Kulturforskjeller (i Norge)

[AnonymBruker]

Svaret er enkelt ; om han liker livet sitt og er lykkelig slik han har det, kan ikke du komme å spotte livet hans og si at det ikke er bra nok. SÅ enkelt! Så da velger du en partner som har det du søker i stedet for å prøve å forandre han. 

Anonymkode: c0921...9de

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Svaret er enkelt ; om han liker livet sitt og er lykkelig slik han har det, kan ikke du komme å spotte livet hans og si at det ikke er bra nok. SÅ enkelt! Så da velger du en partner som har det du søker i stedet for å prøve å forandre han. 

Anonymkode: c0921...9de

Ja men herregud jeg spotter ikke livet hans eller sier han ikke er bra nok? Han er annerledes enn meg, veldig ulik, det er det han er. Og jeg er redd vi skal få konflikter pga det. Og da snakker jeg egentlig begge veier. At jeg vil bli frustrert over at han ikke har lyst å dra til Asia og sove på en strand (han må ha 4 stjerner minimum har han fortalt) mens han blir irritert på at jeg ikke setter like stor pris på familien som han gjør kanskje. Ikke bare er det at han er fra gård og jeg fra by, men ja - forskjellige kulturer vil jeg kalle det. Og måten han framstår på.. er veldig bondsk! Hadde ikke passa helt inn i familien min tror jeg. Foreldrene mine er skilt, jeg har flere søsken og halvsøsken og jeg tror de ville sett litt rart på ham.. har egentlig ikke lyst å introdusere han nesten. 

Nei jeg vet ikke jeg. 

Anonymkode: 28cce...c10

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Som regel har folk vansker med å finne en grei fyr i det hele tatt...

Virker som du har funnet noe spesielt. Jeg synes dine problemer høres ut som luksus problemer. 

Anonymkode: 624f8...e81

Reis sammen. Du kjenner en person best når dere er på ferie sammen. Se om han klarer å tilpasse seg det landet han er i eller om han bare blir 'norsk' .. 

Anonymkode: a81ba...ce0

[Majott]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja men herregud jeg spotter ikke livet hans eller sier han ikke er bra nok? Han er annerledes enn meg, veldig ulik, det er det han er. Og jeg er redd vi skal få konflikter pga det. Og da snakker jeg egentlig begge veier. At jeg vil bli frustrert over at han ikke har lyst å dra til Asia og sove på en strand (han må ha 4 stjerner minimum har han fortalt) mens han blir irritert på at jeg ikke setter like stor pris på familien som han gjør kanskje. Ikke bare er det at han er fra gård og jeg fra by, men ja - forskjellige kulturer vil jeg kalle det. Og måten han framstår på.. er veldig bondsk! Hadde ikke passa helt inn i familien min tror jeg. Foreldrene mine er skilt, jeg har flere søsken og halvsøsken og jeg tror de ville sett litt rart på ham.. har egentlig ikke lyst å introdusere han nesten. 

Nei jeg vet ikke jeg. 

Anonymkode: 28cce...c10

 

Dere er helt ulike, og har helt ulike erfaringer. Hvordan holder det når du ser 20 år fram i tid?

Du tror ikke han passer inn i din familie nå, hvordan er det om 20 år, og etter 3 barn? Ser du for deg framtida med han med glede eller med bekymring? Hvordan passer du inn i det han ser for seg som en familie, og hvordan passer du inn i forhold til svigers? 

Det kan gå bra, men da må dere tilpasse dere hverandre i stor grad. Du må tilpasse deg hans måte å leve på, og han må tilpasse seg din. Er det aktuelt for dere? Hvordan ser du for deg at dere skal tilpasse dere til et felles fint liv sammen, der begge får oppfylt sine ønsker for livet?

 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg bor med verdens klokeste mann, sosialt også,selv om han har bodd hele livet en liten plass,og jeg var mer verdensvant. Vi utfyller hverandre og jeg synes han er heldig som kan bo der han vokste opp, ha barddomsvennene gjennom hele livet,de bor også der.vi koser oss her.

Anonymkode: 7c6a0...e8d

[AnonymBruker]

På 21.10.2018 den 20.14, AnonymBruker skrev:

 

Ja men herregud jeg spotter ikke livet hans eller sier han ikke er bra nok? Han er annerledes enn meg, veldig ulik, det er det han er. Og jeg er redd vi skal få konflikter pga det. Og da snakker jeg egentlig begge veier. At jeg vil bli frustrert over at han ikke har lyst å dra til Asia og sove på en strand (han må ha 4 stjerner minimum har han fortalt) mens han blir irritert på at jeg ikke setter like stor pris på familien som han gjør kanskje. Ikke bare er det at han er fra gård og jeg fra by, men ja - forskjellige kulturer vil jeg kalle det. Og måten han framstår på.. er veldig bondsk! Hadde ikke passa helt inn i familien min tror jeg. Foreldrene mine er skilt, jeg har flere søsken og halvsøsken og jeg tror de ville sett litt rart på ham.. har egentlig ikke lyst å introdusere han nesten. 

Nei jeg vet ikke jeg. 

Anonymkode: 28cce...c10

Jeg har reist en del i Asia, men å sove på stranda har kjæresten min som er fra Asia takka nei til  Det er nemlig helst sånne som oss som oppsøker sånt når det finnes senger. Kjæresten min er han er ikke eventyrlysten bortsett fra at han flytta til en annen by for å få seg jobb. Jeg digger å være hos familien hans på landet, når jeg er der mater jeg oksene de aler opp, høns og hane løper rundt og skal vi ha noe frukt henter vi det selv i hagen (som lukter råtten frukt...for det som faller ned av seg selv blir ikke fjernet). Jeg har lenger utdanning enn kjæresten min, har opplevd her, er mer verdensvant. Og jeg tenker annerldes enn deg. Kan ikke vente med å presentere ham for flere i familien. 

Anonymkode: ad83a...aa8

[AnonymBruker]

Du høres ut som en «anywhere» og han som en «somewhere».

Du må finne ut om det å reise ofte, bo i storbyer, kanskje ha en prestisjefylt jobb som krever at du aldri slår ordentlig rot noe sted er det du vil ha, eller om du vil slå deg til ro. Hvis du vil ha «anywhere»-livet tror jeg du må finne deg en annen mann, men hvis du ønsker å slå deg til ro kan dere kanskje få det til å fungere. Selv om jeg har flytta en del rundt kjenner jeg at jeg er en «somewhere», jeg vil ha et sted jeg hører til, jeg vil ikke farte rundt som diplomat eller FN-delegat. Det livet er helt uinteressant for meg selv om jeg har universitetsutdannelse. Jeg vil ha livet mitt her og la hverdagen handle om det helt vanlige livet mitt, som for mange «anywheres» helt sikkert er kjempekjedelig og uinteressant, men det er sånn jeg liker det.

Anonymkode: 30c60...00e

[AnonymBruker]

for det første må det være som falt for interesse for han når han vant deg. Dere er forelsket og ble forelsket i hverandre. Og hvordan han klarte å komme i kontakt med deg er svært interessant. 

Når du har kommet til et punkt nå der du begynner å se fra avstand, så trenger du noen som kan gi deg svar. Hittil har du tillatt den forskjelligheten som finnes få bryne deg, der du har kommet til å tenke at du ønsker å gjøre det slutt. Du ønsker å stå alene, du ønsker å trekke deg tilbake, og du vil prøve å finne en annen. 

Når det gjelder forskjelligheter så er sunn fornuft å tenke igjennom det, for det handler om deg. Du tenker korrekt når det gjelder forskjelligheter kan gjøre deg mismodig etterhvert. Derfor er det noe du bør tenke igjennom før du involverer mer enn det du allerede har gjort til nå. Den avstanden du merker allerede nå, vil komme til å bli enda større. 

Lykke til.

 

Anonymkode: f97f9...489

[AnonymBruker]

Jeg ble som ung sammen med en mann med en annen bakgrunn. Vi var begge norske, men hadde levd litt forskjellige liv. Jeg hadde vokst opp med ei streng mor, han hadde fått omtrent frie tøyler etter 15-års dagen. Jeg hadde reist i Europa, til og med bodd i et annet land, han hadde vært i Sverige to ganger i løpet av hele sitt 20-årige liv og aldri vært på flytur. Han bodde (og det var der jeg bosatte meg) i en liten kommune; jeg kom fra en stooor kommune.

Vi er altså ikke sammen i dag, og det var jeg som gikk. En grunn var vel at han satt veldig fast i livet sitt. Det var dårlige jobbmuligheter og han ville ikke flytte til hjemkommunen min for han trivdes (?) der han var. Han hadde ingen interesse av å reise noen plasser, å utvide horisonten. Det var til og med sjeldent at vi kjørte andre veier enn den vanlige ruta. 

Jeg sier ikke at dette kommer til  å skje med deg, og det var mange andre negative sider ved han. For all del, jeg er ikke perfekt, men hvis jeg skulle oppsummert, ga jeg mer enn jeg fikk. ... og det kan tolkes på flere måter. 

Hvis denne mannen er interessert i å reise rundt - og det trenger ikke å være til Ulan Bator - er det positivt. Du med din urbane bakgrunn kan nok komme til å savne dette, mens han kan være mistenksom, kanskje til og med redd, for å forlate det trygge ved gården og/eller kommune/fylkesgrensa, og det er her det skjærer seg. Jeg trodde jeg var (kanskje jeg var) forelsket og vi snakket aldri om forventningene til dette - bygd vs by - selv om vi burde ha gjort det.

"Hva vil du gjøre til sommeren?" "Er det noen steder du kunne tenke deg å dra?" "Kan du vise meg noen fine, bortgjemte perler i hjemtraktene dine?" "Vil du fortsette å bo her?". 

Han trenger ikke å være en uopplyst bondeknøl, men ikke rask med deg bagasjen din og forlat alt du har kjært for kjærligheten. Det gjorde jeg. Og enda en gang. Men nå har jeg lært, så det blir ikke en tredje gang!

Anonymkode: ba7b3...9b0

[Egenskap]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg ble som ung sammen med en mann med en annen bakgrunn. Vi var begge norske, men hadde levd litt forskjellige liv. Jeg hadde vokst opp med ei streng mor, han hadde fått omtrent frie tøyler etter 15-års dagen. Jeg hadde reist i Europa, til og med bodd i et annet land, han hadde vært i Sverige to ganger i løpet av hele sitt 20-årige liv og aldri vært på flytur. Han bodde (og det var der jeg bosatte meg) i en liten kommune; jeg kom fra en stooor kommune.

Vi er altså ikke sammen i dag, og det var jeg som gikk. En grunn var vel at han satt veldig fast i livet sitt. Det var dårlige jobbmuligheter og han ville ikke flytte til hjemkommunen min for han trivdes (?) der han var. Han hadde ingen interesse av å reise noen plasser, å utvide horisonten. Det var til og med sjeldent at vi kjørte andre veier enn den vanlige ruta. 

Jeg sier ikke at dette kommer til  å skje med deg, og det var mange andre negative sider ved han. For all del, jeg er ikke perfekt, men hvis jeg skulle oppsummert, ga jeg mer enn jeg fikk. ... og det kan tolkes på flere måter. 

Hvis denne mannen er interessert i å reise rundt - og det trenger ikke å være til Ulan Bator - er det positivt. Du med din urbane bakgrunn kan nok komme til å savne dette, mens han kan være mistenksom, kanskje til og med redd, for å forlate det trygge ved gården og/eller kommune/fylkesgrensa, og det er her det skjærer seg. Jeg trodde jeg var (kanskje jeg var) forelsket og vi snakket aldri om forventningene til dette - bygd vs by - selv om vi burde ha gjort det.

 "Hva vil du gjøre til sommeren?" "Er det noen steder du kunne tenke deg å dra?" "Kan du vise meg noen fine, bortgjemte perler i hjemtraktene dine?" "Vil du fortsette å bo her?". 

Han trenger ikke å være en uopplyst bondeknøl, men ikke rask med deg bagasjen din og forlat alt du har kjært for kjærligheten. Det gjorde jeg. Og enda en gang. Men nå har jeg lært, så det blir ikke en tredje gang!

Anonymkode: ba7b3...9b0

livet er fascinerende, og det er fascinerende scener som kan uttrykkes igjennom teater. Livet lærer vi fra hverandre. Livet.

[AnonymBruker]

På 21.10.2018 den 16.59, AnonymBruker skrev:

 

Jeg bor og er oppvokst i byen. Har bodd i flere andre storbyer i Europa, og har reist veldig mye i mitt liv, både som barn og voksen. Jeg snakker flere språk og jeg har et åpent sinn. 

Nå har jeg truffet en mann da - og vi har blitt kjærester. Han er den rake motsetning av meg - vokst opp på gård og aldri bodd noe annet sted enn på landet i sitt liv. Han mangler jo litt livserfaring, og er ganske bondeknøl av seg, i mangel på et bedre ord. Samtidig er han smart og har god utdanning. Han er utrolig snill, rolig og har mye jeg ser etter i en mann. Allikevel kjenner jeg at det er veldig uvant å være med en som er så annerledes enn meg. 

Noen ganger tenker jeg at vi må gjøre det slutt. At dette ikke vil fungere i lengden. Vi har jo store kulturforskjeller, selv om vi er fra og er vokst opp i Norge begge to. Er redd for at det vil irritere meg at han mangler kunnskap på ting som jeg tar for gitt.. 

Noen som har erfaring med å finne seg en med en total annen bakgrunn enn dem selv? Eller noen som har noen tanker om saken?

Anonymkode: 28cce...c10

å bli kjæreste i ferien, er ikke det samme der man lever i hverdagslivet. Hverdagslivets syklus det er der man virkelig får kjent med den kulturen som du plutselig må overrumple deg med. Og alle trives ikke med det, sånn er det bare, og det er en ærlig sak. Dessuten må du være ærlig med seg, jeg tror du er på sporet når det gjelder valg du må ta. Ja, du har nok vært for rask å bli kjærester med, men uansett du kunne ikke vite alt - for du ble jo faktisk forelsket. 

Anonymkode: f97f9...489

[AnonymBruker]

På 21.10.2018 den 17.39, AnonymBruker skrev:

 

Takk! Absolutt noe å tenke på!!

Jeg har aldri uttrykt meg til han at jeg vet bedre e.l. Men jeg blir jo litt oppgitt når han ikke vet hva ingefær er, aldri smakt ananas utenom på boks eller når han ikke forstår engelsk. 🙄 men jo, han har absolutt gode verdier, men det er jo litt irriterende når han ikke vet noe om andres verdier og kulturer.

Anonymkode: 28cce...c10

Syns han høres rimelig eksotisk ut for å være norsk. #dritaleiåndssnobberogvivelabondeknøl

Anonymkode: 7e093...cc3

[Thyra]

På 21.10.2018 den 19.21, Majott skrev:

 

Det der er allmennkunnskap! Jeg skjønner at du er bekymret!!!

 

 

Tror ganske mange ellers oppegående mennesker har et par hull i allmennkunnskap en sin. Å ikke vite hva ingefær er, har ihvertfall ingenting med å ha vokst opp på landet og være lite bereist å gjøre. At noen kun har smakt ananas fra boks, ville ikke ha bekymret meg. Har ikke inntrykk av at folk flest kjøper fersk ananas særlig ofte, akkurat. 

[AnonymBruker]

Dette handler mer om personlighet enn kultur. Det finnes massevis av folk fra bygda som har bodd og studert i utlandet, som har reist på backpacking og jobbet for frivillige organisasjoner i fjerne strøk. Flertallet av folk på bygda vet hva ingefær er og kan godt nok engelsk til å gjøre seg forstått. 

Problemet her er ikke bygd vs by, eller lite eller mye livserfaring. Problemet er at dere er veldig ulike når det kommer til personlighetstrekket åpenhet. Du er nysgjerrig og vitebegjærlig, han er traust og liker at alt er som han er vant til. Han har ikke behov for ny input, mens du kjeder deg om livet ikke har noe mer å by på. Du søker spenning, han søker trygghet.

Han er rett og slett kjedelig i dine øyne, faktisk omtaler du ham med det lite flatterende ordet bondeknøl. Du snakker om livserfaring, som om livet kun læres når man er på reise. Det vitner om lite respekt, - og livserfaring. 

Jeg tror ikke dette er mannen for deg. Det høres ut som han bare blir et draks for deg og du blir for rastløs for ham. 

 

Anonymkode: 14ffc...0f6

[AnonymBruker]

På 21.10.2018 den 17.39, AnonymBruker skrev:

 

Takk! Absolutt noe å tenke på!!

Jeg har aldri uttrykt meg til han at jeg vet bedre e.l. Men jeg blir jo litt oppgitt når han ikke vet hva ingefær er, aldri smakt ananas utenom på boks eller når han ikke forstår engelsk. 🙄 men jo, han har absolutt gode verdier, men det er jo litt irriterende når han ikke vet noe om andres verdier og kulturer.

Anonymkode: 28cce...c10

Seriøst? 

Er det dette du ser på som livserfaring? 

 

Anonymkode: 0e4f7...11a

[AnonymBruker]

Du bør se den svenske filmen "tilsammans" T.S, du minner meg om den kvinnelige hovedrollen i den filmen. 

Anonymkode: 48426...d41

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Du bør se den svenske filmen "tilsammans" T.S, du minner meg om den kvinnelige hovedrollen i den filmen. 

Anonymkode: 48426...d41

Nei sorry mente filmen "grabben i graven brevid"

Anonymkode: 48426...d41

[AnonymBruker]

Tja, det er jo noe med det at «like barn leker best», men det er jo en idiotisk grunn for å slå opp. Se det an og se om det fungerer.

Anonymkode: 6784b...555

[Majott]

8 timer siden, Thyra skrev:

 

Tror ganske mange ellers oppegående mennesker har et par hull i allmennkunnskap en sin. Å ikke vite hva ingefær er, har ihvertfall ingenting med å ha vokst opp på landet og være lite bereist å gjøre. At noen kun har smakt ananas fra boks, ville ikke ha bekymret meg. Har ikke inntrykk av at folk flest kjøper fersk ananas særlig ofte, akkurat. 

Enig med deg i det, men det var jo flere ting her, som var til bekymring. Som jeg også har sagt noe om i andre innlegg.