Kulturforskjeller (i Norge)

[AnonymBruker]

Jeg bor og er oppvokst i byen. Har bodd i flere andre storbyer i Europa, og har reist veldig mye i mitt liv, både som barn og voksen. Jeg snakker flere språk og jeg har et åpent sinn. 

Nå har jeg truffet en mann da - og vi har blitt kjærester. Han er den rake motsetning av meg - vokst opp på gård og aldri bodd noe annet sted enn på landet i sitt liv. Han mangler jo litt livserfaring, og er ganske bondeknøl av seg, i mangel på et bedre ord. Samtidig er han smart og har god utdanning. Han er utrolig snill, rolig og har mye jeg ser etter i en mann. Allikevel kjenner jeg at det er veldig uvant å være med en som er så annerledes enn meg. 

Noen ganger tenker jeg at vi må gjøre det slutt. At dette ikke vil fungere i lengden. Vi har jo store kulturforskjeller, selv om vi er fra og er vokst opp i Norge begge to. Er redd for at det vil irritere meg at han mangler kunnskap på ting som jeg tar for gitt.. 

Noen som har erfaring med å finne seg en med en total annen bakgrunn enn dem selv? Eller noen som har noen tanker om saken?

Anonymkode: 28cce...c10

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg bor og er oppvokst i byen. Har bodd i flere andre storbyer i Europa, og har reist veldig mye i mitt liv, både som barn og voksen. Jeg snakker flere språk og jeg har et åpent sinn. 

Nå har jeg truffet en mann da - og vi har blitt kjærester. Han er den rake motsetning av meg - vokst opp på gård og aldri bodd noe annet sted enn på landet i sitt liv. Han mangler jo litt livserfaring, og er ganske bondeknøl av seg, i mangel på et bedre ord. Samtidig er han smart og har god utdanning. Han er utrolig snill, rolig og har mye jeg ser etter i en mann. Allikevel kjenner jeg at det er veldig uvant å være med en som er så annerledes enn meg. 

Noen ganger tenker jeg at vi må gjøre det slutt. At dette ikke vil fungere i lengden. Vi har jo store kulturforskjeller, selv om vi er fra og er vokst opp i Norge begge to. Er redd for at det vil irritere meg at han mangler kunnskap på ting som jeg tar for gitt.. 

Noen som har erfaring med å finne seg en med en total annen bakgrunn enn dem selv? Eller noen som har noen tanker om saken?

Anonymkode: 28cce...c10

Kulturforskjeller og andre verdier trenger ikke være kunnskapsmangel, det er ganske nedlatende å si.

Anonymkode: 56b66...159

[AnonymBruker]

Som regel har folk vansker med å finne en grei fyr i det hele tatt...

Virker som du har funnet noe spesielt. Jeg synes dine problemer høres ut som luksus problemer. 

Anonymkode: 624f8...e81

[AnonymBruker]

Jeg har reist mye og har et ganske godt nettverk av folk i utlandet. Jeg blir mer og mer glad i systemene og verdiene vi har i Norge. Faktisk har jeg blitt mer konservativ av dette.

Anonymkode: 56b66...159

[AnonymBruker]

Jeg er selv oppvokst i et ganske urbant strøk i Norge. Og har funnet meg en mann som er fra landsbygda i et annet land i Europa. I tillegg er det litt aldersforskjell. 

Først trodde jeg at forholdet var dødfødt. Ingen felles minner innen musikk, film. Ingen "mimre-stunder". Men nå har vi holdt sammen i 18 år, så noe må det vel være mellom oss? 

Vi har nesten ingen felles interesser. Vi har ikke samme smak (hehe, ja, jeg styrer interiøret hjemme med hard hånd...) . Og "landsbygutten" min blir fremdeles like sjokkert når han ser noen som skiller seg ut utseendemessig/klesmessig. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva folk går med, hvordan de klipper seg, tatoverer seg, hvilket kjønn de foretrekker; jeg bryr meg ikke. Men min kjære er "sjokka" - hver gang. 

 

 

Anonymkode: b307b...f90

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han mangler jo litt livserfaring, og er ganske bondeknøl av seg, i mangel på et bedre ord. Anonymkode: 28cce...c10

Nei, han mangler ikke livserfaring, men det han kan mye om er på landet istedenfor i byen. Tror han får det bedre med ei som verdsetter livet på bygda og ikke tenker nedsettende om folk som ikke er bymennesker.  

Anonymkode: 49ec3...271

[Ginny]

Du burde heller være redd for at kanskje det irriterer ham at du mangler en del som han tar for gitt at folk kan. Det der går begge veier nemlig. Han mangler ikke livserfaring, han bare en annen enn den du har, og det er ikke sånn at din er mye bedre. 

Du får lære deg å verdsette ham for den han er og alt han kan, og kanskje du kan lære en ting eller to på veien?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har reist mye og har et ganske godt nettverk av folk i utlandet. Jeg blir mer og mer glad i systemene og verdiene vi har i Norge. Faktisk har jeg blitt mer konservativ av dette.

Anonymkode: 56b66...159

jeg vitner hele tiden at jeg er født på toppen. Altså, at jeg ikke bør søke noe annet, fordi jeg er rett og slett født der man har det best. Veldig kjedelig og lite spennende egentlig.
Hva mener du med konservativ i dette tilfellet? mener du at du har misslikt Norge? og nå er veldig glad i Norge? 

Anonymkode: 164ac...60f

[Virrevirrevapp]

Hvor bor dere da? Har du flytta lå på landet?

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kulturforskjeller og andre verdier trenger ikke være kunnskapsmangel, det er ganske nedlatende å si.

Anonymkode: 56b66...159

Jeg sa ikke kunnskapsmangel men livserfaring. Han har ikke opplevd så mye forskjellig, kanskje det var enn bedre måte å ordlegge seg på da. Livet hans har vært likt de siste 35 årene.. 

 

 

 

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Som regel har folk vansker med å finne en grei fyr i det hele tatt...

Virker som du har funnet noe spesielt. Jeg synes dine problemer høres ut som luksus problemer. 

Anonymkode: 624f8...e81

 Jepp, det har jeg også slitt med. Og ja, jeg tenker jo det er luksusproblemer sånn egentlig, er bare redd for at det skal ende opp i irritasjoner og frustrasjon.

 

 

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er selv oppvokst i et ganske urbant strøk i Norge. Og har funnet meg en mann som er fra landsbygda i et annet land i Europa. I tillegg er det litt aldersforskjell. 

Først trodde jeg at forholdet var dødfødt. Ingen felles minner innen musikk, film. Ingen "mimre-stunder". Men nå har vi holdt sammen i 18 år, så noe må det vel være mellom oss? 

Vi har nesten ingen felles interesser. Vi har ikke samme smak (hehe, ja, jeg styrer interiøret hjemme med hard hånd...) . Og "landsbygutten" min blir fremdeles like sjokkert når han ser noen som skiller seg ut utseendemessig/klesmessig. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva folk går med, hvordan de klipper seg, tatoverer seg, hvilket kjønn de foretrekker; jeg bryr meg ikke. Men min kjære er "sjokka" - hver gang. 

 

 

Anonymkode: b307b...f90

Så bra:) men har dere hatt utfordringer pga forskjellene? 

 

 

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei, han mangler ikke livserfaring, men det han kan mye om er på landet istedenfor i byen. Tror han får det bedre med ei som verdsetter livet på bygda og ikke tenker nedsettende om folk som ikke er bymennesker.  

Anonymkode: 49ec3...271

Jo jeg vil nå si han mangler livserfaring når han kun har erfaring med det type livet han har levd hele sitt liv. Hadde sagt det samme om en mann som hadde bodd i samme by hele livet. Man er faktisk nødt til å komme seg litt ut av sin egen lille boble for å kunne forstå resten av verden.

 

3 minutter siden, Ginny skrev:

 

Du burde heller være redd for at kanskje det irriterer ham at du mangler en del som han tar for gitt at folk kan. Det der går begge veier nemlig. Han mangler ikke livserfaring, han bare en annen enn den du har, og det er ikke sånn at din er mye bedre. 

Du får lære deg å verdsette ham for den han er og alt han kan, og kanskje du kan lære en ting eller to på veien?

Absolutt! Jeg har allerede lært mange ting av ham, både innen agrikultur og gårdsdyr. Og han har mye kunnskap innen historie og andre ting jeg ikke kan mye om. Og jeg verdsetter ham og det han kan. Allikevel er jeg redd for at det vil bli problematisk med en eventuell framtid med han. Barn osv.. 

Anonymkode: 28cce...c10

[AnonymBruker]

Kjæresten min var akkurat som deg, TS! Han var verdensvant, hadde bodd i mange land i ulike verdensdeler og sett og lært mye rart. Jeg er oppvokst i en liten bygd og har bare vært på ferier i utlandet.

Han var også flere ganger oppgitt over at jeg manglet livserfaring og kunnskap. Jeg mente at jeg ikke mangler det, jeg hadde bare annen erfaring og andre interesser. Etter at vi hadde vært sammen i flere år og startet familie oppdaget han hvor mye bedre kunnskap jeg hadde enn han om familieliv, oppdragelse, gode relasjoner osv. Jo lengre vi har vært sammen, jo mer har han forstått at jeg slett ikke mangler hverken kunnskap eller erfaring, mine er bare ulike hans. 

Hovedproblemet var vel at han så på mine erfaringer og kunnskaper som unyttige og sine egne som viktigere. Hvilke erfaringer og kunnskaper som er viktigst, er verdi og situasjonsbetinget. 

Forresten, jeg holdt på å gjøre det slutt med kjæresten fordi han var så nedlatende og mente at han visste best og mest. Kanskje noe å tenke på, TS? 

Anonymkode: 4b218...c44

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Virrevirrevapp skrev:

 

Hvor bor dere da? Har du flytta lå på landet?

Jeg bor i byen og han på landet. Har bare vært sammen i noen måneder... ikke begynt å snakke om å eventuelt flytte sammen en dag. Og hvor det i så fall skulle blitt. 

Anonymkode: 28cce...c10

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Kjæresten min var akkurat som deg, TS! Han var verdensvant, hadde bodd i mange land i ulike verdensdeler og sett og lært mye rart. Jeg er oppvokst i en liten bygd og har bare vært på ferier i utlandet.

Han var også flere ganger oppgitt over at jeg manglet livserfaring og kunnskap. Jeg mente at jeg ikke mangler det, jeg hadde bare annen erfaring og andre interesser. Etter at vi hadde vært sammen i flere år og startet familie oppdaget han hvor mye bedre kunnskap jeg hadde enn han om familieliv, oppdragelse, gode relasjoner osv. Jo lengre vi har vært sammen, jo mer har han forstått at jeg slett ikke mangler hverken kunnskap eller erfaring, mine er bare ulike hans. 

Hovedproblemet var vel at han så på mine erfaringer og kunnskaper som unyttige og sine egne som viktigere. Hvilke erfaringer og kunnskaper som er viktigst, er verdi og situasjonsbetinget. 

Forresten, jeg holdt på å gjøre det slutt med kjæresten fordi han var så nedlatende og mente at han visste best og mest. Kanskje noe å tenke på, TS? 

Anonymkode: 4b218...c44

Takk! Absolutt noe å tenke på!!

Jeg har aldri uttrykt meg til han at jeg vet bedre e.l. Men jeg blir jo litt oppgitt når han ikke vet hva ingefær er, aldri smakt ananas utenom på boks eller når han ikke forstår engelsk. 🙄 men jo, han har absolutt gode verdier, men det er jo litt irriterende når han ikke vet noe om andres verdier og kulturer.

Anonymkode: 28cce...c10

[Ginny]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt! Jeg har allerede lært mange ting av ham, både innen agrikultur og gårdsdyr. Og han har mye kunnskap innen historie og andre ting jeg ikke kan mye om. Og jeg verdsetter ham og det han kan. Allikevel er jeg redd for at det vil bli problematisk med en eventuell framtid med han. Barn osv.. 

Anonymkode: 28cce...c10

Hvorfor problematisk? Fordi han ikke har reist nok, fordi han ikke snakker mange nok språk? Ingenting av dette er problematisk. Hvis han vil være der han er fra og aldri dra noen steder mens du vil reise rundt, det ville vært problematisk. 

Det viktigste er jo at dere har sånn noenlunde samme mål og ønsker for livet framover, hvis det er på plass så ordner det seg med resten. Og tenk på alle fordelene med å ha en mann som kan komplettere deg på de punktene hvor du ikke kan noe. Bedre for barn å vokse opp med foreldre som kan bidra med mye forskjellig, enn å ha to helt like foreldre som kan akkurat det samme.

[AnonymBruker]

Hvis denne mannen er intelligent. Følger med på nyheter etc, og har masse humor og empati med andre mennesker,så har du vel funnet drømmemannen tenker jeg .

Anonymkode: a2d8a...7ab

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk! Absolutt noe å tenke på!!

Jeg har aldri uttrykt meg til han at jeg vet bedre e.l. Men jeg blir jo litt oppgitt når han ikke vet hva ingefær er, aldri smakt ananas utenom på boks eller når han ikke forstår engelsk. 🙄 men jo, han har absolutt gode verdier, men det er jo litt irriterende når han ikke vet noe om andres verdier og kulturer.

Anonymkode: 28cce...c10

Er han overhodet ikke interessert i verden rundt seg? Har han aldri lest om andre kulturer og innbiller seg at alle mennesker lever som man gjør i Norge? Hvis det er tilfellet, så handler det vel ikke så mye om forskjellige erfaringer, men heller det at han viser svært liten interesse for hva som skjer rundt ham, kanskje litt enkel, og da kan jeg mer forstå at du tviler. Vi er heldige i Norge,omtrent alle har råd til en pc,og da viser det en smule tafatthet og mangel på interesse for det meste, at han aldri har googlet på noe som foregår utenfor Norge.

Anonymkode: a2d8a...7ab

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg bor og er oppvokst i byen. Har bodd i flere andre storbyer i Europa, og har reist veldig mye i mitt liv, både som barn og voksen. Jeg snakker flere språk og jeg har et åpent sinn. 

Nå har jeg truffet en mann da - og vi har blitt kjærester. Han er den rake motsetning av meg - vokst opp på gård og aldri bodd noe annet sted enn på landet i sitt liv. Han mangler jo litt livserfaring, og er ganske bondeknøl av seg, i mangel på et bedre ord. Samtidig er han smart og har god utdanning. Han er utrolig snill, rolig og har mye jeg ser etter i en mann. Allikevel kjenner jeg at det er veldig uvant å være med en som er så annerledes enn meg. 

Noen ganger tenker jeg at vi må gjøre det slutt. At dette ikke vil fungere i lengden. Vi har jo store kulturforskjeller, selv om vi er fra og er vokst opp i Norge begge to. Er redd for at det vil irritere meg at han mangler kunnskap på ting som jeg tar for gitt.. 

Noen som har erfaring med å finne seg en med en total annen bakgrunn enn dem selv? Eller noen som har noen tanker om saken?

Anonymkode: 28cce...c10

Erfaring! Ja! Spot on. Du setter ord på alt det jeg gjennomgår. Møtte en fyr på tinder for flere måneder siden. Han er ingen bondeknøl, men han er fra en by og har levd et veldig skjermet liv. Til tross for en kort tid i utlandet under studiene, har han ikke fått et mer åpent sinn av det. Hvis jeg mimrer fra utenlandsopphold som har formet meg veldig som menneske, har han lite interesse. Jeg har bodd 5 år i en kystby i et land i Afrika. I tillegg har jeg bodd i USA. Jeg får inntrykk av at ting som å ta bilder av sko og bilder av storbyshopping fenger han, men kultur og problematikk rundt fattigdom er noe han ikke har sett eller opplevd eller bryr seg om. Selv om fyren er snill, kunne jeg ønske at han hadde litt gode historier, men han har jo nesten ikke prøvd noe. Han er fornøyd med et a4-liv uten spontanitet, uten dype samtaler. Alt dreier seg om huset hans, bilen og fine klær. Han er ikke sulten på ny kunnskap. Han er ikke nysgjerrig eller eventyrlysten. Helst vil han bo i nærheten av foreldrene eller i et dyrt og fint strøk i byen. Alt skal være "trygt"/ kjedelig hele tiden. Hvis han må på do når vi er ute, må han hjem. Jeg har gått på do der det ikke er verken vann eller papir så å gå på do i byen er på ingen måte noe problem. Jeg tåler mye og er "tøff" når jeg må. Jeg klarer meg uten å bo ved siden av foreldrene mine. Merker at jeg har vokst så mye som menneske på det jeg har opplevd. Har vært skilt en gang også. Alt dette gjør at jeg har mye variert livserfaring. Har som deg vurdert å gjøre det slutt flere ganger fordi vi ikke helt møter hverandre intelleltuelt. Påstår ikke at jeg er smartere enn han, men vi snakker ikke samme språk. Tror du lærer å tolerere mye av å bo i utlandet. Du lærer å bite tennene sammen, du lærer å passe deg for utrygge situasjoner, du gjennomskuer andre lettere, du forstår at folk fungerer sammen på tvers av kultur og religion fordi det er noe du ser forbi. Det betyr så lite. Du ser hvordan mennesker oppfører seg når de har lite penger eller mye. Du opplever verden på godt og vondt. Det gir dette perspektivet på livet som han jeg dater mangler. Det er så mye som er viktigere enn hva slags joggesko kompisen har. For meg er materielle ting noe jeg bryr meg lite om. Jeg kler meg fint og shopper gjerne, men samtalene må helst dreie seg om temaer med litt substans.

Føler med deg

Anonymkode: 31297...42a

[Majott]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk! Absolutt noe å tenke på!!

Jeg har aldri uttrykt meg til han at jeg vet bedre e.l. Men jeg blir jo litt oppgitt når han ikke vet hva ingefær er, aldri smakt ananas utenom på boks eller når han ikke forstår engelsk. 🙄 men jo, han har absolutt gode verdier, men det er jo litt irriterende når han ikke vet noe om andres verdier og kulturer.

Anonymkode: 28cce...c10

Det der er allmennkunnskap! Jeg skjønner at du er bekymret!!!

 

 

[Majott]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Erfaring! Ja! Spot on. Du setter ord på alt det jeg gjennomgår. Møtte en fyr på tinder for flere måneder siden. Han er ingen bondeknøl, men han er fra en by og har levd et veldig skjermet liv. Til tross for en kort tid i utlandet under studiene, har han ikke fått et mer åpent sinn av det. Hvis jeg mimrer fra utenlandsopphold som har formet meg veldig som menneske, har han lite interesse. Jeg har bodd 5 år i en kystby i et land i Afrika. I tillegg har jeg bodd i USA. Jeg får inntrykk av at ting som å ta bilder av sko og bilder av storbyshopping fenger han, men kultur og problematikk rundt fattigdom er noe han ikke har sett eller opplevd eller bryr seg om. Selv om fyren er snill, kunne jeg ønske at han hadde litt gode historier, men han har jo nesten ikke prøvd noe. Han er fornøyd med et a4-liv uten spontanitet, uten dype samtaler. Alt dreier seg om huset hans, bilen og fine klær. Han er ikke sulten på ny kunnskap. Han er ikke nysgjerrig eller eventyrlysten. Helst vil han bo i nærheten av foreldrene eller i et dyrt og fint strøk i byen. Alt skal være "trygt"/ kjedelig hele tiden. Hvis han må på do når vi er ute, må han hjem. Jeg har gått på do der det ikke er verken vann eller papir så å gå på do i byen er på ingen måte noe problem. Jeg tåler mye og er "tøff" når jeg må. Jeg klarer meg uten å bo ved siden av foreldrene mine. Merker at jeg har vokst så mye som menneske på det jeg har opplevd. Har vært skilt en gang også. Alt dette gjør at jeg har mye variert livserfaring. Har som deg vurdert å gjøre det slutt flere ganger fordi vi ikke helt møter hverandre intelleltuelt. Påstår ikke at jeg er smartere enn han, men vi snakker ikke samme språk. Tror du lærer å tolerere mye av å bo i utlandet. Du lærer å bite tennene sammen, du lærer å passe deg for utrygge situasjoner, du gjennomskuer andre lettere, du forstår at folk fungerer sammen på tvers av kultur og religion fordi det er noe du ser forbi. Det betyr så lite. Du ser hvordan mennesker oppfører seg når de har lite penger eller mye. Du opplever verden på godt og vondt. Det gir dette perspektivet på livet som han jeg dater mangler. Det er så mye som er viktigere enn hva slags joggesko kompisen har. For meg er materielle ting noe jeg bryr meg lite om. Jeg kler meg fint og shopper gjerne, men samtalene må helst dreie seg om temaer med litt substans.

Føler med deg

Anonymkode: 31297...42a

Du oppsummerer det veldig bra!

[AnonymBruker]

2 timer siden, Ginny skrev:

 

Du burde heller være redd for at kanskje det irriterer ham at du mangler en del som han tar for gitt at folk kan. Det der går begge veier nemlig. Han mangler ikke livserfaring, han bare en annen enn den du har, og det er ikke sånn at din er mye bedre. 

Du får lære deg å verdsette ham for den han er og alt han kan, og kanskje du kan lære en ting eller to på veien?

Det kan da vel tenkes at han mangler livserfaring. Har du aldri satt en fot utenfor bygda di og alltid gjort det samme , har du jo aldri utfordret deg selv. Du har levd i en boble uten impulser fra noe nytt. Selvsagt mangler du livserfaring. Du sitter sikkert med mye kunnskap om en snevert tema, men det blir noe annet.

Anonymkode: 31297...42a