Verste du har opplevd med "venner"

[AnonymBruker]

Jeg hadde to individuelle venninner, og jeg introduserte dem for hverandre, tenkte vi kunne være en trio. Det gikk kjempefint, så vi bestemte oss for å ta en liten roadtrip til nabobyen som er litt større for shopping. En dagstur altså. Oh boy det var en tabbe. Dette var to jeg hadde kjent lenge og trodde jeg kjente godt, men dengang ei. De to ble en duo, snakket knapt til meg, orket ikke dra innom noen butikker jeg ville innom, så jeg sa at da kan jeg gå innom en av dem mens de var på en butikk jeg ikke var så interessert i. De var borte da jeg kom tilbake, jeg forsøkte å ringe og sende meldinger til begge to, lette etter dem rundt på senteret osv., var ikke å finne. Til slutt oppdager jeg at bilen vi kjørte er borte fra parkeringen(ikke min bil da heldigvis). Jeg hørte ikke i fra dem resten av dagen, og endte opp med å måtte vente til natt-toget kom for å komme meg hjem. Flaks at det var ett eneste ledig sete igjen. I ettertid viste det seg at de hadde satt seg i bilen og kjørt til et annet større senter langt unna det vi var på, for så å kjøre hjem uten meg på ettermiddagen. Vi er ikke venner i dag, men de to er venner enda.

Selv i dag kjenner jeg at jeg kvier meg for å introdusere venner jeg har for andre venner, i tilfelle dette skal gjenta seg.

Anonymkode: 05f15...413

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

You are one cold b***h😳😳

Anonymkode: 887fc...43d

Jeg var ikke det, men jeg har blitt det. 

Anonymkode: 73a73...052

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Folk jeg trodde jeg kunne lite på, folk jeg har hjulpet i veldig tunge stunder hørte jeg ingenting fra mens mamma var syk, døde og det steinharde året som fulgte da jeg måtte ordne opp i  boet etter henne og selge huset. De ringte ikke en gang for å kondolere og hvis jeg tilfeldigvis traff på dem så snakket de om alt mulig annet rart. Mye stygt skjedde på den tiden, mens jeg var på hjemplassen og ryddet ut av huset jeg fikk f.eks snapper fra barndomsvenner på lørdagskveldene om at de hadde invitert folk på middag og vin og skulle ut etterpå, men de unnlot å invitere meg, enda de visste godt at jeg var i hjembygda.

Aldri følt meg så holdt utenfor som da jeg fikk de snappene.

Jeg ba en venninne (trodde jeg) om hjelp den siste uken før nye eieren skulle ta over om å bli med å kjøre det siste lasset med rask fra garasjen, jeg var desperat etter og bli ferdig og gå tilbake til eiga liv, for da hadde jeg holdt på alene med mammas kreftsykdom og boet alene i halvannet år allerede. Hun sendt meg en sms hvor det i en paternalistisk tone stod at hun visste godt at hun ikke hadde hjulpet meg noe etter at mamma døde, men hun hadde to små unger som skulle kjøres hit og dit den dagen og pga det så kunne hun ikke stille opp, men at hun håpet at det ordnet seg. Hun hadde tenkt på meg hele vinteren.

Jeg skal innrømme at jeg hardnet til og lovte meg selv at hvis det skulle skje noe, så stilte jeg ikke opp for dette er en dame som står i takknemlighetsgjeld så det suser til meg.

Så i tidligere august så skjedde det en ulykke hvor den eldste datteren til denne venninnen døde, et stort tap for mange fordi denne jenta var godt likt. Et søskenbarn som har blitt en god venninne av henne ringte og informerte meg om dødsfallet. Hun spurte også om jeg ville kontakte denne venninnen for å gi min støtte og om jeg kom i begravelsen, det var også snakk om å bidra til en pengegave fra vennene som skulle gå til de minste ungenes utdannelse og om jeg ville bli med på den. 

Det her er folk som sitter godt i det, og de bruker mye penger på (unødvendig) luksus til seg og ungene, så det er ikke "de rettastan" til å be andre om penger. 

Jeg klarte å forholde meg rolig og nøytral, men jeg fortalte henne at jeg syntes synd på "#&T*@ som hadde blitt frarøvet livet så tidlig, men at jeg ikke kom til å gi følelsesmessig støtte til mora eller bidra med penger og hvorfor. Søskenbarnet mitt ble enig og fortalte at mange hadde reagert på at foreldrene hadde spurt om penger til ungene. Jeg sa til henne at jeg syntes ikke at hun burde hjelpe til for mye her heller, for det ville antageligvis bli sånn at hvis det skulle skje noe med henne så ville hun ikke se så mye til denne damen. 

Historien slutter ikke her.

Søskenbarnet mitt kan være en løs kanon fordi hun i en alder av 36 år fremdeles ikke har utviklet noe filter, som oftest kan det være høyst upassende det hun kommer med, men heldigvis er hun seg selv på godt og vondt.

Under en av kondolansevisitene før begravelsen så hadde bestemora til avdøde (mora til mora) spurt søskenbarnet mitt om jeg viste om ulykken og om jeg kom i begravelsen og kusina mi hadde plumpet ut med hva som stod i den sms jeg fikk da jeg ba om hjelp og at ingen av dem kunne regne med at de såg noe til meg etter det, med den følgen at begge kjerringene (bestemora og mora til avdøde) begynte å gråte sårt og både faren og  mannen hennes ble sint  på henne og lurte på hvorfor de ikke hadde fått høre at jeg trengte ei hand med kjøring siden de hadde faktisk fem biler til sammen + diger henger i den familien og en av de fint hadde kunne hjelpe til hvis jeg hadde trengt det. 

En sein fredagskveld noen uker etter begravelsen ringte det fra et nummer jeg ikke kjente til. Jeg tok ikke telefonen, men googlet nummeret etter at det var ringt ferdig. Det var henne. Hun som hadde mistet sin datter. Jeg ringte ikke opp igjen. Jeg vet hva hun kommer til å si og jeg vil ikke høre det. Vinteren vil bli tøff for dem, men det er ikke mitt problem.

 

Anonymkode: 73a73...052

Her syns jeg det er du som dreit deg. Du fikk ikke hjelp til kjøring av dødsbo etter din avdøde mor da venninnen din er opptatt denne dagen . Så dør datteren til venninnen din og du nekter å stille opp for henne. Ikke bare det, du lager et poeng ut av det i begravelsen. Helt ufattelig at du i det hele tatt kunne tenke på det og ta det opp med dem, at du ikke skjems! Skikkelig raus og godhjertet du altså. Like greit at venninnen din er kvitt deg. 

Anonymkode: 3bd40...185

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Her syns jeg det er du som dreit deg. Du fikk ikke hjelp til kjøring av dødsbo etter din avdøde mor da venninnen din er opptatt denne dagen . Så dør datteren til venninnen din og du nekter å stille opp for henne. Ikke bare det, du lager et poeng ut av det i begravelsen. Helt ufattelig at du i det hele tatt kunne tenke på det og ta det opp med dem, at du ikke skjems! Skikkelig raus og godhjertet du altså. Like greit at venninnen din er kvitt deg. 

Anonymkode: 3bd40...185

Hun var ikke i mammas begravelse, hun ringte ikke en gang for å kondolere, hun tok aldri opp temaet når vi traff hverandre, men snakket om seg og sitt nå jeg var hjemme pga boet og hun unnlot å invitere på vennemiddag de lørdagskveldene når hun visste jeg satt i min nylig avdøde mors hus alene (nabohuset deres), men sendte snapper om hvor artig de hadde det. 

Så nei, jeg dreit meg ikke ut. Hun trodde jeg hadde glemt og hun kunne bruke meg igjen da ungen døde, men ikke i helvete heller. 

Anonymkode: 73a73...052

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Her syns jeg det er du som dreit deg. Du fikk ikke hjelp til kjøring av dødsbo etter din avdøde mor da venninnen din er opptatt denne dagen . Så dør datteren til venninnen din og du nekter å stille opp for henne. Ikke bare det, du lager et poeng ut av det i begravelsen. Helt ufattelig at du i det hele tatt kunne tenke på det og ta det opp med dem, at du ikke skjems! Skikkelig raus og godhjertet du altså. Like greit at venninnen din er kvitt deg. 

Anonymkode: 3bd40...185

Du må lese om att. Det var ikke jeg som tok det opp med dem, det var kusina mi som svarte da det ble spørsmål om jeg kom i begravelsen da hun var der i en kondolansevisit/forberedelse til begravelse. Jeg var ikke i begravelsen. 

Anonymkode: 73a73...052

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hun var ikke i mammas begravelse, hun ringte ikke en gang for å kondolere, hun tok aldri opp temaet når vi traff hverandre, men snakket om seg og sitt nå jeg var hjemme pga boet og hun unnlot å invitere på vennemiddag de lørdagskveldene når hun visste jeg satt i min nylig avdøde mors hus alene (nabohuset deres), men sendte snapper om hvor artig de hadde det. 

Så nei, jeg dreit meg ikke ut. Hun trodde jeg hadde glemt og hun kunne bruke meg igjen da ungen døde, men ikke i helvete heller. 

Anonymkode: 73a73...052

Tror heller at hun syns død er ubehagelig. 

Anonymkode: 6115f...2af

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Tror heller at hun syns død er ubehagelig. 

Anonymkode: 6115f...2af

Og hun høstet som hun sådde. 

Anonymkode: 73a73...052

[Gjest padawan]

Det er mange som ikke takler andres sorg. Da broren min døde var det mange som sa "si ifra hvis du trenger meg" men som forsvant da jeg tok de på ordet.

[AnonymBruker]

En gang i tiden drev jeg på med to forskjellige og begge visste om hverandre. Ingen hadde problemer med det og brukte kondom. Så fikk ei venninne nyss i dette og ville ha han ene, hun sa faktisk at jeg måtte velge og ikke kunne ha begge. Hun kom bare her og ville ha en av mine FF fordi jeg hadde to 😂

Uansett så opplevde jeg mye ubehag fra han ene, vold og sjalusi. Han syns det var gøy å true meg, ødelegge klærne mine og slikt. Så jeg dumpet han. Etter en uke fikk jeg melding om at de var på date, fra han, han håpet vel at jeg skulle bli sjalu. 

Hun sa at han hadde valgt henne, jeg fortalte henne sannheten om han og la ballen død for min del. Jeg kunne ikke være med henne de gangene hun var med han pga hans tidligere oppførsel. Slutta jeg med FF og møtte drømmekjæresten som jeg fortsatte med. Sommeren kom og gikk, i slutten av den fikk jeg telefon av min venninne. Hun var gravid med fyren og skulle beholde, så jeg gratulerte henne og det som var. 

Det gikk frem til hun var 6 mnd på vei så begynte hun å ringe å fortelle om volden. Hun ringte politiet og rømte fra han. Jeg hjalp til med flytting og alt i flere dager. Så hadde de ordnet opp og ble sammen igjen, jeg ble slettet og blokkert. Så kom barnet til verden og ny runde med dette da barnet var 2 måneder gammel. Samme helg ringte hun meg for å få barnepike på datteren sin, over natten var jeg barnepike for at hun bare måtte ut å drikke. I 3 måneder var jeg barnepike nesten hver helg, samtidig som hun snakket dritt om eksen. 

Ut av det blå var jeg en dag slettet og blokkert. Fikk telefon av familien hennes om at de var sammen igjen og hun hadde anmeldt familien sin for å prøve å ha kontakt. Slik holdt hun på å flytte frem og tilbake med ungen på slep sikkert 4 ganger. Vi rundt henne hjalp hver gang hun kom tilbake uansett hvordan hun behandlet oss. 

Så meldte jeg henne til barnevernet for å hjelpe henne. Sa at hun trenger hjelp til å holde barnefaren unna, hun er en god mor så lenge hun ikke har han etter seg. Selvfølgelig klikket hun på meg da hun fikk barnevernet på besøk. Jeg hadde forsøkt i 8 måneder å hjelpe henne med råd, penger og barnepass uten at noe gikk inn hos henne. Men hun fikk god hjelp av barnevernet og har nå besøksforbud på eksen. 

Så roet ting seg og vi fikk litt kontakt igjen. Det første hun gjør er å finne på løgner og melde meg til barnevernet. Hun gjør det med fullt navn for å vise meg hvordan det føles. 

Jeg tok i mot barnevernet og de henla saken fort. De vet også hvorfor jeg ble meldt.

Anonymkode: 6115f...2af

[AnonymBruker]

2 minutter siden, padawan skrev:

 

Det er mange som ikke takler andres sorg. Da broren min døde var det mange som sa "si ifra hvis du trenger meg" men som forsvant da jeg tok de på ordet.

Da venninne fikk livmorhalskreft forsvant jeg litt. Er livredd for det selv. Visste ikke hvordan jeg skulle takle det.

Anonymkode: 6115f...2af

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Folk jeg trodde jeg kunne lite på, folk jeg har hjulpet i veldig tunge stunder hørte jeg ingenting fra mens mamma var syk, døde og det steinharde året som fulgte da jeg måtte ordne opp i  boet etter henne og selge huset. De ringte ikke en gang for å kondolere og hvis jeg tilfeldigvis traff på dem så snakket de om alt mulig annet rart. Mye stygt skjedde på den tiden, mens jeg var på hjemplassen og ryddet ut av huset jeg fikk f.eks snapper fra barndomsvenner på lørdagskveldene om at de hadde invitert folk på middag og vin og skulle ut etterpå, men de unnlot å invitere meg, enda de visste godt at jeg var i hjembygda.

Aldri følt meg så holdt utenfor som da jeg fikk de snappene.

Jeg ba en venninne (trodde jeg) om hjelp den siste uken før nye eieren skulle ta over om å bli med å kjøre det siste lasset med rask fra garasjen, jeg var desperat etter og bli ferdig og gå tilbake til eiga liv, for da hadde jeg holdt på alene med mammas kreftsykdom og boet alene i halvannet år allerede. Hun sendt meg en sms hvor det i en paternalistisk tone stod at hun visste godt at hun ikke hadde hjulpet meg noe etter at mamma døde, men hun hadde to små unger som skulle kjøres hit og dit den dagen og pga det så kunne hun ikke stille opp, men at hun håpet at det ordnet seg. Hun hadde tenkt på meg hele vinteren.

Jeg skal innrømme at jeg hardnet til og lovte meg selv at hvis det skulle skje noe, så stilte jeg ikke opp for dette er en dame som står i takknemlighetsgjeld så det suser til meg.

Så i tidligere august så skjedde det en ulykke hvor den eldste datteren til denne venninnen døde, et stort tap for mange fordi denne jenta var godt likt. Et søskenbarn som har blitt en god venninne av henne ringte og informerte meg om dødsfallet. Hun spurte også om jeg ville kontakte denne venninnen for å gi min støtte og om jeg kom i begravelsen, det var også snakk om å bidra til en pengegave fra vennene som skulle gå til de minste ungenes utdannelse og om jeg ville bli med på den. 

Det her er folk som sitter godt i det, og de bruker mye penger på (unødvendig) luksus til seg og ungene, så det er ikke "de rettastan" til å be andre om penger. 

Jeg klarte å forholde meg rolig og nøytral, men jeg fortalte henne at jeg syntes synd på "#&T*@ som hadde blitt frarøvet livet så tidlig, men at jeg ikke kom til å gi følelsesmessig støtte til mora eller bidra med penger og hvorfor. Søskenbarnet mitt ble enig og fortalte at mange hadde reagert på at foreldrene hadde spurt om penger til ungene. Jeg sa til henne at jeg syntes ikke at hun burde hjelpe til for mye her heller, for det ville antageligvis bli sånn at hvis det skulle skje noe med henne så ville hun ikke se så mye til denne damen. 

Historien slutter ikke her.

Søskenbarnet mitt kan være en løs kanon fordi hun i en alder av 36 år fremdeles ikke har utviklet noe filter, som oftest kan det være høyst upassende det hun kommer med, men heldigvis er hun seg selv på godt og vondt.

Under en av kondolansevisitene før begravelsen så hadde bestemora til avdøde (mora til mora) spurt søskenbarnet mitt om jeg viste om ulykken og om jeg kom i begravelsen og kusina mi hadde plumpet ut med hva som stod i den sms jeg fikk da jeg ba om hjelp og at ingen av dem kunne regne med at de såg noe til meg etter det, med den følgen at begge kjerringene (bestemora og mora til avdøde) begynte å gråte sårt og både faren og  mannen hennes ble sint  på henne og lurte på hvorfor de ikke hadde fått høre at jeg trengte ei hand med kjøring siden de hadde faktisk fem biler til sammen + diger henger i den familien og en av de fint hadde kunne hjelpe til hvis jeg hadde trengt det. 

En sein fredagskveld noen uker etter begravelsen ringte det fra et nummer jeg ikke kjente til. Jeg tok ikke telefonen, men googlet nummeret etter at det var ringt ferdig. Det var henne. Hun som hadde mistet sin datter. Jeg ringte ikke opp igjen. Jeg vet hva hun kommer til å si og jeg vil ikke høre det. Vinteren vil bli tøff for dem, men det er ikke mitt problem.

 

Anonymkode: 73a73...052

Wow, jeg er sjokkert.

Greit nok at det er sårt at du ikke fikk støtte i fra henne når du mistet din mor, men når du velger å kjøre denne samme stilen tilbake NÅR HUN MISTER SIN DATTER - minner det meg om en person som eier null form for empati for andre mennesker. Du virker som en ekstremt kald person, som må ha ting for at det skal gå den andre veien. Stygt at du lar din egen sorg gå til grunne for hennes sorg. Vet du i det hele tatt hvordan det er å være en travel småbarnsmamma? Vet du i det hele tatt hvordan det er å miste et barn?

Anonymkode: 2445d...b74

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Tror heller at hun syns død er ubehagelig. 

Anonymkode: 6115f...2af

Det vet du ingenting om. Når andres foreldre dør, så sier man kondolerer, uansett om man synes død er ubehagelig. Hun kan ikke forvente at ts skal stille opp når hun ikke gadd å stille opp for henne.

Anonymkode: 30ec3...531

[AnonymBruker]

Jeg har egentlig kun "venner" som kun tar kontakt når de trenger å prate eller trenger sjåfør. De spør aldri hva jeg holder på med eller hvordan jeg har det, men babler ivei om seg selv eller prøver å gi meg dårlig samvittighet hvis jeg nekter å være sjåfør (de tilbyr aldri å betale for bensinen).

Anonymkode: 3be35...c6f

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Wow, jeg er sjokkert.

Greit nok at det er sårt at du ikke fikk støtte i fra henne når du mistet din mor, men når du velger å kjøre denne samme stilen tilbake NÅR HUN MISTER SIN DATTER - minner det meg om en person som eier null form for empati for andre mennesker. Du virker som en ekstremt kald person, som må ha ting for at det skal gå den andre veien. Stygt at du lar din egen sorg gå til grunne for hennes sorg. Vet du i det hele tatt hvordan det er å være en travel småbarnsmamma? Vet du i det hele tatt hvordan det er å miste et barn?

Anonymkode: 2445d...b74

Det var enten å gi samme mynt tilbake eller være dørmatte for den kjerringa for resten av livet. 

Anonymkode: 73a73...052

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Da venninne fikk livmorhalskreft forsvant jeg litt. Er livredd for det selv. Visste ikke hvordan jeg skulle takle det.

Anonymkode: 6115f...2af

Du kunne taklet det med å hjelpe til med praktiske ting.

Anonymkode: 73a73...052

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det var enten å gi samme mynt tilbake eller være dørmatte for den kjerringa for resten av livet. 

Anonymkode: 73a73...052

Hei 73a73...052.

Vi er tre venninner som sitter og leser innlegget ditt. Vil bare si vi støtter valget ditt 100%. Brutalt for noen ja, men av og til må du bare sette en grense og vise at nok er nok. Du kommer til å få negative reaksjoner men disse skal du bare drite i.

Håper du får et lykkelig liv videre og bruker sletteknappen på FB aktivt ovenfor de som dømmer deg.

Klem❤️

Anonymkode: bbd44...d15

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hei 73a73...052.

Vi er tre venninner som sitter og leser innlegget ditt. Vil bare si vi støtter valget ditt 100%. Brutalt for noen ja, men av og til må du bare sette en grense og vise at nok er nok. Du kommer til å få negative reaksjoner men disse skal du bare drite i.

Håper du får et lykkelig liv videre og bruker sletteknappen på FB aktivt ovenfor de som dømmer deg.

Klem❤️

Anonymkode: bbd44...d15

Jeg antar dere har forstått hvem jeg snakker om...

Anonymkode: 73a73...052

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg antar dere har forstått hvem jeg snakker om...

Anonymkode: 73a73...052

Opprettet du en bruker kun for å kunne støtte deg selv i det du skrev?

Anonymkode: 6ae54...ab7

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Opprettet du en bruker kun for å kunne støtte deg selv i det du skrev?

Anonymkode: 6ae54...ab7

Nei, den andre posten er det ikke jeg som har skrevet.

Anonymkode: 73a73...052

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei, den andre posten er det ikke jeg som har skrevet.

Anonymkode: 73a73...052

veldig overbevisende gitt

Anonymkode: 00238...9fa