Gå til innhold

Jeg blir misunnelig på Utøya-overlevende


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg forstår hva du mener, og jeg tenker at det er den syke delen av deg som snakker nå. Du har opplevd ting som har gitt deg traumer, men det er kanskje ting som ikke er like "naturlige" å snakke om? Alle forstår at de som har opplevd terror har traumer, mens det er vanskeligere å få frem traumene etter overgrep eller psykisk mishandel. Det hadde antakelig vært deilig for deg å ha noe konkret å referere til. Jeg har i alle fall tenkt slik iblant,da jeg var ordentlig psyk. Jeg skulle ønske at jeg hadde opplevd noe ordentlig fælt, noe som kunne anerkjennes litt. Noe jeg kunne fortelle til alle rundt meg uten å føle skam. Men selvsagt ønsket jeg jo ikke det helt på ekte. Det var mer ønsket om å kunne stå frem med noe konkret og møte forståelse for det. Selvfølgelig høres det fælt ut når du drar frem akkurat Utøya, men jeg skjønner altså hva du mener. 

Anonymkode: aec89...9b7

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

1 minutt siden, SoWhat? skrev:
 

En ting er å oppleve traumer. Det er likevel veldig veldig få som opplever at et skytevåpen er rettet mot en. Det er ytterst få som samtidig er vitne til at andre blir drept rundt en. Det er veldig veldig få som opplever å høre utallige skudd og dødsskrik. 

 

Feil. Sett deg inn i hva Norges flyktninger har opplevd, for noen av dem vil Utøya høres ut som barnemat. 

Ja 22.juli var helt jævlig, men det foregår langt verre ting på daglig basis rundt om i verden. 22.juli ble bare blåst opp sinnsykt fordi de var lille Norge, etnisk norsk voldsmenn og hvite ungdommer som ble skutt. 

Anonymkode: 59b9c...298

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:
 

Den er grei, men ungdommen fra utøya var i en situasjon som forhåpentlig de aller fleste av oss slipper å oppleve. Behandlingen disse fikk etterpå kan kanskje hjelpe helsevesenet til å se hva som skal til for behandling av ofre etter krig og terrorhandlinger. 

Jeg har ikke fått den hjelpen jeg trenger heller, men jeg klarer nå å forstå hvorfor de måtte prioritere disse ofrene og jeg har ingenting å være misunnelig på.

Anonymkode: ef63b...094

Nå er jeg heldigvis ikke et terroroffer verken på den ene eller andre måten, men å oppleve terror gjennom en hel barndom må rett og slett være ekstremt smertefullt, da tenker jeg selvsagt også på de traumene som følger med.Altså opplever man terror fra de som skal ta vare på en når man er barn og veldig sårbar, og så lever man videre som voksen, og man slipper ikke fri fra terroren da heller, for da må man leve videre med traumene etter en svært smertefull barndom.

Anonymkode: 2ff87...036

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:
 

Feil. Sett deg inn i hva Norges flyktninger har opplevd, for noen av dem vil Utøya høres ut som barnemat. 

Ja 22.juli var helt jævlig, men det foregår langt verre ting på daglig basis rundt om i verden. 22.juli ble bare blåst opp sinnsykt fordi de var lille Norge, etnisk norsk voldsmenn og hvite ungdommer som ble skutt. 

Anonymkode: 59b9c...298

Jeg burde kanskje presisert at jeg mente nordmenn, for det var det jeg altså gjorde. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, SoWhat? skrev:
 

Jeg burde kanskje presisert at jeg mente nordmenn, for det var det jeg altså gjorde. 

Igjen feil. Finnes mange nordmenn som har opplevd krig. Men du snakker kanskje kun om etnisk norske nordmenn som har bodd i Norge hele livet? Er det kun denne gruppen du snakker om og som er relevant? 

Anonymkode: 59b9c...298

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Jeg er helt enig. De var redde i 1,5 time. Så er det barn som har vært redde gjennom hele oppveksten, og får absolutt ikke samme hjelp eller forståelse som disse. 

Anonymkode: e497f...cf1

1. Utøyaoverlevende har ikke fått den hjelpen de ble lovet, mange har fått svært mangelfull oppfølging i henhold til undersøkelser.

2. De var ikke redde i 1,5 timer. De så vennene sine bli drept, og lot som de var døde selv mens de så blodpølene renne utover gulvet, lå under døde venner og klamret seg inntil fjellvegger. I årevis etterpå har de måttet leve med hets, trusler på telefon, drapstrusler, helt jævlige holdninger i kommentarfelt og ikke minst; uempatiske folk som dere i denne tråden som faen meg ikke fatter noe som helst.

3. Folk med andre traumer får like varierende forståelse som Utøyaoverlevende, og de som var der har aldri en eneste gang opphøyd sine egne opplevelser til å være noe bedre enn andres. Hvorfor dere her tråkker ned på dem er for meg uforståelig.

4. Verden er ikke sort hvitt. Det er ikke enten eller. 

Anonymkode: 97e3f...bd6

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Hvordan VÅGER du å bagatellisere utøya-ofrene sine opplevelser??? De har opplevd ting som de må slite med resten av livet. Dette gjelder skader som både er psykiske og fysiske.

 

Anonymkode: ef63b...094

Jeg tror neppe det er det som er TS sin intensjon. Alt MÅ ikke tolkes i verste mening, selv på KG. Jeg tror TS setter på spissen det å ha et helvete hver eneste dag i hele oppveksten ikke får så mye fokus som Utøyafolkene har fått med sin ene dag i helvete.

Det er sikkert flere barn enn vi aner som føler seg og blir jaktet på hver eneste fag i årevis, men disse hører vi aldri noe om, og de blir nok ikke verken sett eller hørt heller.

For de som opplever dette daglige helvete, vil det føles urettferdig. Som f-eks et Utøyaoffer får automatisk uføretrygd og oppfølgning i år etter år, mens en som har hatt helvetet i sitt eget hus, må slåss i år etter år for i det hele tatt å bli trodd.

Jeg ser hva TS vil frem til.

Anonymkode: 1ef7c...a10

  • Liker 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:
 

Igjen feil. Finnes mange nordmenn som har opplevd krig. Men du snakker kanskje kun om etnisk norske nordmenn som har bodd i Norge hele livet? Er det kun denne gruppen du snakker om og som er relevant? 

Anonymkode: 59b9c...298

Jeg ser ikke helt poenget med å diskutere akkurat dette videre i denne tråden. Jeg er fullstendig klar over at det er norske statsborgere som har en fortid i krigsherjede land. Det var noe de dessverre levde med, og all min sympati. 

Nå snakker vi jo om en terrorhandling i Norge. Det var en sjokkbølge her. Ingenting noen kunne hverken forutse eller forvente. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Hvordan VÅGER du å bagatellisere utøya-ofrene sine opplevelser??? De har opplevd ting som de må slite med resten av livet. Dette gjelder skader som både er psykiske og fysiske.

 

Anonymkode: ef63b...094

Ts har da ikke bagatellisert Utøya-ofrenes opplevelser, du skjønner jo ikke hva vedkommende skriver/ stiller spørsmål ved.  

Hvis du har et traume eller andre psykiske lidelser som nesten tar knekken på deg, burde ikke hjelpen og forståelsen være like stor uavhengig av årsak eller størrelsesforhold?  Store tragedier med mange involverte, som f.eks. Utøya får enormt med oppmerksomhet, hjelpeapparatet står klar, osv. -Og selvfølgelig skal de gjøre det. Det blir en nasjonal tragedie.  Men har den enkelte overlevende fra Utøya automatisk større traumer/ større behov for hjelp og forståelse enn en enkeltperson som har opplevd noe helt forferdelig?  

Anonymkode: c0ad8...160

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, selv om jeg håper dette er veldig satt på spissen(?) 

Jeg skulle ønske at jeg hadde opplevd noe veldig alvorlig, én ting som utløste alt, som Utøyas, krig osv, som kunne behandles og bearbeides. Samtidig noe jeg kan si, for er ufattelig mange der ute som lurer på hvorfor jeg er dårlig o.l. Jeg har mange mindre traumer i et stort kaos og vil ikke brette ut om alt til alle og selv om jeg gjør det så får jeg ikke forståelse..

Når det er sagt ville jeg ikke opplevd 22.07 og skulle gjerne gjort sånn at ingen måtte det heller..

Anonymkode: 18399...a42

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:
 

Jeg tror neppe det er det som er TS sin intensjon. Alt MÅ ikke tolkes i verste mening, selv på KG. Jeg tror TS setter på spissen det å ha et helvete hver eneste dag i hele oppveksten ikke får så mye fokus som Utøyafolkene har fått med sin ene dag i helvete.

Det er sikkert flere barn enn vi aner som føler seg og blir jaktet på hver eneste fag i årevis, men disse hører vi aldri noe om, og de blir nok ikke verken sett eller hørt heller.

For de som opplever dette daglige helvete, vil det føles urettferdig. Som f-eks et Utøyaoffer får automatisk uføretrygd og oppfølgning i år etter år, mens en som har hatt helvetet i sitt eget hus, må slåss i år etter år for i det hele tatt å bli trodd.

Jeg ser hva TS vil frem til.

Anonymkode: 1ef7c...a10

Tror nok det er mange mennesker som lever med daglige traumer etter en barndom full av redsel, som har TENKT samme tanker som TS, eneste forskjellen er at TS sier det høyt. Hvis jeg var full av traumer etter en svært smertefull barndom, og så at andre gikk foran meg i køen for traumebehandling, rett og slett fordi de fikk langt mer pressedekning, så hadde det slettes ikke vært umulig at jeg kunne tenkt samme tanker som TS. Si det høyt hadde jeg nok ikke turd, men tankene hadde nok vært der.

Anonymkode: 2ff87...036

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har rett til å føle akkurat det du føler, men vit at om du sier noe av dette høyt så vil du få sterke reaksjoner. Alt har en konsekvens. 

Hadde du sagt noe slikt til meg så hadde jeg mistet all sympati for deg, og sikkert bagatellisert det du går gjennom fordi jeg hadde dømt deg som patetisk. 

Hvorfor føler du behovet for å veie og sammenligne smerte på denne måten? 

Anonymkode: b1048...eeb

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig føles det urettferdig at et traume får mer oppmerksomhet enn et annet, kun fordi det ene var av nasjonal interesse. Det er mange som har opplevd verre ting, mange andre enn de på Utøya og i regjeringskvartalet som tragisk døde 22. juli osv. 

Og det handler ikke om å bagatellisere, men følelsen av å bli urettferdig behandlet.

Anonymkode: 6e66a...fb9

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Du har rett til å føle akkurat det du føler, men vit at om du sier noe av dette høyt så vil du få sterke reaksjoner. Alt har en konsekvens. 

Hadde du sagt noe slikt til meg så hadde jeg mistet all sympati for deg, og sikkert bagatellisert det du går gjennom fordi jeg hadde dømt deg som patetisk. 

Hvorfor føler du behovet for å veie og sammenligne smerte på denne måten? 

Anonymkode: b1048...eeb

En blir rystet når noen får seg til å skrive noe sånt, og jeg ble det selv. Men så må en klarne tankene litt, og lese andre innlegg her. Også det Ts skriver videre. Jeg har sympati med henne/han.

Et menneske må slite noe veldig for å føle det sånn. Det føles sikkert helt håpløst og svart når en ikke føler at en får hjelp! 

Det som blir feil er at h*n og andre retter sinnet mot uskyldige ofre, når det er hjelpeapparatet det er noe feil ved. At skytsen går i feil retning. Det er det som skjer av de det gjelder her i tråden. Jeg tror neppe at de egentlig hater eller er sinte på Utøya-ofrene. De mener at de selv ikke blir sett, og det er som sagt psykriatien de rasjonelt sett skulle ha rettet den dype fortvilelsen mot. 

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir misunnelig på de som har venner, kjæreste og et sosial liv og får masse hjelp. Mens jeg har ingen sosialt liv på flere år, ingen venner, aldri hatt kjæreste, aldri hatt jobb, aldri klart skole JEG får ikke hjelp. Jeg sliter tross alt mer enn de som klarer venner og har et sosialt liv..

DET er hva du kan kalle urettferdig!

Anonymkode: b368b...688

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:
 

Jeg blir misunnelig på de som har venner, kjæreste og et sosial liv og får masse hjelp. Mens jeg har ingen sosialt liv på flere år, ingen venner, aldri hatt kjæreste, aldri hatt jobb, aldri klart skole JEG får ikke hjelp. Jeg sliter tross alt mer enn de som klarer venner og har et sosialt liv..

DET er hva du kan kalle urettferdig!

Anonymkode: b368b...688

Hva har du gjort for å få hjelp til dette? 

Du må jo troppe opp hos lege, helsesøster, rådgiver på skole e.l og begynne å kreve hjelp til å begynne å leve. 

Første skrittet er å bestemme seg for å kreve hjelpen du trenger, og å ikke gi deg før du har fått den! 

Vær rettferdig med deg selv. Spesielt når andre ikke er det, for du er viktig, du spiller en rolle og du har mye du kan bidra og dele med et annet eller flere andre individer. 

Anonymkode: 1b92a...31c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Jegskulleønskeat

Jeg tenker at det er viktig å ikke sammenligne seg med andre.  det viktigste i en psykologisk behandling er ikke å behandle utfra opplevelser man har hatt, men utfra behov.

Du må stå på ditt! Om du føler du ikke får hjelpen du trenger så er det kjempe synd, og sånn burde det ikke være. Men det er ikke greit å sammenligne smerte og traumatiske opplevelser. 

Endret av Jegskulleønskeat
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Du har rett til å føle akkurat det du føler, men vit at om du sier noe av dette høyt så vil du få sterke reaksjoner. Alt har en konsekvens. 

Hadde du sagt noe slikt til meg så hadde jeg mistet all sympati for deg, og sikkert bagatellisert det du går gjennom fordi jeg hadde dømt deg som patetisk. 

Hvorfor føler du behovet for å veie og sammenligne smerte på denne måten? 

Anonymkode: b1048...eeb

Slikt tror jeg egentlig bare mennesker som selv ikke er plaget med traumer kan si. Har møtt mange mennesker med store traumer etter svært grov omsorgssvikt i barndommen, og det livet de lever hver dag kan være svært, svært vanskelig. Selvfølgelig vil det føles som et kraftig slag i mellomgulvet at noen kommer før i køen, rett og slett fordi deres traumer har fått mer oppmerksomhet. Så hvis noen hadde fortalt meg at de følte på en urettferdighet, så hadde jeg faktisk forstått det. Når barndommen har vært en eneste stor lidelse, og voksenlivet er det samme, så er det ikke rart at man blir desperat etter hjelp.

Anonymkode: 2ff87...036

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SoWhat? skrev:
 

En blir rystet når noen får seg til å skrive noe sånt, og jeg ble det selv. Men så må en klarne tankene litt, og lese andre innlegg her. Også det Ts skriver videre. Jeg har sympati med henne/han.

Et menneske må slite noe veldig for å føle det sånn. Det føles sikkert helt håpløst og svart når en ikke føler at en får hjelp! 

Det som blir feil er at h*n og andre retter sinnet mot uskyldige ofre, når det er hjelpeapparatet det er noe feil ved. At skytsen går i feil retning. Det er det som skjer av de det gjelder her i tråden. Jeg tror neppe at de egentlig hater eller er sinte på Utøya-ofrene. De mener at de selv ikke blir sett, og det er som sagt psykriatien de rasjonelt sett skulle ha rettet den dype fortvilelsen mot. 

Jeg opplever ikke TS som sint. Jeg opplever mer at hun/ han har mye frustrasjon pga mangel på hjelp.

Anonymkode: 2ff87...036

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Nå er jeg heldigvis ikke et terroroffer verken på den ene eller andre måten, men å oppleve terror gjennom en hel barndom må rett og slett være ekstremt smertefullt, da tenker jeg selvsagt også på de traumene som følger med.Altså opplever man terror fra de som skal ta vare på en når man er barn og veldig sårbar, og så lever man videre som voksen, og man slipper ikke fri fra terroren da heller, for da må man leve videre med traumene etter en svært smertefull barndom.

Anonymkode: 2ff87...036

Jeg skal love deg at det ikke er gøy å bli jevnlig voldtatt og slått av sin far i 6 år. Jeg kan dessverre forstå hva ts mener i innlegget sitt selv om jeg ikke misunner de som var på Utøya. 

Anonymkode: e884c...585

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...