Er det vanlig å føle seg ekkel og brukt når man har blitt dumpet?

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg knytter meg ikke nødvendigvis til folk for tidlig, men knytter meg veldig hardt. Også tar jeg folk veldig på ordet og tror på hva folk sier. Så når jeg og samboeren min satt og «lovet» hverandre at vi skulle kjempe for å holde sammen for alltid, mente jeg det, og tok han på ordet. Men merker mer og mer at jeg blir for glad i andre og legger sjela mi for mye i et forhold. Og tror at andre gjør det samme. Du kan tenke deg sjokket når han sa at jeg var den viktigste og beste personen i livet hans den ene dagen, og bare få dager etter hadde forelsket seg, vært utro og hoppet inn i et nytt forhold og ikke har sørget over meg én eneste dag siden den gang.

 

Har skjønt at jeg aldri skal stole på hva folk sier lenger. For når andre sier noe, mener de det ikke nødvendigvis.

Anonymkode: 0014b...de9

Sånn er jeg og. Tar den jeg elsker på ordet, og investerer sjela mi til han, kroppen min, hele meg. Og så kan han love gull og grønne skoger, før han forsvinner siden ting blir vanskelig eller han har aldri hatt følelsene til å begynne med, bare løyet i en evighet for å få sex. Føler meg greit brukt og ubetydningsfull da. Føler noen ganger at jeg skulle ønske jeg ble tiltrukket av kvinner, knytter så nærme bånd med kvinner og opplever mer gjensidig forståelse av følelser enn jeg gjør med menn. Føler menn er fra en annen planet. 

Anonymkode: 96742...024

[AnonymBruker]

På 8.11.2018 den 19.45, AnonymBruker skrev:

Det er vanlig å være trist og sint, men hvis dette med å være brukt og ekkel er stadig tilbakevendende og ikke tar slutt så jeg tror jeg du må jobbe litt med deg selv.

Hvis alle forhold som tar slutt medfører at du blir "brukt" så betyr det at du ikke ser dating eller forhold som noe som har noe verdi utover å ende opp sammen. Og selv om det er mange som gjerne vil ha en livspartner kan de fleste anerkjenne at det tilhører sjeldenhetene, i hvert fall hvis man er ung. Ikke all dating ender med forhold, langt fra alle forhold ender i ekteskap og mange ekteskap ender i skilsmisse. Og om man så holder sammen så vil en partner dø fra en. 

Poenget er at du må ha evnen til å nyte tiden du tilbringer sammen med noen med forbehold om at det ikke varer evig. Det du her kommuniserer er at alt er bortkastet og forferdelig om det ikke varer evig. Men sorry - ingenting varer evig. Du må derfor også være lykkelig alene, og klare å sette pris på gode øyeblikk som kommer og går. 

Anonymkode: d9208...bfd

Er vel heller du som har et noe merkelig syn på dating. "Nyte tiden man har sammen med noen med forbehold om at det ikke varer evig??" Du burde hatt premie for å komme med oppskriften på "hvordan være useriøs". Hele problemet med dating i dag er jo nettopp dette du beskriver som så jævla bra: at flyktige øyeblikk liksom har noen verdi: mens det egentlig ikke betyr en jævla dritt. Absolutt eneste grunnen til at jeg dater noen som helst er at jeg har tro på at den personen kan bli viktig i livet mitt. Hvorfor ellers skulle jeg gidde det? Det er slitsomt og stressende å bli kjent med nye mennesker. Jeg hadde aldri giddet invistere hverken tid eller energi i en kjeft om jeg visste at det skulle vare ca 2 sekunder i et livsperspektiv. Hva er det du tror? At folk husker andre som har gått inn og ut av livet deres en eller annen gang? At de folka som var innom på ferie i livet ditt en kort periode har noen verdi? Det har de ikke. De som betyr noe i livet til folk: er de som er der år etter år etter år. Alle de andre glemmer man. Tiden man brukte på dem er bare tapt tid man kunne brukt på de som betyr noe, de som får en til å føle seg verdsatt, de som reellt er tilstede i ens liv. Kan seriøst ikke fordra folk med dine holdninger: "fint så lenge det varte". Kyss meg, der sola aldri skinner.  

Anonymkode: 33249...199

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, du skal takke nei til de som ikke er rett. Det er det alle andre kvinner gjør.

Hvis jeg akseptert alle menn som la an på meg ville jeg jo vært gjennomkjørt og bitter. Menn tar initiativbiten, kvinner tar filtreringsbiten.

Anonymkode: d9208...bfd

Og hvordan vet man det? Jeg er hvertfall ikke synsk og kunne aldri sett for meg at siste exen var en dust. Han var SÅ på i begynnelsen og alle vennene hans skrøt han opp i skyene. Han virket som en utrolig bra fyr. Var først etter ca 4 mnd at jeg fikk se hans dårlige sider. Jeg tar selvkritikk på at jeg ikke gikk før, det er min feil. Men man kan seriøst ikke vite om en mann ikke er bra for en før det har gått en stund. Bortsett fra de man møter på byen og sånt som er åpenbare playere. De styrer jeg lett unna. 

Skal man bare si nei til alle som prøver seg da, for å ikke bli såret? Er det sånn du mener? Hadde jeg kunnet se fram i tid hadde jeg aldri involvert meg med siste exen. Eller noen av de andre. 

Går fortsatt rundt med en følelse av at jeg er så ekkel. Føler folk ser på meg og gjør narr av meg. Møtte kameraten til exen i går og han smilte da han så meg, han syns sikkert jeg er teit og patetisk siden jeg ble dumpa.. Alle vennene hans ler sikkert av meg  

TS forresten

Anonymkode: cebe0...75f

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg knytter meg ikke nødvendigvis til folk for tidlig, men knytter meg veldig hardt. Også tar jeg folk veldig på ordet og tror på hva folk sier. Så når jeg og samboeren min satt og «lovet» hverandre at vi skulle kjempe for å holde sammen for alltid, mente jeg det, og tok han på ordet. Men merker mer og mer at jeg blir for glad i andre og legger sjela mi for mye i et forhold. Og tror at andre gjør det samme. Du kan tenke deg sjokket når han sa at jeg var den viktigste og beste personen i livet hans den ene dagen, og bare få dager etter hadde forelsket seg, vært utro og hoppet inn i et nytt forhold og ikke har sørget over meg én eneste dag siden den gang.

 

Har skjønt at jeg aldri skal stole på hva folk sier lenger. For når andre sier noe, mener de det ikke nødvendigvis.

Anonymkode: 0014b...de9

Huff, det høres ikke greit ut i det heletatt å bli bedratt på den måten. Jeg tror du har rett, man kan ikke stole på folk. Og man kan ikke forvente noe av noen heller. Dessverre. 

Anonymkode: 2fed3...234

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er vel heller du som har et noe merkelig syn på dating. "Nyte tiden man har sammen med noen med forbehold om at det ikke varer evig??" Du burde hatt premie for å komme med oppskriften på "hvordan være useriøs". Hele problemet med dating i dag er jo nettopp dette du beskriver som så jævla bra: at flyktige øyeblikk liksom har noen verdi: mens det egentlig ikke betyr en jævla dritt. Absolutt eneste grunnen til at jeg dater noen som helst er at jeg har tro på at den personen kan bli viktig i livet mitt. Hvorfor ellers skulle jeg gidde det? Det er slitsomt og stressende å bli kjent med nye mennesker. Jeg hadde aldri giddet invistere hverken tid eller energi i en kjeft om jeg visste at det skulle vare ca 2 sekunder i et livsperspektiv. Hva er det du tror? At folk husker andre som har gått inn og ut av livet deres en eller annen gang? At de folka som var innom på ferie i livet ditt en kort periode har noen verdi? Det har de ikke. De som betyr noe i livet til folk: er de som er der år etter år etter år. Alle de andre glemmer man. Tiden man brukte på dem er bare tapt tid man kunne brukt på de som betyr noe, de som får en til å føle seg verdsatt, de som reellt er tilstede i ens liv. Kan seriøst ikke fordra folk med dine holdninger: "fint så lenge det varte". Kyss meg, der sola aldri skinner.  

Anonymkode: 33249...199

+1  

Alt du skriver er riktig. 

Anonymkode: 2fed3...234

[herzeleid]

På 10.11.2018 den 20.52, AnonymBruker skrev:

 Føler meg deg. Jeg er også en som ikke blir inkludert og som er alene hele tiden. Det går opp og ned, men nå er jeg i en alder der "alle" får barn og etablerer seg. Syns det er vondt å sitte sånn på utsiden og se på livet. Kunne like gjerne bare dødd. 

Anonymkode: 2fed3...234

Håper det ordner seg, og at du ikke har det så vondt hele tiden. Er utrolig hvor raskt alt kan snu til det bedre, og en må tross alt ikke etablere seg for å bli lykkelig