Svigerforeldre er sure fordi vi ikke vil ha barn.

[AnonymBruker]

Av mange personlige årsaker har vi kommet frem til at barn ikke er for oss. Jeg er absolutt en ''moderlig'' person, og det er faktisk litt sårt å velge bort barn, men det er et nødvendig valg.
Jeg har ikke noe problem med å vidreformidle dette valget til nære omgangskrets, da det er et stadig mas og hinting om vi ikke skal få barn snart, men jeg kjenner at jeg blir lei av å måtte forklare og ha et forsvar.
Spesielt har svigerforeldrene mine vært ganske frempå her, da deres andre barn har begynt å ''produsere'' barnebarn.
Min samboer hadde fortalt sin mor at vi ikke ønsket barn, og hun hadde blitt sur, skikkelig sur.

Vet ikke helt hvor jeg vil med denne tråden, lufte litt kanskje. Kjenner jeg blir provosert over at dette er noe å bli sur for. Dette er jo helt og holdent VÅRT valg, vårt liv. Kan skjønne at de kanskje ble litt skuffet, at forventingene av å få barnebarn var høye, og at disse ble knust, men det er da virkelig ikke noe å bli sur/sinna for. Eller...?

Dette er nå over 5 uker siden, og hun er fortsatt sur.

Anonymkode: 731ad...720

[kaleidoskop]

Hvis han er enebarn så skjønner jeg at de kan bli skuffet. 
Men de har ingen rett på å være sure på dere for evig tid. La de få noen måneder på å komme litt over dette. De blir nok å savne sønnen sin og da får de kontakt med dere igjen. 
Har dere fortalt grunnen til at dere ikke ønsker barn? Kanskje forklare dem hvorfor ting blir som de blir. Det er jo egenltig litt "moderne" å ikke skulle ha barn. Før i tiden var noe annet utenkelig og de er jo en annen generasjon. 

Jeg synes uansett at så lenge du og kjæresten er enig, så er det deres valg. 

[Gjest hind]

Så leit. Hun har jo hatt tid til å fordøye det nå, så da må dere kanskje bare forholde dere til at hun er sterkt uenig i valget dere har tatt. Hun har selvfølgelig ingen rett til å blande seg opp i dette, men det gjør hun altså likevel. Jeg vet ikke hvordan det er best å angripe saken, for det er jo egentlig ikke så mye å snakke om. Hun har bestemt over sitt liv og dere må få bestemme over deres. Hun kommer kanskje tuslende tilbake til dere når hun innser at hun ikke kan manipulere dere til å ombestemme dere?

[Gjest Dævendøtte]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke helt hvor jeg vil med denne tråden, lufte litt kanskje. Kjenner jeg blir provosert over at dette er noe å bli sur for. Dette er jo helt og holdent VÅRT valg, vårt liv. Kan skjønne at de kanskje ble litt skuffet, at forventingene av å få barnebarn var høye, og at disse ble knust, men det er da virkelig ikke noe å bli sur/sinna for. Eller...?

Hun har lov til å bli skuffet, men kan ikke gå rundt å være sur i lang tid, det blir for dumt. Hvis barnebarn stod øverst på lista, så klart hun er lei seg for dette, barnebarn er for mange livets gull. Så jeg synes du bør ha litt forståelse for reaksjonen hennes, i hvert fall la henne få lov til å være skuffet og lei seg en stund. 

Men det er deres valg og dere bestemmer, heldigvis

[AnonymBruker]

Hun får jo barnebarn av de andre barna så skjønner ikke hva hun skal bli sur for dere for. Barnebarn er ikke en menneskerett og hun har ingenting hun skal ha sagt når det gjelder deres valg. Hadde selv bare sagt "Sånn blir det, end of story." og gått videre. Om hun fremdeles er sur er det hennes valg. Selvfølgelig er det lov å bli skuffet, men å være langsint blir litt unødvendig.

Anonymkode: 82d67...5d8

[AnonymBruker]

Hun er nok mest lei seg og skuffet. Det kan hende det er et savn hos henne som ikke vil gå over. Kanskje har hun tenkt i 30 år at en dag skal hun bli bestemor til hans barn, så har den tanken modnet og hun har gledet seg, nå som dere er sammen og det virket mer innen rekkevidde. Sint og sur er hun nok fordi hun ikke forstår. Gi det tid, men ikke forvent at hun er enig i at det er best. Ikke diskuter det med henne.

Anonymkode: 257ad...1e1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Hun er nok mest lei seg og skuffet. Det kan hende det er et savn hos henne som ikke vil gå over. Kanskje har hun tenkt i 30 år at en dag skal hun bli bestemor til hans barn, så har den tanken modnet og hun har gledet seg, nå som dere er sammen og det virket mer innen rekkevidde. Sint og sur er hun nok fordi hun ikke forstår. Gi det tid, men ikke forvent at hun er enig i at det er best. Ikke diskuter det med henne.

Anonymkode: 257ad...1e1

Hvis hun er dum nok til å skape seg sånne fantasiscenarier på andres vegne så fortjener hun ikke tid til å være sint og sur.

Anonymkode: a9d4c...576

[AnonymBruker]

Selv skulle jeg nesten heller ønsket at de ble sure enn den "håhå, det sier dere nåå det, men baare vent, blunk blunk". Som om frivillig barnløse ikke er istand til selvstendige tanker. 

Anonymkode: 0d5d8...f91

[Ella Ellefantella]

Herregud, det går ikke an å være så selvsentrert!

De FÅR jo til og med barnebarn! Bare ikke av dere! Uansett om han var enebarn, så kan de ikke legge seg borti hva dere skal gjøre!

Vi har et enebarn og det at vi muligens ikke får barnebarn er noe vi har tenkt på og selvsagt ikke har noe problem med å akseptere! Hvis det var SÅ viktig for oss, så burde vi selv ha skaffet oss tre-fire barn for å sikre oss! Man kan bli skuffet, men ikke sint!! For en usympatisk måte å reagere på! Hun burde få vite hvor egoistisk hun oppfører seg!

[AnonymBruker]

TS her:

Tusen takk for alle svar og all støtte.

Ja, jeg skjønner at hun ble skuffet, og det hadde jeg greid å takle greit. Men jeg kjenner at jeg ble litt lei meg når hun ble sint. Hun kjenner veldig godt til grunnen, og uansett om vi ikke hadde hatt en ''gyldig'' grunn, så synes jeg at hun reagerte på veldig feil måte.
Samboeren min har nok vært det uproblematiske, snille gullbarnet i hennes øyne, så mulig det er litt ekstra sårt at nettopp han ikke vil gi henne barnebarn.

Vi har tenkt å gi henne tid, og tenker at hun kanskje roer seg på sikt. Vi skal alle sammen feire jul sammen, så håper hun har kommet på bedre tanker innen da i allefall. Og at hun greier å tenke at hun tross alt har tre andre flotte og skjønne barnebarn.

Anonymkode: 731ad...720

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Selv skulle jeg nesten heller ønsket at de ble sure enn den "håhå, det sier dere nåå det, men baare vent, blunk blunk". Som om frivillig barnløse ikke er istand til selvstendige tanker. 

Anonymkode: 0d5d8...f91

Vi er begge i 30 årene og har vært sammen i snart 10 år, så det ytterst sjelden at vi får servert den der

Anonymkode: 731ad...720

[Gjest Springfjær]

Jeg hadde glatt ignorert den furtingen hun holder på med. Hadde det fortsatt over veldig lang tid hadde jeg fått hennes sønn til å be henne om å ta seg sammen da dere ikke skal få barn bare for å glede henne. Hvorfor skal folk absolutt blande seg borti andres valg om barn egentlig? Kanskje vi skal begynne å spørre og grave hos de som velger å få barn også? «Hvorfor vil du egentlig ha barn?» «uff barn er så slitsomt, dere vil aldri få sove igjen» bare for å poengtere hvorfor vi ikke skulle fått barn, «dere kommer til å angre» hadde nok blitt en slager der tenker jeg. Om folk vil være barnløse så er det da virkelig ikke noen krise for andre mennesker. 

[AnonymBruker]

Jeg som er mor til ett barn, som ikke ønsker egne barn synes det er trist. Og kan nok nevne det. Men nevner alltid at det også er deres valg. Men hadde gledet meg til å bli bestemor.

Anonymkode: cb0dd...f91

[AnonymBruker]

Jeg forstår veldig godt at man blir skuffet, det hadde jeg blitt også om et av barna mine ikke ønsket seg barn. For man har en tanke og håp om å få barnebarn, det er ofte mer spesielt enn egne barn. 

Men å gå å være sur i flere uker er overdrevet. At hun er skuffet er greit, men å være sur på dere blir veldig rart. 

Anonymkode: c7ab1...00a

[Ella Ellefantella]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg som er mor til ett barn, som ikke ønsker egne barn synes det er trist. Og kan nok nevne det. Men nevner alltid at det også er deres valg. Men hadde gledet meg til å bli bestemor.

Anonymkode: cb0dd...f91

Nevner du det til barnet og partner?? Det synes jeg er ganske kjipt gjort! Du burde klage til en venninne eller mannen din i stedet, hvis du absolutt må få det ut! Foreldre som gir barna dårlig samvittighet er ikke greit! 

[AnonymBruker]

La nå ho få lov til å sørge da. Det har bare gått fem uker. 

Er det du som presser samboeren din til ikke å få barn? Det kan forklare at hun er sint. Og om det ikke er det så er det sannsynligvis en sorgreaksjon. 

Anonymkode: dacb8...15c

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvis hun er dum nok til å skape seg sånne fantasiscenarier på andres vegne så fortjener hun ikke tid til å være sint og sur.

Anonymkode: a9d4c...576

Har du det bra???? "ALLE" foreldre drømmer om å få barnebarn en dag. Er hun dum fordi hun ble skuffet?? Det var kanskje et sjokk? Er du dum??? Har du peiling på reaksjonsmønstre? 

Ts; forstår godt hun er skuffet,  men dette går seg til. Har sett det samme i svigerfamilien. Svigerinnen min ønsket ikke barn. Det var et sjokk, mtp at svigerinnen min hele tiden har gitt uttrykk for at hun ville ha barn. Så møtte hun en med barn fra før, som ikke ville ha flere.... Det gikk over, men jeg synes man skal forstå dette fra foreldres side også. Selv om man er voksne, så vil valgene man tar alltid påvirke foreldre. De må få lov å føle noe de også De fikk barn av en grunn, og ønsker selvsagt at barna vokser opp og fortsetter familien. De er tradisjonelle, og gleder seg til barnebarn som de kan gi nye tradisjoner med osv. En helt naturlig ting i livet. Gi det litt tid, så ordner det seg

MEN, vurder å forklare hvorfor dere ikke ønsker barn. Han er tross alt sønnen deres (igjen, selv om han er voksen..), og det er sårt å bli totalt holdt utenfor.

Anonymkode: 69a01...9a8

[Rotemor]

Unnskyld meg, men hva så??

Svigermor får furte i fem eller femhundre uker. Hvorfor tar du det personlig? Det er først og fremst sønnen hennes og ikke deg dette angår.

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

La nå ho få lov til å sørge da. Det har bare gått fem uker. 

Er det du som presser samboeren din til ikke å få barn? Det kan forklare at hun er sint. Og om det ikke er det så er det sannsynligvis en sorgreaksjon. 

Anonymkode: dacb8...15c

Samboer er mindre innstilt på å få barn, enn meg sånn til syvende og sist, så det er ingen som presser noen til noe. Som jeg har skrevet i HI, så er dette også en sår avgjørelse for oss. Hadde kanskje forventet litt mere støtte og forståelse, i stedet for sinne. Hun skal jo selvfølgelig få lov til å sørge, det er ikke det jeg reagerer på.

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Har du det bra???? "ALLE" foreldre drømmer om å få barnebarn en dag. Er hun dum fordi hun ble skuffet?? Det var kanskje et sjokk? Er du dum??? Har du peiling på reaksjonsmønstre? 

Ts; forstår godt hun er skuffet,  men dette går seg til. Har sett det samme i svigerfamilien. Svigerinnen min ønsket ikke barn. Det var et sjokk, mtp at svigerinnen min hele tiden har gitt uttrykk for at hun ville ha barn. Så møtte hun en med barn fra før, som ikke ville ha flere.... Det gikk over, men jeg synes man skal forstå dette fra foreldres side også. Selv om man er voksne, så vil valgene man tar alltid påvirke foreldre. De må få lov å føle noe de også De fikk barn av en grunn, og ønsker selvsagt at barna vokser opp og fortsetter familien. De er tradisjonelle, og gleder seg til barnebarn som de kan gi nye tradisjoner med osv. En helt naturlig ting i livet. Gi det litt tid, så ordner det seg

MEN, vurder å forklare hvorfor dere ikke ønsker barn. Han er tross alt sønnen deres (igjen, selv om han er voksen..), og det er sårt å bli totalt holdt utenfor.

Anonymkode: 69a01...9a8

Som nevnt tidligere, så vet hun grunnen til hvorfor vi har kommet til denne beslutningen.

Anonymkode: 731ad...720

[AnonymBruker]

TS her igjen:
Takk igjen for alle svar

Vi tenker at vi skal ta turen innover til svigers nå til helgen, og ta en rolig og voksen prat med dem. Som nevnt, så vet svigermor ( og svigerfar ) grunnen til valget vi har tatt, men tenker at vi får prøve å begrunne valget en gang til. Kommer også til å vise forståelse for at det er sårt for dem, men kommer også til å forvente gjensidig respekt. Så får vi se, om hun blir mindre sur.

Anonymkode: 731ad...720