Gå til innhold

Jeg blir misunnelig på Utøya-overlevende


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

10 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:
 

Jeg kan forstå at du synes det er vondt å ikke få hjelpen og forståelsen du har krav på. Å ikke føle seg viktig nok for systemet er vondt. Jeg unner deg virkelig å få det bedre; du fortjener det! Jeg håper du står på ditt og at du mottar den hjelpen du trenger. 

Men ellers er jeg enig i at det er lite relevant å trekke inn utøya. Hvorfor trakk du inn det eksemplet?

Forstår du virkelig ikke hvorfor? Hallo, de fikk, får og forventer spesialbehandling. De fikk erstatning fra staten, de fikk droppe utav skolen uten å miste ei krone eller få gjeld. Det er urettferdig at deres traume blir behandlet annerledes enn andres! Vi har ingen andre grupper som fører til denne forskjellsbehandlingen. Utøya er det mest relevante i denne debatten. Det finnes ingen andre eksempler, hvor vanskelig er det å forstå det?

Anonymkode: 15834...f8a

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

9 timer siden, Katten.2.0 skrev:
 

Helsevesenet vårt er langt fra perfekt, noe som ble demonstrert også via Utøya-ofrene i tillegg til hver dag ellers.

Nå har jeg f.eks. vært avhengig av morfin samt andre smertestillende for å ikke gråte av smerte de to siste månedene (i tillegg til ventetid for utredning for PTSD ++). Det tok meg over et halvt år å få hjelp, selv om jeg har vært uten funksjon + i et smertehelvete.

Det betyr ikke at jeg må se meg blind på egen situasjon. Andre har et mer akutt behov enn meg, andre er mer heldig med saksbehandler enn meg, andre har mer penger og kan ta det via det private, andre viser svakhet bedre enn meg.

Jeg er bare jævlig takknemlig for at vi har et såpass velfungerende helsevesen at jeg faktisk kommer til å få hjelp.

Det tok meg 10 år før jeg fikk den nødvendige hjelpen jeg trengte. Den hjelpen fikk jeg ikke av helsevesenet. Det er et under at jeg lever i dag. Så for min del har aldri helsevesenet fungert på noen som helst måte. 

Anonymkode: 04d84...834

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår hva du mener, men misunnelig??? Det synes jeg er en stygg tanke! 

Anonymkode: 146ab...9ce

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Forstår du virkelig ikke hvorfor? Hallo, de fikk, får og forventer spesialbehandling. De fikk erstatning fra staten, de fikk droppe utav skolen uten å miste ei krone eller få gjeld. Det er urettferdig at deres traume blir behandlet annerledes enn andres! Vi har ingen andre grupper som fører til denne forskjellsbehandlingen. Utøya er det mest relevante i denne debatten. Det finnes ingen andre eksempler, hvor vanskelig er det å forstå det?

Anonymkode: 15834...f8a

Forventer de spesialbehandling? Jeg kjenner noen utøya-ofre, ogningen av dem forventer spesialbehandling......

Det finnes mange som forventer spesialbehandling, uavhengig av utøya. 

Anonymkode: 146ab...9ce

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, AnonymBruker said:
 

Det tok meg 10 år før jeg fikk den nødvendige hjelpen jeg trengte. Den hjelpen fikk jeg ikke av helsevesenet. Det er et under at jeg lever i dag. Så for min del har aldri helsevesenet fungert på noen som helst måte. 

Anonymkode: 04d84...834

Og dette er relevant til Utøya-ofrene på hvilken måte?

En kan ikke ta et særtilfelle som deg og sette opp mot et annet - potensielt mer tydelig - særtilfelle.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Når jeg var liten så var jeg veldig misunnelig på de som falt og slo seg, som hadde vondt, som brakk foten eller armen, for de fikk så mye hjelp og støtte, og de ble sett. Jeg som vokste opp med psykisk syk mor og voldelig alkoholiker til far, ble bare sett av dem når de slo eller var verbalt voldelige mot meg. Jeg fikk ikke si noe, fra jeg var liten lærte jeg at hvis jeg sa noe, ble jeg tatt fra de og plassert i fosterhjem hos folk som kom til å hate meg, og ikke elske meg som mamma og pappa gjorde. Jeg åpna ikke kjeften før jeg var 22, og etter 8 år i terapi med verdens beste psykolog, er jeg endelig et menneske som ser min egenverdi. Så kan forstå deg på en måte, ja.

Anonymkode: 0cc93...6bf

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest supernova_87

Jeg forstår hva du mener TS. Det handler ikke om at du ikke unner dem helsehjelp raskt og omtanke osv. men du ønsker det samme selv. Men på den annen side så er det jo også, f.eks her inne, folk som sier stygge ting om de overlevende fra Utøya, at det er ingen grunn til å få så mye problemer fra et ENGANGS-traume osv. At deres problemer egentlig ikke er virkelige problemer. At det er selvopptatt ungdom som aldri har vært ute en vinternatt før. Så den delen er kanskje ikke noe å misunne dem, at deres traume av en del blir sett på som ikke god nok grunn til å bli syk. Å bli møtt med at man bruker "Utøya-kortet".

Forteller du noen om en bakgrunn med overgrep og vold i barndommen så er det vel få som stiller spørsmålstegn ved at du har begynt å slite. Selv om dette kanskje er mer tabu og folk derfor i større grad skygger banen. 

Det jeg synes er rart er hvordan vi behandler norske ungdommer som svømte for livet, som ble utsatt for terror, vs utenlandske ungdommer som svømte for livet og har blitt utsatt for terror og krig i månedsvis. Filmen til Margreth Olin om "De andre", viser en gruppe mennesker Norge absolutt unnlater å gi tilstrekkelig helsehjelp. 

Håper du får den hjelpen du trenger, TS. Noen ganger er kanskje den manglende forståelsen og støtten pga at man ikke slipper mennesker inn. Det finnes uendelig med mennesker her inne som dømmer i hytt og pine, men dem kan man rett og slett ikke høre så mye på. Gjør det du trenger for at du skal få et OK liv, uten å spørre om lov fra KG-troll. Det vil alltid være noen som dømmer deg. :klem:

Edit: I tillegg kan man jo også lese i linken Katten legger ut at kanskje de som er utsatt for store livstruende enkelthendelser heller ikke får den helsehjelpen de ønsker. Jamt over så kan man vel si at det er mange som ønsker seg en bedre helsetjeneste. Og det er jo lov, jeg f.eks synes man bør få bedre oppfølging av pårørende til mennesker som prøver å ta sitt eget liv. At det er et traume å finne sin mor eller sitt barn hengende i taket når vedkommende overlever det er det ikke mange som får forståelse for. Man leverer vedkommende til psykiatrisk avdeling og så er det takk farvel uten spørsmål om "hvordan går det med DEG? Dette må ha vært skremmende for DEG.".

Endret av Rainstorm
Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Katten.2.0 skrev:
 

Og dette er relevant til Utøya-ofrene på hvilken måte?

En kan ikke ta et særtilfelle som deg og sette opp mot et annet - potensielt mer tydelig - særtilfelle.

Øh, jeg kommenterte på at du sa vi hadde et velfungerende helsevesen. For noen så er det det, men svært mange får ikke den hjelpen de trenger. Så nei, jeg er ingen "særtilfelle". Bare fordi du ikke sliter i den grad at du ikke trenger akutt hjelp, betyr ikke at andre ikke gjør det. 

Hva vet du om hva jeg har gått igjennom og opplevd? 

 

Anonymkode: 04d84...834

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Katten.2.0 said:
 

Helsevesenet vårt er langt fra perfekt, noe som ble demonstrert også via Utøya-ofrene i tillegg til hver dag ellers.

Nå har jeg f.eks. vært avhengig av morfin samt andre smertestillende for å ikke gråte av smerte de to siste månedene (i tillegg til ventetid for utredning for PTSD ++). Det tok meg over et halvt år å få hjelp, selv om jeg har vært uten funksjon + i et smertehelvete.

Det betyr ikke at jeg må se meg blind på egen situasjon. Andre har et mer akutt behov enn meg, andre er mer heldig med saksbehandler enn meg, andre har mer penger og kan ta det via det private, andre viser svakhet bedre enn meg.

Jeg er bare jævlig takknemlig for at vi har et såpass velfungerende helsevesen at jeg faktisk kommer til å få hjelp.

 

2 minutter siden, AnonymBruker said:
 

Øh, jeg kommenterte på at du sa vi hadde et velfungerende helsevesen. For noen så er det det, men svært mange får ikke den hjelpen de trenger. Så nei, jeg er ingen "særtilfelle". Bare fordi du ikke sliter i den grad at du ikke trenger akutt hjelp, betyr ikke at andre ikke gjør det. 

Hva vet du om hva jeg har gått igjennom og opplevd? 

 

Anonymkode: 04d84...834

Anbefaler deg å lese hele innlegget.

Jeg uttaler meg ikke om hva du har opplevd, det er derfor jeg skrev potensielt. Dette betyr jo at jeg nettopp ikke kan vite hva du har gått gjennom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Forstår du virkelig ikke hvorfor? Hallo, de fikk, får og forventer spesialbehandling. De fikk erstatning fra staten, de fikk droppe utav skolen uten å miste ei krone eller få gjeld. Det er urettferdig at deres traume blir behandlet annerledes enn andres! Vi har ingen andre grupper som fører til denne forskjellsbehandlingen. Utøya er det mest relevante i denne debatten. Det finnes ingen andre eksempler, hvor vanskelig er det å forstå det?

Anonymkode: 15834...f8a

Du er feilinformert om hvilke «fordeler» de fikk pga utøyatragedien.

Alle har like rettigheter. Men noen bevis, diagnoser, hendelser, sykdommer og konsekvenser er enklere å bevise og behandle enn andre.

 

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jegskulleønskeat
59 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Forstår du virkelig ikke hvorfor? Hallo, de fikk, får og forventer spesialbehandling. De fikk erstatning fra staten, de fikk droppe utav skolen uten å miste ei krone eller få gjeld. Det er urettferdig at deres traume blir behandlet annerledes enn andres! Vi har ingen andre grupper som fører til denne forskjellsbehandlingen. Utøya er det mest relevante i denne debatten. Det finnes ingen andre eksempler, hvor vanskelig er det å forstå det?

Anonymkode: 15834...f8a

Jo, jeg forstår hvorfor. Jeg mener bare at hvor mye hjelp utøyaofrene får ikke bør få noe innvirkning på Ts, dvs, hun må få hjelp for traumene hun har på lik linje som de som ble utsatt for terror. Alle har krav på individuell hjelp, hjelp etter behov. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd psykisk terror fra min egen mor, hun var også voldelig. Far som var alkoliker. Grov mobbing hele barneskolen. Ble sexuelt misbrukt når jeg var under 10år. Voldtatt i tenårene .. Har vunnet sak mot staten for grov omsorgssvikt (pga flere andre ting) ingen hjalp meg der foresten.. jeg skaffet meg advokat og kjempet alene. 

Det er ikke en jævla konukranse TS! Hadde jeg stått frem med «min historie» hadde jeg garantert fått masse oppmerksomhet og støtte. Jeg ønsker ikke å bli stemplet som offer, for det er ganske beleilig å låse seg til offerrollen ikke sant? 

Skylde på alle de vonde hendelsene, istedet for å ta ansvar for eget liv. 

Har ikke ønsket et sekund å heller oppleve Utøya, ønsker de alt godt og all støtte de får av staten.  Forstår godt de som holder det hemmelig, tenk å ha en tramue «alle har en mening om» det er ingenting rundt det som er privat..

Jeg har vært misunnelig på andre som har hatt et nettverk, kjærlig familie, mennesker som har løftet det opp. Men det er ikke mer synd på meg enn andre, mange triste ensomme skjebner der ute.. 

Anonymkode: 7b4b8...af6

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

3 timer siden, Katten.2.0 skrev:

"Noen trengte ikke så mye hjelp før det hadde gått ett år eller to, men da havnet de i helsekøen på vanlig måte. Å måtte stå i kø opplevdes nok som veldig vanskelig og en tilleggsbør,"
Enda et bevis på at de og/eller samfunnet liksom mener at de krever mer enn andre! Det er urettferdig! De skal da for svarte stå i helsekø som alle de andre. 

Anonymkode: 15834...f8a

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:
 

Jeg har opplevd psykisk terror fra min egen mor, hun var også voldelig. Far som var alkoliker. Grov mobbing hele barneskolen. Ble sexuelt misbrukt når jeg var under 10år. Voldtatt i tenårene .. Har vunnet sak mot staten for grov omsorgssvikt (pga flere andre ting) ingen hjalp meg der foresten.. jeg skaffet meg advokat og kjempet alene. 

Det er ikke en jævla konukranse TS! Hadde jeg stått frem med «min historie» hadde jeg garantert fått masse oppmerksomhet og støtte. Jeg ønsker ikke å bli stemplet som offer, for det er ganske beleilig å låse seg til offerrollen ikke sant? 

Skylde på alle de vonde hendelsene, istedet for å ta ansvar for eget liv. 

Har ikke ønsket et sekund å heller oppleve Utøya, ønsker de alt godt og all støtte de får av staten.  Forstår godt de som holder det hemmelig, tenk å ha en tramue «alle har en mening om» det er ingenting rundt det som er privat..

Jeg har vært misunnelig på andre som har hatt et nettverk, kjærlig familie, mennesker som har løftet det opp. Men det er ikke mer synd på meg enn andre, mange triste ensomme skjebner der ute.. 

Anonymkode: 7b4b8...af6

Hvor har jeg skrevet at det er en konkurranse og at det er mer synd på meg? Jeg misunner dem ikke traumet men forståelsen fra helsevesenet. De har opplevd noe som de fleste klarer greit å sette seg inn i.  Andre kan ha slitt mye lenger uten tilsvarende hjelp. 

Hva med flyktningene som har opplevd langt verre ting. Er Norge like innstilt på å hjelpe dem?

Anonymkode: 66d17...2c3

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Er det ikke flott å rangere smerte, dere. For et fjottete innlegg. Så lenge man får hjelp av de man trenger og er glad i så holder det, hvorfor skal du ha så innmari mye oppmerksomhet? Det er ganske spesielle omstendigheter som er grunnen til at det er mer oppmerksomhet på det.

Anonymkode: 64bde...07a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Ja. Er det ikke flott å rangere smerte, dere. For et fjottete innlegg. Så lenge man får hjelp av de man trenger og er glad i så holder det, hvorfor skal du ha så innmari mye oppmerksomhet? Det er ganske spesielle omstendigheter som er grunnen til at det er mer oppmerksomhet på det.

Anonymkode: 64bde...07a

Hva om en ikke har disse? Da faller argumentasjonen din på steingrunn.

Anonymkode: 1ef7c...a10

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.11.2018 den 19.10, SoWhat? skrev:
 

En ting er å oppleve traumer. Det er likevel veldig veldig få som opplever at et skytevåpen er rettet mot en. Det er ytterst få som samtidig er vitne til at andre blir drept rundt en. Det er veldig veldig få som opplever å høre utallige skudd og dødsskrik. 

Det er langt verre enn det meste jeg kan forestille meg. Og så får du nok også tenke på at mange av dem fremdeles sliter hardt med traumet, og hvilke drømmer de kan være hjemsøkt av. Ja, de har fått og får hjelp. Det er likevel ikke sånn at de har kommet over det og lever fullt ut harmoniske liv de heller. Noe hjemsøker en for resten av livet. Når du føler at du ikke får nok hjelp, så tenk på det. 

Sånn på verdensbasis (og også her i Norge) er det noe som mange har opplevd. Bare tenk på opplevelsene som flyktninger kan ha. Tenk på ghettoene i USA. Det er faktisk hverdagen mange steder.

Anonymkode: e6509...1ea

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er helt vilt å mene at folk som har sett søsken og venner få sprengt hodet i fillebiter og blitt jaktet på av en mann med gevær blir bagatellisert fordi det kun vaR noen timer. Dere er helt syke i hodet.

Anonymkode: aba5b...07b

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.11.2018 den 18.26, AnonymBruker skrev:
Og hvis man virkelig sliter, så ønsker man ikke noe oppmerksomhet av sympati. Fordi ingen vil inn i en offer rolle. Man ønsker seg bare hjelp til å takle tinga man står ovenfor. 

Anonymkode: 561bd...994

Det stemmer ikke nødvendigvis. Samtidig som man vil gjemme seg vekk, så kan mange føle et behov for oppmerksomhet. Dette grunner gjerne i mangelen på nærhet i oppveksten og mangel på forståelse. 

-

Det Utøya-overlevende opplevde bør på ingen måte bagatelliseres. 69 stk ble drept. Mens de sprang for sine liv så ble vennene deres drept rett foran dem. Det var kanskje bare et par timer, men et slikt traume kan aldri glemmes eller fullt ut bearbeides uansett hvor mye forståelse en får. Mange av dem får ikke hjelpen eller støtten de burde hatt. De har kanskje kjærligheten til folket, men det gjør ikke opp for det de har opplevd. 

Ikke sammenlign dine problemer og mangel på fortåelse med andre. Det er synd at du og andre ikke opplever å bli forstått, men det har ingenting med Utøya-overlevende å gjøre. Det er bare slik ting er. Mange evner ikke til å forstå annet enn hva dem selv kjenner til.  

Endret av FruRaeder
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...