Lufter tanker. Føler meg verdiløs..

[AnonymBruker]

Hei.. Jeg sliter litt for tiden. Føler meg ubrukelig og verdiløs, klarer ingenting. Finner stadig ting som bekrefter dette.

 De siste dagene har jeg vært veldig nedfor, og klarer derfor ikke sove som jeg burde. Klarer ikke sitte ned for å slappe av eller gjøre noe koselig for meg selv. Det er ikke det at jeg sitter og bekymrer meg, men jeg klarer bare ikke koble ut. I helgene når mannen min er hjemme, pleier han ofte stå opp med dattera vår en av dagene så jeg kan slappe av. I dag, som den siste uken, har jeg ikke klart å slappe av, tok 6 timer før jeg spiste frokost, fordi jeg kun vaska og rydda, jeg klarte ikke å stoppe. Selvom jeg var sulten og svak i kroppen. Det virker som kroppen går på superbensin, selvom hodet mitt er helt borte. For inni meg er jeg sliten. 

Denne dårlige selvtilliten går på helsen løs. Jeg føler meg så ubrukelig at det påvirker min rolle i ekteskapet mitt. Jeg straffer meg selv konstant. Fordi det gir meg en type bekreftelse. 

Var egentlig ikke noe spørsmål her, jeg trengte bare at noen leser det.. 

 

Anonymkode: a2195...467

[Gjest Vanlig fyr]

Hvor gammel er du? Jeg tror mange føler det du føler når de når en viss alder, plutselig er man ikke ung lenger og realiteten må møte de forestillingene man hadde da man var yngre om hvordan livet skulle bli når man ble voksen. Det er ofte jeg føler meg verdiløs siden livet ikke er som i Beverly Hills 90210 som jeg fulgte med på som barn/ungdom. Men hva kan man egentlig gjøre? Det eneste vi kan er å takle følelsen av å være verdiløs på en selvironisk og humoristisk måte.  

[AnonymBruker]

Hvorfor føler du deg verdiløs da? Hva er det som bekrefter det? 

Jeg får perioder med ekstremt mye angst hvor jeg går rundt med en "ball" i magen. Klarer ikke sove, klarer ikke slappe av, har ikke matlyst og er ikke istand til å nyte noe som helst. Det pleier å skje når jeg tenker på alt jeg har gjort galt i livet, hvor usikker fremtiden min er, når jeg føler jeg ikke har kontroll på noe. Så da løper jeg rundt og vasker manisk og andre ting for å føle at jeg har kontroll på noe og mestrer noe i hvertfall. 

Om du er veldig nede og det påvirker livet ditt mye burde du ikke være redd for å snakke med en psykolog. 

Anonymkode: f117f...726

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Vanlig fyr skrev:

 

Hvor gammel er du? Jeg tror mange føler det du føler når de når en viss alder, plutselig er man ikke ung lenger og realiteten må møte de forestillingene man hadde da man var yngre om hvordan livet skulle bli når man ble voksen. Det er ofte jeg føler meg verdiløs siden livet ikke er som i Beverly Hills 90210 som jeg fulgte med på som barn/ungdom. Men hva kan man egentlig gjøre? Det eneste vi kan er å takle følelsen av å være verdiløs på en selvironisk og humoristisk måte.  

Jeg er 28, så ingen ung kvinne lenger nei:) For å være ærlig, går livet videre. Mannen blir jo eldre han og, og kroppen min ser fortsatt ut som da jeg var 14, tro det eller ei. 

Jeg failer i alt av de små kravene jeg setter for meg selv. Jeg har ingen venner lenger, jeg går rundt og er redd, jeg tør ikke snakke med folk, tenker jeg ødelegger dagen til alle som ser meg, tør ikke gjøre noe med det, før er redd noen skal tenke at jeg ikke kan ta vare på barnet mitt, siden jeg har disse tankene.. 

Livet mitt ble som jeg håpet. Gift og har barn, det meste på stell. Men inni meg har jeg det jævlig. Er ikke så lett å le av det nå som det har vart i snart 10 år. 

Anonymkode: a2195...467

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor føler du deg verdiløs da? Hva er det som bekrefter det? 

Jeg får perioder med ekstremt mye angst hvor jeg går rundt med en "ball" i magen. Klarer ikke sove, klarer ikke slappe av, har ikke matlyst og er ikke istand til å nyte noe som helst. Det pleier å skje når jeg tenker på alt jeg har gjort galt i livet, hvor usikker fremtiden min er, når jeg føler jeg ikke har kontroll på noe. Så da løper jeg rundt og vasker manisk og andre ting for å føle at jeg har kontroll på noe og mestrer noe i hvertfall. 

Om du er veldig nede og det påvirker livet ditt mye burde du ikke være redd for å snakke med en psykolog. 

Anonymkode: f117f...726

Stadig flere av "venninnene mine", slutter å snakke med meg. Midt i en samtale. (Jeg er ganske hyggelig og ikke sånn intens).. kravene jeg setter for meg selv, klarer jeg ikke. Har ikke mastergrad eller jobb med inntekt på flere hundre tusen. Har jobb, men er i perm på andre året. Dette er småting, det er for det meste tanker jeg tenker for meg selv om at "de snakker dårlig om meg nå", eller "hun så stygt på meg fordi jeg gjør sånn", osv.. 

Anonymkode: a2195...467