Bli kjent med nye mennesker når man ikke har venner fra før

[AnonymBruker]

Jeg har kommet i den situasjonen at jeg er singel, venneløs og over 30 og merker at jeg er ganske langt fra der jeg ønsker å være. Jeg er egentlig en ganske sosial person som har hatt venner hele livet, men siden jeg har flyttet mye bor disse på forskjellige steder i landet. I tillegg er jeg også introvert og trives godt i eget selskap, noe som gjør at jeg ikke er veldig flink til å ta initiativ. Jeg bor i en liten by, noe som nok er litt av grunnen til at jeg har havnet i denne situasjonen, da de aller fleste på min alder her har barn eller er godt etablert på andre måter. Jeg merker at jeg har havnet i en slags ond sirkel som jeg ikke vet helt hvordan jeg skal komme ut av; ettersom jeg er singel og ikke har venner synes jeg også at terskelen for å ta kontakt med andre blir så høy. Både fordi det er flaut, og fordi det er vanskelig å komme seg ut å møte folk når man ikke har noen å dra sammen med. Jeg merker at jeg sliter med å slippe folk innpå meg fordi jeg er redd for å vise hvor "miserabelt" livet mitt er, og jeg føler på en måte at jeg ikke har noe å tilby andre. Jeg har prøvd å delta på ulike fritidsaktiviteter og møter mange greie folk på den måten, men de fleste der er gift og har barn og er enten mye eldre eller yngre enn meg. Folk på min alder lever veldig ofte hektiske liv med små barn og husbyggingsprosjekt. Og når jeg endelig møter noen som viser interesse for å bli bedre kjent er det skammen som hindrer meg, da jeg er redd for å vise folk hvor ensom jeg egentlig er. Noen som har noen tips til hvordan jeg kan bryte ut av denne onde sirkelen? Ellers som har erfaring med å bygge opp et nettverk fra "scratch"?

Anonymkode: 6f5d4...5de

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 49abb...557

[AnonymBruker]

Kan bare si at jeg har det som deg, og føler med deg...

Anonymkode: deef6...179

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

 

Kan bare si at jeg har det som deg, og føler med deg...

Anonymkode: deef6...179

Kunne du og ts funnet noe her?

https://forum.kvinneguiden.no/forum/13-finn-en-venn/

Anonymkode: 5aec8...3b0

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg nå? Håper du har funnet noen venner!

Anonymkode: 29d98...594

[AnonymBruker]

Bruk heller tiden på å bli kjent med deg selv, utvikle deg selv som menneske. Det er få som gjør det, de fleste sitter bare hjemme å syter at alt er galt.

Du går ikke glipp av noe ved å ikke bli kjent med noe norske. Er nesten umulig å finne noen som er verdt tiden, samt å bli kjent i heletatt. De har alltid nok med det de har fra før.

Anonymkode: e06ee...16e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Bruk heller tiden på å bli kjent med deg selv, utvikle deg selv som menneske. Det er få som gjør det, de fleste sitter bare hjemme å syter at alt er galt.

Du går ikke glipp av noe ved å ikke bli kjent med noe norske. Er nesten umulig å finne noen som er verdt tiden, samt å bli kjent i heletatt. De har alltid nok med det de har fra før.

Anonymkode: e06ee...16e

Siste avsnitt er jo ikke sant da, med den holdningen finner man i hvert fall ikke venner! Mange flotte norske mennesker å bli kjent med rundt omkring, og møter man mennesker med et åpent sinn kan man finne venner og bekjente bokstavelig talt hvor som helst! Første avsnitt er jeg derimot enig i! 

Anonymkode: 27981...d91

[Gjest Hummel34]

Hvor i verden bor du? Kanskje det finnes noen i nærheten her inne

[AnonymBruker]

Har det noe på samme måte. Mine venner er ikke så nære. Jeg føler det som om jeg later som om jeg har gode venner når jeg snakker med folk. Vissheten om at de ikke er nære gjør at jeg skammer meg. Det er egentlig bare trist å referere til dem som venner, fordi sannheten er at de ikke har noe bruk for meg. Ingen av dem har behov for å meddele meg hverken stort eller smått hva livet deres angår, jeg er ikke den som de bare MÅ snakke med/sende melding til når noe skjer. Akkurat det skammer jeg meg over, det faktum at jeg er unnværlig som venn. Istedenfor å late som om de er nære venner, så ville jeg kanskje hatt mere respekt for meg selv om jeg definerte meg selv som venneløs. 

Hvis jeg var uten familie og uten de såkalte vennene jeg har, med mye fritid å disponere, ville jeg meldt meg på kurs. Lært meg noe nytt i fellesskap med andre. Og jeg ville blitt med på noe slags turlag. Felles opplevelser gir mulighet for vennskap. 

Anonymkode: 9962b...d75