Gå til innhold
AnonymBruker

Føler at jeg trenger han for å føle meg hel!

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg vet det er feil, men det hjelper ikke at dere kommer med råd nå. Det er ikke det jeg spør om. Jeg vil bare lufte litt.
Og det er ikke den første jeg opplever det med heller. Hele tiden jeg blir forelsket, så styrer denne personen ekstremt mye av min hverdag.
Og nå er jeg veldig glad i på en måte, en det ikke blir lett med. Jeg tenker at følelsene blir der så lenge jeg ikke slutter å skamme meg.
For jeg føler dagens samfunn er så fokusert på "du er god nok som du er" "gå videre" "det finnes mange fisk" "forelskelsen går over" og vi skal være så moderne og "sterke" i holdningene våre. 
Men jeg får liksom aldri oppleve det å bli lykkelig forelsket. Å ha noen å dele litt ekstra med. Jeg tror da det er menneskelig, men i mitt liv så kommer det alltid en hake. 

Anonymkode: 1cee2...941

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Rainstorm

Hvorfor jobber du mot følelsene dine da? 

Vær trist og lei pga din ulykkelige forelskelse du. La følelsene være. Man kan jo stille spørsmålstegn ved om dagens flyktige kjærlighet der vi humper videre fra en romantisk interesse til en annen alltid er det beste. Jeg romantiserer karakterer som Jane Eyre som gjør det å elske den samme i årevis, tross uvisshet om forholdet utgang, til noe vakkert og fint. 

Det går helt fint an å være glad og gå på jobb og være virksom selv om man er ulykkelig forelsket. Mest sannsynlig er det at du motarbeider deg selv og smerten din som gjør at det hele føles som en lidelse. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
19 minutter siden, Rainstorm skrev:

Hvorfor jobber du mot følelsene dine da? 

Vær trist og lei pga din ulykkelige forelskelse du. La følelsene være. Man kan jo stille spørsmålstegn ved om dagens flyktige kjærlighet der vi humper videre fra en romantisk interesse til en annen alltid er det beste. Jeg romantiserer karakterer som Jane Eyre som gjør det å elske den samme i årevis, tross uvisshet om forholdet utgang, til noe vakkert og fint. 

Det går helt fint an å være glad og gå på jobb og være virksom selv om man er ulykkelig forelsket. Mest sannsynlig er det at du motarbeider deg selv og smerten din som gjør at det hele føles som en lidelse. 

Jeg vet ikke hva jeg skal svare til ditt spørsmål. For det første har ingen kjærlighetsrelasjoner fungert for meg samme hvor aktuelle de kunne vært fordi jeg ikke liker meg selv. For det andre, så ser jeg ingen som helst grunn til å se på oss som fremtidige. 
Jeg tør heller ikke tro at han tar kontakt fordi han faktisk liker meg. Nå er det jo ikke så ofte da vi ikke får sett. Kanskje igjen en gang. 
Men det er litt sånn småirriterende at det er som om det er noe mer der, og dette har jeg ikke følt med noen andre.

Jane Eyre? ikke hørt om :) 

Anonymkode: 1cee2...941

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

:) :) :) 

Anonymkode: e98bb...29c

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her