Kunne vært 9 år

[AnonymBruker]

For ti år siden hadde jeg tenåringsgraviditet. 
Den gang ville jeg bare bli kvitt "det", og har ikke tenkt på det som et dårlig valg.
Har aldri hatt de beste relasjoner, så fryktet at barnet skulle vokse med vold, slik som meg og bli skadet fra relasjonene mine.
Angrer ikke.

Jeg så ikke engang på tvillingene... jeg følte meg ganske redd.
De ville vært 9 år i dag. Tanker om at hvor høy de kunne vært, om det var gutter, jenter eller begge deler slår meg.
Ville de vært gode mennesker? 
Jeg angrer ikke, men... det er et savn der. 
Er litt trist å tenke at det var det jeg måte gjøre.
Jeg var ikke klar til et slikt ansvar. 
Er det greit at jeg føler sorg? 

Tenker litt på hva som kunne vært om situasjonen var annerledes. 
Jeg så ikke engang på dem... jeg latet som de ikke betyde noe... 😰

Anonymkode: 0a398...b5c

[Tatja]

Er nok ikke uvanlig at slike tanker kommer, etter hvert som du blir eldre. Du blir jo mer reflektert, og tenker på hva som kunne ha vært.

Du tok et valg, og det var riktig for deg den gang. Savnet må du bare la komme... og gå!

[Sensi]

Ja. Det er greit at du føler sorg ❤️