- «Har livet blitt en psykisk lidelse?»

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Jeg tror nok dette presset ligger mer inni en person. F.eks. før da jeg strevde livet av meg for å få gode karakterer. Det var et indre press, det var ingen som hetset meg eller forlangte noe som helst. Det var jeg som presset meg, det var jeg som skapte problemet. 

Anonymkode: f875f...600

Det ligger jo allerede det i "å få karakterer" en implisitt beskjed om konkurranse og perfeksjon. Det er ikke bare noe indre.

Anonymkode: dd076...90f

[SoWhat?]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg tror nok dette presset ligger mer inni en person. F.eks. før da jeg strevde livet av meg for å få gode karakterer. Det var et indre press, det var ingen som hetset meg eller forlangte noe som helst. Det var jeg som presset meg, det var jeg som skapte problemet. 

Anonymkode: f875f...600

Men veldig mange opplever press utenfra. Og mange kan bli hetset. Les litt om hvordan fks sykepleiere får høre det her inne for å ta vare ett eksempel. Ganske spesielt. 

[WCKD]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ingen vil ha verken angst, depresjon eller schizofreni.

Du har åpenbart misforstått hva denne debatten handler om. Ingen vil som du sier ha disse psykiske lidelsene, men det er heller ikke det som anføres. Problemet vi står overfor i dagens samfunn er at alt for ofte når barn, ungdom og unge voksne møter motstand som de sliter med å overkomme så søkes det etter en unnskyldning. Det kan være fra personen selv og det kan være fra foreldrene. Det «viktigste» i Norge i dag er ikke lenger å være lykkelig, men å være suksessfull. Når man da ikke evner å være suksessfull, fordi alle kan ikke være leger, advokater og psykologer, så er en enkel utvei å påberope seg (eller sine barn) en psykisk lidelse, fremfor å faktisk se at «dette var ikke noe for meg» eller «her må det legges i en større innsats». Å ha en psykisk lidelse å skylde på gir for mange rom for å feile.

Problemet oppstår dog ved at man aldri har lært seg å stå i motstand, og at man kan tenke seg syk. Tenker man lenge nok at man har angst, så blir man engstelig. Tenker man lenge nok at man har depresjon, så blir man deprimert.

Dette har blitt en folkesykdom i Norge, og kommer til å ødelegge velferdssamfunnet vårt om vi ikke får bukt med det.

[AnonymBruker]

som en person med mye psykisk sykdom, angst, depresjon, pf og selvmordstanker og forsøk, så finner jeg det så jævlig at det er prestisje i noen miljøer. Da jeg var 13 og prøvde å henge meg på badet, så var ikke dette kult. Og mene at dette er prestisje er så jævlig teit. Merker jeg blir kjempe irritert av dette, de som har ordentlig psykisk sykdom skryter ikke av det eller snakker om det som om det er bra.  Samme med angsten, har generalisert angst, der jeg er redd hele tiden for unødvendige ting, tørr nesten aldri gjøre noe. Så er det sosial angst derjeg har isolert meg for omverdenen fordi jeg ikke klarer all angsten jeg får i situasjonene. Klarer nesten ikke jobbe, fordi jeg må møte på folk, smalltalke, smile osv i situasjoner der alt er vondt. 

Å romantisere dette er FUCKED UP, dette er sykdom ikke en jævla veske.

Anonymkode: 97f1c...9fd

[WCKD]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å romantisere dette er FUCKED UP, dette er sykdom ikke en jævla veske.

Nettopp. Det er så mange som ikke sliter psykisk, men bare møter motgang for første gang i livet som påberoper seg psykisk sykdom når de som faktisk sliter holder tett om det og kjemper hver dag for å holde hodet over vann.

En i familien min er lærer i ungdomsskolen. Hun må ha tilrettelagte fremføringer med halve klassen fordi foreldrene har sørget for at de har en angstdiagnose eller liknende. Prestasjonsangst har ingenting med lidelsen angst å gjøre, så her må legene, psykologene og psykiaterne også gå i seg selv.

[Chantielle]

 .  

Endret 9. april 2019 av Nettvenn

[AnonymBruker]

1 time siden, WCKD skrev:

 

Du har åpenbart misforstått hva denne debatten handler om. Ingen vil som du sier ha disse psykiske lidelsene, men det er heller ikke det som anføres. Problemet vi står overfor i dagens samfunn er at alt for ofte når barn, ungdom og unge voksne møter motstand som de sliter med å overkomme så søkes det etter en unnskyldning. Det kan være fra personen selv og det kan være fra foreldrene. Det «viktigste» i Norge i dag er ikke lenger å være lykkelig, men å være suksessfull. Når man da ikke evner å være suksessfull, fordi alle kan ikke være leger, advokater og psykologer, så er en enkel utvei å påberope seg (eller sine barn) en psykisk lidelse, fremfor å faktisk se at «dette var ikke noe for meg» eller «her må det legges i en større innsats». Å ha en psykisk lidelse å skylde på gir for mange rom for å feile.

Problemet oppstår dog ved at man aldri har lært seg å stå i motstand, og at man kan tenke seg syk. Tenker man lenge nok at man har angst, så blir man engstelig. Tenker man lenge nok at man har depresjon, så blir man deprimert.

Dette har blitt en folkesykdom i Norge, og kommer til å ødelegge velferdssamfunnet vårt om vi ikke får bukt med det.

👏👏Dette burde ha blitt klistret opp som sticker slik at alle hadde fått det med seg.

Man begynner å se en liten endring nå, etter flere kampanjer for å få flere inn i yrkes- og håndverksfag. Men likevel er det altfor mange som sliter seg ut på å prøve å være noe de ikke er. Og selv om jeg ser at presset er der, så tenker jeg at dette også ville ha begrenset seg hvis flere hadde vært åpne om at det ikke er nødvendig å være lege og advokat for å gå det bra.

Jeg gikk ut av videregående for drøye 20 år siden, og selv om det da også var forventer å studere videre var presset mindre og aksepten større.

De unge må selv ta litt ansvar og bryte med forventningene. Men foreldrene må også forstå at de må forvente mindre og la de unge få styre eget liv.

Anonymkode: 68685...af2

[AnonymBruker]

Tenker det er viktig å ta alle på alvor, for meg selv og andre som utviklet symptomer på psykiske lidelser i ungdomsalder ble/blir avfeid med at det er normale ungdomsproblemer. Man må grave i det de forteller. Og se hva som ligger bak det de forteller. Hadde jeg blitt trodd, hadde man kanskje kunnet bremset utviklingen av de psykiske lidelsene jeg har i dag.

Anonymkode: 17ba5...d51

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: c8435...c36

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvor kommer tanken om at det er kult fra? Det er ikke kult å ha det vondt. Jeg vil påstå at ingen ønsker å ha det vondt og trist. Ønsker man det er det ofte fordi man er redd for å gi slipp; hvis man har hatt det mer vondt enn godt- og man søker etter trygghet, som kanskje er sykdom om det er det livet har vært preget av.

Anonymkode: f875f...600

Det er også mange som faker dette, for da får de oppmerksomhet fra mange ulike miljøer, en føler en blir sett og en føler at noen bryr seg om en. En skiller seg da litt ut fra mengden, spesielt om en var en grå mus tidligere.

Dette blir en fort avhengig av og er selvforsterkende.

Anonymkode: 0e33c...c36

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man må grave i det de forteller. Og se hva som ligger bak det de forteller. Hadde jeg blitt trodd, hadde man kanskje kunnet bremset utviklingen av de psykiske lidelsene jeg har i dag.

Hjernen til mennesket er ganske fantastisk, den er laget for at du skal glemme vonde ting slik at du skal greie å leve videre.

Ved å grave opp i absolutt alt og overtenke alt mulig hele tiden så ødelegger du nytten du har av denne funksjonen.

Problemet ligger i at du og jeg har det så bra i dag at vi har tid til å kverne over alt mulig. Det hadde man ikke før i tiden når man måtte jobbe hardere, så det er ikke veien og gå når man tilrettelegger for minst mulig motstand for barn og ungdom.

Anonymkode: f52a5...c08

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Merkelig at det før 1990 ikke var noe som gjorde dette.

Anonymkode: 0e33c...c36

Før 1990 var det ingen som satt på internet og fortalte hvordan de hadde det. 

Selvfølgelig fantes det psykisk sykdom i 1990  og tidligere, men det var ikke noe man snakket om, det var en stor skam.  Nå kan man snakke og lese om dette på nettet, anonymt. 

Anonymkode: 2bef7...f06

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Før 1990 var det ingen som satt på internet og fortalte hvordan de hadde det. 

Selvfølgelig fantes det psykisk sykdom i 1990  og tidligere, men det var ikke noe man snakket om, det var en stor skam.  Nå kan man snakke og lese om dette på nettet, anonymt. 

Anonymkode: 2bef7...f06

Har heller aldri påstått noe annet.

Anonymkode: 0e33c...c36

[AnonymBruker]

3 timer siden, WCKD skrev:

 

Nettopp. Det er så mange som ikke sliter psykisk, men bare møter motgang for første gang i livet som påberoper seg psykisk sykdom når de som faktisk sliter holder tett om det og kjemper hver dag for å holde hodet over vann.

En i familien min er lærer i ungdomsskolen. Hun må ha tilrettelagte fremføringer med halve klassen fordi foreldrene har sørget for at de har en angstdiagnose eller liknende. Prestasjonsangst har ingenting med lidelsen angst å gjøre, så her må legene, psykologene og psykiaterne også gå i seg selv.

Dette er sykt ja. At alle må ha tilrettelegging. Jeg forstår hvis det er barn med diagnoser og som sliter veldig, men ellers vil jeg tro de fleste klarer å ha en fremføring. 

Det handler mye om å gi barnet og ungdommen følelsen av at dette er noe de får til. Tenk for en stolthet å klare å gjennomføre en fremføring selv om man var nervøs? Ved å la de fremføre foran bare lærer, så kutter de av litt av den mestringsfølelsen de kunne ha fått oppleve 

Anonymkode: f875f...600

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Tenker det er viktig å ta alle på alvor, for meg selv og andre som utviklet symptomer på psykiske lidelser i ungdomsalder ble/blir avfeid med at det er normale ungdomsproblemer. Man må grave i det de forteller. Og se hva som ligger bak det de forteller. Hadde jeg blitt trodd, hadde man kanskje kunnet bremset utviklingen av de psykiske lidelsene jeg har i dag.

Anonymkode: 17ba5...d51

Absolutt. 

Selv er jeg ikke bitter, men jeg kunne fått en bedre ungdomstid om psykiatrien hadde fanget opp at det var alvorlige traumer som var årsaken til problemene og ikke Asperger, som jeg tidligere var diagnostisert med. Jeg tror mangel på forståelse for meg selv skapte mye kaos. 

Anonymkode: f875f...600

[AnonymBruker]

4 timer siden, WCKD skrev:

 

Du har åpenbart misforstått hva denne debatten handler om. Ingen vil som du sier ha disse psykiske lidelsene, men det er heller ikke det som anføres. Problemet vi står overfor i dagens samfunn er at alt for ofte når barn, ungdom og unge voksne møter motstand som de sliter med å overkomme så søkes det etter en unnskyldning. Det kan være fra personen selv og det kan være fra foreldrene. Det «viktigste» i Norge i dag er ikke lenger å være lykkelig, men å være suksessfull. Når man da ikke evner å være suksessfull, fordi alle kan ikke være leger, advokater og psykologer, så er en enkel utvei å påberope seg (eller sine barn) en psykisk lidelse, fremfor å faktisk se at «dette var ikke noe for meg» eller «her må det legges i en større innsats». Å ha en psykisk lidelse å skylde på gir for mange rom for å feile.

Problemet oppstår dog ved at man aldri har lært seg å stå i motstand, og at man kan tenke seg syk. Tenker man lenge nok at man har angst, så blir man engstelig. Tenker man lenge nok at man har depresjon, så blir man deprimert.

Dette har blitt en folkesykdom i Norge, og kommer til å ødelegge velferdssamfunnet vårt om vi ikke får bukt med det.

Nei. Jeg har ikke misforstått. Jeg vet at forfatteren av teksten mente at ingen vil være ordentlig syke, men at noen «liksom» vil det for å få sympati.

Men, nei, ikke alle psykiske lidelser sitter kun i hodet. Det er mye somatikk ute og går for mange. Jeg kan liksom ikke gjøre noe med at jeg får magesmerter, kaster opp og alltid er utmattet. 

Ellers er jeg enig i at det virker som om alt er blitt en diagnose. Det virker som om livet er en diagnose. Jeg så et skriv fra tannlegen idag med «diagnose: stor plassmangel begge». Det er den mest tragiske diagnosen jeg har hørt. Å kalle det en diagnose i det heletatt vitner bare om at samfunnet er ekstremt opptatt av å sette merkelapper på alt. 

Anonymkode: f875f...600

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Hjernen til mennesket er ganske fantastisk, den er laget for at du skal glemme vonde ting slik at du skal greie å leve videre.

Ved å grave opp i absolutt alt og overtenke alt mulig hele tiden så ødelegger du nytten du har av denne funksjonen.

Problemet ligger i at du og jeg har det så bra i dag at vi har tid til å kverne over alt mulig. Det hadde man ikke før i tiden når man måtte jobbe hardere, så det er ikke veien og gå når man tilrettelegger for minst mulig motstand for barn og ungdom.

Anonymkode: f52a5...c08

Greie å leve videre? Ja, man kan fortrenge men da kan man få fysiske symptomer. Har hørt historier med mennesker som har opplevd mye overgrep som barn, og noen av disse lever med sterke kroppslige smerter eller utmattelse uten en «forklarlig» grunn

Anonymkode: f875f...600

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er også mange som faker dette, for da får de oppmerksomhet fra mange ulike miljøer, en føler en blir sett og en føler at noen bryr seg om en. En skiller seg da litt ut fra mengden, spesielt om en var en grå mus tidligere.

Dette blir en fort avhengig av og er selvforsterkende.

Anonymkode: 0e33c...c36

Hva vinner folk på å fake sykdom i et samfunn som kun er opptatt av å vise fasade og at man er super lykkelig hele tiden.?

Anonymkode: f875f...600

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hva vinner folk på å fake sykdom i et samfunn som kun er opptatt av å vise fasade og at man er super lykkelig hele tiden.?

Anonymkode: f875f...600

Jeg tror jeg skrev det i innlegget du siterte.

Anonymkode: 0e33c...c36

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Jeg tror jeg skrev det i innlegget du siterte.

Anonymkode: 0e33c...c36

Joda. Jeg skjønner at folk kanskje søker etter oppmerksomhet og omsorg, men i samfunnet er jo forventningen at man skal klare alt og attpåtil være lykkelig. Veldig mange mennesker skjuler den smerten de bærer på fordi de ikke vil vise andre den siden. Jeg føler mer at folk later som at alt er bra enn å overdrive psykiske lidelser.

Anonymkode: f875f...600