Til dere som har hatt SA...

[Gjest Odense]

Har nettop hatt en SA i 8 uke, må ha utskrapning i morgen. Gynekologenn sa at vi burde vente med å prøve å bli gravide før jeg hadde hatt to mensruasjoner.

Det vil jo bli noen mnd..Dette fordi at slimhinnene trenger tid til å bygge seg opp igjen..

Har dere noen erfaringer med dette?

Vil så gjerne begynde å prøve igjen etter at jeg har sluttet å blø..

[Gjest Anonymous]

Det var leit å høre! Håper det går bra med deg.

Hadde selv en SA i uke 5, og ble anbefalt å vente en mens før vi startet prøvingen. Dette er nå snart et år siden, og vi har fortsatt ikke klart å treffe. Vi valgte å følge legens råd, tror nok det er det beste, men det føler du sikkert også på deg selv iforhold til hvordan kroppen oppfører seg og slikt.

Lykke til videre, håper det klaffer for dere raskt igjen.

Hilsen Julibrud 2004

[Lillie]

Så trist for dere...

Har hatt flere sa'er, rundt uke 5-6. Har ikke fått noen anbefalinger av gynekolog med å vente, men har hørt noe om at "de lærde strides" på dette området...

Det kan jo være greit å høre hva legen sier, han vet nok sikkert hva han snakker om. Jeg har ikke vært til utskrapning, så det kan jo ha noe med det også..(siden jeg ikke har blitt rådet til å vente).

Lykke til, håper det klaffer snart da :-)

[Gjest Madden]

:trøste: Føler med deg Cornelia....

Har selv hatt flere tidlige SA, og har fått ulike råd hver gang egentlig! Noen mener du bør vente, andre mener det ikke er nødvendig.

Vi har vel ikke akkurat ventet så lenge etterpå, en mnd eller to kanskje..nok til at vi har fått fordøye litt av det som har skjedd iallefall!

Jeg tror dere rett og slett bør gjøre det dere selv føler er best!

Ønsker dere lykke til!!

fra Madden

[Gjest Odense]

Takk for svar Kommer sikkert til å vente litt med prøvingen, men tror at etter første mens så kommer jeg til å sjekke når jeg har eggløsning, det er liksom så vanskelig og akseptere at vi har mistet og at det er sååå lenge til vi kan prøve igjen, altså to mens sykluser..Dette er egentlig ikke så lenge, men akkurat nå føler det ut som en evighet...

Gruer meg til i morgen, håper det går bra og at det ikke blir noen komplikasjoner..Fikk se fosteret idag, når gynekologen tok UL, det lå så fint inne i livmoren, kunne ikke se hva som hadde gått galt, det hadde bare sluttet å leve av sine naturlige grunner sa legen...

[Gjest Anonymous]

Hei,

jeg har også hatt en SA, og traff tre forskjellige leger på sykehuset. En sa vi burde vente en syklus, en annen anbefalte oss å vente tre sykluser, mens den tredje mente vi ikke trengte å vente i det hele tatt. Litt forvirrende... Vi syntes aborten var en grusom opplevelse, og vi hadde veldig behov for å være nær hverandre i perioden etterpå. Sex kjentes som en veldig viktig del av det, og prevensjon tror jeg ikke jeg ville klart å forholde meg til i det hele tatt - så vi 'tok sjansen'. Det er aldri bevist at det å bli gravid rett etter en SA øker risikoen for en ny abort (ikke unaturlig, for hvordan i all verden skulle man kunne forske på det?), anbefalingene om å vente er først og fremst basert på antagelser.

Jeg hadde en mens etter utskrapningen, og ble gravid igjen i syklusen etter det. Alt har gått helt fint, og jeg har bare noen uker igjen til termin. Dette er veldig vanlig! Må allikevel si at det å bli gravid igjen så fort var ganske tøft, jeg var veldig mye redd i starten av svangerskapet, og burde nok egentlig hatt mer tid til å jobbe meg gjennom sorgen først. Men det er altså etterpåklokskap...

Viktig å huske:

-Det er ikke noen økt risiko for SA i neste svangerskap fordi om du har opplevd en før (de fleste kvinner opplever en abort i løpet av livet, de færreste opplever mer enn en - selv om noen få dessverre opplever flere).

-Det er mye vanligere at svangerskapet ender med et friskt barn, enn at det ender i spontanabort. (85% går det bra med!)

-Når en spontanabort skjer, er det på grunn av defekter som er uforenlige med liv - ofte mutasjoner/kromosomfeil. Det er altså kroppens måte å rydde opp på.

Ble langt, dette her - et tema som engasjerer

Lykke til!!

[Gjest Anonymous]

Jeg hadde en SA for snart 2 år siden, og diskuterte da dette med min lege. Hun fortalte at grunnen til at mange leger anbefaler å vente litt faktisk først og fremst er pga det psykiske. De tror det kan være for tøft for kvinnen om hun blir gravid igjen med en gang. I tilegg er det vanskligere å regne ut en termindato da, noe som og er en grunn for noen.

Min lege anbefalte meg å vurdere hva jeg følte var riktig selv, om jeg ikke syntes det var noen grunn til å vente var det ingen medisinske grunner heller til å gjøre det.

[Gjest Odense]

Dette hørtes veldig positivt ut, takk for svar jenter! Venter ivertfall en uke til vi begynder å med å ha sex igjen, så ser vi hva som skjer, kommer ikke til å begynde med prevansjon ivertfall...Spennende tid, har ikke vært skikkelige prøvere før, de to graviditetene som jeg har hatt har ikke vært planlagte!

[Martha Stewart]

Kommer sikkert til å vente litt med prøvingen, men tror at etter første mens så kommer jeg til å sjekke når jeg har eggløsning, det er liksom så vanskelig og akseptere at vi har mistet og at det er sååå lenge til vi kan prøve igjen, altså to mens sykluser..Dette er egentlig ikke så lenge, men akkurat nå føler det ut som en evighet...

Gruer meg til i morgen, håper det går bra og at det ikke blir noen komplikasjoner..Fikk se fosteret idag, når gynekologen tok UL, det lå så fint inne i livmoren, kunne ikke se hva som hadde gått galt, det hadde bare sluttet å leve av sine naturlige grunner sa legen...

Føler med deg og skjønner akkurat hva du mener når du sier at du helst vil bli gravid igjen så fort som mulig. Har selv mistet og følte det på samme måte. Jeg tror det er et naturlig instinkt når man har mistet! :trøste:

Å vente én mens er vel det vanligste rådet, ihvertfall hvis det er første gangen du spontanaborterer og du ikke har noen komplikasjoner. Forresten er det teknisk sett ikke en SA du har hatt, men en MA = Missed Abortion. Det vil si at fosteret dør, men ikke støtes ut av kroppen. Ønsker deg ellers alt det beste med videre prøving!

[Dixi_]

Det er alltid vondt å miste. Verre for hver gang synes jeg. Jeg hadde to SA i fjor og har denne uken hatt en MA i uke 10. Helt forferdelig å se fosteret på ultralyd, også få beskjeden om at det er dødt. . Jeg fikk bare beskjed om å vente til blødningen var ferdig før vi prøvde igjen. Ikke nødvendig å vente til etter første mens. Vi håper på å bli gravid ganske fort. Etter forrige SA ble jeg gravid etter første mens. Håper det ordner seg for dere.

[Gjest Odense]

Det er alltid vondt å miste. Verre for hver gang synes jeg. Jeg hadde to SA i fjor og har denne uken hatt en MA i uke 10. Helt forferdelig å se fosteret på ultralyd, også få beskjeden om at det er dødt. . Jeg fikk bare beskjed om å vente til blødningen var ferdig før vi prøvde igjen. Ikke nødvendig å vente til etter første mens. Vi håper på å bli gravid ganske fort. Etter forrige SA ble jeg gravid etter første mens. Håper det ordner seg for dere.

Føler med deg Dixi , vondt å høre at noen må miste flere ganger før det går bra.. Vi har så smått begynt å leve normalt igjen etter at vi mistet, har begynt å prøve igjen, men tror ikke at det klaffer så fort etterpå...skal litt flaks til det..

Lykke til videre, håpe det ordner seg for deg!

[zmurfette]

Har nå hatt to MA etter hverandre - ble gravid igjen etter en mens etter første MA. De legene jeg snakket med på sykehuset nå andre gangen sa at en viktig grunn til å vente ca. 3 måneder før man prøver igjen er det psykiske - og akkurat nå må jeg si meg enig i det. Det var mye tøffere å miste andre gangen; var på en måte ikke helt ferdig med å fordøye sorgen fra første MA, for den druknet litt i gleden over å bli gravid igjen. Men samtidig klarte jeg ikke helt å glede meg så voldsomt over den nye graviditeten, heller. Nå etter MA nr. to føler jeg at jeg sørger dobbelt.

En annen ting er at det visstnok ikke er så veldig gunstig å ha to utskrapninger så raskt etter hverandre som jeg har hatt. Nå har jeg fått beskjed om å vente en stund (helst opp mot 6 måneder) før vi prøver igjen, for om det skulle gå galt en tredje gang nå på kort tid er legene bekyrmet for å måtte legge meg i narkose igjen (til tross for at jeg er helt frisk så er det visst ikke gunstig å legges i narkose for mange ganger på kort tid).

Det inntrykket jeg har er ikke at man bør vente fordi det er større fare for at ting kan gå galt, men heller at DERSOM det går galt så kan det medføre større komplikasjoner, både fysisk og psykisk.