Gå til innhold
AnonymBruker

Selvsentrert?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hei! 

Jeg er sammen med en flott mann. Vi er enda "fersk", og jobber med å bli kjent med hverandre. Han virker fantastisk på mange måter, han stiller opp for venner og familie, viser at han er glad i meg og generelt mye omsorg. Men en ting jeg syns er svært irriterende, og som ikke passer den personligheten han til nå har vist, er at han snur alt om til seg selv, og klager generelt mer enn normalt over helsa. Eksempler er at hvis noen snakker om at de har vondt i et kne, så er han rask å nevne at han har vondt i ryggen. Det er akkurat som at han alltid skal ha det værst, og at det at andre har det vondt ikke betyr så mye. 

 

Hva skal jeg gjøre? Vi har vært sammen i kort tid (4mnd), og vet ikke hvorvidt jeg kan snakke med han om det. 

Anonymkode: 67622...9b2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Husker jeg ble dumpa av en type en gang, fordi jeg ikke hadde noen grunn til å være trist. 

Jeg var trist fordi han var inne i en vanskelig periode, og jeg følte med han, men det var visst bare han som kunne ha det kjipt.

særeste greia ever

Anonymkode: 5ef91...cfe

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg har en tendens til å begynne å snakke om det samme som den jeg snakker med snakker om, rett og slett bare fordi det er lignende/relevant i samtalen, for å få samtalen til å gå, ikke for å prøve å snu fokus eller skulle være bedre eller verre enn den andre, jeg bare tenker slik at "den snakker om X, da prøver jeg også å finne noe å si om X".

Nå syns jeg riktignok de fleste typer prat eller småprat er både vanskelig og uinteressant, og derfor liksom bare fornøyd henger meg på et introdusert tema, så har jeg i det minste noe å snakke om.

For dere litt mer sosialt anlagte og intelligente mennesker, hvordan skal man liksom *egentlig* forholde seg i en samtale på den måten? Skal man uttrykke sympati (hvordan gjør man *egentlig* det, uten at det virker påtatt?), og er det i det hele tatt lov å nevne tilsvarende problemer selv, eller at Tante Olga sliter med det samme, uten å bli beskyldt for å prøve å tiltrekke seg oppmerksomhet?

Anonymkode: a49ce...eb7

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Dette hadde bare endt som et stor irritasjonsmoment hos meg og hadde til slutt gjort meg så lei at jeg hadde gått.

Så jeg ville ikke innledet et forhold i denne situasjonen. 

Anonymkode: ea59e...f51

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

jeg opplever noe lignende med min date/kjæreste. han avbryter meg ekstremt mye, når jeg er begynt å fortelle noe. det har å gjøre med samtaleemnet; ikke slik at jeg bryter hele konteksten. kjenner det er begynt å bli veldig irriterende!

han eg snill og grei ellers da

Anonymkode: a4b9e...725

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg tenker at selv om at dette er et irritasjonsmoment, så er jo resten så bra. Ingen er jo perfekte heller, og jeg har sikkert  også mine uvaner. Kanskje man bare skal ta til mot, og snakke med han om det? 

Anonymkode: 67622...9b2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg tenker på det kommer an på hvordan han gjør det. Er det om å gjøre å "toppe" det den andre sier, eller er det mer sånn "jeg har opplevd det du snakker om", for å fylle ut samtalen?

Anonymkode: 5c7a1...9d8

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Hadde det sånn med min date også. Trodde han var snill og positiv. Mem etterhvert så viste det seg at han var den mest negative grinebiteren ever. Daglige samtaler var å klage på helsa, kollegaer, fortiden and u name it. Han tok til slutt all energi fra meg. 

Anonymkode: 00f10...8d3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
RoH
På 7.11.2018 den 23.58, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Jeg er sammen med en flott mann. Vi er enda "fersk", og jobber med å bli kjent med hverandre. Han virker fantastisk på mange måter, han stiller opp for venner og familie, viser at han er glad i meg og generelt mye omsorg. Men en ting jeg syns er svært irriterende, og som ikke passer den personligheten han til nå har vist, er at han snur alt om til seg selv, og klager generelt mer enn normalt over helsa. Eksempler er at hvis noen snakker om at de har vondt i et kne, så er han rask å nevne at han har vondt i ryggen. Det er akkurat som at han alltid skal ha det værst, og at det at andre har det vondt ikke betyr så mye. 

 

Hva skal jeg gjøre? Vi har vært sammen i kort tid (4mnd), og vet ikke hvorvidt jeg kan snakke med han om det. 

Anonymkode: 67622...9b2

Hvorfor vet du ikke om du kan snakke med han om det?

Er ikke dette virkelig det vi definerer som falskhet, at du går rundt med en kar du har vært sammen med i 4 mnd. å vet ikke om du kan snakke med om det som irriterer deg. At du henvender deg til et åpent forum før han viser jo egentlig illojalitet. 

Om du har tenkt å få til et langvarig forhold kan jeg garantere deg at det kommer til å bli mer enn dette som irriterer på sikt. Hvordan jobber man egentlig med å bli kjent med hverandre? 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×

Viktig informasjon

Vi benytter cookies til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester. Les mer her