Noen råd til en fortvilt dame?

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei dere ❤️

For å gå rett på sak: 

Er løpet kjørt for en dame på 37år uten barn og som tar godt vare på seg selv? Jeg møter virkelig INGEN menn og når jeg først gjør det ender det i ghosting, fading, orbiting og det som verre er. Her delta litt de senere årene men bruker ikke tid på uforpliktende ting (har ikke sex utenfor forhold). Jeg er litt tradisjonell av meg og ønsker ikke å bruke mer tid på tinder og nettdating da jeg har fått kulturen derfra helt i vrangstrupen. Jeg innser at jeg ikke passer "formatet" og at jeg er ute etter noe varig og ekte. Kan legge til at jeg  har vært singel lenge fordi jeg aldri finner noen

Så jeg må nesten spørre dere andre; er det noe håp for meg å finne noen? Hvor møter jeg menn i min alder? Og har jeg egentlig noen verdi ovenfor menn på grunn av alderen min? Jeg ønsker ikke å leve resten av livet alene og begynner å bli både lei meg og ganske fortvilt over at det er så vanskelig å finne noen. Samtidig er jeg usikker på hva jeg kan/bør/skal forvente av menn i disse tider. Mange av de ser ikke ut til å ønske å etablere seg - eller er det bare meg de ikke vil ha? Noen av dere som kan hjelpe meg å forstå dette? 

Har dere noen kloke ord til en forvirret dame? 

Anonymkode: 56d4b...288

 

For det første: Det er aldri for sent. Ikke tenkt det! Da vil du utstråle at du ikke er interessert, og du frastøte deg menn.

Jeg er litt eldre enn deg, og har vært i to lange forhold. Når jeg ble singel sist, hadde jeg barn og var alenemor. Det at Tinder etc er vanskelig, kan jeg skrive under på! Jeg orker heller ikke datingkulturen, bruk og kast-kulturen, den overflatiske fra en partner til den neste. Jeg ønsker å bygge opp et forhold over litt tid og kjenne på dype og gode følelser.

Så hva gjør man?
Det jeg tror blir min løsning er å være mer åpen mot folk jeg treffer. Snakke med fremmede, smile. Si ja til alle invitasjoner, uansett om jeg er sliten eller ikke orker. Går du på alt du blir bedt på, blir du bedt på mer. Det er enkel matematikk.

Og: I år har jeg gitt en sjanse til en mann jeg egentlig ut fra mine prinsipper hadde droppet raskt. Men vi har hatt det fint sammen, jeg har opplevd å bli elsket, bli sett og bekreftet. Vi blir kanskje ikke kjærester, men har hatt det fint. Kanskje vi voksne damer ikke skal være så veldig opptatt av alle høye krav og prinsipper, men gi menn en sjanse og holde på en mann selv om han ikke er perfekt. Det kan bli bra allikevel. Og blir det ikke den store kjærligheten, er det jo som i arbeidslivet: Du er mer attraktiv som arbeidssøker når du har jobb, og du er antagelig mer attraktiv for en mann når du er i forhold....

Lykke til! Aldri gi opp! Det er verdt å oppleve kjærlighet, selv om det kanskje bare blir et forhold som varer et halvt år.

 

Anonymkode: d0c0a...e26

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For det første: Det er aldri for sent. Ikke tenkt det! Da vil du utstråle at du ikke er interessert, og du frastøte deg menn.

Jeg er litt eldre enn deg, og har vært i to lange forhold. Når jeg ble singel sist, hadde jeg barn og var alenemor. Det at Tinder etc er vanskelig, kan jeg skrive under på! Jeg orker heller ikke datingkulturen, bruk og kast-kulturen, den overflatiske fra en partner til den neste. Jeg ønsker å bygge opp et forhold over litt tid og kjenne på dype og gode følelser.

Så hva gjør man?
Det jeg tror blir min løsning er å være mer åpen mot folk jeg treffer. Snakke med fremmede, smile. Si ja til alle invitasjoner, uansett om jeg er sliten eller ikke orker. Går du på alt du blir bedt på, blir du bedt på mer. Det er enkel matematikk.

Og: I år har jeg gitt en sjanse til en mann jeg egentlig ut fra mine prinsipper hadde droppet raskt. Men vi har hatt det fint sammen, jeg har opplevd å bli elsket, bli sett og bekreftet. Vi blir kanskje ikke kjærester, men har hatt det fint. Kanskje vi voksne damer ikke skal være så veldig opptatt av alle høye krav og prinsipper, men gi menn en sjanse og holde på en mann selv om han ikke er perfekt. Det kan bli bra allikevel. Og blir det ikke den store kjærligheten, er det jo som i arbeidslivet: Du er mer attraktiv som arbeidssøker når du har jobb, og du er antagelig mer attraktiv for en mann når du er i forhold....

Lykke til! Aldri gi opp! Det er verdt å oppleve kjærlighet, selv om det kanskje bare blir et forhold som varer et halvt år.

Anonymkode: d0c0a...e26

Tusen takk for oppmuntrende ord, de skal jeg ta til meg ❤️ Det er nok det som har skjedd her, at jeg har blitt mye skuffet, sliter med å møte og knytte meg til menn samtidig som årene går.  Slik mistet jeg håpet. 

Akkurat det med å være sosial tror jeg du har rett i, men nå har jeg en ganske liten omgangskrets der de fleste allerede er i forhold og opptatte med småbarnslivet. Jobb er uaktuelt ettersom jeg jobber med folk som er 15-20 år eldre enn meg. Dermed ble "løsningen" min nettdating men det fungerer heller ikke. Jeg har forsøkt gjøre meg selv litt mer tilnærmelig når jeg ferdes ute, ved at jeg smiler til fremmede, småsnakker med ukjente  i køen, på kafe, eller liknende, sluttet å høre på musikk for det "stenger" omgivelsene ute osv. Jeg kan lett snakke litt med fremmede, men menn uteblir fra disse. De nærmer seg ikke meg. Jeg blir nesten noe som skal "beundres" på avstand, sånn føler jeg det i såfall selv. 

Får håpe det løser seg, syns det er så synd dersom jeg skal bli sittende alene resten av livet mitt

Anonymkode: 56d4b...288

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dårlig tid til hva? Hvis han virkelig ville ha familie så tar han den veien. Foruten om det så er det virkelig menn som er som vin og ikke damer. Menn blir mer attraktive med årene. De bryr seg mindre og går for det de virkelig vil ha

Anonymkode: 8fb1a...ed2

Menn forfaller raskere enn kvinner, mister håret, får bulemage og hengekjaker. Ja, menn bryr seg mindre om hvordan de ser ut, og er overoptimistiske når de tror de har like mye draget som de hadde da de var 25. Se deg rundt på hvor mange single menn i 40årene som finnes, som er uattraktive og med liten selvinnsikt. 

Anonymkode: a2f60...ec8

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

 

Takk, jeg har tenkt tanken. Selv syns jeg ikke at jeg er så fryktelig intellektuell men bærer nok preg av at min omgangskrets er innen akademia. Når jeg har truffet menn som jeg ikke har noen forbindelse til (feks fra nett) har det slått meg hvor enkle og en-dimensjonale de er. Den fysiske tiltrekningen kan godt være tilstede, men ikke på et intellektuelt/emosjonelt eller åndelig plan.

Spørsmålet er, hvor finner jeg tenkende og beleste menn? Og - enda viktigere - er virkelige intelligente menn egentlig interesserte i damer som kan utfordre dem? Jeg er slett ikke så sikker på det. ❤️ 

Anonymkode: 56d4b...288

Meg du siterte. Jeg har nok ingen råd å gi. Har bare merket meg at de som ønsker en intellektuell kjæreste ofte bruker lang tid på å finne kjæreste. 

Tror nok det både finnes menn som liker å bli utfordret intellektuelt, menn som er likegyldige og menn som takler dårlig at dama er minst like kunnskapsrik. 

Håper du finner mannen din snart. 

Anonymkode: 95897...5a4

[Gjest KGKonto]

Det er over

Få deg en katt og forbered deg på å leve alene

[AnonymBruker]

På 9.11.2018 den 20.10, AnonymBruker skrev:

Takk for mange gode innspill. Det kan hende jeg har fått meg ei liten "hekt" på dette med alder og at toget liksom er gått på grunn av tidligere erfaringer og at jeg har blitt dumpa til fordel for noen som ikke hadde stort annet å skilte med enn alderen sin. Samtidig tror jeg du har veldig rett i at mange menn er tilgjengelige i min alder nettopp fordi folk ikke holder sammen lengre. Men hvor finner jeg de? Og er de i det heletatt interessert i å etablere seg på nytt eller er de såpass skada at de ikke vil eller orker? Jeg syns det er såpass vanskelig å finne noen å dannet et forhold med at jeg har blitt mistenksom. Kanskje. det virkelig er jeg som er problemet? Hva med meg er det som menn ikke tåler? Min foreløpige mistanke er rettet mot alder og kanskje utseende. Begge er ting jeg ikke rår over og det gjør meg fortvilet. 

Apropos det med barn; det er ikke aktuelt for meg å blir gravid alene med donor. Jeg respekterer og tror jeg forstår årsaken til at enkelte kvinner tar dette valget, men det er ikke noe for meg. 

Takk for oppmuntrende ord ❤️ 

Anonymkode: 56d4b...288

Har selv erfaring med å date menn som har gått gjennom brudd og skillsmisse. De er skadet og slutter aldri å gnåle over eksen og hvor synd det er på de. De spolerer all sjanse til å bli sammen med deg eller du ender opp å føle deg mislykka og uelsket pga deres egen utilstrekkelighet. De bare bruker deg til sex og ser aldri på deg som en kvinne verdig et forhold med de. De ser bare kvinnen bak seg og alle andre kjøttstykkene som vandrer rundt og som de vil feie over. 

Alder har ingenting å si, min bror er sammen med en på40. 

Kan du ikke finne en mann som vil ha barn også? Men ikke direkte forhold. Det må jo finnes noen sånne. 

Anonymkode: bf503...7f0

[Sparkling_Pink]

Aldri gi opp.

Lag deg profil på sukker. Sett opp alle kriterier som du opperer med idag som "ablolutte krav" at en partner matcher deg med. Se om du da sitter igjen med noen. Trolig har du for mange og strenge krav i dag rett og slett. Rådene i å øke aldersspennet som er aktuelt er en effektiv måte å få mengden kanidater opp.

Alle damer uten stor forskjell i puppestørrelse fra den ene til den andre puppen eller tilsvarende store skavanker er god nok utseendemessig. Adferdsmessig er seksuell flørting/ signalsendelse ofte nødvendig for å få oppmerksomhet fra menn. Finn en du har god kjemi med (lukt-kjemi), og ta intiativ til flørt. Så kan du ta det derfra. Husk å nevne at du er interessert i sex etter å ha fått avklart at forholdet fungerer.

Jeg fikk kontakt med mannfolk som singel og gikk i meg den ene etter den andre som forsvant; måtte gå i meg selv for å se på hva jeg gjorde som var ugunstig. For min del var det at jeg ikke var åpen nok for at mannen investerte i meg og at jeg i den virkelige verden ikke greide å bryte isen når jeg faktisk hadde god nok kjemi. Jeg lagde meg en regel: Alle mannfolk som ikke invester i meg, er uaktuelle. Kjeitetheten min var værre å gjøre noe med, men jeg greide det etterhvert.

Reint statistisk er de gode partnerne opptatt. Halvparten eller mer av de som er single er det fordi de er mindre egnet i et forhold. Å finne seg en som fungerer og er bra for deg, betyr at du kommer til å ha uflaks på veien. Passer du ikke med noen, er det å raskest mulig gå vidre derfra.

[Sparkling_Pink]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har selv erfaring med å date menn som har gått gjennom brudd og skillsmisse. De er skadet og slutter aldri å gnåle over eksen og hvor synd det er på de. De spolerer all sjanse til å bli sammen med deg eller du ender opp å føle deg mislykka og uelsket pga deres egen utilstrekkelighet. De bare bruker deg til sex og ser aldri på deg som en kvinne verdig et forhold med de. De ser bare kvinnen bak seg og alle andre kjøttstykkene som vandrer rundt og som de vil feie over. 

Anonymkode: bf503...7f0

Jeg har litt krass tilbakemelding til deg, noe uvisst om den egentlig er treffende. Jeg går i det følgende ut ifra at du har kommet over flere av samme sorten.

En som aldri slutter å gnåle om noe, føler seg ikke hørt. Hvordan er lytteevnene dine? Kan du gjøre noe for å endre din tilstedeværelse og varme ovenfor andre mennesker? Du blir i samme slengen mer attraktiv som medmenneske og partner.

Sex er gjensidig. Det er ikke noe som heter "å bli brukt til sex". Om du ikke får nytelse ut av akten, og det ikke har foregått uheldige ting, tenker jeg du bør se over hukommelsen om når det har fungert for deg. Hva er fellestrekkene?

Det du beskriver er mennesker som ikke har lett for å knytte seg til andre, har nykker av uheldig art, og har behov de kan gjøre mye for å få dekket. I verstefall føler du deg som tilbehør. Alle single møter slike. Det avslører seg etterhvert. Din jobb er da å sørge, gå vidre og se mangfoldet i mennesker.

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Meg du siterte. Jeg har nok ingen råd å gi. Har bare merket meg at de som ønsker en intellektuell kjæreste ofte bruker lang tid på å finne kjæreste. 

Tror nok det både finnes menn som liker å bli utfordret intellektuelt, menn som er likegyldige og menn som takler dårlig at dama er minst like kunnskapsrik. 

Håper du finner mannen din snart. 

Anonymkode: 95897...5a4

Takk for svar. Jeg tror nok du har rett. For mitt vedkommende opplever jeg at menn kan være interesserte i meg, men stikker når de finner ut hvordan jeg er på innsiden. Jeg har inntrykk av at min intelligens ikke blir verdsatt, men mer et problem de ikke vil forholde seg til.  Jeg har truffet og snakket med tenkende og beleste menn, med de vil ikke ha en tilsvarende tenker som kjæreste. Det stikker litt for dersom slike menn ikke ser verdien i meg, hvem kommer til å gjøre det da? Går det virkelig an å være for smart som dame? Jeg har flere venninner som også er "våkne" og de har både mann og barn, bare så det er nevnt. 

Takk for lykkeønskninger ❤️ 

13 timer siden, KGKonto skrev:

Det er over

Få deg en katt og forbered deg på å leve alene

Usj, håper ikke det. Dessuten det det ikke lov med kjæledyr i borettslaget mitt, så kan se langt etter katte og

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har selv erfaring med å date menn som har gått gjennom brudd og skillsmisse. De er skadet og slutter aldri å gnåle over eksen og hvor synd det er på de. De spolerer all sjanse til å bli sammen med deg eller du ender opp å føle deg mislykka og uelsket pga deres egen utilstrekkelighet. De bare bruker deg til sex og ser aldri på deg som en kvinne verdig et forhold med de. De ser bare kvinnen bak seg og alle andre kjøttstykkene som vandrer rundt og som de vil feie over. 

Alder har ingenting å si, min bror er sammen med en på40. 

Kan du ikke finne en mann som vil ha barn også? Men ikke direkte forhold. Det må jo finnes noen sånne. 

Anonymkode: bf503...7f0

Jeg har også inntrykk av at menn og kvinner kan bli litt skadet av dårlige forhold og at de tar med seg dette videre i sin nye tilværelse. Dette er en av flere grunner til at jeg er restriktiv med å inngå forhold selv. Jeg er dessuten ikke veldig erfaren med forhold og søker i utgangspunktet ikke etter en mann som har hatt "alt". Jeg søker også etter en mann som har evne og vilje til å forplikte seg og ta ansvar, og har de forlatt kone og barn blir jeg mistenksom. Det har med verdier å gjøre og evnen til å tenke gjennom sine beslutninger. 

12 timer siden, Sparkling_Pink skrev:

Aldri gi opp.

Lag deg profil på sukker. Sett opp alle kriterier som du opperer med idag som "ablolutte krav" at en partner matcher deg med. Se om du da sitter igjen med noen. Trolig har du for mange og strenge krav i dag rett og slett. Rådene i å øke aldersspennet som er aktuelt er en effektiv måte å få mengden kanidater opp.

Alle damer uten stor forskjell i puppestørrelse fra den ene til den andre puppen eller tilsvarende store skavanker er god nok utseendemessig. Adferdsmessig er seksuell flørting/ signalsendelse ofte nødvendig for å få oppmerksomhet fra menn. Finn en du har god kjemi med (lukt-kjemi), og ta intiativ til flørt. Så kan du ta det derfra. Husk å nevne at du er interessert i sex etter å ha fått avklart at forholdet fungerer.

Jeg fikk kontakt med mannfolk som singel og gikk i meg den ene etter den andre som forsvant; måtte gå i meg selv for å se på hva jeg gjorde som var ugunstig. For min del var det at jeg ikke var åpen nok for at mannen investerte i meg og at jeg i den virkelige verden ikke greide å bryte isen når jeg faktisk hadde god nok kjemi. Jeg lagde meg en regel: Alle mannfolk som ikke invester i meg, er uaktuelle. Kjeitetheten min var værre å gjøre noe med, men jeg greide det etterhvert.

Reint statistisk er de gode partnerne opptatt. Halvparten eller mer av de som er single er det fordi de er mindre egnet i et forhold. Å finne seg en som fungerer og er bra for deg, betyr at du kommer til å ha uflaks på veien. Passer du ikke med noen, er det å raskest mulig gå vidre derfra.

Jeg har prøvd sukker og tinder men syns utvalget der er helt begredelig, spesielt i min aldersgruppe. Jeg tror heller ikke at nettdating er helt min fremgangsmåte da jeg bare tiltrekker meg uhorvelige mengder lavkvalitetsmenn med hensikter om uforpliktet moro. Da jeg var aktiv brukte jeg MYE tid på å filtrere og jeg satt jo aldri igjen med noen. Tinder syns jeg er helt tragisk. Beklager at jeg er så negativ, men jeg har iallfall prøvd

Det du skriver angående sex er jeg helt enig i. For å få meg må menn investere tid i forhold til meg og binde seg, slik er det bare. Jeg tar til meg det du skriver om utseendet og initiativ til flørt, samt kjemi. Dette var gode betraktninger, syns jeg. Takk

Takk for innspillene deres  - jeg er innom tråden flere ganger og suger til meg alt jeg kan ❤️ 

Anonymkode: 56d4b...288

[McMary]

På 10.11.2018 den 7.56, AnonymBruker skrev:

 

Takk, jeg har tenkt tanken. Selv syns jeg ikke at jeg er så fryktelig intellektuell men bærer nok preg av at min omgangskrets er innen akademia. Når jeg har truffet menn som jeg ikke har noen forbindelse til (feks fra nett) har det slått meg hvor enkle og en-dimensjonale de er. Den fysiske tiltrekningen kan godt være tilstede, men ikke på et intellektuelt/emosjonelt eller åndelig plan.

Spørsmålet er, hvor finner jeg tenkende og beleste menn? Og - enda viktigere - er virkelige intelligente menn egentlig interesserte i damer som kan utfordre dem? Jeg er slett ikke så sikker på det. 

Takk likevel for svar alle tre ❤️ 

Anonymkode: 56d4b...288

Det er ikke så lett å finne disse mennene nei, særlig ikke når du vil at de skal være barnløse. Men her er to app forslag til deg som kanskje gir bedre uttelling enn Tinder. Jeg har ikke prøvd de selv ennå. Jeg er på et litt annet sted her i livet og syns det holder med Tinder foreløpig. Det er langt mellom de bra der, men har funnet noen jeg chatter veldig bra med. De er dog unge og det kommer neppe til å vare livet ut, men det er ikke så farlig for meg som er ferdig med barn og nysingel. Tenkte å prøve disse stedene etter hvert om jeg ikke finner en mann med utdannelse og / eller dybde på annen måte. 

https://datingside.elitesingles.no

https://www.academicsingles.no

Forresten; jo menn jeg har chattet med liker at jeg er kunnskapsrik og har opplevd mye og klarer å dele det på en interessant måte. Så i det minste vil en del intelligente menn ha damer som kan utfordre dem, som du spør om. Jeg finner de beste mennene rundt 30 år. Men! Jeg vil tro de fra 35-40 gjerne ville hatt deg som er barnløs, jeg er bare ikke i målgruppa for de som ikke har familie ennå men begynner å bli klare.  

Endret 11. november 2018 av McMary

[AnonymBruker]

På 9.11.2018 den 20.40, AnonymBruker skrev:

Dette e det dummeste jeg har lest. Selv om du er yngre, er du ikke nødvendigvis mer attraktiv enn venninna di. Og hvorfor skal hun senke sine krav selv om du er mindre kritisk på utseende enn henne? Jeg er selv kritisk. Jeg kan også si at jeg e mer attraktiv enn ei mye yngre venninne, både  pesonlighe og utseende, uten at jeg er innbildsk av den grunn. Mens hun har alltid en mann, er jeg mye mer selektiv. Jeg har få forhold bak meg, ser mye yngre ut naturlig og har sjans på langt yngre menn. Hvorfor skal jeg velge en eldre mann med x antall partnere bak seg som man må forholde seg til, et barn her og et barn der, når jeg kan velge en som er yngre f.eks en uten barn og et haug av ekser/samboerforhold bak seg, en som er mer selekv som meg selv? Så skal jeg liksom ta til takke med en som jeg ikke finner attraktiv, når du og andre yngre damer finner han attraktiv?

Aksepter at folk er forskjellige angående alder.

Anonymkode: 23ce6...e77

Hvis du har draget på "langt yngre menn" og gjør det bra på markedet så er du jo ikke i TS' situasjon overhodet. Hun spør jo her fordi hun ikke finner noen. 

Anonymkode: 56000...78c

[AnonymBruker]

På 9.11.2018 den 19.23, AnonymBruker skrev:

Gode spørsmål. Jeg foretrekker nok menn på min egen alder, +/- 5 år sånn cirka. Om alt annet klaffer kimser jeg ikke av alder, men jeg foretrekker nok yngre fremfor eldre. Det stemmer at jeg ble dumpet av en som var mye yngre, men det gikk litt begge veger da vi var på ulik stadier i livet. Jeg er ikke opphengt i at en mann skal være perfekt i det heletatt men menn med barn utgår. Og jo eldre de er, jo større er sjansen for at han har barn. 

Blant mine overfladiske krav trenger jeg at han tar godt vare på seg selv. At han er seriøs med trening og kosthold (slik jeg er selv), går til tannlegen regelmessig, har god personlig hygiene og er sosialt oppegående. Jeg er imidlertid langt mer opptatt av det som ligger mellom ørene, og mer spesifikt hva slags kjemi/forbindelse jeg klarer å oppnå med han. For meg betyr det at han må være koblet opp mot virkeligheten på flere nivåer enn det rent hverdagslige. Jeg leser MYE fag, politikk og filosofi nettopp for å forstå mer av alt. Konsekvensen av det er at jeg ikke klarer å oppnå noen form for dypere kjemi med en mann som er mer opptatt at fotball, øl og pupp (for å sette det veldig på spissen). 

Summert er jeg veldig opptatt av hva han gjør med det han har (både kropp og sinn) enn hvilke gener han er født med. Ga det noen mening? 

Anonymkode: 56d4b...288

Ja det gir mening. Men det betyr i bunn og grunn at du har samme krav som veldig mange andre kvinner. Og at menn på 37 som passer disse måleparametrene veldig ofte er gift. De skiller seg kanskje, men det er noen år frem i tid, og da med barn på slep.

Hvis menn med barn er uaktuelt gjør du det også vanskelig for deg selv. Misforstå meg rett - jeg forstår det - men det gjør alt veldig mye vanskeligere, da fraskilte menn faktisk utgjør den største hopen med menn som både er attraktive og tilgjengelige. Spesielt om det også gjelder menn som har store/voksne barn som du tross alt ikke kommer til å ha veldig mye med å gjøre.

Jeg vet ikke hva du jobber med, men jeg håper det er noe som er i tråd med interessene dine? Innen kultur/akademia er det jo nettopp der mesteparten av de akademisk interesserte befinner seg. Det er også mye sosialt utenom jobb i form av boklanseringer, politiske seminar etc. 

 

Anonymkode: 56000...78c

[Sparkling_Pink]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd sukker og tinder men syns utvalget der er helt begredelig, spesielt i min aldersgruppe. Jeg tror heller ikke at nettdating er helt min fremgangsmåte da jeg bare tiltrekker meg uhorvelige mengder lavkvalitetsmenn med hensikter om uforpliktet moro. Da jeg var aktiv brukte jeg MYE tid på å filtrere og jeg satt jo aldri igjen med noen. Tinder syns jeg er helt tragisk. Beklager at jeg er så negativ, men jeg har iallfall prøvd

Jeg skal ikke benekte opplevelsen av mengder menn som er interessert i "uforpliktende moro" på nett, grunnen til at jeg foreslo sukker var at utvalget de pressenterer ut fra dine kriterier kan brukes til en realitetsorientering. Jeg tolker svaret ditt slik at du ikke har reorientert deg etter å ha fått feedback fra algoritmene på sukker og tatt det eneste du kan kontrollere opp til revisjon: Dine filtre filterer ut alle. Gjør de det på sukker, gjør de det i virkeligheten.

Da er vi over på et liv uten en partner. Å få seg katt er da det beste rådet.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, McMary skrev:

Det er ikke så lett å finne disse mennene nei, særlig ikke når du vil at de skal være barnløse. Men her er to app forslag til deg som kanskje gir bedre uttelling enn Tinder. Jeg har ikke prøvd de selv ennå. Jeg er på et litt annet sted her i livet og syns det holder med Tinder foreløpig. Det er langt mellom de bra der, men har funnet noen jeg chatter veldig bra med. De er dog unge og det kommer neppe til å vare livet ut, men det er ikke så farlig for meg som er ferdig med barn og nysingel. Tenkte å prøve disse stedene etter hvert om jeg ikke finner en mann med utdannelse og / eller dybde på annen måte. 

https://datingside.elitesingles.no

https://www.academicsingles.no

Takk for forslag, kanskje jeg skal gi det en sjanse på tross av at jeg føler meg helt ferdig med nettdating. Det er nok mest yngre på TInder, ja. 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det gir mening. Men det betyr i bunn og grunn at du har samme krav som veldig mange andre kvinner. Og at menn på 37 som passer disse måleparametrene veldig ofte er gift. De skiller seg kanskje, men det er noen år frem i tid, og da med barn på slep.

Hvis menn med barn er uaktuelt gjør du det også vanskelig for deg selv. Misforstå meg rett - jeg forstår det - men det gjør alt veldig mye vanskeligere, da fraskilte menn faktisk utgjør den største hopen med menn som både er attraktive og tilgjengelige. Spesielt om det også gjelder menn som har store/voksne barn som du tross alt ikke kommer til å ha veldig mye med å gjøre.

Jeg vet ikke hva du jobber med, men jeg håper det er noe som er i tråd med interessene dine? Innen kultur/akademia er det jo nettopp der mesteparten av de akademisk interesserte befinner seg. Det er også mye sosialt utenom jobb i form av boklanseringer, politiske seminar etc. 

 

Anonymkode: 56000...78c

Kanhende du har rett i det du skriver angående menn med barn. Jeg er langtidssingel og kommer til å måtte omstille meg kraftig dersom jeg inngår et forhold til en mann. Å tilpasse meg en mann med barn har jeg tenkt at blir litt i det meste laget for meg. Jeg er altså ikke ute etter å rette krass kritikk mot menn med barn (dog respekterer jeg mer de mennene som holder seg i forholdet sitt når barn er invovert), dette har nok mer med meg å gjøre. Dessuten har jeg behov for å bli prioritert av han jeg er sammen med da jeg ikke syns jeg prioriteres noen andre steder i livet (hvilket jeg heller ikke forventer). 

Det er svært vanskelig å få fast jobb innen akademia så for noen år siden valgte jeg å tre ut av faget mitt da jeg fikk tilbud om en fast og godt lønnet jobb et annet sted. Slik kunne jeg ta bedre vare på meg selv, skaffe meg et sted å bo, dyrke interesser på fritiden osv. Aberet er at arbeidsmiljøet ikke interesserer meg. Kollegene mine er søte og snille med de er også 15-20 år eldre enn meg. Jeg har tenkt at jeg bør bruke fritiden min på andre ting enn dem ettersom de uansett ikke kan tilby meg det jeg søker nå, hvilket er et forhold med en mann som passer meg. Det med å gå på boklanseringer, politiske seminarer og så videre var veldig gode forslag. Jeg går ofte på museum, kafeer og liknende mens ser ikke menn der, især ikke på museum. 

Takker for hjelpsomme innspill ❤️ 

Anonymkode: 56d4b...288

[Sparkling_Pink]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du skriver angående sex er jeg helt enig i. For å få meg må menn investere tid i forhold til meg og binde seg, slik er det bare. Jeg tar til meg det du skriver om utseendet og initiativ til flørt, samt kjemi. Dette var gode betraktninger, syns jeg. Takk

Jeg var litt pessimistisk og krass i stad. Her over ^

Hva om du ser deg om etter en som ikke er perfekt, men som du ser potensiale i? En som kan utvikle seg i de rettninger som gjør et forhold meningsbærende for deg? Filosofiklubber, kunstutstillinger og intelektuelle foredrag - en omgangskrets derfra, vil ha grunninteressen på plass. En som om 5-10 år har modnet til.

Det blir som aksjespekulasjoner. Det kan lønne seg å kjøpe seg inn i små, ukjente selskaper som bygger seg opp over tid til å gi et solid utbytte. Du ser tendenser som du har troa på, og tåler risikoen - og har katten i bakhand sånn i tilfelle. Det gir tross alt gir selskap og kos.

[Gjest KGKonto]

Kan fortelle deg hvorfor det er over.

For det første er du ikke fysisk like attraktiv som du en gang var.

For det andre har mannfolk blitt smartere med årene og dynamikken har endret seg

For det tredje må du virkelig synke lavt i attraktivitet og preferansene dine hos menn, for de fleste som er attraktive drukner i fitte. 

For det fjerde vil du ikke bli fornøyd om du får deg en mann som ikke er attraktiv, for følelsene dine kommer til å jobbe imot deg

Du ventet alt for lenge og har bommet på alle mulighetene du hadde da du var mer attrraktiv tidligere i livet. Nå har "spillet" endret seg, og det blir bare ghosting og annen drit. De mannfolka som er ektemann materiale har blitt tatt av andre damer for lengst.

Med mindre du virkelig er selvutslettende og gir 110% av deg selv, så ser jeg ikke hvordan du skal klare å kapre en mann i nærmeste fremtid.

Det jeg lurer på er hva du har drevet med fra du var 18-30? Hvordan klarte du ikke kapre en mann da du var på ditt mest attraktive?

Endret 11. november 2018 av KGKonto

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Sparkling_Pink skrev:

Jeg skal ikke benekte opplevelsen av mengder menn som er interessert i "uforpliktende moro" på nett, grunnen til at jeg foreslo sukker var at utvalget de pressenterer ut fra dine kriterier kan brukes til en realitetsorientering. Jeg tolker svaret ditt slik at du ikke har reorientert deg etter å ha fått feedback fra algoritmene på sukker og tatt det eneste du kan kontrollere opp til revisjon: Dine filtre filterer ut alle. Gjør de det på sukker, gjør de det i virkeligheten.

Da er vi over på et liv uten en partner. Å få seg katt er da det beste rådet.

 

5 minutter siden, Sparkling_Pink skrev:

Jeg var litt pessimistisk og krass i stad. Her over ^

Hva om du ser deg om etter en som ikke er perfekt, men som du ser potensiale i? En som kan utvikle seg i de rettninger som gjør et forhold meningsbærende for deg? Filosofiklubber, kunstutstillinger og intelektuelle foredrag - en omgangskrets derfra, vil ha grunninteressen på plass. En som om 5-10 år har modnet til.

Det blir som aksjespekulasjoner. Det kan lønne seg å kjøpe seg inn i små, ukjente selskaper som bygger seg opp over tid til å gi et solid utbytte. Du ser tendenser som du har troa på, og tåler risikoen - og har katten i bakhand sånn i tilfelle. Det gir tross alt gir selskap og kos.

Takk for ærlige svar. Jeg tolket mitt opplevelse av nettdating litt annerledes, nemlig at mer tradisjonelle menn som ønsker å etablere seg ikke er å finne der. Jeg er nok ikke enig med deg at tinder og sukker er et direkte speilbilde av virkeligheten. For eksempel; jeg omsvermet av mannlig oppmerksomhet på nett, men i virkeligheten gjør jeg jo ikke det. Jeg småsnakket med menn hele tiden på nett, i virkeligheten gjør jeg ikke det. Nettdating blir litt som dating på speed. Jeg er nok ute etter en mann som ikke syns tinder er aldeles flott. Da har vi noe tilfelles. Spørsmålet er; hvor finner jeg de? 

Du viser til filosofiklubber og intellektuelle foredrag. Det hadde vært en drøm for meg om jeg hadde slike innen rekkevidde. Men det tror jeg ikke at jeg har. Da må jeg i såfall flytte til Oslo (dersom de finnes der) eller et annet europeisk land. Det er ikke spesielt realistisk i min alder, men en skal aldri si aldri. 

Jeg tenker litt som deg; mulig det er slik at jeg må godta å være alene. Eventuelt å være ensom i et forhold med en mann jeg har lite til felles med. 

Takk for innspill uansett. Jeg vet ikke hvordan du leser svarene mine, men jeg setter pris på ærligheten din

Anonymkode: 56d4b...288

[AnonymBruker]

Jeg syns du snevrer for mye inn. Du har en liste og ser ikke de som avviker litt fra listen. Hva så om han ikke er så opptatt av utseende som deg? Kanskje han utfordrer deg intellektuelt istedet? Er det så viktig hva han spiser? Mange er rett og slett dårlige på kosthold fordi de ikke gidder. Men du gidder og du kan lære bort. Du trener, hvorfor ikke ta ham med ut i naturen? Må alt stemme overens med dine interesser, eller er det helt ok med ulikheter? 

Ingen får oppfylt alt på lista hos en partner. Det kan være du finner en som trener, spiser riktig, går til tannlegen jevnlig, er 38 år og er en smart kar. Meeeen, så roter han langt mer enn du kan tåle, eller er veldig utadvendt, mens du er stille og sjenert. Altså, det er noe "feil" med alle, samme hvor godt du siler ut. Kanskje han til og med er dårlig i senga. Hvorfor ikke prøve en smart kar som ikke er modellpen, men liker å gå i fjellet? En som ikke bryr seg om hva han har på seg, om han kjører riktig bil, men som viser seg å være den morsomste du har møtt? Kanskje er han  din beste match i senga også, selv om han ikke har definerte muskler og har medlemsskap på Elixia. Og tenk deg at han er 45. Går du forbi?

 

Anonymkode: 401f6...c4b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, KGKonto skrev:

Kan fortelle deg hvorfor det er over.

For det første er du ikke fysisk like attraktiv som du en gang var.

For det andre har mannfolk blitt smartere med årene og dynamikken har endret seg

For det tredje må du virkelig synke lavt i attraktivitet og preferansene dine hos menn, for de fleste som er attraktive drukner i fitte. 

For det fjerde vil du ikke bli fornøyd om du får deg en mann som ikke er attraktiv, for følelsene dine kommer til å jobbe imot deg

Du ventet alt for lenge og har bommet på alle mulighetene du hadde da du var mer attrraktiv tidligere i livet. Nå har "spillet" endret seg, og det blir bare ghosting og annen drit. De mannfolka som er ektemann materiale har blitt tatt av andre damer for lengst.

Med mindre du virkelig er selvutslettende og gir 110% av deg selv, så ser jeg ikke hvordan du skal klare å kapre en mann i nærmeste fremtid.

Det jeg lurer på er hva du har drevet med fra du var 18-30? Hvordan klarte du ikke kapre en mann da du var på ditt mest attraktive?

Jeg benekter på ingen måte min egen alder men jeg vet jeg holder meg godt. Jeg blir jevnlig konfrontert med at jeg ser ut som jeg er rundt 25 år. Dette skyldes fysisk fremtoning, trening og diett samt genetikk. Når jeg tidligere i tråden har uttrykt bekymring omkring min egen alder skyldes det fertilitet, først og fremst. Mentalt er jeg selvsagt på et helt annet sted enn da jeg var 25år. 

Jeg er litt usikker på om jeg syns menn har blitt smartere eller om de var dummere før. Dynamikken har definitivt endret seg ettersom nettdating og bruk-og-kast har blitt mye vanligere (og enklere). 

Det er helt klart at jeg trenger å føle tiltrekning til mannen jeg skal være sammen med. Om ikke, tror jeg ikke at jeg klarer å være sammen med han, dessverre. 

Ghosting, spill og mangel på respekt var en stor del av dette da jeg var yngre også. Her mener jeg du tar feil. Du har imidlertid rett i at de bra mennene sannsynligvis er opptatte. 

Jeg er usikker på hva du mener med at jeg skal være selvutslettende og gi 110% av meg selv. 

Jeg har drevet med de samme tingene som alle andre, men hadde ingen interesse av ons, fyll og fest og brydde meg ikke så mye om det. Jeg erfarte da jeg var ung at gutter i min relative alder så og si aldri ville binde seg eller at jeg bare ble valgt bort. Og slik gitt årene. 

Anonymkode: 56d4b...288

[AnonymBruker]

16 minutter siden, KGKonto skrev:

Kan fortelle deg hvorfor det er over.

For det første er du ikke fysisk like attraktiv som du en gang var.

For det andre har mannfolk blitt smartere med årene og dynamikken har endret seg

For det tredje må du virkelig synke lavt i attraktivitet og preferansene dine hos menn, for de fleste som er attraktive drukner i fitte. 

For det fjerde vil du ikke bli fornøyd om du får deg en mann som ikke er attraktiv, for følelsene dine kommer til å jobbe imot deg

Du ventet alt for lenge og har bommet på alle mulighetene du hadde da du var mer attrraktiv tidligere i livet. Nå har "spillet" endret seg, og det blir bare ghosting og annen drit. De mannfolka som er ektemann materiale har blitt tatt av andre damer for lengst.

Med mindre du virkelig er selvutslettende og gir 110% av deg selv, så ser jeg ikke hvordan du skal klare å kapre en mann i nærmeste fremtid.

Det jeg lurer på er hva du har drevet med fra du var 18-30? Hvordan klarte du ikke kapre en mann da du var på ditt mest attraktive?

Hvorfor tror du automatisk at det er så lett å få seg kjæreste som dame mellom 18 og 30? Akkurat som ts så opplevde jeg i den alderen at ingen ville binde seg. De ville bare ha flest mulig ligg. Og hva er interessant med å ha en haug med sex-partnere som gir fullstendig faen i deg før du er fylt 30? Jeg ser ikke noen sjarm med det hvertfall. 

Menn i 30/40-årene er heller ikke spesielt seriøse etter min erfaring. 

Anonymkode: 43f42...428