Hvorfor er det flaut å være psykisk syk? Det gir ikke mening.

[AnonymBruker]

Jeg har en traumelidelse, og studerer i vent på innleggelse på Modum bad. Studiet inkluderer en tur til utlandet i 5 uker og jeg er for syk til å følge hele opplegget. Derfor har jeg snakket med læreren om at jeg kanskje kan dra ned 1,5 uke og ta eksamen når jeg kommer til Norge igjen. Hvis de andre elevene spør meg om hvorfor jeg ikke skal, eller hvorfor jeg skal være der så kort og ikke kan følge det vanlige opplegget, så ville det beste vært å si, «Jeg er syk, så jeg har ikke kapasitet til det». Men da kommer spørsmålet, «hvordan syk?» og jeg må nok fortelle at jeg har en psykisk lidelse som gjør at jeg blir fortere sliten enn andre. Skjønner ikke hvorfor jeg skal skamme meg for det? Men jeg gjør det. Kanskje er det redselen for å ikke bli trodd? 

Er du flau over å fortelle folk om psykisk sykdom? 

Anonymkode: 96dd3...7aa

[AnonymBruker]

Det er ikke noe å være flau over, men du bør tenke deg godt om før du evt forteller grunnen siden mange ikke er så vant til psykiske lidelser og de kanskje trekker seg unna eller spør alt for mye. 

Jeg har ikke noen psykisk diagnose, men ser nøye an hvem jeg forteller at jeg får psykologhjelp, siden det er så intimt og det kan bli en greie blant folk.

Anonymkode: 420de...610

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er ikke noe å være flau over, men du bør tenke deg godt om før du evt forteller grunnen siden mange ikke er så vant til psykiske lidelser og de kanskje trekker seg unna eller spør alt for mye. 

Jeg har ikke noen psykisk diagnose, men ser nøye an hvem jeg forteller at jeg får psykologhjelp, siden det er så intimt og det kan bli en greie blant folk.

Anonymkode: 420de...610

Skjønner hva du mener. Nei, man burde ikke skamme seg.

Anonymkode: 96dd3...7aa

[AnonymBruker]

Jeg har også en traumelidelse (kompleks ptsd). Det som er vanskelig med psykisk sykdom er at det blir så intimt og nært. Jeg tror jeg kunne klart å si at jeg har psykiske vansker, det har jeg sagt noen få ganger og det har gått fint. Men om noen skulle finne på å spørre hva slags vansker eller hva slags diagnose eller hva som helst, så blir det veldig nært å si ptsd. For min egen del så kunne jeg kanskje ha sagt det også, men jeg er veldig redd for å si noe som kan mistenkeliggjøre familien min, og da spesielt faren min. For han er en helt normal pappa som ikke har noe med min ptsd å gjøre, men i mitt hode er det logisk at folk da automatisk mistenker han og den situasjonen vil jeg ikke sette han i. Hvis det var logisk? 

Anonymkode: e62dd...fa7

[AnonymBruker]

Hvis man faktisk lider av en psykisk lidelse, har man ingenting å skamme seg over. Det er ikke noe man kan noe for. Problemet er at mange fortsatt ikke anerkjenner dette som et virkelig utfordring.

Anonymkode: 170bd...0d0

[AnonymBruker]

Jeg synes det er vanskelig å ikke ha noe som er målbart, altså man kan ikke ta blodprøver å finne ut av det. Ei heller ser jeg «syk» ut og folk forventer at jeg skal klare alt mulig. At jeg er så heldig som går på AAP og nærmer meg ufør på grunn av psyken. At jeg er så svak at jeg ikke takler utfordringene livet har gitt meg. At jeg ikke er syk, jeg er bare lat og kan kose meg hjemme hver dag... Jeg synes det er flaut og uansett, de jeg har sagt det til prøver å «hjelpe» med å si at det går over, jeg må spise det og det, gå turer osv. Det hjelper ikke en dritt når jeg har PtSD, personlighetsforstyrrelse og spiseforstyrrelse..

Anonymkode: 415e4...fb8