Ingen nære relasjoner

[AnonymBruker]

Hva gjør man når all nær familie bor i en annen by, eller har gått bort. Er det mulig skape nære relasjoner i voksen alder som kan erstatte nær familie? Jeg har barn, og det er ofte i helger og i høytider jeg virkelig savner noen som savner oss og som gjerne tilbringer tid sammen med min lille familie.

TS

Anonymkode: 2adab...613

[AnonymBruker]

Tror det eneste riktige i mange tilfeller er å flytte nærmere familien. Vi har prøvd, i mange år. Ikke kommet noen vei. Det er blitt et kaldt samfunn, med omsorg kun for de aller nærmeste. 

Anonymkode: 5fb73...23e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Tror det eneste riktige i mange tilfeller er å flytte nærmere familien. Vi har prøvd, i mange år. Ikke kommet noen vei. Det er blitt et kaldt samfunn, med omsorg kun for de aller nærmeste. 

Anonymkode: 5fb73...23e

Har ikke mulighet flytte nære familien. Har inntrykk av det samme dessverre. Kaldt samfunn uten tanke for andre enn de aller nærmeste. 

TS

Anonymkode: 2adab...613

[AnonymBruker]

Trist når ikke flytting er et alternativ. Kan jeg spørre hvorfor? Og hvilken landsdel bor dere i? 

Anonymkode: 5fb73...23e

[AnonymBruker]

Fordi min familie (søsken) er spredt fra nord til sør og utland. Er uaktuelt for meg bo i en liten bygd (pga arbeid) eller i hovedstaden (dyrt). Er vokst opp her jeg bor nå, men mine foreldre er begge gått bort i ung alder. Så da sitter vi her da, uten noen nære relasjoner bortsett fra venner som har nok med seg og sitt i helger og høytider. Føles som et vakuum.

TS

Anonymkode: 2adab...613

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Fordi min familie (søsken) er spredt fra nord til sør og utland. Er uaktuelt for meg bo i en liten bygd (pga arbeid) eller i hovedstaden (dyrt). Er vokst opp her jeg bor nå, men mine foreldre er begge gått bort i ung alder. Så da sitter vi her da, uten noen nære relasjoner bortsett fra venner som har nok med seg og sitt i helger og høytider. Føles som et vakuum.

TS

Anonymkode: 2adab...613

Ah, jeg kjenner følelsen! Er tøft å ha det slik. Særlig når man får barn. Hva kan jeg si; vi har forsøkt å finne reservebesteforeldre og knytte oss til dem det er naturlig å bli bedre kjent med. Og venner har vi fått. Men kan ikke kalle dem 'utvidet familie' - slik vi ønsker oss. Spesielt ferier er vanskelig, ikke minst julen, men det er JEG som lider mest. Ungene har jo ikke opplevd annet, og gleder seg til jul hvert år. Er du alenemor, og har du flere barn? 

Anonymkode: 5fb73...23e

[AnonymBruker]

Det finnes helt sikkert andre med samme ønsker, men det er ikke så lett å finne dem. Hva med å lage en annonse et sted? Et stort steg, men kanskje riktig steg til slutt. Vi flyttet for et par år siden, og jeg opplever litt av det samme her vi bor. Vi mangler «våre» folk, og alle vi blir kjent med har masse familie rundt seg. Da er det ikke så lett å finne noen man kunne henge med i høytider. For vår del har vil heldigvis slekt innen rimelig kjøreavstand, men jeg skjønner følelsen. Hva med å «bruke» barnas vennskap med andre barn til å åpne noen dører? 

Anonymkode: b28c5...68d

[AnonymBruker]

Alt er mulig for den som tror. Men du må bevege deg.

Anonymkode: 45d46...2bc