Har du en ikke-sosialt-akseptert bekjennelse å komme med?

[Salvie]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg ser ikke her hva som var galt med listen? For mange betyr svangerskap mye trøbbel, bekkenløsning, oppkast osv. Begge mine har vært ks, kjempe glad for det, fordi barna sansynligvis hadde omkommet i fødsel. Ikke har jeg ammet heller av diverse årsaker. Hva er trist med det? Man skal trossalt trives og overleve hjemme. For mange av oss er det å overleve dagen det dreier seg om.

Anonymkode: 26e92...e85

Det er noe helt annet enn hva du skriver. Kanskje du ikke leste det godt nok, men når det er hastekeisersnitt kan det være fare for babyens liv, og her sier moren at hun er glad for det for da slapp hun å ødelegge underlivet. Det er helt sykt.

[Gjest IommI]

Jeg vil ikke ha menneskebarn, fordi jeg ikke liker dem. De bråker, sutrer, irriterer, stinker, er klissete, våte og skal alltid ha vilja si. 

Folk blir fornærmet, fordi jeg ikke liker og vil ha barn. 

Endret 14. oktober 2018 av IommI

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Salvie skrev:

 

Jeg blir seriøst bekymret når folk sier de er glad for hastekeisersnitt, der det kan stå om liv og død for baby.

Kan du opprette en egen tråd om det? 

Anonymkode: b8f8d...99f

[Arktis]

At all den praten om barna til kvinnene jeg jobber med kjeder meg. Nei, jeg vil ikke se bilder. Nei, jeg vil ikke høre små "blåbærtur"-historier fra hverdagen. Går det an å si noe som helst uten: "Vet du, det der er INGENTING i forhold til det lille Nicolai opplevde, nå skal du høre...." Jeg er bare IKKE interessert! 😭

Når det er sagt, så skjønner jeg mødre, men foretrekker kanskje de som kan snakke om litt andre ting og. Og selvfølgelig, historier som faktisk ER morsomme, vil jeg gjerne høre. 🙃 

 

[AnonymBruker]

Jeg ser ned på mødre som er så opphengt i å skulle fullamme at de ikke evner å (inn)se at ungen ikke får nok mat til å være tilfreds. Nei de får ingen sympati fra meg når ungen skriker hele døgnet.

Anonymkode: 7aad3...8ab

[AnonymBruker]

Liker ikke de mødrene som aldri lar far slippe til. Nei far kan ikke legge. Nei far kan ikke mate. Nei far kan ikke ditt. Nei far kan ikke datt. La fedrene slippe mer til, og slutt å la barna bestemme hvem voksen som skal gjøre ditt eller datt, når begge kan være like gode, så skal dere se at; jo han kan. Kan sikkert noen ting bedre enn dere mødre. Hva er dere redde for? Jeg er kvinne selv. Og her er det ikke store forskjeller på hva vi gjør hjemme med barn.

Anonymkode: b8f8d...99f

[Gasellen]

Jeg synes alle babyer ser like ut. 

[AnonymBruker]

Jeg ser på vaksinemotstandere som mennesker med litt lavere intelligens enn resten av samfunnet. 

Anonymkode: 5d757...b48

[AnonymBruker]

Jeg nekter å innrømme at jeg aldri har ønsket meg barn - pakker det i såfall godt inn når kjæresten minner meg på dette. Særlig nå når jeg skal føde om kort tid, og graviditeten ikke var planlagt fra min side ... Gleder meg til å hilse på babyen nå da:) Men ville opprinnelig egentlig ikke ha barn... 

Anonymkode: cec27...e61

[AnonymBruker]

11 timer siden, Overrasket skrev:

 

Jeg tror ikke nyfødte babyer lærer å bli selvstendige av å ligge i sin egen seng uten selskap halve døgnet. De må bli trygge før de kan bli selvstendige. 

For meg, med baby som nekter å sove alene, men som blir presset på om å slutte med samsoving(har har blitt det siden baby var nyfødt), gjør det godt å høre dette. Takk

Anonymkode: 55b4b...058

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

1. Det er nå drit å gå gravid.

2. Jeg er glad fødselen endte i hastesnitt. Var redd for ødelagt underliv og lekke piss for hvert nys resten av livet.

3. Glad jeg valgte å ikke amme, virker som et savla styr med unge på puppen døgnet rundt i gud vet hvor mange måneder. 

Anonymkode: 70c33...0f1

Jeg beklager å bryte bobla, men.urinlekkasje er ganske vanlig etter ks. Følger opp damer hver dag med dette problemet, og det er ikke labere forekomst ved ks enn ved vaginalfødsel. 

Anonymkode: 55b4b...058

[AnonymBruker]

Jeg HATER å være gravid 🤫

Barnet er dypt og inderlig ønsket. Prøvde i 2 år før vi endelig ble gravide. Og gleder meg enormt til å få barn. Men selve graviditeten.....

Er en av de som alltid har sakt at graviditet ikke er en sykdom. Det er viktig å holde seg i form. Blah blah blah... Men min graviditet føles som en sykdom. Har bare vært dårlig, hatt komplikasjoner og måttet holde meg i ro. Blir snart gal. Blir ikke mer barn, med mindre jeg finner en baby nettbutikk😉

 

Og så misliker jeg sterkt at det er så mange mennesker som dømmer andre for alt og ingenting. 

Og de som blir krenket av alt.

Og SOME kulturen vi lever i.

Anonymkode: 07018...e30

[AnonymBruker]

Det er direkte komisk at i utgangspunktet late kvinner med dårlig kosthold hyller sin dvaske og overvektige kropp etter de har fått barn, hvor de i tillegg proklamerer at «det er slik en mammakropp ser ut». 

Anonymkode: f0eb8...9d8

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg nekter å innrømme at jeg aldri har ønsket meg barn - pakker det i såfall godt inn når kjæresten minner meg på dette. Særlig nå når jeg skal føde om kort tid, og graviditeten ikke var planlagt fra min side ... Gleder meg til å hilse på babyen nå da:) Men ville opprinnelig egentlig ikke ha barn... 

Anonymkode: cec27...e61

1. Jeg er likedan! 

2. Jeg HATER å være gravid enda jeg har et relativt enkelt svangerskap 

3. Mammapolitiet gjør meg forbanna - «skal du virkelig spise/gjøre/drikke/utsette deg for». Mind your own business!

4. Selv om jeg er gravid betyr ikke det at jeg synes andres barn er interessante - slutt å send meg Snaps av ungen din som jeg aldri har møtt, jeg bryr meg ikke!

5. Menn slipper altfor lett unna når det gjelder babyprosessen - kan de ikke i det minste overta hårveksten og trøttheten???

Anonymkode: 1099d...0e0

[AnonymBruker]

At jeg faktisk gruer meg til babyen er født, og ikke synes det er fantastisk å gå gravid og se kroppen ese ut. 

Elsker å høre at folk synes jeg fortsatt er liten rundt magen i forhold til hvor langt jeg er på vei. 

Anonymkode: 1effa...b80

[AnonymBruker]

Jøss, jeg er visst mindre spiseforstyrra i hodet enn jeg trodde - elsket gravidmageutseende og hadde ikle behov for at den skulle være nett/liten  

Men lite sosialt akseptert i «min» krets (ikke min vennekrets, men blant bekjente);

Jeg er feminist og stemmer til venstresiden, og flertallet der synes ikke mitt ønske om å være hjemme selv i 1,5 år er helt innafor.

Nå har vi ikke økonomi til å løse det sånn, men jeg vil gjerne det. Aller helst vil jeg ha 2 år tilsammen - gjerne begge foreldre sammen en periode. I praksis løser vi det med den faste fedrekvoten og barnehage ved 1 år, men det er KUN pga økonomi, overhodet ikke fordi jeg ønsker det sånn. 

Jeg drømmer om vaskehjelp, og har INGEN behov for å engasjere meg voldsomt i babytiden i noe fornuftig og samfunnsnyttig. Ikke at jeg er så interessert i babygreier sånn sett (nekter å høre på podcaster om foreldrerollen når ungen er lagt liksom)- jeg vil bare drive dank i en lengre permisjon sammen med babyen. Dille på skogtur og i åpen barnehage, ikke kombinere den verste søvnmangelen med full jobb. 

Jeg antar sånne «jeg ser ned på alle som måtte gi opp amming, samsoving og bæring» trolig er litt enklere i hodet. 

Jeg vil gjerne amme/samsove og bære altså, men disse religiøse babyfolka tenker jeg har for lite kapasitet i topplokket til å engasjere seg i mer nyttige ting. 

 

Anonymkode: 86880...549

[Thyra]

På 14.10.2018 den 12.27, AnonymBruker skrev:

 

Innimellom sliter jeg med å forstå hvorfor folk ikke bare kan ta seg sammen. Tenker på en del familiemedlemmer som pga depresjon, angst o.l ikke kan jobbe og går på nav. Blir så lei sytingen deres og har lyst til å filleriste de og si at vi alle sliter med noe - ta deg sammen og få deg en jobb. 

Anonymkode: ff838...f42

Tenker du det samme om folk som har fysiske sykdommer også. Angst og depresjoner er like reellt som fysiske plager. 

[AnonymBruker]

Alle Snappene venninnene mine sender meg av sine små barn/babyer er så sykt uinteressant for meg at jeg har ikke ord. Et bilde er greit men 40 sekunder lang video av at h*n ligger på gulvet å gurgler er faktisk ikke av interesse for noen andre enn mor og far. Og når jeg påpeker det på en fin måte (Såklart) og får tilbake «vent til du får din egen». Tro meg. Det blir ikke 40 sekunder snaps til noen av barnet mitt som ligger å stirrer i kamera ass. 

Anonymkode: b49ee...fb8

[AnonymBruker]

49 minutter siden, Thyra skrev:

 

Tenker du det samme om folk som har fysiske sykdommer også. Angst og depresjoner er like reellt som fysiske plager. 

Nei absolutt ikke, og tenker ikke sånn om alle som har angst og depresjoner. Jeg forstår at dette kan være veldig ille for visse og at det gjør at man blir arbeidsufør i visse tilfeller. Men jeg mener at dette ikke gjelder alle som sier at de lider av det. det virker som at for mange er det en krykke og at mange andre som sliter med det faktisk klarer å ta seg sammen nok til å bidra i samfunnet. De har rett og slett en annen ståpåvilje. På samme måte er det ikke automatikk i at hvis man har en fysisk lidelse så er man automatisk arbeidsufør. da må man ha en vurdering for å se om man kan omskoleres, finne annen jobb som man takler osv. og som jeg skriver så tenker jeg her på medlemmer i egen familie hvor jeg vet hva de går igjennom og da føler at de har en tendens til å overdramatisere og klage når jeg vet at de fint kunne ha tatt seg sammen nok til å fungere i en stilling i hvert fall deltid. 

Anonymkode: ff838...f42

[AnonymBruker]

Jeg er mye mer glad i storesøster på ett år, enn lillesøster som kom for 12 uker siden og bare har gjort livet vanskelig for meg siden da. Føler alt med henne er et ork, og ikke minst så tar all tiden jeg må bruke for å fullpumpe og styre med henne bort så mye verdifull til med storesøster. 

 

Har superdårlig samvittighet for å føle sånn da... Bare å skrive det her får meg til å grine. Føler meg helt håpløs. 

Anonymkode: c31b4...284