er derfor jeg fremdeles er enslig. Dersom du leser førsteinnlegget mitt er jeg ikke ute etter å lete etter feil i fortiden men heller å forstå hvilke muligheter jeg har til å rette på dette nå. Og, bare så det er sagt: jeg har selvinnsikt nok til å forstå at jeg ikke får de beste mennene. Det er helt greit. 

Anonymkode: 56d4b...288

[Gjest KGKonto]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk - kanhende du har rett i at jeg ikke verdsettes der jeg bor og at jeg med mitt verdisynd hadde hørt bedre hjemme i et mer tradisjonelt miljø ❤️ 

Det er litt sånn jeg vurderer menn, ja. Useriøse = uinteressante, Seriøse = interessante. Men det er min subjektive vurdering ute i fra hvilke behov jeg har. Andre damer kan vurdere det annerledes ved at de f.eks. er villig til å på på akkord med egne verdier dersom de mener mannen det er snakk om er spesielt attraktiv. Det gjør ikke jeg. 

Jeg innser at jeg kan bli bedre på sosiale ferdigheter men ett av mine problemer med menn er at jeg erfarer at de har lite å tilby meg på et intellektuelt/åndelig og emosjonelt plan. Dermed er jeg rett og slett ikke supergira på å bruke tiden min på de. Jeg har vist initiativ til å date, fortsette å date, skrive meldinger når vi ikke er sammen, spør de om dem selv, bli kjent med de, finne ut hvilke behov de har/ikke har osv. Jeg er ikke verdens mest sosiale dame men heller av den litt mer stille typen. En mann blir ikke mer eller mindre attraktiv for meg om han er innadvendt eller utadvendt, bare så det er sagt. 

Jeg tror du misforstår begrepet "forbruksmenn". Det jeg mener er bruk-og-kast-mentaliteten som rir befolkningen spesielt etter at nettdating ble vanlig. Jeg bruker ikke og forkaster ikke menn, jeg lurer de ikke til å tro at de kan oppnå noe fra meg, for så å bare kutte de ut når jeg finner det for godt. Jeg kan i verste fall bli kjent med de og finne ut at jeg har behov de ikke klarer å imøtekomme, eller avvise grunnet mangel på kjemi og tiltrekning. Jeg selekterer, men forbruker ikke. 

At de som ghoster meg nå er de mennene jeg aldri så eller la merke til, gir meg ingen mening. Kan du forklare? 

Jeg innser at jeg har tatt noen feil valg i livet og at det er derfor jeg fremdeles er enslig. Dersom du leser førsteinnlegget mitt er jeg ikke ute etter å lete etter feil i fortiden men heller å forstå hvilke muligheter jeg har til å rette på dette nå. Og, bare så det er sagt: jeg har selvinnsikt nok til å forstå at jeg ikke får de beste mennene. Det er helt greit. 

Anonymkode: 56d4b...288

La meg stille et annet spørsmål: Hva har du å tilby en mann som har det intellektuelle/åndelige og emosjonelle på plass. En som tar vare på seg selv og er oppegående? Hva tror du en slik mann ser etter?

Disse mennene som har intelligens og som er smarte, disse mennene som er seriøse er også de som har dårligst sukssess med damer når de er yngre. Det skjer om og omigjen. Så bruker de tid på seg selv, sin karriere og sine ferdigheter og vokser. Når de når 30årene har de fått erfaring og lært seg å få mest mulig ut av situasjoner. Dynamikken endrer seg. De er mer skeptiske ovenfor kvinner og er mindre desperate.

Jeg forstår at du vil endre på situasjonen, men det jeg prøver å si er at du må virkelig jobbe med deg selv og bli noe en mann vil satse på. Videre tenker også menn "Hvorfor er hun singel?" "Hvorfor er det ingen som har satset på henne tidligere?" "det må være noe galt med henne"

I og med at det er nok av desperate kvinner og villige kvinner i 30 årene går de bare videre. Så du må selge deg selv bedre til menn om du skal ha en sjanse på de. Husk også at sex er billigere enn forpliktelse, så gutta sitter og tviholder på å gi fra seg forpliktelse. Det må altså en virkelig bra dame til før det skjer

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, KGKonto skrev:

La meg stille et annet spørsmål: Hva har du å tilby en mann som har det intellektuelle/åndelige og emosjonelle på plass. En som tar vare på seg selv og er oppegående? Hva tror du en slik mann ser etter?

Les mine tidligere svar. Jeg mener jeg er på samme plan og er koblet på livet og virkeligheten ganske langt utover det rent hverdagslige. Jeg kan min Nietzsche, Dostojevskij, Kirkegaard og Evola for å nevne noen. Jeg er dessuten nokså tradisjonell av meg mtp kjønnsroller, trofast og lojal. Jeg kan å lage mat, søker ikke etter oppmerksomhet hos andre menn, tar husarbeid uten å mukke for å nevne noe. Du spør hva jeg tror intellektuelle/åndelige og menn med et sunt emosjonelt liv er ute etter. Det svaret har jeg ikke. Jeg trodde de var interessert i en likesinnet kvinne, men jeg lurer på om de heller vil ha en kontrast til seg selv (?). Jeg vet virkelig ikke. 

Disse mennene som har intelligens og som er smarte, disse mennene som er seriøse er også de som har dårligst sukssess med damer når de er yngre. Det skjer om og omigjen. Så bruker de tid på seg selv, sin karriere og sine ferdigheter og vokser. Når de når 30årene har de fått erfaring og lært seg å få mest mulig ut av situasjoner. Dynamikken endrer seg. De er mer skeptiske ovenfor kvinner og er mindre desperate.

Helt greit dersom det er slik de ønsker å leve. De er ikke de eneste som blir valgt bort, det blir jeg også. Så jeg vet hvordan det føles.  

Jeg forstår at du vil endre på situasjonen, men det jeg prøver å si er at du må virkelig jobbe med deg selv og bli noe en mann vil satse på. Videre tenker også menn "Hvorfor er hun singel?" "Hvorfor er det ingen som har satset på henne tidligere?" "det må være noe galt med henne"

Om han vurderer det som et problem at noen er singel, hvordan skal han da møte noen? Det blir litt for lettvint å ty til slike konklusjoner, syns jeg.  

I og med at det er nok av desperate kvinner og villige kvinner i 30 årene går de bare videre. Så du må selge deg selv bedre til menn om du skal ha en sjanse på de. Husk også at sex er billigere enn forpliktelse, så gutta sitter og tviholder på å gi fra seg forpliktelse. Det må altså en virkelig bra dame til før det skjer

Jeg kan gjerne gjenta meg selv: menn som "tviholder" på forpliktelse får ikke sex av meg. Dette er ikke et marked jeg engang forholder meg til. Når det er sagt ser jeg ingen grunn til at menn ikke skal være kresne. Det håper jeg de er

 

 

Anonymkode: 56d4b...288

[Gjest KGKonto]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Les mine tidligere svar. Jeg mener jeg er på samme plan og er koblet på livet og virkeligheten ganske langt utover det rent hverdagslige. Jeg kan min Nietzsche, Dostojevskij, Kirkegaard og Evola for å nevne noen. Jeg er dessuten nokså tradisjonell av meg mtp kjønnsroller, trofast og lojal. Jeg kan å lage mat, søker ikke etter oppmerksomhet hos andre menn, tar husarbeid uten å mukke for å nevne noe. Du spør hva jeg tror intellektuelle/åndelige og menn med et sunt emosjonelt liv er ute etter. Det svaret har jeg ikke. Jeg trodde de var interessert i en likesinnet kvinne, men jeg lurer på om de heller vil ha en kontrast til seg selv (?). Jeg vet virkelig ikke. 
Anonymkode: 56d4b...288

Bra du har disse tradisjonelle egenskapene, men menn tenker litt som jeg sier: hun er 37 år og ingen har satset på henne. Det må være noe galt med henne. Og for å svare deg: menn som er intelligente ser etter det de selv ikke kan fikse. Alt du nevner av intelligens og sånt fikser de fint selv. Det påfyllet kan de få fra andre menn, ikke nødvendigvis fra dama. Så ja, mange ser etter en kontrast til seg selv. Hadde du faktisk brukt tiden din på fest, fyll og moro så hadde du kommet nærmere hva menn liker og ikke. Du har rett og slett ikke sosialisert nok med menn, eller skjønt hva menn ser etter. Du må se på kvinner som lykkes og se hva de gjør. Det er sånn vi menn lærer av andre menn som lykkes.

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Helt greit dersom det er slik de ønsker å leve. De er ikke de eneste som blir valgt bort, det blir jeg også. Så jeg vet hvordan det føles.  

Anonymkode: 56d4b...288

Her er greia: det er ikke nødvendigvis for sent for dem. De er kresne, men de er kresne fordi de kan være det. På samme måte som at en kvinne kan være kresen når hun er yngre, fordi meldingene renner inn og oppmerksomheten er stor

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Om han vurderer det som et problem at noen er singel, hvordan skal han da møte noen? Det blir litt for lettvint å ty til slike konklusjoner, syns jeg.  

Anonymkode: 56d4b...288

I teorien har du rett, men i praksis føler mange menn det slik. Du prøver tenke idealistisk på ting, men du er ikke realistisk. Det er litt som kvinner tenker også: hvis ingen annen kvinne vil ha han, hvorfor skal jeg satse på han? Kvinner som har vært i relasjoner, som vet hvordan menn er, og som er kule forblir ikke single lenge. De vet greia. Du derimot er uerfaren og har sikkert fått deg masse uvaner. Det lukter problemer lang vei. Tradisjonelle kvinner som er bra blir tatt FORT. Hvorfor tror du menn drar til utlandet for å hente seg koner som er tradisjonelle? Fordi det fungerer.

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kan gjerne gjenta meg selv: menn som "tviholder" på forpliktelse får ikke sex av meg. Dette er ikke et marked jeg engang forholder meg til. Når det er sagt ser jeg ingen grunn til at menn ikke skal være kresne. Det håper jeg de er 

Anonymkode: 56d4b...288

Her er greia: du kan tviholde så mye du vil på sex, men du er ikke i noen posisjon til å påvirke menn til å gi fra seg forpliktelse. For hver kvinne som deg er det 10 andre som knuller menn sanseløse første kvelden.

Du har rett og slett overpriset deg selv ut av markedet og lurer på hvorfor du ikke får det til? Du er 37 år(!). Du har ingen forhandlingsrom og de tingene du tror gjør deg verdifull (intelligens og "høy moral") er egentlig verdiløst. 

Jeg vet jeg er hard, men fakta er at du ikke kan gå på shopping etter menn fordi vinduet ditt for å treffe menn som går med på dine krav har du bommet på med minst 10 år. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, KGKonto skrev:

Bra du har disse tradisjonelle egenskapene, men menn tenker litt som jeg sier: hun er 37 år og ingen har satset på henne. Det må være noe galt med henne. Og for å svare deg: menn som er intelligente ser etter det de selv ikke kan fikse. Alt du nevner av intelligens og sånt fikser de fint selv. Det påfyllet kan de få fra andre menn, ikke nødvendigvis fra dama. Så ja, mange ser etter en kontrast til seg selv. Hadde du faktisk brukt tiden din på fest, fyll og moro så hadde du kommet nærmere hva menn liker og ikke. Du har rett og slett ikke sosialisert nok med menn, eller skjønt hva menn ser etter. Du må se på kvinner som lykkes og se hva de gjør. Det er sånn vi menn lærer av andre menn som lykkes.

Her er greia: det er ikke nødvendigvis for sent for dem. De er kresne, men de er kresne fordi de kan være det. På samme måte som at en kvinne kan være kresen når hun er yngre, fordi meldingene renner inn og oppmerksomheten er stor

I teorien har du rett, men i praksis føler mange menn det slik. Du prøver tenke idealistisk på ting, men du er ikke realistisk. Det er litt som kvinner tenker også: hvis ingen annen kvinne vil ha han, hvorfor skal jeg satse på han? Kvinner som har vært i relasjoner, som vet hvordan menn er, og som er kule forblir ikke single lenge. De vet greia. Du derimot er uerfaren og har sikkert fått deg masse uvaner. Det lukter problemer lang vei. Tradisjonelle kvinner som er bra blir tatt FORT. Hvorfor tror du menn drar til utlandet for å hente seg koner som er tradisjonelle? Fordi det fungerer.

Her er greia: du kan tviholde så mye du vil på sex, men du er ikke i noen posisjon til å påvirke menn til å gi fra seg forpliktelse. For hver kvinne som deg er det 10 andre som knuller menn sanseløse første kvelden.

Du har rett og slett overpriset deg selv ut av markedet og lurer på hvorfor du ikke får det til? Du er 37 år(!). Du har ingen forhandlingsrom og de tingene du tror gjør deg verdifull (intelligens og "høy moral") er egentlig verdiløst. 

Jeg vet jeg er hard, men fakta er at du ikke kan gå på shopping etter menn fordi vinduet ditt for å treffe menn som går med på dine krav har du bommet på med minst 10 år. 

Hva mener du jeg bør gjøre da? Bare gi opp? 

Anonymkode: 56d4b...288

[Gjest Vanlig fyr]

On 11/9/2018 at 5:54 PM, AnonymBruker said:

Og har jeg egentlig noen verdi ovenfor menn på grunn av alderen min? 

 

Anonymkode: 56d4b...288

Selvfølgelig har du det. Jeg er usikker på om det at du setter en markedsverdi på deg selv er særlig sunt eller klokt. Du er mer enn bare en subjektiv poengscore.

 

Quote

Har dere noen kloke ord til en forvirret dame? 

Jeg skal ikke skryte på meg klokskap men jeg har noen tanker.

Det har vært snakk om krav i denne tråden og jeg tror de som nevnte det er inne på noe viktig. Hvordan ser du på forhold? Ser du etter Mr. Right som matcher deg umiddelbart eller ser du etter noen du kan bygge et forhold med, noen som kan vokse som person med deg akkurat som du vokser med han? 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Vanlig fyr skrev:

Selvfølgelig har du det. Jeg er usikker på om det at du setter en markedsverdi på deg selv er særlig sunt eller klokt. Du er mer enn bare en subjektiv poengscore.

Jeg skal ikke skryte på meg klokskap men jeg har noen tanker.

Det har vært snakk om krav i denne tråden og jeg tror de som nevnte det er inne på noe viktig. Hvordan ser du på forhold? Ser du etter Mr. Right som matcher deg umiddelbart eller ser du etter noen du kan bygge et forhold med, noen som kan vokse som person med deg akkurat som du vokser med han? 

Takk for det. Jeg tror likevel mange menn tenker sånn så da må jeg forholde meg til det. 

Du spor om jeg ser etter Mr. Right eller en jeg kan vokse med. Jeg vil vel helst ha en mann jeg liker OG som jeg kan vokse med. 

Anonymkode: 56d4b...288

[Gjest Vanlig fyr]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Takk for det. Jeg tror likevel mange menn tenker sånn så da må jeg forholde meg til det. 

 

Anonymkode: 56d4b...288

Mange gjør nok det men ikke alle, jeg tror heller ikke at "alle" er majoriteten. Du er nå 37 sier du, det er en vanskelig alder både for kvinner og menn når det kommer til dating og mange kjenner på det samme som deg. Jeg tenker at kanskje det er verdt å prøve å gi slipp på jakten for en stund og heller senke skuldrene, også kanskje du møter noen når du minst venter det. Pass på at den situasjonen du selv føler at du er i ikke utvikler seg til en midtlivskrise for du nærmer deg den alderen. (snakker av erfaring her)

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Vanlig fyr skrev:

Mange gjør nok det men ikke alle, jeg tror heller ikke at "alle" er majoriteten. Du er nå 37 sier du, det er en vanskelig alder både for kvinner og menn når det kommer til dating og mange kjenner på det samme som deg. Jeg tenker at kanskje det er verdt å prøve å gi slipp på jakten for en stund og heller senke skuldrene, også kanskje du møter noen når du minst venter det. Pass på at den situasjonen du selv føler at du er i ikke utvikler seg til en midtlivskrise for du nærmer deg den alderen. (snakker av erfaring her)

 

Takk for godt råd. Jeg er nok ikke en sånn person som møter noen når jeg minst venter det. Jeg ser det er et råd som mange gir og som sikkert fungerer for mange, men ikke meg. Skal jeg møte noen, må jeg jobbe og sørge for det selv. Nå har ikke det jeg har prøvd hittil gitt resultater, så da synes jeg det var fint å utveksle litt tanker her. Gode råd har jeg herved fått ❤️ 

Apropos midtlivskrisen; håper det går bra med deg. Jeg tror jeg ser noe liknende i horisonten og kjenner litt på en uro selv. 

Anonymkode: 56d4b...288

[Gjest KGKonto]

40 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva mener du jeg bør gjøre da? Bare gi opp? 

Anonymkode: 56d4b...288

Nei, jeg sier bare at det blir vanskelig. Det er ikke umulig, men du må virkelig gjøre en innsats og møte menn på arenaer der du tror de beste mennene for deg holder til.