Du som er den andre kvinnen...

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Selv klarte jeg å rote meg borti en gift fyr jeg trodde var singel. Jeg møtte han en gang etter jeg visste han var gift og det kommer jeg aldri til å tilgi meg selv for. En sånn type menneske vil jeg ikke være og jeg er ennå overasket at jeg kunne synke så dypt. Jeg er bedre enn det. Det er det jeg skammer meg mest over i livet. Jeg har også vært ute for utroskap etter det forholdet og det var det jævligste jeg har opplevd. Men det føles nesten som jeg fortjente det. Så nei...Jeg aksepterer ikke utroskap. 

Anonymkode: 09bd3...7de

Yeah right..

Anonymkode: 8d462...182

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Yeah right..

Anonymkode: 8d462...182

?

Anonymkode: 09bd3...7de

[AnonymBruker]

Kun den i forholdet kan klandres. 

Hvis min mann er utro er det han jeg klandrer. Ikke kvinnen han stod i med, selv om hun visste at han var gift. 

 

Anonymkode: 6c2ac...db2

[AnonymBruker]

Jeg har vært den andre kvinnen. Jeg visste ikke at han var opptatt og hadde falt for han når jeg fant det ut. Alt er ikke svart hvitt. Dessuten har jeg aldri, og ville aldri vært utro selv, så nei, jeg hadde ikke syns det vært greit om typen var utro.

Anonymkode: 4e85e...683

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

?

Anonymkode: 09bd3...7de

Det var en gift mann, og du kunne ikke vite at han var gift, siden han tydeligvis hadde lagt skjul på dette. Så bebreider du degselv med å si at -du- kunne synke så dypt, og at «du er bedre enn dette» og at det er det du skammer deg over mest i livet ditt? 

Det var no voldsomt..

Anonymkode: 8d462...182

[AnonymBruker]

Jeg er den andre kvinnen, og i et forhold. Jeg vet at KG anser meg som søppel, nederst på den menneskelige rangstigen, så vidt over pedofile, drapsmenn og pedofile drapsmenn. Men jeg prøver...

Før var jeg i mot utroskap, men jeg har endret syn nå som jeg har blitt eldre. Og med eldre mener jeg snart 30. 

Kunne jeg godtatt at mannen min var utro? Ja, det kunne jeg. "Evig troskap" - en mentalt kyskhetsbelte. Så trist. Kanskje jeg tenker sånn fordi monogami virker så kjedelig - å bare forholde seg til én person resten av (sex)livet, liksom. Eller kanskje jeg har blitt "dicktimized", forøvrig et nytt ord jeg skal legge til meg. Det finnes så mye mer der ute. Selvsagt, jeg sprer ikke beina for hvem som helst; jeg må like og kjenne mennesket, så det er bare denne ene. Og disse tankene om utroskap egentlig ikke er så ille, kom før jeg traff den andre mannen.

Folk tar dette med sex altfor høytidelig. Så lenge mannen ikke gjør noen gravide, gir meg kjønnssykdommer eller skal ha meg til å suge han etter han har tatt noen i rumpa er det samma for meg. 

Skulle ønske vi hadde et åpent forhold, men jeg vet ikke helt hvordan han ville taklet et sånt forslag.

Anonymkode: b34b7...f63

[ItchyBitchySpider]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Mennesker er mer kompliserte enn som så. Tror du man gjør det på pur f? Nei.

Anonymkode: 8d462...182

Det er ikke det det er snakk om i denne tråden. Det er vel snakk om hvorvidt ei kvinne som har vært elskerinnen til en gift mann tror at han vil være trofast mot henne. Og hvorfor i all verden de tror at han vil være det, når han har vært utro mot en kvinne tidligere. 

[ItchyBitchySpider]

4 timer siden, Skriblerinna skrev:

 

Du overforenkler noe som er ganske komplekst. Vi gjør ting hele tiden som ikke er riktig i moralsk forstand, uten at vi mener at alle burde gjøre det, eller at det er greit på noen måte. Har du aldri kjørt for fort? Har du aldri stjelt en tyggis? Har du aldri løyet? Gjør man disse tingene iblant så betyr det jo ikke at man prinsipielt er for at alle skal kjøre for fort hele tiden, eller at alle kan stjele, eller at det er greit å lyve. 

Det er jo ikke det hun skriver. Men hvis du møter en som har svindlet flere kjøpere før, vil du forvente at han inngår en redelig avtale med deg og holder den? På samme måte forstår jeg ikke hvordan en elskerinne som har fått mannen kan forvente at han skal være trofast mot henne. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Det var en gift mann, og du kunne ikke vite at han var gift, siden han tydeligvis hadde lagt skjul på dette. Så bebreider du degselv med å si at -du- kunne synke så dypt, og at «du er bedre enn dette» og at det er det du skammer deg over mest i livet ditt? 

Det var no voldsomt..

Anonymkode: 8d462...182

Ja. Jeg møtte han en gang til etter jeg fant ut av det, før jeg brøyt av og skammer meg. Hva er det du ikke skjønner med det? 

Anonymkode: 09bd3...7de

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja. Jeg møtte han en gang til etter jeg fant ut av det, før jeg brøyt av og skammer meg. Hva er det du ikke skjønner med det? 

Anonymkode: 09bd3...7de

Beklager, jeg fikk ikke med meg akkurat det når jeg leste innlegget ditt. At du traff han også etter han hadde fortalt at han var gift.

Uansett, dette er hans feil og ikke din. Han skjulte dette for deg og når du da allerede hadde fått følelser for han, så er det forståelig at det blir vanskelig for deg å avslutte det tvert. Hadde du visst det fra begynnelsen av, så hadde jo du ikke ville inngå noe som helst med han? Du skal heller heve hodet ditt fordi du fikk avsluttet det, selv om du traff han en eneste gang etter han hadde fortalt det. Det er menneskelig.

Anonymkode: 8d462...182

[ItchyBitchySpider]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er den andre kvinnen, og i et forhold. Jeg vet at KG anser meg som søppel, nederst på den menneskelige rangstigen, så vidt over pedofile, drapsmenn og pedofile drapsmenn. Men jeg prøver...

Før var jeg i mot utroskap, men jeg har endret syn nå som jeg har blitt eldre. Og med eldre mener jeg snart 30. 

Kunne jeg godtatt at mannen min var utro? Ja, det kunne jeg. "Evig troskap" - en mentalt kyskhetsbelte. Så trist. Kanskje jeg tenker sånn fordi monogami virker så kjedelig - å bare forholde seg til én person resten av (sex)livet, liksom. Eller kanskje jeg har blitt "dicktimized", forøvrig et nytt ord jeg skal legge til meg. Det finnes så mye mer der ute. Selvsagt, jeg sprer ikke beina for hvem som helst; jeg må like og kjenne mennesket, så det er bare denne ene. Og disse tankene om utroskap egentlig ikke er så ille, kom før jeg traff den andre mannen.

Folk tar dette med sex altfor høytidelig. Så lenge mannen ikke gjør noen gravide, gir meg kjønnssykdommer eller skal ha meg til å suge han etter han har tatt noen i rumpa er det samma for meg. 

Skulle ønske vi hadde et åpent forhold, men jeg vet ikke helt hvordan han ville taklet et sånt forslag.

Anonymkode: b34b7...f63

Men hvorfor finner dere ikke partnere som ønsker åpent forhold? Hvorfor lyve og dolke partner i ryggen? Finn en partner som har samme verdier. 

[AnonymBruker]

1 time siden, ItchyBitchySpider skrev:

 

Det er ikke det det er snakk om i denne tråden. Det er vel snakk om hvorvidt ei kvinne som har vært elskerinnen til en gift mann tror at han vil være trofast mot henne. Og hvorfor i all verden de tror at han vil være det, når han har vært utro mot en kvinne tidligere. 

Nei, det er ikke det det er snakk om i denne tråden  TS skriver at dersom du som er elskerinne hypotetisk sett hadde hatt en kjæreste (som ikke nødvendigvis er ut fra en affære) så må du synes det er greit at han er utro, for du har selv godtatt utroskap gjennom å være elskerinne.

Det er iallfall påstanden, så er innvendingen du siterer at det er mer komplekst enn som så.

Anonymkode: a4a26...c06

[Mannivillrede]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror tvert imot vi kan ha et mer nøkternt og realistisk syn på hva utroskap er og hvor vanlig det er.

Dette synes jeg er patetisk å lese! En rettferdiggjøring av egen dårlig moral ved å henvise til hvor vanlig der er. Synes utroskap er bare forbanna trist. Det er selvfølgelig den som er i er et forhold som må bære hovedansvaret for utroskap. Men også de som involverer seg andre som er i et forhold synes jeg har elendig moral. Er man ikke fornøyd i forholdet og det ikke lar seg bedre, så avslutt det, fremfor å gå bak ryggen. Utroskap gir grobunn for så mye smerte at jeg ikke forstår at noen kan utsette andre for det. Til orientering: Jeg var selv utro mot en tidligere kjæreste for 15 år siden. Aldri mer! Dette gnager på meg den dag i dag! 

Nå har jeg vært gift i over 10 år med en kone jeg elsker og vi har flere flotte barn sammen. Kunne aldri vært utro mot henne. Dessverre innledet hun en relasjon til en annen mann i vår (emosjonelt utro). Det at hun knyttet bånd til denne mannen, virket som en katalysator på vårt forhold. Hun begynte plutselig å fokusere på negative sider ved meg og vårt forhold, men virket lite interessert i se på løsninger. Vi står nå på randen av skilsmisse. Jeg er knust. Barna våre er redde. Så folkens: Utroskap er rett og slett ikke verdt det. Det er noe man ikke burde utsette sin verste fiende for. Har du det ikke bra, gjør noe konstruktivt med det. Klarer du ikke å få det bra i det forholdet du er i, så avslutt det. Da står du fritt til å være med hvem du vil. Men gjør det for faen i den rekkefølgen!!! 

Hilsen en som mener utroskap er patetisk, uverdig, totalt umoralsk og ikke kan rettferdiggjøres selv om det er aldri så vanlig. 

[AnonymBruker]

Har vært både den som ble bedratt, og noen år senere den som har bidratt til utroskap.

Før jeg ble bedratt selv, tenkte jeg at vi jenter hadde ett slags "felleskap" og at vi skulle støtte hverandre, og ikke bidra (dvs avvise) om man visste at den andre var i forhold.  Men når jeg opplevde at de sendte meldinger til typen, med "kom til meg når hun drar på jobb" osv, fant jeg ut at andre damer ga faen i meg, så hvorfor skulle jeg ta hensyn til de jeg ikke engang kjente? 

Det er jo kun en som faktisk har ett ansvar for hva h*n velger å gjøre, og det er den som faktisk er i ett forhold. (og ja, typen er long gone)
 

Etter mange år som singel og sexløs, uten å ha møtt noen jeg likte på flere år falt jeg for en som var i ett forhold. Jeg gjorde ikke noe med det, men vi var på samme fest, en fest han kom på uten dama si, og vi begynte å prate og han sa det var slutt, så skjedde det som måtte skje.  Fant ut dagen etter at han hadde jugd til meg, og det ble riktignok slutt mellom de noen få uker etterpå, men jeg har allikevel bidratt til utroskap uten å vite det.. Han påstod han aldri hadde vært utro før, men det nekter jeg å tro på når man ser oppførselen og den kalkulerte jugingen.  

Så det er nok ikke så enkelt som folk her inne skal ha det til... 

 

 

Anonymkode: 529db...376

[Mannivillrede]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det er nok ikke så enkelt som folk her inne skal ha det til...

Hvis han sa at han var singel, har jo ikke du bidratt til utroskap. Da bærer han ansvaret alene. Og JO det er så enkelt som dette: Ikke knull eller innled en relasjon hvis du vet at du selv eller den andre er i et forhold!!! Hva er det som er så forbanna vanskelig med det? 

[tussi84]

6 timer siden, Cuntzilla skrev:

 

Du burde vel heller spørre den utro kjæresten din om han synes det er greit at du et utro mot han. Det er han som "sier" at utroskap er OK oppførsel. 

Elskerinnen er ikke utro mot deg, hun har ikke lovet deg noe. Single kvinner har ikke et kollektivt ansvar for å passe på at mannen din ikke er utro. Om så alle kvinner hadde hatt så høy respekt for deg og dine følelser at de lukket beina for alle gifte menn, så hadde du fremdeles sittet der med en umoralsk fyr som har lyst å bedra deg, han har bare fått nei. 

Men får han napp en dag så blir du vel forbannet på elskerinnen, når det er mannen din som er problemet. 

Det handler jo mer om moral  og respekt å gjøre. Nå er ikke mannen min utro heller. Men for å sette det på spissen. Om jeg var singel og en mann som hadde vært opptatt hadde prøvd seg så takker jeg jo nei, fordi jeg ønsker ikke å bidra til utroskapet. At denne mannen da går til noen andre, blir da ikke mitt problem, men jeg har da alt på mitt rene. For jeg kunne aldri tenke å gjøre noe stygt mot noen, og ja det er stygt å ligge med andre sine menn selv det i utgangspunktet er den som er i forholdet som er utro. Ideelt sett så burde jo alle kvinner si nei til opptatte menn, for da hadde ikke de i forholdet fått muligheten til å være utro. Vet jo at det aldri kommer til å skje men..

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke vært utro selv og jeg hadde gått om min kjæreste var utro. Man trenger ikke støtte utroskap fordi man er den andre kvinnen. Det er faktisk et forhold mellom han og henne som ikke angår meg. Om han velger å være utro med meg er hans problem. Og hennes. Det er de som ikke klarer å få et forhold til å fungere 

Anonymkode: 9a683...5c1

[AnonymBruker]

4 timer siden, tussi84 skrev:

 

Det handler jo mer om moral  og respekt å gjøre. Nå er ikke mannen min utro heller. Men for å sette det på spissen. Om jeg var singel og en mann som hadde vært opptatt hadde prøvd seg så takker jeg jo nei, fordi jeg ønsker ikke å bidra til utroskapet. At denne mannen da går til noen andre, blir da ikke mitt problem, men jeg har da alt på mitt rene. For jeg kunne aldri tenke å gjøre noe stygt mot noen, og ja det er stygt å ligge med andre sine menn selv det i utgangspunktet er den som er i forholdet som er utro. Ideelt sett så burde jo alle kvinner si nei til opptatte menn, for da hadde ikke de i forholdet fått muligheten til å være utro. Vet jo at det aldri kommer til å skje men..

Jeg skjønner ikke denne tankegangen helt. Synes dere det er greit at mannen deres prøver seg vilt på andre damer så lenge han ikke får napp? 

Anonymkode: 65abb...d25

[SCW]

Den andre kvinnen var blant andre min kone gjennom mange gode år. Hun manglet ikke noe hjemme. Hun falt aldri for din mann - hun falt kun for sin egoisme, sine manglende evner til å trekke seg unna og sitt manglende konsekvensbilde. Jeg har jobbet mye med å forstå det etter jeg tilfeldigvis avslørte det som hadde pågått i langt over et år. Vi jobbet sammen om det, men feilet. Problemet var blant annet at det noen ganger er vanskelig å rasjonalisere slikt. Det finnes ikke nok "formildende" for å neglisjere sin partner, utsette han/hun for sykdommer, risikere vår og barns hverdag og framtidige sjelsliv. Vi tapte kampen og iverksatte konsekvensene. Vi avviklet hverdagen på rolig og fornuftig vis, tok vare på barn hver vår tur og startet hver våre nye liv. Det har vært utrolig tungt, men er mye bedre nå. Helt bra blir det aldri, for livet endret seg for brått fra solskinn til fortvilelse, og utryggheten og absurditeten sitter lenge. Familie og venner forsvant delvis, fordi det ble for tungt å holde kontakten. Barn gråt mye, voksne gråt mye.

I dag forsøker jeg alt jeg kan å gi hjertet og hverdagen til ei ny. Hun har også sin tunge last, men på annet vis. Jeg har behov for nærhet, fortrolighet, og mye kommunikasjon. Dette er uvant og noe skremmende for henne. Vet ikke helt om det holder i lengden selv om jeg så veldig ønsker at det skal. 

De utro er noen gang i en konsekvensløs boble. En tilstand, et dobbeltliv. Innenfor den er det ingen andre enn de to. Det er svart-hvitt kun i den forstand at vi enten kan akseptere det, eller ikke.

Jeg tror dog, at noen ikke tillater seg å havne i en slik boble. Det er slike mennesker jeg vil ha rundt meg. Håper jeg klarer å skille dem fra de øvrige.

[AnonymBruker]

8 timer siden, Mannivillrede skrev:

 

Dette synes jeg er patetisk å lese! En rettferdiggjøring av egen dårlig moral ved å henvise til hvor vanlig der er.

Det var akkurat det jeg skrev det ikke var, om du kan rydde bort følelsene litt (selv om jeg har full forståelse for at det er emosjonelt tema for folk) og lese.

Du blir bare mindre sjokkert av å se et lik hvis du jobber i et likhus enn hvis du aldri har sett en død person før. Det var ikke en unnskyldning for dårlig moral, blasert betyr at man blir nummen for noe som vanligvis gir inntrykk på folk, ikke at man synes det er tommel opp. Det at man knapt letter på et øyenbryn når man hører om nok en bombe i Syria betyr ikke nødvendigvis at man synes det er riktig, du har bare hørt det for mange ganger.

Jeg har ikke stor tro på det klassiske monogamiet, jeg tror at minst halvparten er utro og at tallet på de som kunne vært det gitt alle riktige omstendigheter er og dunker helt oppe i taket, si 80%+. Selvfølgelig skjønner jeg det er hardt å bli bedratt likevel, men jeg blir bare ikke lengre overrasket over at det skjer. Jeg vil vel tvert imot forvente det.

Selv har jeg heller aldri vært utro, så kanskje du skal se bjelken i eget øye før du angriper andre. 

Anonymkode: a4a26...c06