Å date en utenlending.

[Markk16]

Hei! Jeg er en jente på 22 år som kommer fra sør-øst Europa og kom til Norge for ca 2 år siden. Her merker jeg en stor forskjell mellom Norge og mitt land, fordi her bor det folk av mange nasjonaliteter. Jeg liker det her bedre, for det er så kjedelig der i hjemlandet spesielt når det gjelder dating.

I vinter møtte jeg en norsk gutt, og vi datet i ca 3 mnd, og så nå i sommer datet jeg med en som kommer opprinnelig fra Irak. Jeg skjønte at det var mye større kulturforskjell mellom meg og den norske, enn mellom meg og han iraker. Og han var muslim men ikke jeg.

Da skjønte jeg at menn fra midt-østen er veldig tiltrekkende, og jeg har lyst å møte og være med en som kanskje har den bakgrunnen. Men synes også at det er så vanskelig å møte dem! Føler at de er ikke så veldig ute på dating apper som norske menn er, og kanskje de vil helst være med jenter fra samme land. Jeg er singel nå og trives ganske sånn, så jeg vil heller ikke være på tinder og instagram. Jeg jobber i øst Oslo så der er det mange utlendinger, men fortsatt vanskelig. 

Hva synes dere om å date utlendinger? Hvem synes dere er attraktive og hvorfor?

Beklager min norsk!:)) 

[AnonymBruker]

Er bare å dra på utesteder hvor det er flest utlendinger. De er frempå. Drar du alene, sitter du ikke lenge alene før det kommer noen bort.

Anonymkode: 61cc5...e56

[Gjest Overrasket]

Så du er ikke en nordmann som vil treffe en som ikke er nordmann, i Norge? Nei det vet jeg ikke mye om. Men bra norsk!

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Markk16 skrev:

 

Hei! Jeg er en jente på 22 år som kommer fra sør-øst Europa og kom til Norge for ca 2 år siden. Her merker jeg en stor forskjell mellom Norge og mitt land, fordi her bor det folk av mange nasjonaliteter. Jeg liker det her bedre, for det er så kjedelig der i hjemlandet spesielt når det gjelder dating.

I vinter møtte jeg en norsk gutt, og vi datet i ca 3 mnd, og så nå i sommer datet jeg med en som kommer opprinnelig fra Irak. Jeg skjønte at det var mye større kulturforskjell mellom meg og den norske, enn mellom meg og han iraker. Og han var muslim men ikke jeg.

Da skjønte jeg at menn fra midt-østen er veldig tiltrekkende, og jeg har lyst å møte og være med en som kanskje har den bakgrunnen. Men synes også at det er så vanskelig å møte dem! Føler at de er ikke så veldig ute på dating apper som norske menn er, og kanskje de vil helst være med jenter fra samme land. Jeg er singel nå og trives ganske sånn, så jeg vil heller ikke være på tinder og instagram. Jeg jobber i øst Oslo så der er det mange utlendinger, men fortsatt vanskelig. 

Hva synes dere om å date utlendinger? Hvem synes dere er attraktive og hvorfor?

Beklager min norsk!:)) 

Hei, du kan bra norsk til å bare ha vært her i to år. Hvor er du fra?
Jeg er etnisk norsk og oppvokst her.
Jeg blir faktisk mer tiltrukket av menn fra midtøsten selv. Men har blitt det av nordmenn også. 

Hva jeg synes om å date utlendinger? Vel, jeg er ikke slik at jeg påpeker hva folk skal og ikke skal. Som utlending selv, så kan du nok gjøre litt mer som du vil. For meg som er norsk, er det ikke like enkelt, da jeg har andre nordmenn i kretsen som stadig sier at å holde seg til de norske/skandinaviske er best til slutt. Altså, jeg får mer pes for det.
Siden du foretrekker å date en fra midt-østen, hva er bedre med dem? Jeg får stort sett bare høre at de holder sine kvinner fanget, er utro osv. Men nå vitner jeg også norske menn som er utro og voldelige. Men det er likevel mer "godtatt", for da blir det synd på kvinnen. Hvis jeg som kvinne derimot våger å date en fra midt-østen, så har jeg bedt og trøbbel.

Hvorfor fungerte det ikke mellom deg og den norske mannen? 

Anonymkode: 27144...17f

[Tapas]

Norske menn er så passive, sjenerte, tilbaketrukken. De fleste snakker kun når de er drita fulle. Vi trenger sårt revolusjon i flørting og forføring her til lands...

[Markk16]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Hei, du kan bra norsk til å bare ha vært her i to år. Hvor er du fra?
Jeg er etnisk norsk og oppvokst her.
Jeg blir faktisk mer tiltrukket av menn fra midtøsten selv. Men har blitt det av nordmenn også. 

Hva jeg synes om å date utlendinger? Vel, jeg er ikke slik at jeg påpeker hva folk skal og ikke skal. Som utlending selv, så kan du nok gjøre litt mer som du vil. For meg som er norsk, er det ikke like enkelt, da jeg har andre nordmenn i kretsen som stadig sier at å holde seg til de norske/skandinaviske er best til slutt. Altså, jeg får mer pes for det.
Siden du foretrekker å date en fra midt-østen, hva er bedre med dem? Jeg får stort sett bare høre at de holder sine kvinner fanget, er utro osv. Men nå vitner jeg også norske menn som er utro og voldelige. Men det er likevel mer "godtatt", for da blir det synd på kvinnen. Hvis jeg som kvinne derimot våger å date en fra midt-østen, så har jeg bedt og trøbbel.

Hvorfor fungerte det ikke mellom deg og den norske mannen? 

Anonymkode: 27144...17f

Takk! Jeg kommer fra Montenegro, også går jeg på norskkurs.

Jeg skjønner, jeg turte aldri å si til mine foreldre om at jeg var sammen med han Iraker mens jeg fortalte om han norske med en gang jeg møtte ham. 

Det høres kanskje rart ut.. men norske menn virker perfekte. Han jeg var sammen med hadde det så bra på en måte. 26 år, bor alene i sin egen leilighet i Oslo, har masse venner, reiste hele verden og er veldig smart. Jeg synes mange norske virker sånn. Vet ikke helt hvorfor det ikke fungerte mellom oss to, han sier at det er pga at vi bare ikke vil være i et forhold men jeg synes det var akkurat pga kulturforskjell, jeg hatet å høre «takk for i kveld» hehe.  

Jeg kanskje liker bedre å ha en som kan litt om det tunge i livet.. Jeg likte feks at han fortsatt bor med foreldrene sine, men det du sier om hvordan de oppfører seg med kvinner er nesten sannhet. Han iraker syntes det var veldig flaut at jeg skal betale, og det fikk jeg aldri gjøre (utrolig diskriminerende). Vet ikke 😕

 

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Markk16 skrev:

 

Takk! Jeg kommer fra Montenegro, også går jeg på norskkurs.

Jeg skjønner, jeg turte aldri å si til mine foreldre om at jeg var sammen med han Iraker mens jeg fortalte om han norske med en gang jeg møtte ham. 

Det høres kanskje rart ut.. men norske menn virker perfekte. Han jeg var sammen med hadde det så bra på en måte. 26 år, bor alene i sin egen leilighet i Oslo, har masse venner, reiste hele verden og er veldig smart. Jeg synes mange norske virker sånn. Vet ikke helt hvorfor det ikke fungerte mellom oss to, han sier at det er pga at vi bare ikke vil være i et forhold men jeg synes det var akkurat pga kulturforskjell, jeg hatet å høre «takk for i kveld» hehe.  

Jeg kanskje liker bedre å ha en som kan litt om det tunge i livet.. Jeg likte feks at han fortsatt bor med foreldrene sine, men det du sier om hvordan de oppfører seg med kvinner er nesten sannhet. Han iraker syntes det var veldig flaut at jeg skal betale, og det fikk jeg aldri gjøre (utrolig diskriminerende). Vet ikke 😕

 

 

Nordmenn flest er veldig opptatt av status og utdannelse.  Vi er et materialistisk land. Bare så du ikke får sjokk. Jeg vet ikke hvordan det er i Montenegro, men det er jo øst-europa. 
Når jeg har reist i utlandet så har det vært mer behagelig med at folk ikke trenger så veldig stor plass, nye leiligheter osv. Det er mer easy-living. Og jeg er en litt sånn easy-living person. jeg liker ikke å ha mange ting  
Ja det er vanlig at i Norge flytter barna ofte ut når de er 16, ofte på grunn av hvor man kommer inn på videregående skole.
Det er sett på som dårlig om man fortsatt bor hos foreldre når man er ca 23 år. Man skal være fortest mulig selvstendig. 

Norske menn perfekte...kanskje? kjedelig perfekte på en måte 😛 sikkert mer spennende for deg siden du er utlending. For meg som er norsk er det ingenting spennende med norske menn. Det er stort fokus på likestilling her i landet, så den tradisjonelle gentleman har blitt litt borte. De er ikke så ivrige på kontakt.
Har opplevd selv med norske menn at de bare tar kontakt når de er fulle, eller de tar ikke kontakt i det hele tatt. 

Anonymkode: 27144...17f

[Markk16]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Nordmenn flest er veldig opptatt av status og utdannelse.  Vi er et materialistisk land. Bare så du ikke får sjokk. Jeg vet ikke hvordan det er i Montenegro, men det er jo øst-europa. 
Når jeg har reist i utlandet så har det vært mer behagelig med at folk ikke trenger så veldig stor plass, nye leiligheter osv. Det er mer easy-living. Og jeg er en litt sånn easy-living person. jeg liker ikke å ha mange ting  
Ja det er vanlig at i Norge flytter barna ofte ut når de er 16, ofte på grunn av hvor man kommer inn på videregående skole.
Det er sett på som dårlig om man fortsatt bor hos foreldre når man er ca 23 år. Man skal være fortest mulig selvstendig. 

Norske menn perfekte...kanskje? kjedelig perfekte på en måte 😛 sikkert mer spennende for deg siden du er utlending. For meg som er norsk er det ingenting spennende med norske menn. Det er stort fokus på likestilling her i landet, så den tradisjonelle gentleman har blitt litt borte. De er ikke så ivrige på kontakt.
Har opplevd selv med norske menn at de bare tar kontakt når de er fulle, eller de tar ikke kontakt i det hele tatt. 

Anonymkode: 27144...17f

Ja, jeg er enig! Det er moderne samfunn og moderne dating på en måte. Jeg skjønner ikke hvorfor noen vil være «på avstand» når den liker og dater en. 

Det var morsomt hva du sa om norske menn. Har du vært noen ganger sammen med en utlending? Jeg syntes ikke han norske var kjedelig, syntes at han var litt for mye for meg hehe! 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Markk16 skrev:

 

Ja, jeg er enig! Det er moderne samfunn og moderne dating på en måte. Jeg skjønner ikke hvorfor noen vil være «på avstand» når den liker og dater en. 

Det var morsomt hva du sa om norske menn. Har du vært noen ganger sammen med en utlending? Jeg syntes ikke han norske var kjedelig, syntes at han var litt for mye for meg hehe! 

Ja det er veldig moderne. Jeg er nesten 30 år, så kanskje bare jeg som blir gammeldags. Ting utvikler seg så fort at det virker som man veldig fort "går ut på dato" 😛 Selv om jeg ikke føler jeg har forandret meg mye siden jeg var 22. 
Jeg bruker ikke Tinder. Jeg liker å møte folk på gamlemåten  
Ville den norske mannen være på avstand, eller likte han deg ikke så godt kanskje? 
Jeg er selv litt på avstand, selv om jeg liker noen. Men det er litt min personlighet også. Jeg liker å ha alenetid av og til. 

Jeg har ikke vært sammen med noen jeg. Jeg holdt på å bli sammen med en norsk mann jeg var forelsket i, vi datet i 3 år. jeg vet ikke helt om vi kan kalle det dating, men vi var mye sammen mens vi begge bodde i Oslo. Han måtte flytte og jeg dro på besøk en gang til han og merket følelsene hadde begynt å bli borte. Han ville holde rundt meg i sengen, men vi ble aldri sammen. 

Jeg møtte en muslimsk mann fort etter dette ja, og jeg har forandret meg veldig etter det. Jeg har ikke blitt hjernevasket til å tro på Islam og slik (til dere nordmenn som skulle dømme) . Men jeg kunne aldri tro at jeg ville falle for en utlending med muslimsk bakgrunn. Jeg er vokst opp i likestilte Norge, og muslimer har veldig gammeldags syn i følge oss, på kjønnsroller. Så det ble vanskelig for meg. Mine foreldre ble ikke glade når jeg sa at jeg var forelsket i muslimsk mann, selv om de har "maset" om at jeg snart finner en kjæreste. Maset litt på tull altså, de presser meg ikke til å finne mann.
Men alt har bare vært vondt for meg, for jeg blir sett på som landsforræder og at jeg bidrar til å ødelegge Norge om jeg blir sammen med og får barn med en muslim. 
Det føles litt som tyskerjentene under 2. verdenskrig på en måte. De ble straffet for å bli kjæreste med tyskerne.  

Anonymkode: 27144...17f

[Markk16]

Å! Er det eneste grunn at du og den muslimske mannen ikke er sammen lenger? Altså på grunn av hva foreldrene dine sier eller ble du lei av ham. Hva likte du ved han? Jeg forstår på en måte, mine foreldre er også strenge, men muslimer i Montenegro er ikke sånn som her, her er det sånne ekte muslimer som lever i en annen verden, så dine foreldre ser mye av det.. 

Før han norske hadde jeg aldri vært i et forhold, jeg chattet mye med gutter og sånn men ikke noe seriøst. Så kanskje jeg forventet litt mer. Jeg er også glad i alene tid, men siden jeg bor alene, hadde jeg mye alene tid allerede og syntes ikke det var så gøy å møtes en gang i uken. Jeg synes også at det er masete å skrive meldinger hver dag, liker bedre å ha korte besøk.. Mens vi var sammen, så det ut som at han likte meg veldig, men det var han som ville slutte da. Sa at han er så vant til å være alene bla bla 😛 

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en utlending (som også er muslim) og han er helt annerledes enn norske menn jeg har datet og vært med før. Han er litt gammeldags kanskje på noen måter, men han behandler meg som en prinsesse.   Først og fremst er sex før ekteskap forbudt, og dette er veldig viktig for han, selv om det er vanskelig når vi er sammen. Og det er noe jeg syns er fint faktisk, og helt annerledes enn de jeg har vært med før. Lojalitet er veldig viktig for han. Han drikker ikke og røyker ikke, spiser sunt og er veldig positiv (har ikke hørt han klage en gang ennå) og han er veldig hardtarbeidende. Han løfter meg opp, får meg til å føle meg bra  Hever ikke stemmen, og jeg føler jeg kan dele alt med han, uten å bekymre meg. Man finner dårlige menn fra alle land, men jeg ville bare dele noen av mine erfaringer med deg. 

Anonymkode: 5f803...228

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Markk16 skrev:

 

Å! Er det eneste grunn at du og den muslimske mannen ikke er sammen lenger? Altså på grunn av hva foreldrene dine sier eller ble du lei av ham. Hva likte du ved han? Jeg forstår på en måte, mine foreldre er også strenge, men muslimer i Montenegro er ikke sånn som her, her er det sånne ekte muslimer som lever i en annen verden, så dine foreldre ser mye av det.. 

Før han norske hadde jeg aldri vært i et forhold, jeg chattet mye med gutter og sånn men ikke noe seriøst. Så kanskje jeg forventet litt mer. Jeg er også glad i alene tid, men siden jeg bor alene, hadde jeg mye alene tid allerede og syntes ikke det var så gøy å møtes en gang i uken. Jeg synes også at det er masete å skrive meldinger hver dag, liker bedre å ha korte besøk.. Mens vi var sammen, så det ut som at han likte meg veldig, men det var han som ville slutte da. Sa at han er så vant til å være alene bla bla 😛 

Jeg starter med å svare på siste avsnittet ditt. Ja, nordmenn er kjent for å like litt alenetid, men jeg tror det kanskje bare er en stereotyp. Mange jeg kjenner klarer ikke å være alene. Jeg hadde det slik at jeg møttes bare 1 gang i uken også, kanskje bare 1 gang i mnd noen ganger! Selv om vi bodde i samme by. Men det er studier, vi jobbet noen ganger ulike tider av døgnet. Og må man prioritere så må man prioritere, men det norske her, er at vi var "slitne etter jobb". Vi foretrekker å planlegge før, slik at vi kan sette av hele dagen/kvelden. Nordmenn liker å planlegge, det er helt sikkert. Gjerne mer enn en dag før også  Vi finnes ikke spontane stort sett. 

Ja, det var mest på grunn av mine foreldre  Jeg ble ikke lei av han, men jeg tror han tror det. Han bor ikke i Norge heller, og det er dessverre litt typisk at norske blir utnyttet av utenlandske bare for å få norsk statsborgerskap. Det er en ting jeg hater ved å være norsk. Hadde jeg vært fra Russland eller et fattigere øst-europeisk land, hadde sjansen vært større for ekte kjærlighet.
Ja, hva likte jeg ved han? 
Det var ikke fordi han var muslim i hvertfall. Det er vanskelig å si hva jeg likte ved han,  for jeg kan ikke beskrive det på noen jeg har møtt. Noen får man bare følelser for.
Det var ikke utseendet. Men han virket så snill, han er glad i familien sin, liker å oppleve ting og liker å ta ting på sparket. Jeg følte at han nesten var for god til å være sann. Ikke for snill altså, men at han plutselig ville møtes, uten at vi hadde planlagt det først. "skal vi ut og ta en kaffe/te" liksom, selv om klokken var 11 på kvelden  Men jeg lært da jeg vokste opp at slik var "bimbo oppførsel" . Jeg har vært irritert på meg selv lenge for dette...at det liksom skal være en regel for oss kvinner at vi skal si nei til å gå ut spontant. Jeg tror ikke han hadde det i tankene i det hele tatt. Han kunne jo spørre dager i forveien også, om å treffes, men jeg turte det ikke 😕 jeg tror jeg gikk glipp av en kjempe fin opplevelse. 
De norske menn jeg har datet, har det aldri gått an å avtale med spontant. Dette gjelder også venninner.
Nordmenn er litt sånn "nei nå er klokka 10 så jeg må hjem og legge meg, skal på jobb i morgen" "kanskje litt sent nå, men vi kan nesten uke" . Så kjedelig er det 😛 

Hvordan er menn fra Montenegro? Jeg visste ikke at det var muslimsk? 

Jeg har venninne fra Bosnia, og hun sier at menn derfra kan være brutale, men bare man er hard tilbake så går det som regel bra. 

Anonymkode: 27144...17f

[Markk16]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Jeg starter med å svare på siste avsnittet ditt. Ja, nordmenn er kjent for å like litt alenetid, men jeg tror det kanskje bare er en stereotyp. Mange jeg kjenner klarer ikke å være alene. Jeg hadde det slik at jeg møttes bare 1 gang i uken også, kanskje bare 1 gang i mnd noen ganger! Selv om vi bodde i samme by. Men det er studier, vi jobbet noen ganger ulike tider av døgnet. Og må man prioritere så må man prioritere, men det norske her, er at vi var "slitne etter jobb". Vi foretrekker å planlegge før, slik at vi kan sette av hele dagen/kvelden. Nordmenn liker å planlegge, det er helt sikkert. Gjerne mer enn en dag før også  Vi finnes ikke spontane stort sett. 

Ja, det var mest på grunn av mine foreldre  Jeg ble ikke lei av han, men jeg tror han tror det. Han bor ikke i Norge heller, og det er dessverre litt typisk at norske blir utnyttet av utenlandske bare for å få norsk statsborgerskap. Det er en ting jeg hater ved å være norsk. Hadde jeg vært fra Russland eller et fattigere øst-europeisk land, hadde sjansen vært større for ekte kjærlighet.
Ja, hva likte jeg ved han? 
Det var ikke fordi han var muslim i hvertfall. Det er vanskelig å si hva jeg likte ved han,  for jeg kan ikke beskrive det på noen jeg har møtt. Noen får man bare følelser for.
Det var ikke utseendet. Men han virket så snill, han er glad i familien sin, liker å oppleve ting og liker å ta ting på sparket. Jeg følte at han nesten var for god til å være sann. Ikke for snill altså, men at han plutselig ville møtes, uten at vi hadde planlagt det først. "skal vi ut og ta en kaffe/te" liksom, selv om klokken var 11 på kvelden  Men jeg lært da jeg vokste opp at slik var "bimbo oppførsel" . Jeg har vært irritert på meg selv lenge for dette...at det liksom skal være en regel for oss kvinner at vi skal si nei til å gå ut spontant. Jeg tror ikke han hadde det i tankene i det hele tatt. Han kunne jo spørre dager i forveien også, om å treffes, men jeg turte det ikke 😕 jeg tror jeg gikk glipp av en kjempe fin opplevelse. 
De norske menn jeg har datet, har det aldri gått an å avtale med spontant. Dette gjelder også venninner.
Nordmenn er litt sånn "nei nå er klokka 10 så jeg må hjem og legge meg, skal på jobb i morgen" "kanskje litt sent nå, men vi kan nesten uke" . Så kjedelig er det 😛 

Hvordan er menn fra Montenegro? Jeg visste ikke at det var muslimsk? 

Jeg har venninne fra Bosnia, og hun sier at menn derfra kan være brutale, men bare man er hard tilbake så går det som regel bra. 

Anonymkode: 27144...17f

Det er sant. Jeg skjønte aldri hvorfor vi ikke skal være slitne sammen, eller hvis vi prater i telefon og begge sier at vi er hjemme og bor alene, hvorfor foreslår han ikke å komme, bare for å prate og være sammen. Jeg jobber kveldsvakter på den tiden jeg dated han norske, og når jeg da sluttet kl 21, tok jeg buss som går forbi der han bor, og da pleidde jeg å bare komme og ringe uten å si ifra. Haha herregud, det var feil! Men det virket som at han likte det, i begynnelsen i hvert fall, men det der er normalt for meg. Jeg vil ikke at det skal være så stort at vi skal møtes, at vi må avtale:)

Men det høres trist hvordan du var skeptisk med han 😕 Savner du ham? Og det at du ikke liker noe med å være norsk. Du kunne sikkert kjenne om han likte deg virkelig eller bare ville utnytte deg. Jeg som er innvandrer merker at noen norske og andre har ikke så fine tanker om feks oss fra øst eu, spesielt damer. Men alle er ikke like. Jeg synes jeg er ikke typisk montenegrisk i det hele tatt. Så du vet aldri. Kanskje han likte også at du er norsk og annerledes enn han. 

I Montenegro er vi ikke muslimer, men det bor mange bosnere. Jeg kunne aldri tenke meg å være med en fra verken Montenegro eller Serbia. Jeg har aldri vært, men jeg var på mange dater, også her i Norge. Jeg vet ikke hvorfor. De er veldig egoistiske, de tror at de kan om alt, og liker å prate stygt om andre for å vise seg bedre. Jeg føler at jeg kan lese tankene deres haha. 

 

Endret 14. oktober 2018 av Markk16

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Markk16 skrev:

 

Det er sant. Jeg skjønte aldri hvorfor vi ikke skal være slitne sammen, eller hvis vi prater i telefon og begge sier at vi er hjemme og bor alene, hvorfor foreslår han ikke å komme, bare for å prate og være sammen. Jeg jobber kveldsvakter på den tiden jeg dated han norske, og når jeg da sluttet kl 21, tok jeg buss som går forbi der han bor, og da pleidde jeg å bare komme og ringe uten å si ifra. Haha herregud, det var feil! Men det virket som at han likte det, i begynnelsen i hvert fall, men det der er normalt for meg. Jeg vil ikke at det skal være så stort at vi skal møtes, at vi må avtale:)

Men det høres trist hvordan du var skeptisk med han 😕 Savner du ham? Jeg synes også sånne menn virker veldig snille. 

I Montenegro er vi ikke muslimer, men det bor mange bosnere. Jeg kunne aldri tenke meg å være med en fra verken Montenegro eller Serbia. Jeg har aldri vært, men jeg var på mange dater, også her i Norge. Jeg vet ikke hvorfor. De er veldig egoistiske, de tror at de kan om alt, og liker å prate stygt om andre for å vise seg bedre. Jeg føler at jeg kan lese tankene deres haha. 

 

I Norge er det IKKE normalt å komme på besøk uten å si ifra først  ikke nå lenger, kanskje da jeg var et lite barn enda. Nå skal vi helst ringe eller sende melding. Hvis du bare kommer blir folk fort irritert , eller de tror du er gal, haha. Inkludert meg 😛 jeg liker å vite når folk kommer.

Selvfølgelig savner jeg ham. Jeg går og håper på et mirakel. At han skal ta kontakt. Men han er også et menneske, og vil nok ikke fremstå som desperat. kanskje slipper jeg unna å oppleve vonde ting i forhold til religion da, men det er vondt å ikke vite hva vi kunne blitt. For det var for foreldrene mine sin skyld at jeg kuttet han ut, ikke mine egne følelser. Derfor får jeg også litt ekstra vondt når jeg ser at andre får det til. Jeg vet om forhold hvor norske kvinner er sammen med utenlandsk partner, og også flytter til deres hjemland. Jeg vet om forhold der det ikke gikk bra, ble masse konflikt med barn og slik. 

Jeg ser norske forhold som går bra, og norske forhold der mannen og/eller kvinnen er voldelig. Ei venninne av meg var sammen med en norsk mann som ble veldig voldelig og hun har fått psykiske lidelser av det. Hun har blitt redd menn. Hun begynte faktisk å gå etter utenladske i stedet, men hun føler for mange er umodne for henne. Hun er en godt voksen kvinne.
Men som sagt, er du sammen med norsk voldelig partner, så blir det bare synd på deg og du får masse sympati. Er det en utenladsk så synes folk bare du får som fortjent. 



 

Anonymkode: 27144...17f

[Markk16]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

 

I Norge er det IKKE normalt å komme på besøk uten å si ifra først  ikke nå lenger, kanskje da jeg var et lite barn enda. Nå skal vi helst ringe eller sende melding. Hvis du bare kommer blir folk fort irritert , eller de tror du er gal, haha. Inkludert meg 😛 jeg liker å vite når folk kommer.

Selvfølgelig savner jeg ham. Jeg går og håper på et mirakel. At han skal ta kontakt. Men han er også et menneske, og vil nok ikke fremstå som desperat. kanskje slipper jeg unna å oppleve vonde ting i forhold til religion da, men det er vondt å ikke vite hva vi kunne blitt. For det var for foreldrene mine sin skyld at jeg kuttet han ut, ikke mine egne følelser. Derfor får jeg også litt ekstra vondt når jeg ser at andre får det til. Jeg vet om forhold hvor norske kvinner er sammen med utenlandsk partner, og også flytter til deres hjemland. Jeg vet om forhold der det ikke gikk bra, ble masse konflikt med barn og slik. 

Jeg ser norske forhold som går bra, og norske forhold der mannen og/eller kvinnen er voldelig. Ei venninne av meg var sammen med en norsk mann som ble veldig voldelig og hun har fått psykiske lidelser av det. Hun har blitt redd menn. Hun begynte faktisk å gå etter utenladske i stedet, men hun føler for mange er umodne for henne. Hun er en godt voksen kvinne.
Men som sagt, er du sammen med norsk voldelig partner, så blir det bare synd på deg og du får masse sympati. Er det en utenladsk så synes folk bare du får som fortjent. 



 

Anonymkode: 27144...17f

Haha, jeg vil gjerne finne en som synes det jeg gjør er normalt. Så lenge den bor alene. Det var i hvert fall en av grunnene av den kulturforskjellen jeg nevnte.

Jeg skjønner hvordan det er. Men hvis det kan være trøst så synes jeg at menn med den bakgrunnen er litt sånn like, alle virker veldig snille. Hvis du har lyst å prøve å være sammen men en som er sånn så tror jeg du kommer til å like ham. Sånn tenker jeg når det gjelder han iraker. Jeg føler at jeg kan finne det jeg likte med han hos andre.:)

 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Markk16 skrev:

 

Haha, jeg vil gjerne finne en som synes det jeg gjør er normalt. Så lenge den bor alene. Det var i hvert fall en av grunnene av den kulturforskjellen jeg nevnte.

Jeg skjønner hvordan det er. Men hvis det kan være trøst så synes jeg at menn med den bakgrunnen er litt sånn like, alle virker veldig snille. Hvis du har lyst å prøve å være sammen men en som er sånn så tror jeg du kommer til å like ham. Sånn tenker jeg når det gjelder han iraker. Jeg føler at jeg kan finne det jeg likte med han hos andre.:)

 

Men har du avsluttet med irakeren? 
Jeg sliter isåfall veldig med å finne en ny å få følelser for. Må ikke treffe noen NÅ, men jeg skjønner ikke hvor jeg skal finne noen til slutt. Det er uutholdelig å tenke på at det ikke blir meg og han muslimske, for vi har gitt hverandre klemmer og å stå inn til han var en drøm. En helt annen følelse enn å stå inntil andre menn. 
Jeg klarer ikke å se han for meg med en annen kvinne osv. 
 

Anonymkode: 27144...17f

[Markk16]

Just now, AnonymBruker said:

 

Men har du avsluttet med irakeren? 
Jeg sliter isåfall veldig med å finne en ny å få følelser for. Må ikke treffe noen NÅ, men jeg skjønner ikke hvor jeg skal finne noen til slutt. Det er uutholdelig å tenke på at det ikke blir meg og han muslimske, for vi har gitt hverandre klemmer og å stå inn til han var en drøm. En helt annen følelse enn å stå inntil andre menn. 
Jeg klarer ikke å se han for meg med en annen kvinne osv. 
 

Anonymkode: 27144...17f

Åå, jeg visste ikke du mener sånn om han! Hvor bor han? Hvorfor vil du ikke sende ham en melding eller noe? 

Jeg forstår hvordan du har det. Jeg vill heller ikke være med noen nå, men hvis jeg hadde ønsket det så hadde jeg kanskje åpnet tinder. Der møtte jeg begge to jeg var sammen med. Men synes også tinder er litt ekkel så jeg holder meg unna så lenge som mulig. Det er også vanskelig å gå på utesteder, for jeg synes ikke det er noe gøy i det hele tatt, pluss har selvfølgelig ingen å gå med 😛 

Ja, vi avsluttet for ikke så lenge siden. Og nå tror jeg det blir vanskelig å begynne med noen igjen. Tror jeg blir kvalm av å være på date igjen, for jeg føler det går samme vei uansett hva. Vi to sluttet på den måten å ikke si noe. Sist gang vi pratet var når jeg ringte til ham og så sa han «jeg ringer til deg i morgen». Men han ringte ikke og ikke jeg heller. Etter noen uker skrev ringte han igjen, men jeg svarte ikke, så skrev han en meldig hvor han skrev at han vil fortelle hvorfor han ikke tok kontakt og ba meg å ringe når jeg kan. Men jeg ringte aldri. Tror jeg ikke kunne høre stemmen hans mens jeg visste at det er slutt. Jeg kanskje vet hva han skulle si, for det var litt mye i livet hans og mye opp i hodet og tankene hans men fortsatt er jeg sint pga den måten. Jeg savner ham ikke, jeg er litt lei meg at vi var sammen, føler meg skuffet. 

Men mens vi datet så var det veldig fint. Det gjorde at jeg vil gjerne være med en som har den bakgrunnen.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Markk16 skrev:

 

Åå, jeg visste ikke du mener sånn om han! Hvor bor han? Hvorfor vil du ikke sende ham en melding eller noe? 

Jeg forstår hvordan du har det. Jeg vill heller ikke være med noen nå, men hvis jeg hadde ønsket det så hadde jeg kanskje åpnet tinder. Der møtte jeg begge to jeg var sammen med. Men synes også tinder er litt ekkel så jeg holder meg unna så lenge som mulig. Det er også vanskelig å gå på utesteder, for jeg synes ikke det er noe gøy i det hele tatt, pluss har selvfølgelig ingen å gå med 😛 

Ja, vi avsluttet for ikke så lenge siden. Og nå tror jeg det blir vanskelig å begynne med noen igjen. Tror jeg blir kvalm av å være på date igjen, for jeg føler det går samme vei uansett hva. Vi to sluttet på den måten å ikke si noe. Sist gang vi pratet var når jeg ringte til ham og så sa han «jeg ringer til deg i morgen». Men han ringte ikke og ikke jeg heller. Etter noen uker skrev ringte han igjen, men jeg svarte ikke, så skrev han en meldig hvor han skrev at han vil fortelle hvorfor han ikke tok kontakt og ba meg å ringe når jeg kan. Men jeg ringte aldri. Tror jeg ikke kunne høre stemmen hans mens jeg visste at det er slutt. Jeg kanskje vet hva han skulle si, for det var litt mye i livet hans og mye opp i hodet og tankene hans men fortsatt er jeg sint pga den måten. Jeg savner ham ikke, jeg er litt lei meg at vi var sammen, føler meg skuffet. 

Men mens vi datet så var det veldig fint. Det gjorde at jeg vil gjerne være med en som har den bakgrunnen.

Han bor i utlandet. Jeg føler det er litt frekt å ta kontakt når jeg har vært såpass avvisende. Føler han tror jeg kansnkje kan være høy på meg selv eller noe. Og så er jeg redd for at jeg skal bli avvist nå. 

Du vet egentlig ikke siden du ikke ringte han da, og at han ringte er et godt tegn for meg ihvertfall. Har aldri opplevd at menn ringer jeg. Jeg ringer heller aldri da 😛 

Anonymkode: 27144...17f

[Markk16]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Han bor i utlandet. Jeg føler det er litt frekt å ta kontakt når jeg har vært såpass avvisende. Føler han tror jeg kansnkje kan være høy på meg selv eller noe. Og så er jeg redd for at jeg skal bli avvist nå. 

Du vet egentlig ikke siden du ikke ringte han da, og at han ringte er et godt tegn for meg ihvertfall. Har aldri opplevd at menn ringer jeg. Jeg ringer heller aldri da 😛 

Anonymkode: 27144...17f

Jeg kunne ikke akseptere å la være, hvos jeg hadde prøvd og blitt avvist, så hadde jeg følt meg litt bedre enn å tenke hva som kunne ha skjedd. Men gjør det du føler du bør. Ikke ring hvis du ikke vill men kanskje du bør være litt mer fri å ta risko. 

Meningen var egentlig bare å forklare hvorfor han ville slutte. Da turte jeg ikke å høre på ham. Men i hvert fall så skulle han ha forklart det når han ville slutte, slik at jeg kunne vite at vi ikke er sammen lenger.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Markk16 skrev:

 

Jeg kunne ikke akseptere å la være, hvos jeg hadde prøvd og blitt avvist, så hadde jeg følt meg litt bedre enn å tenke hva som kunne ha skjedd. Men gjør det du føler du bør. Ikke ring hvis du ikke vill men kanskje du bør være litt mer fri å ta risko. 

Meningen var egentlig bare å forklare hvorfor han ville slutte. Da turte jeg ikke å høre på ham. Men i hvert fall så skulle han ha forklart det når han ville slutte, slik at jeg kunne vite at vi ikke er sammen lenger.

Ja jeg bør kanskje det  jeg går til psykolog fordi jeg er som jeg er da, ikke bare på grunn av han selvfølgelig. 

Det var dumt det endte sånn da, og litt typisk.  jeg må legge meg straks, vi kan snakkes mer i morgen.

Anonymkode: 27144...17f