Hvordan kan du forklare hvordan en fødsel kjennes ut som?

[AnonymBruker]

Går det an å forklare med ord?

Om du måtte prøvd, hvordan hadde du forklart smertene?

Anonymkode: 2897d...13a

[AnonymBruker]

Kraftigere menssmerter, med en dæsj kraftig dirésmerte er det jeg følte😂

Anonymkode: 646ec...3fa

[Maleficenta]

Startet med kraftige menssmerter. Klarer ikke forklare smertene under selve utdrivningen... litt som at noen prøver å dra en diger treseters sofa ut fra hoohaaen

[AnonymBruker]

Husker jeg gråt på telefonen til bestemor etterpå og sa det var som å presse ut et spisebord.. 🙄

 

Men nei, jeg klarer faktisk ikke å beskrive smertene. For meg hadde det ingenting med mensensmerter å gjøre. Jeg klarer ikke å huske smertene, men jeg husker øyeblikk hvor jeg trodde jeg ikke kom til å overleve.

Anonymkode: 40a0f...2c5

[AnonymBruker]

Pressriene kjentes ut som den pressetrangen man får når man bæsjer skikkelig, bare veldig mye sterkere 😛

Anonymkode: 40a0f...2c5

[AnonymBruker]

Et HELVETE. Jeg revnet til grad 3. Brukte kun lystgass. Har lovet meg selv å ALDRI føde igjen!

Anonymkode: fa8b3...4c7

[AnonymBruker]

Åpningsfasen som å brenne opp innenfra.

Hadde en mellomfase fra 10cm og frem til hodet var på bekkenbunn og jeg kunne begynne å presse. Da følte jeg hodet passere under halebeinet og skambeinet, Tok ca en time og det var som å slå tåa inn i noe veldig hardt men under veldig lang tid. 

Pressfasen føltes som om du har et digert blåmerke som allerede er vondt og som du må presse inn i alt du har, dvs sykt ubehagelig følelse! 

Anonymkode: 88c25...75c

[Maleficenta]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Pressriene kjentes ut som den pressetrangen man får når man bæsjer skikkelig, bare veldig mye sterkere 😛

Anonymkode: 40a0f...2c5

Det kjente jeg kun når jeg måtte holde igjen. Fikk ikke lov å presse en gid stund. Men når jeg pressa kjente jeg overhode ikke det. I starten føltes det som jeg pressa uten mål og mening. Det skjedde jo ingenting liksom. Men jeg husker at selve pressingen tok vekk en del av smertene men så klippet de og når kiden kom ut kjentes det ut som om hele vaginaen bare sprengtes i fillebiter

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Åpningsfasen som å brenne opp innenfra.

Hadde en mellomfase fra 10cm og frem til hodet var på bekkenbunn og jeg kunne begynne å presse. Da følte jeg hodet passere under halebeinet og skambeinet, Tok ca en time og det var som å slå tåa inn i noe veldig hardt men under veldig lang tid. 

Pressfasen føltes som om du har et digert blåmerke som allerede er vondt og som du må presse inn i alt du har, dvs sykt ubehagelig følelse! 

Anonymkode: 88c25...75c

Brenne opp innenfra!

Fyfaen .. 😲

Anonymkode: 2897d...13a

[Drizzt]

Det startet som kraftige menssmerter, men ble verre og verre utover dagen og til slutt noe helt for seg selv. Det var ekstremt vondt å sitte i bilen på vei til sykehuset og selvfølgelig måtte det være masse rødt lys i kryssene, så hver gang vi bremset og startet igjen var det som helvete - jeg var halvveis opp fra setet. Sterke smerter nede i magen som tar pusten av deg og du må huske å puste gjennom riene fram til neste pause. Helt mot slutten gikk alt i ett og da jordmor sa ''slapp av i pausen mellom riene'', svarte jeg at jeg ikke kjente noen pauser - det var en ubeskrivelig smerte som gikk i ett. Bra jeg måtte fokusere på å presse og det ikke tok lang tid med press+rier før baby var ute. Der og da tenker man at det holder med den ene gangen og man aldri gjør det igjen, men etter et par dager er man klar for en til 😄 Nei, ikke for et svangerskap til, for en baby til 😄

 

Noe ikke alle forteller deg når tiden for å presse kommer er at du må presse som om du må på do for nr.2. Mange presser med musklene i øvre del av kroppen, men det er ikke de som trengs for å få en baby ut av kroppen, så press som om du må b..sje Og ikke tenk om du faktisk gjør det, det er det siste du vil bruke tid og krefter på pluss at jordmødrene har sett alt. Lykke til! 😄

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Et HELVETE. Jeg revnet til grad 3. Brukte kun lystgass. Har lovet meg selv å ALDRI føde igjen!

Anonymkode: fa8b3...4c7

Veldig lik situasjon for meg..også kun lystgass som ikke hjalp og grad 3 revning.. Jeg lovte meg selv det også under flere måneder men er gravid igjen nå og vet ikke helt.. veldig angst for fødselen.. vet ikke om jeg våger føde vaginalt igjen. Hvor lenge siden var det du fødte? 

Anonymkode: 88c25...75c

[Zoey]

Jeg klarer ikke beskrive det, men lo høyt sa mamma skulle beskrive det for sin svigersønn (ikke min mann)... Og sa at det er litt som å skulle drite en vannmelon. 

[Maleficenta]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Veldig lik situasjon for meg..også kun lystgass som ikke hjalp og grad 3 revning.. Jeg lovte meg selv det også under flere måneder men er gravid igjen nå og vet ikke helt.. veldig angst for fødselen.. vet ikke om jeg våger føde vaginalt igjen. Hvor lenge siden var det du fødte? 

Anonymkode: 88c25...75c

Be om epidural. Det er fantastisk. Du kjenner ikke åpningsfasen. Lysrgass er bullshit. Det lindrer ikke smerter 

[AnonymBruker]

Revnet grad 3B, så mulig jeg ikke er representativ. Men det føltes som å skulle drite ut en basketball, og idet ungen skulle ut brant det innvendig i tillegg. Og du klarer ikke ikke trykke. Hele kroppen pressa for meg i hvertfall.

Selve åpningsfasen kjentes jo annerledes. For meg var det som at hele kroppen krøket seg sammen ukontrollert rundt magen og smerten tok fullstendig over. 

Men når man står i det så står man bare i det, på en måte. Var aldri redd for at det skulle gå galt. 

Anonymkode: d361d...ae2

[AnonymBruker]

Som jeg skulle dø, jeg skjønner enda ikke at det er mulig å ha så store smerter og ikke dø. 

Anonymkode: 9acf7...5e6

[AnonymBruker]

1 time siden, Maleficenta skrev:

 

Be om epidural. Det er fantastisk. Du kjenner ikke åpningsfasen. Lysrgass er bullshit. Det lindrer ikke smerter 

Stemte ikke for meg.

Jeg kjente alt, men riene haglet ikke så voldsomt at jeg ikke klarte kommunisere innimellom.

Men over til beskrivelse på den ene fødselen jeg har hatt:

I starten var det som «forventet», veldig vondt - men jeg klarte å puste meg gjennom og jobbe med kroppen. SMerten satt som et belte rundt magen med et enormt press nedover på et vis. Men ingen store smerter direkte i skjeden liksom. Mer rygg/mage/hofteregion.

Så ganske raskt føltes det som hofter og lår stod i brann. Sånn ordentlig sviende intenst brennende følelse, og hele kroppen skalv som et aspeløv. Jeg måtte massere bena hardt mens jeg skalv for å holde ut, det var virkelig helt intenst.

I pressfasen var det jo ufattelig smertefullt, men jeg visste at det kunne bli fare for babyens liv/bli hasteKS om jeg ikke presset på. 

Jeg husker noen i et TVprogram beskrev det som å presse ut et kjøleskap med brennende chili rundt - jeg vet ikke det med kjøleskap akkruat, men jeg tenkte at det var et under om hele underlivet ikke bare revnet fra A til Å. Og jeg presset i 75 min - men samtidig......jeg er ikke sikkert på om det var den verste fasen heller. 

Dvs; det var absolutt det mest smertefulle av alt, men jeg hadde jo en visshet om at enten kom barnet ut snart - eller så ble det hjelp via KS innen maks 2 timer. 

Dagen etter tenkte jeg ikke at det var traumatisk, eller at jeg aldri ville føde igjen. Jeg synes det var superkult og awesome - men jeg fikk jo ikke panikkanfall. Mye av grunnen til det var nok at jeg fikk epidural når jeg begynte å bli helt apekatt og så desperat at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg eller puste/ta imot beskjeder. 

Det dempet de sterkeste smertene, og gjorde at jeg klarte å jobbe med istedetfor mot. 

Anonymkode: f70aa...0ef

[AnonymBruker]

Det er tydelig at man ikke kan vite på forhånd, og at vi alle opplever det forskjellig.

For meg lignet det på veldig sterke menssmerter i første del av åpningsfasen. Vondt i nedre del av magen, som ved  menssmertene mine. Det giret liksom opp flere ganger underveis, og ble vondere, lengre rier og kortere pauser. På et tidspunkt i bilen på vei til sykehuset ble det en ny type smerte i tillegg. En hard, brå smerte, på en måte. Jeg har ikke noe å sammenligne med, og får ikke til å beskrive det. Da bredte smerten seg utover hele magen og nedover lårene. Jeg husker at jeg tenkte at det var latterlig så vondt det var. Nesten sånn at jeg hadde begynt å le hvis jeg hadde vært i stand til det.

Jeg kan ikke huske smerter fra pressfasen, bare at det var tungt (hadde ikke smertelindring, fødelen gikk raskt). Egentlig tror jeg at jeg ikke var i stand til å ta inn smerten da, eller eventuelt at jeg glemte den med en gang. Jeg var veldig fokusert på at ungen måtte ut fort (hjertelyden fallt), og at det snart var over. Jeg revnet litt, men kjente det ikke.

Anonymkode: 7a2de...723

[Whateverusay]

Det er en helt ny smerte og man blir skikkelig sliten og desperat etter bare en liten pause. Tenk første menskramper på steroider. Det med pustingen slet jeg mest med. Hadde bare noen sekunder mellom hver rie, og da er det vanskelig hente seg inn. Epidural er gull! Men igjen vanskelig sitte stille få denne nåla i ryggen når du har rier kontinuerlig og det er en nødvendighet at du sitter helt i ro. Men heldigvis varer ikke smertene evig og man glemmer all smerten så fort ungen endelig er der. De siste pressriene var en lettelse, da visste man det  hele snart var over og de var ikke like vonde får man fikk hentet seg inn med pauser. Mitt barn var en stjernekikker og satte seg fast i bekkenet så de måtte snu henne inni meg, men allikevel kunne jeg og vil jeg gjøre dette igjen. 

Endret 20. oktober 2018 av Whateverusay

[AnonymBruker]

Som å bæsje en melon, er slik noen voksne beskrev det til meg da jeg var barn.

Anonymkode: b7a22...04a

[AnonymBruker]

Trodde jeg skulle dø, så vondt var det

Anonymkode: 59b85...efd