Verste du har opplevd med "venner"

[AnonymBruker]

Din verste opplevelse med venner kan deles her.
Regner med det er litt surr ute i den store vide verden, og alle har vel opplevd noe kjipt i blant. 
Kan være greit å lufte ting et sted. 

Har en del historier selv, så kan se hva jeg blir å poste etter hvert. 

Første storyen min er en enkel kose tur på byen, trodde jeg.
Alle så ut til å drikke godt, og hadde søsken til stede og slikt. 
Ble naturlig ignorert av de andre, og fikk ikke delta i samtalen akkurat... gikk på do i 2 minutter max. 
Kommer ut og alle har gått videre og ignorerer telefonene mine. Var et par som akkurat hadde satt seg ned da alle hadde kastet på seg yttertøy og gått, sannsynligvis vil de gjenkjenne denne fortellingen om de er på kvinneguiden siden jeg drakk opp glasset mitt før jeg gikk hjemover alene. 
Flotte "venner"  

Anonymkode: 77d96...94f

[AnonymBruker]

Opplevde det samme som deg, og litt til. I utgangspunktet var vi en stor venneflokk, men så begynte det å skje ting. Tror nok det var en spesiell person som sto for utfrysningen, og hun hadde jeg regnet som en veldig nær venninne. Det samme som du fortalte; vi var ute på byen, og de forsvant ofte videre uten å si fra til meg. Vi bodde i et stort kollektiv, og plutselig fikk jeg høre at de hadde vært og sett på ny kollektivleilighet som jeg åpenbart ikke skulle være med i, de drev plutselig med aktiviteter uten meg som vi før alle sammen hadde gjort i fellesskap, de gangene jeg var med og det skulle fotograferes, skulle jeg aldri være med på bildene, og det kom gjerne spøker på min bekostning.

Kan ikke huske at jeg endret væremåte eller noe som helst i denne tiden. Det pussige er at personen jeg antar var initiativtakeren  med jevne mellomrom tok opp (også i flere år etterpå) hvor glad hun var for at jeg hadde tatt imot henne på en så god måte da hun kom inn i kollektivet. Hun utbroderte virkelig om hvor lei seg hun hadde vært den første kvelden, hvor mye hjemlengsel hun hadde hatt osv., men jeg hadde stilt opp og inkludert henne, dratt henne med på fest og introdusert henne til vennene mine osv. Angrer litt på at jeg ikke benyttet anledningene til å spørre om hvorfor hun startet denne utfrysningen av meg, hvis hun virkelig syntes at jeg hadde vært så fantastisk.

Anonymkode: ab8af...8a3

[AnonymBruker]

Blitt behandlet nedlatende og arrogant av det jeg trodde var venner da jeg hoppet av karrierestigen for å ta en mindre imponerende kontorjobb (har et profesjonsstudie og det har de fleste av «vennene» mine også). Jeg var ulykkelig og på vei til å bli utbrent, nå trives jeg med jobben, og har skaffet meg nye venner. Men det er likevel sårende når det man trodde var venner plutselig hånflirer fordi man bytter jobb. 

Anonymkode: 82333...19d

[FrankDrebin]

Lenge siden, men det sitter i ennå. Skulle på fest med venner på et sted jeg ikke visste hvor var, men en av dem skulle ringe meg så vi kunne møtes og dra sammen. Ingen telefoner kom, jeg ringte hjem til samtlige etter tur, men alle hadde dratt (dette var før noen av oss hadde mobil). Da jeg tok det opp dagen etter beklaget de, det hadde rett og slett gått i glemmeboken. Ja, særlig. 

[AnonymBruker]

Var på vei ut for å finne et spisested i byen. Det var glatt ute, og jeg ble hengende litt etter. Ramlet og slo meg og ødela mobilen. Ingen la merke til det, men hastet videre og ut av syne. Eneste jeg hørte i etterkant var en "hvor ble det av deg, da", dagen etter. Og et "åja" da jeg fortalte hvorfor. 

Anonymkode: 081bc...3fd

[AnonymBruker]

Når jeg var på mitt mest sårbare og trengte de som mest, visste de ikke hva de skulle gjøre og tok avstand og kunne ikke bli mer opptatt av seg og sitt. Jeg var helt alene og var livredd for livet. Jeg gikk på en kjempesmell. Jeg har alltid vært der for dem. 

En klassiker etter hva jeg har forstått.

Noen som vet hvordan man kan komme seg videre uten å bli bitter? Jeg ønsker å takle  dette på en smart måte. Jeg vil ikke bli en sint bitter dame som jeg føler jeg holder på å bli.

Anonymkode: 182de...fa4

[AnonymBruker]

Verste var nok på bursdagen min da jeg fylte 18 år. Mamma lagde en god middag som tok tok et par timer. Kjøpt inn alkohol og slikt. Jeg var den siste i venneflokken på 4 som fylte 18. Planen var å spise tidlig, kose oss litt med alkohol også dra ut på byen. 
Alle 3 av venninnene mine hadde med seg kjæreste. Hele familien min forlot hjemmet tidlig den dagen. 

De spiste absolutt ingenting av selve maten, bare småspiste på hvitløksbaguettene, fordi de ville ikke feste med full mage. 
De tok med seg alkoholen (øl og rusbrus) i veska og sa "Vi skal på fest hos Ole (jeg kjente han ikke), ingen plass i taxien så du kan bestille deg en selv og komme etter". Ikke ga de meg adressen, ikke svarte de på telefonene mine den kvelden. 
 
Noen år senere så påsto de at kjærestene deres var de som pushet dem til å dumpe meg den dagen. Grunnen var fordi de ikke kjente meg. Så sa de unnskyld osv. Jeg sa ikke et ord, bare spyttet hun ene i ansiktet og gikk, aldri snakket med dem siden. 

Anonymkode: d23a1...53f

[AnonymBruker]

Har svært få slike opplevelser, heldigvis. Men jeg husker jeg dakk litt for mye en gang (drikker sjelden), og ei venninne hadde visstnok tatt/stjålet restene av alkoholen jeg hadde tatt med selv. Sikkert ikke vondt ment, men det var litt surt etter å ha brukt penger på det. Hun kjente meg ikke godt nok til å vite om jeg hadde tatt vare på alkoholen til siden. 

Anonymkode: aa8f4...216

[AnonymBruker]

Min tidligere bestevenninne snudde på flisa fra en dag til en annen, nedsnakket meg på det groveste til alle våre felles venner og ekskluderte meg totalt fra livet sitt. Mange år etter sitter jeg fortsatt igjen som et spørsmålstegn. Og nei, det er virkelig ikke mer til historien enn dette. 

 

Anonymkode: f04cb...58d

[AnonymBruker]

Folk som spør om jeg har lyst til å være med på noe de planlegger, og de sier at jeg møte dem for eksempel på *navn på sted" klokken 11.00 Så jeg møter opp på avtalt sted, og til avtalt tid. Men det er aldri noen av de andre som gidder å dukke opp der, eller si ifra til meg om hva de egentlig holder på med. Selv om jeg forsøker å ringe til dem (eller sender tekstmeldinger) så var det ALDRI noen som tar seg bryet med å svare meg.  

Så jeg ble sittende der (på stedet jeg trodde vi skulle møtes)  og vente helt alene en god stund, før jeg bestemmer meg for å finne på noe helt annet. Når jeg møter dem igjen ett par dager seinere, så påstår de at de plutselig hadde bestemt seg for ett helt annet sted eller tidspunkt, og  hadde "glemt" å si ifra til meg. I tillegg hadde de tydeligvis "aldri tid nok" til å svare meg på tekstmeldinger om endringer i planene, eller hvor de egentlig befant seg. Så de skylder på "dårlig tid" for at de ikke rekker å gjøre noe som bare tar noen få minutter.

Anonymkode: 42881...390

[AnonymBruker]

Det kjipeste var den gangen jeg nettopp hadde slått opp med kjæresten, og en annen veninne treffer han på vei hjem fra byen og blir med han hjem og knuller han. 

Og prøver seg på ham flere ganger enn dette også.. Som en annen, bedre veninne, klarer å stoppe. 

Når hun blir konfrontert med dette bare flirer hun.. Og dette var en jeg hadde et langt og seriøst forhold med, som jeg enda elsket.. 

Kan si det sånn at denne «veninna» blei droppa fort, og jeg har aldri angret 🙌🏻 Hun mistet vel de fleste veninnene sine etterhvert pga diverse uakseptable ting hun gjorde mot de.

Anonymkode: ef46f...b55

[AnonymBruker]

Lå med min daværende kjæreste. Hun er fortsatt en like stor drittkjerring 

Anonymkode: 50ff0...36f

[Gjest padawan]

Har en "kompis" som gjentatte ganger har ødelagt for meg med damer og det har endt med at jeg aldri introduserer han for kjærester eler prøver å sjekke opp noen mens han er i nærheten.

Kroneksempelet er fra da vi var på byen sammen for en del år siden. jeg var singel som f og traff på ei jeg kjente litt fra før. Det var god stemning og vi ble stående å snakke en stund. Plutselig kommer "kompisen" bort og sier "Du vet at XX (navnet mitt) har samboer og barn som venter hjemme?". Hun ble dritsur og snudde på flekken og ville ikke snakke med meg mer. Ble ganske dårlig stemning med han etterpå. 

[AnonymBruker]

Har heldigvis ikke opplevd så mye slikt. Verste jeg kommer på en x-venninne gjorde offentlig narr av et familiemedlem av meg som hadde begått selvmord, dette samme dag som begravelsen. Gjorde også narr av den gjenlevende forelderen som var for syk til å delta i begravelsen.

Men har opplevd nok av å bli ekskludert, men heldigvis ikke av det jeg refererer til som venner. Husker vi dro på klassetur på VGS til en storby i Europa. Gjett tre ganger hvem som ble liggende alene på et 4-manns rom, fordi de andre tre tok med seg dynene og kræsja hos vennene? Hvem som trasket rundt alene hver dag, spiste alene og så på serverdigheter alene? Joda, det var meg. Hele vgs stod, satt og gikk jeg alene. Mine venner gikk på en annen skole.

Anonymkode: 05f15...413

[Gjest padawan]

Har en "kompis" som gjentatte ganger har ødelagt for meg med damer og det har endt med at jeg aldri introduserer han for kjærester eler prøver å sjekke opp noen mens han er i nærheten.

Kroneksempelet er fra da vi var på byen sammen for en del år siden. jeg var singel som f og traff på ei jeg kjente litt fra før. Det var god stemning og vi ble stående å snakke en stund. Plutselig kommer "kompisen" bort og sier "Du vet at XX (navnet mitt) har samboer og barn som venter hjemme?". Hun ble dritsur og snudde på flekken og ville ikke snakke med meg mer. Ble ganske dårlig stemning med han etterpå. 

[AnonymBruker]

Hadde en ‘venninne’ som klina med min daværende mann foran meg. Er i dag lykkelig med ny mann, og nye venner. Etter det jeg vet lever hun videre i sitt ekteskap, men har mistet flere venner vi hadde felles.

Anonymkode: 2eb86...385

[AnonymBruker]

- En venninne dumpet meg fordi jeg var singel og hun og typen bare ville omgås par fremover.

- En nær venninne som hadde sagt at jeg bare måtte komme til henne hvis jeg fikk problemer, skjelte meg kraftig ut en gang jeg kom til henne i en slik sårbar situasjon. Hun bad aldri om unnskyldning, men jeg ga henne likevel en ny sjanse. Merket etterpå at hun ikke var verdt den sjansen, så hun ble dumpet.

Anonymkode: a1072...644

[AnonymBruker]

Jeg kom på en til: 

Hvis det er tilbudskampanje hos en eller annen butikk eller restaurant, så pleier noen jeg kjenner å gå sammen for å spleise på noe derfra - og selvfølgelig dele ganske likt på utgiftene. En gang spurte de om jeg kunne tenke meg å være med, og jeg ble selvfølgelig kjempeglad for å bli inkludert i den gruppen. Så de mente at jeg skulle kjøpe tre pizza, og få rabatt (eller halv pris) på den billigste, og tillegg kjøpe brus hos en butikk som hadde "seks flasker for en pris" tilbud.  

Så skulle de komme hjem til meg for å se på fotballkamp eller noe, fordi familien min var bortreist akkurat den dagen / kvelden. De påstod at de ikke hadde tid til å kjøpe pizza eller noen andre greier selv, fordi de vissnok skulle til frisør eller noe, og måtte rekke en buss for å komme tidsnok til å få med seg hele fotballkampen hos meg. Ett par andre skulle visst på trening, og de ville aldri rekke innom noen butikker før de skulle hjem til meg.  

Så de mente at det var mue enklere om jeg kjøpte inn alt mulig, og så kunne de spleise når de dukket opp. Problemet denne gangen var at de valgte å ikke dukke opp (og heller aldri svarer på telefonen, når jeg ringer eller sender tekstmeldinger) så da ble jeg sittende helt alene hele kvelden, med mye mer mat og drikke enn jeg egentlig trengte. Ikke snakk om at de gidder å dekke utgiftene når jeg møtte dem noen dager etterpå heller. Holdningen var at de ikke hadde spist eller drukket noe som helst hos meg, og derfor gidder dem ikke å betale sin andel heller. 

Anonymkode: 42881...390

[AnonymBruker]

Bodde i et slags type kollektiv for mange år siden. Var noen faste mennesker som bodde der og andre faste som stakk innom. Plutselig en dag sluttet alle å snakke med meg, de så ikke på meg i det hele tatt og svarte ikke på noe når jeg forsøkte å delta i samtalene. Det var helt forferdelig og særdeles merkelig. Dette var snakk om voksne mennesker. Etterhvert begynte en av de å snakke med meg igjen ut av det blå, uten å nevne noe som den åpenbare situasjonen. Jeg flyttet etterhvert og lurer den dag i dag på hva greia var. Håper de er på forumet og gjenkjenner det, kanskje de kan svare på hvorfor. 😂😂

Anonymkode: 53916...204

[AnonymBruker]

Masse.

Har aldri greid å "holde på" venner, dessverre. Allerede i barneskolealderen ble jeg droppet av de nærmeste venninnene fordi de fant noen som var kulere enn jeg. Ei av de jeg var mest sammen med på barneskolen snudde ryggen til meg da vi begynte på ungdomsskolen fordi hun fikk innpass i en kulere gjeng. På ungdomsskolen ble vi "blandet" med to andre skoler, og klassen bestod derfor av mange jeg ikke kjente. Håpet å få meg en ny venninne. Ble venn med ei, men etter noen måneder ble det en episode med ei ett år eldre jente som mente jeg hadde tatt noe fra henne, og denne eldre jenta begynte å være skikkelig slem med meg. Venninna mi støttet meg ikke, men var venn med denne eldre jenta. Viste seg i ettertid at det var hun som hadde tatt noe fra denne eldre jenta og gitt det til meg og latt meg stå som synderen. Hadde ingen egentlige venner resten av ungdomsskolen.

På videregående fikk jeg noen nye venner, ikke nødvendigvis veldig nære, men hadde i alle fall noen å henge med på skolen. Det siste året, da vi var russ, delte jentene seg på to russebusser, jeg kom ikke med på noen av dem, så ble ikke noe russetid på meg.

I voksen alder tror jeg det verste jeg har opplevd var da mannen min sa fra til mannen til ei venninne at det ikke var greit at han alltid skulle ta meg på rumpa på fester (han sa fra på en ordentlig måte dagen etter festen, ikke noe fyllescene eller noe), og venninna og de nærmeste rundt henne reagerte med å fryse ut meg og min mann fra vennegjengen. 

Har egentlig bare ei som jeg faktisk regner som venninne. Har heldigvis mannen min, familie og gode kolleger.

Venner er ikke lett...

Anonymkode: 0f748...37d