Verste du har opplevd med "venner"

[Chablis]

Min "beste venninne" kalte meg paranoid fordi jeg spurte om det var noe mellom henne og min mann. Nei, hun så på han som en bror! 

8 dager etterpå finner jeg halssmykket hennes i senga vår under dyna. Mannen innrømmer alt, jeg kastet han ut.

Når det gjaldt henne så la jeg smykket i en konvolutt og skrev utenpå "heller paranoid enn homewrecker" og la det utenfor døren hennes, har ikke hørt fra henne siden. 

Vi var bestevenner i 7 år og hadde barn i samme alder. 

Endret 20. oktober 2018 av Tipptoppi

[AnonymBruker]

Min bestevenninne gjennom 10 år snudde på flisa. Brått og brutalt.

Hun startet med å sende vår private samtale videre, uten min tillatelse.
Etter dette oppførte hun seg helt annerledes mot meg.
Reagerte på helt normale ting jeg gjorde, fortalte kjæresten min hvem jeg hadde fått melding av.
Spurte han hele tiden om når han skulle slå opp med meg.
Fikk eksen min til å ringe meg for å ødelegge forholdet mitt.
Hun gikk til kjæresten min og sa at jeg og kjæresten hennes snakket om eksen min, da han såvidt var nevnt en eller to ganger.
Etter dette spør hun min kjæreste om han vil bli hennes forlover.
Hun brydde seg ikke når moren min holdt på å dø.
Hun mistenkte meg (og en del andre) for å ha stjålet identiteten hennes og truet med å anmelde.
 

Når jeg har trengt noen, så var hun aldri der.
Trengte hun noen, så var jeg alltid der.

Skriver mer detaljert om det som har skjedd i dette innlegget:

 

Jeg er fremdeles usikker på om det jeg har gjort er det riktige, så hadde satt pris på om dere kunne tittet litt innom og gjøre opp en mening. 😊

Anonymkode: d9b15...232

[AnonymBruker]

8 timer siden, Tipptoppi skrev:

 

Min "beste venninne" kalte meg paranoid fordi jeg spurte om det var noe mellom henne og min mann. Nei, hun så på han som en bror! 

8 dager etterpå finner jeg halssmykket hennes i senga vår under dyna. Mannen innrømmer alt, jeg kastet han ut.

Når det gjaldt henne så la jeg smykket i en konvolutt og skrev utenpå "heller paranoid enn homewrecker" og la det utenfor døren hennes, har ikke hørt fra henne siden. 

Vi var bestevenner i 7 år og hadde barn i samme alder. 

Er de fortsatt sammen? Å legge igjen smykke/personlige gjenstander er jo en velkjent strategi for å fremskynde brudd så kan dessverre tyde på at hun fikk det som hun ville.

Anonymkode: 8785e...652

[Whateverusay]

De hadde trekant med samboeren min. De var ikke nære venner av meg men de kjente meg godt via han.

[Chablis]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Er de fortsatt sammen? Å legge igjen smykke/personlige gjenstander er jo en velkjent strategi for å fremskynde brudd så kan dessverre tyde på at hun fikk det som hun ville.

Anonymkode: 8785e...652

De var aldri sammen, de hadde bare sex. Hun hadde et forhold selv og er fortsatt sammen med han så han har tydeligvis tilgitt utroskapen.

Hva hun ville og ikke ville gir jeg beng i, i ettertid så ser jeg meg selv som den eneste vinneren i situasjonen da jeg ble kvitt søplefolk. 

[AnonymBruker]

Var med i en sammensveiset jentegjeng på videregående. Jeg hadde en vanskelig barndom med misbruk og diverse, snakket aldri om dette, men slet litt psykisk. Venninnene mine klagde over at de ikke visste noe om meg og hvordan jeg hadde det, fordi jeg aldri sa noe. 

Bestemte meg for å åpne meg littegrann og fortalte om en brøkdel av problemene mine. Da gikk det ikke lang tid før de dumpet meg og jeg fikk ikke være med i gjengen mer fordi jeg klagde for mye..

Etter det har jeg faktisk aldri klart å åpne meg for venner igjen, selv om jeg er godt voksen. 

Anonymkode: bfc27...b23

[Oddy]

En dårlig situasjon jeg hadde var med en kompis som nektet å komme å hente meg midt på natta etter jeg hadde blitt kasta ut av en fest. Jeg var dårlig, svimmel, lite prosent på mobilen og hadde ingen anelse hvor jeg var. Husker jeg ringte han desperat (han bodde kun 10min borte) Men han sa jeg måtte bare finne meg en buss og så la han på. 

 

[AnonymBruker]

Var god venninne med ei gjennom 3 års tid, i sommer så var jeg hos henne seinest i mai og ting var bra. Så har vi hatt jevnlig kontakt som vi alltid har hatt, sommeren kom og man er på ferie ved forskjellige tidspunkt. I august så var hun uten jobb og skole, jeg var også mye ledig så spurte stadig om vi skulle finne på noe. Hun kunne aldri, det var alltid noe som kræsja. Hun kunne derimot møte andre venninner flere dager på rad da.

Møtte henne på butikken to dager på rad hvor hun var på vei til å møte noen andre. En dag møttes vi på kafé hvor hun var med ei felles venninne av oss også. Så spurte igjen litt etterpå om hun og mannen ville komme på middag hos oss. Spurte angående to helger hvor det ikke passet i det hele tatt. Siden har jeg ikke hørt fra henne faktisk. 

Ser hun sosiale medier at hun stadig vekk er på trening, turer i skogen, turer i parken, shopping og kafé med venninner, familie besøk, andre vennebesøk. Er bare meg det aldri passer med og jeg aner ikke hva jeg har gjort galt. 

Anonymkode: 6115f...2af

[AnonymBruker]

Jeg har generelt vært ganske heldig med venner, men en ting sitter fortsatt i.

Da vi skulle være russ var jeg den eneste i klassen som ikke ble spurt om å være med på bussen/vanen. Eller, det var flere som ikke var med, men da enten fordi de ikke skulle være russ eller fordi de allerede var med på buss med noen fra andre klasser eller skoler. Jeg tenkte først at de kanskje trodde jeg ikke skulle være russ, men da jeg tok mot til meg å spurte om jeg kunne få være med, fikk jeg beskjed om at det ikke var plass til flere. De virket ikke spesielt lei seg for det engang, jeg fikk bare et skuldertrekk. 

Vi var en veldig sammensveiset klasse, og jeg trodde dette var vennene mine. Det hadde ikke skjedd noe i forkant som kunne forklare hvorfor jeg plutselig var uønsket. Jeg vet ikke hva som skjedde, for jeg opplevde jo at jeg var ganske "populær" i klassen, og en som mange ville være på gruppe med og slik. Har jo i ettertid tenkt at jeg antakelig bare var "godt likt" fordi jeg var skoleflink og gladelig hjalp andre med skolearbeidet... 

Uansett endte som «gående» russ og hadde alt i alt en skikkelig kjip russetid. Selvtilliten fikk seg en real knekk da det viste seg at «mine venner» ikke hadde lyst til å ha meg med Altså, jeg skjønner jo at det var begrenset med seter, men de kunne vel ha gjort noe for å få meg til å føle meg inkludert?! 

Har i dag ikke kontakt med noen fra videregående. Og det er jeg glad for.  

Anonymkode: 85c32...0a5

[AnonymBruker]

At de mobbet meg!

Anonymkode: d78f1...729

[AnonymBruker]

På 14.10.2018 den 17.40, AnonymBruker skrev:

 

Jeg antar dere har forstått hvem jeg snakker om...

Anonymkode: 73a73...052

Ja, jeg tror det. Hvis jeg har rett skal du vite at det er personer i “venninens“ familie som har reagert på hva som skjedde og som uoffisielt støtter deg. Hvorfor de ikke kan være åpne på dette veit du bedre en meg.

Ønsker deg lykke til videre i livet, du er en både hjertevarm og snill dame😊

 

Og til dere som kommer med beskyldninger om at jeg og ts er samme personer. Ta dere en bolle og en røyk mens dere venter på neste trygdeutbetaling så vi andre får fred.

Anonymkode: bbd44...d15

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, jeg tror det. Hvis jeg har rett skal du vite at det er personer i “venninens“ familie som har reagert på hva som skjedde og som uoffisielt støtter deg. Hvorfor de ikke kan være åpne på dette veit du bedre en meg.

Ønsker deg lykke til videre i livet, du er en både hjertevarm og snill dame😊

 

Og til dere som kommer med beskyldninger om at jeg og ts er samme personer. Ta dere en bolle og en røyk mens dere venter på neste trygdeutbetaling så vi andre får fred.

Anonymkode: bbd44...d15

Fordi hun på en eller annen måte vil la dem få svi for det. 

Anonymkode: 73a73...052

[AnonymBruker]

On 10/13/2018 at 2:34 PM, AnonymBruker said:

 

Verste var nok på bursdagen min da jeg fylte 18 år. Mamma lagde en god middag som tok tok et par timer. Kjøpt inn alkohol og slikt. Jeg var den siste i venneflokken på 4 som fylte 18. Planen var å spise tidlig, kose oss litt med alkohol også dra ut på byen. 
Alle 3 av venninnene mine hadde med seg kjæreste. Hele familien min forlot hjemmet tidlig den dagen. 

De spiste absolutt ingenting av selve maten, bare småspiste på hvitløksbaguettene, fordi de ville ikke feste med full mage. 
De tok med seg alkoholen (øl og rusbrus) i veska og sa "Vi skal på fest hos Ole (jeg kjente han ikke), ingen plass i taxien så du kan bestille deg en selv og komme etter". Ikke ga de meg adressen, ikke svarte de på telefonene mine den kvelden. 
 
Noen år senere så påsto de at kjærestene deres var de som pushet dem til å dumpe meg den dagen. Grunnen var fordi de ikke kjente meg. Så sa de unnskyld osv. Jeg sa ikke et ord, bare spyttet hun ene i ansiktet og gikk, aldri snakket med dem siden. 

Anonymkode: d23a1...53f

Eh.. der mistet du nok mye sympati. Maken til oppførsel. Håper du har lært deg å heve deg over ting.

Anonymkode: 9a2bf...d60

[AnonymBruker]

På 14.10.2018 den 16.47, AnonymBruker skrev:

 

Og hun høstet som hun sådde. 

Anonymkode: 73a73...052

😨

Er det mulig!!!

Tror dette er noe av det verste jeg har lest her inne. Å miste en forelder til kreft er beinhardt (har opplevd det selv), men å miste et barn.....

Anonymkode: 15318...602

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

😨

Er det mulig!!!

Tror dette er noe av det verste jeg har lest her inne. Å miste en forelder til kreft er beinhardt (har opplevd det selv), men å miste et barn.....

Anonymkode: 15318...602

Men det er ikke det samme som at man fortjener å få støtte fra den venninnen man selv sviktet så grovt.

Anonymkode: 73a73...052

[AnonymBruker]

Det er helt utrolig hvor egoistisk samfunn vi lever i, når ikke en person som mistet moren sin i kreft - klarer å gi støtte til en vennine som mistet sin datter i en ulykke.

Slutt med den «gi å ta» logikken deres. Du MÅ ikke ha fått støtte, for å gi støtte tilbake. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har støttet venner i vanskelige situasjoner uten å fått noe spesielt støtte tilbake, men aldri i min villeste fantasi hadde jeg kommet til å snudd ryggen min om min vennine hadde mistet sin datter i en ulykke. Det tyder bare på ondskap. Fra ende til annen.

Jeg forventer ikke og få støtte og sympati fra andre (fordi jeg klarer å stå på mine egne bein), men jeg ønsker å være en støtte for andre når noe hender i livene deres.

Anonymkode: 2445d...b74

[AnonymBruker]

Har opplevd den klassiske utfrysningen. Hadde 2 gode venninner, introduserte de for hverandre, og de ekskluderte meg. De drar på spa sammen, utenlandsturer, shopper, møtes for å trene sammen, henger med barn (alle har barn på samme alder). Samtidig er de Sååå hyggelige om jeg møter de tilfeldig her og der, men å be meg og om å finne på noe, det gjør de ikke.. 

Har heldigvis andre venninner, men vegrer meg for å introdusere de for hverandre. 

Anonymkode: 46bc8...11f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er helt utrolig hvor egoistisk samfunn vi lever i, når ikke en person som mistet moren sin i kreft - klarer å gi støtte til en vennine som mistet sin datter i en ulykke.

Slutt med den «gi å ta» logikken deres. Du MÅ ikke ha fått støtte, for å gi støtte tilbake. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har støttet venner i vanskelige situasjoner uten å fått noe spesielt støtte tilbake, men aldri i min villeste fantasi hadde jeg kommet til å snudd ryggen min om min vennine hadde mistet sin datter i en ulykke. Det tyder bare på ondskap. Fra ende til annen.

Jeg forventer ikke og få støtte og sympati fra andre (fordi jeg klarer å stå på mine egne bein), men jeg ønsker å være en støtte for andre når noe hender i livene deres.

Anonymkode: 2445d...b74

"hilsen ern som aldri har opplevd det samme, som  ikke burde å utale seg om noe hun ikke vet hvordan er .

 

Du snakker om onskap, da må jo den personen som bruker snakker om også være  ondskapfull, og hva har vi lært?

Jo holde oss unna ondskapen!

 

Anonymkode: 68939...b3c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er helt utrolig hvor egoistisk samfunn vi lever i, når ikke en person som mistet moren sin i kreft - klarer å gi støtte til en vennine som mistet sin datter i en ulykke.

Slutt med den «gi å ta» logikken deres. Du MÅ ikke ha fått støtte, for å gi støtte tilbake. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har støttet venner i vanskelige situasjoner uten å fått noe spesielt støtte tilbake, men aldri i min villeste fantasi hadde jeg kommet til å snudd ryggen min om min vennine hadde mistet sin datter i en ulykke. Det tyder bare på ondskap. Fra ende til annen.

Jeg forventer ikke og få støtte og sympati fra andre (fordi jeg klarer å stå på mine egne bein), men jeg ønsker å være en støtte for andre når noe hender i livene deres.

Anonymkode: 2445d...b74

Jeg klarte ikke å gi støtte til henne pga jeg har hjulpet henne mye før og så ingenting til henne da mamma døde. Sorgen min ble avvist av henne og nå mener du jeg skal være dørmatte. 

Anonymkode: 73a73...052

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg klarte ikke å gi støtte til henne pga jeg har hjulpet henne mye før og så ingenting til henne da mamma døde. Sorgen min ble avvist av henne og nå mener du jeg skal være dørmatte. 

Anonymkode: 73a73...052

Å føle med noen som mister barnet sitt er å være dørmatte... Vær heller litt raus.

Anonymkode: 15318...602