Mister jeg venner når jeg er irritabel?

[AnonymBruker]

Jeg bor i et kollektiv og vi er veldig gode venner her. Vi prater og ler mye sammen. Jeg er en person som svært svært sjelden er sur mot folk og når det først glepper så får jeg angst og ekstremt dårlig samvittighet. Har alltid slitt med å uttrykke sinte følelser, vet rett og slett ikke hvordan jeg skal håndtere det.

Men min største frykt ved å vise en slik side er at jeg mister venner og folk tar avstand fra meg.

I morges var jeg skikkelig sur fordi jeg våknet umenneskelig tidlig av at ene romkameraten smelte med døra. Jeg gikk ut på kjøkkenet for å lage noe mat (fortsatt irritert) og da kom den andre romkameraten (hun var blid og i godt humør og veldig søt) og ville prate og begynte å spørre om en hel masse ting. Jeg kjente at jeg var dritsur enda så jeg sa bare diffust noe med at jeg våknet altfor tidlig av at noen slamret med døra så jeg er ekstra trøtt akkurat nå i tillegg til at jeg mumlet om noe med dårlig lydisolasjon. Tror ikke jeg var helt tydelig i budskapet siden hun virket noe forvirret mitt men tror hun skjønte det utifra kroppsspråket mitt og lot meg være litt i fred. 

Nå har jeg skikkelig noia for at jeg har driti på draget, dette er vel første gangen jeg har vist en irritabel side av meg selv mot folket her. 

Bør jeg si unnskyld neste gang jeg ser dem? Eller late som ingenting? Hva gjør man etter en slik episode egentlig?

Anonymkode: 5df6c...dd7

[exictence]

Det der gjør ingenting.

Du behøver ikke unnskylde det. Det du kan gjøre er f.eks neste gang du ser henne å lattermildt si at "jeg var nok litt for sur i morges (den dagen) til å være super blid og imøtekommende. Det er så hyggelig med deg som viser så godt humør om morgenen. Det smitter"

 

[AnonymBruker]

Du bare sier fra til hun som vekket deg om hun plis kan la være å slamre med dører når hun er oppe i otta. 

Anonymkode: 6778d...72f

[exictence]

Du må ikke være redd for å uttrykke følelser. Det er fint, og viser at du er en person som man selv kan uttrykke følelser overfor. Det skaper gode relasjoner å lufte ting til hverandre. Kunsten er vel bare det å lufte det på en grei måte. jeg har lært meg at alt kan egentlig sies, bare på en ordentlig måte.

Noen dager har vi ikke så god tålmodighet, og sprekker impulsivt ut med noe som vi kanskje ikke skulle sagt. Det er også helt greit, bare man sier i etterkant "obs, var visst for brå/ skulle visst talt til ti før jeg snakket/ obs, var visst ikke i balanse der, nei, men jeg ville så gjerne si/uttrykke at jeg .....(føler)/vil .....mener......