Hva tenker kvinner rundt dating med voksne ødelagte nerder (med bagasje) ? (beklager den mørke rettingen innlegget tar)

[AnonymBruker]

Dette er forsatt vanskelig å snakke om, og jeg beklager at om jeg ikke virker så elegant i skrivingen min her, jeg bare ikke orker å gå igjennom det for rettskriving etc. Dette er mer en kladd om ting jeg har tenkt på og foruten om de nærmeste er dette første gang jeg snakker om dette offentlig på noe som helst vis. 

Jeg lever et relativt komfortabelt liv som skribent og forfatter (for det meste ghost writing for andre's livshistorier). Jobbet 3 år i Sverige for et spill utviklingsfirma hvor jeg var en av mange som skrev historiene rundt spillene som ble utviklet mens jeg jobbet der, og har bestandig vært en nerd som aldri sluttet å lese comics og så anime selv om jeg ble banket for det. Jeg var også veldig feit i de dager så jeg hadde blitt mobbet uansett, men mobbingen forsatte selv etter jeg begynte å trene og så normal ut. 

Når jeg jobbet i Sverige begynte jeg å få en masse ting gratis, og samtidig fordi jeg hadde god lønn så begynte jeg å skaffe samle objekter i all slags former og når du kommer inn i leiligheten min så er det som at du går inn i hodet mitt for hyller og glasskap er fylt opp med alt jeg elsker. Det var ikke noe problem når jeg enda bodde i Sverige fordi kjæresten min jobbet på EB Games tils jeg ordnet henne en jobb i markedsførings avdelingen der jeg jobbet. Selv om vi elsket mye av det samme så hadde vi også våre egne sjangere av nerdete ting vi likte, og var bestandig gøy å introdusere henne for ting jeg likte og bli introdusert av henne om ting hun likte. 

Det var også for å hjelpe henne med å kunne jobbe mer hjemme ifra da hun hadde helse problemer så det var vanskelig for henne å jobbe på faste tidspunkt. Men helseproblemene hennes var verre enn vi trodde, det var ikke umulig men problematisk for oss å ha et sex liv da problemet også påvirket underlivet hennes. Det var for meg ikke noe problem da det viktigste for meg var at jeg hadde funnet en partner som elsket og støttet meg, , så dere kan sikkert forstå at når hun ble gravid var det både en stor overaskelse og jeg følte nå jeg var på vei å få alt jeg noensinne hadde drømt om. En jobb som jeg fantaserte om når jeg var ung, og en egen familie, noe jeg i min ungdom aldri trodde komme til å skje. Hun var bekymret over hvilken mor hun kunne være pga helseplagene sine, men sa hun alltid satte pris på at jeg tok på meg mye av ansvaret i forholdet vårt slik at hun kunne leve mest mulig komfortabelt. Selv om jeg selv har egne helseplager som jeg må bruke medisin for å skal kunne fungere normalt. Hun var nesten 7 måneder på vei når jeg kom hjem fra jobb og fant henne liggende på golvet, ringte sykehuset og fikk instruksjoner om å få henne i bilen å kjøre mot sykhuset for å møte ambulansen da de var 20 minutter unna. Var i så panikk at jeg kjørte som en gal, så fort at kort tid etter jeg var framme på sykhuset og de kjørte henne inn på akutten så kom politiet også da noen hadde anmeldt bilen min etter å ha sett meg kjøre forbi. Når jeg forklarte situasjonen til dem så var de forståelsefulle og gav meg bare en "advarsel". 

For å gjøre en allerede langhistorie kort så mistet vi sønnen vår, og 17 av de verste timene i mitt liv senere mistet jeg henne. Å si at jeg knakk ihop vil være en underdrivelse, skal jeg være dønn ærlig hadde det ikke vært for familie og venner så ville jeg fulgt etter henne. Var ganske dårlig den dagen fra før men jeg tvang meg selv på jobb fordi jeg følte jeg måtte gjøre alt jeg kunne gjøre i forveien før ungen kom, og så roe ned jobbingen litt og fokusere på dem. Hadde jeg holdt meg hjemme kanskje jeg kunne reddet henne, selv om jeg har fått beskjed om at det eneste som kunne reddet dem var om de hadde vist om diagnosen på forhånd og hun hadde vært under overvåkning på sykehuset fra den femte måneden. Men det hjalp ikke på skyldfølelsen for det, og jeg ble en klisje som før sjeldent rørte alkohol mens jeg i 1 år drakk hver eneste gang jeg følte noe annet en nummenhet. Familien og noen barndomsvenner fikk meg til å flytte hjem, og med MYE hjelp fra dem og terapi så har jeg så og si sluttet å drikke. Kan ta en øl eller et glass vin når jeg har vært invitert på spesielle feiringer de siste 2 årene, men drikker meg ikke full og har bare drukket 6 ganger iløpet av de to årene, for jeg vil ikke at avhengighet skal bi enda en ting jeg må slite med. 

Heldigvis gikk ikke drikkingen min utover arbeidet mitt, men jeg kastet meg inn i arbeidet på samme måtte som jeg kastet meg inn i drikkingen. Følte jeg kunne forsvare drikkingen det året det gikk hardt for seg ved at jeg leverte inn prosjektene jeg jobbet på i gå tid på forkant og bare ba om mer og mer arbeid for å holde meg opptatt. 

I lang tid var jeg fast bestemt på at jeg skulle være alene for resten av livet, ingen vil kunne fylle hullet hun skapte for jeg hadde ikke møtt noen som henne før og det vil være urettferdig av meg å sette en kvinne i den situasjonen. Følte det ville fornærme minnet henne også ved å gå videre med noen andre. Så ble jeg invitert med venne middag på lørdag, noen av mine venner og flere venner av kjæresten hans, og traff en veldig hyggelig kvinne der som jeg følte jeg hadde det lett å snakke med, vi snakket ikke om noe nerde greier men unngikk den dårlige småpraten og bare hadde det veldig hyggelig med å lære å kjenne hverandre. Dro så ut med gjengen ut på klubb, danset en del og hun er såpass liten at det var ikke noe problem for meg å løfte henne og så plutselig hadde hun beina rundt livet mitt og kysset meg før vi fant et litt mer privat sted for å kline før hun så spurte om jeg ville bli med henne hjem siden hun bodde i byen og det ikke var langt å gå. Jeg klarte bare ikke å si nei, ONS er virkelig ikke min ting, jeg bare viste at jeg ville beholde den gode følelsen jeg hadde i øyeblikket med henne så prøvde å stenge alt annet ute og bare konsentrere meg om henne. 

Det var generelt sett deilig å se noen andre nyte, og følte jeg klarte å slappe av når jeg egentlig trodde jeg kom til å ha nerver. Men det var bare noe som klikket rett imellom oss, ikke at jeg er noen stud, jeg bare viste at jeg burde ta hånd om henne først et par ganger ifall jeg ikke skulle holde ut så lenge. Og hun var mildt sagt entusiastisk og når vi la oss virket hun veldig fornøyd og sovnet i armene mine, er egentlig ubeskrivelig hvor mye jeg har savnet den følelsen. Ville ikke vær klein når vi våknet eller være for på ifall hun ikke ville at det skulle forsette neste dag, men når jeg voknet og begynte å kle på meg voknet hun også og spurte om jeg ville dra. Sa til henne at jeg godt kunne bli, var bare ikke sikker på om hun bare ville ha det gøy igår, og ble dratt tilbake i senga som svar. Har ikke kunnet møtes iløpet av uka pga jobben hennes. Men vi har avtalt å dra på en date i morgen og har snakket ganske mye på telefonen isteden for å bare bruke messenger. Jeg liker henne veldig godt, samtidig som jeg er klar over at det forsatt kan være ting som gjør at det ikke blir noe mer mellom oss. Jeg prøver å gå inn med rett mengde forhåpninger og realisme. Er bare bekymret for at hun vil be om å få komme hjem til meg og synes leiligheten er turn off. Jeg har bestandig tenkt at rett dame må akseptere alle deler av meg, men etter å ha følt meg alene så lenge så er jeg ikke sikker på om det er rett taktikk lenger, og håper at noen her har noen råd om hvordan jeg kan gi henne "forvarsel" som gjør at hun ikke tenker "hva har jeg rotet meg borti?". 

Er ikke akkurat som at nerdekulturen i Norge er den samme som i andre deler av verden, så hva tenker kvinner generelt rundt det? for hun er den første jeg har vært med uten for kulturen siden forrige forhold var det klart at hun var like mye inni kulturen som jeg var fra dag 1. 

Anonymkode: 4bb68...5d1

[AnonymBruker]

Er du ikke kjekk er du ikke interessant, for damer. Til nøds kan de ta til takke med en stygg fyr, hvis han er styna full av spenn. Men da kun og bare for å kunne utnytte han.

Anonymkode: 7d8ff...c46

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

 

Er du ikke kjekk er du ikke interessant, for damer. Til nøds kan de ta til takke med en stygg fyr, hvis han er styna full av spenn. Men da kun og bare for å kunne utnytte han.

Anonymkode: 7d8ff...c46

Anonymkode: afc1f...afc

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har bestandig tenkt at rett dame må akseptere alle deler av meg

Dette er helt riktig, hold dette fokuset. Hvis du former deg selv og skjuler deler for å tilpasse deg det du tror andre ønsker, så får du aldri vite om det er ekte eller ikke, og i tillegg snyter du henne med å bli kjent med den ekte deg. Ekte er alltid best. Det er såklart ingen garanti for hvilken vei det går. Mange er ikke klar til å møte seg selv og andre enda. Men flere og flere vil ha dette innerst inne, og lengter etter det. Akkurat hvordan du kan "forberede" henne vet jeg ikke, men er det sikkert du må det? Hvis det føles riktig kan alltids litt humor hjelpe. Personlig ville jeg kanskje avventet hennes reaksjon, og så alt etter hvordan hun reagerer møte henne på det ala "jeg ser du er overrasket/skremt/begeistret/sett inn det som passer, - følg opp meg noe som viser at du ser og forstår hennes perspektiv". Håper det hjalp, og ønsker deg lykke til med neste date!

Anonymkode: e1798...a87

[AnonymBruker]

Aaaw, kjære ts! Det var den såreste historien jeg har hørt på lenge. Så lei meg for tapet ditt! Og så godt at du kanskje har truffet noen igjen. Kjærligheten mellom oss mennesker er det viktigste vi har.

Historien din og "bagasjen" din er bare livserfaring. Det er ingenting der som skulle tilsi at det i seg selv skal være grunn til at hun ikke vil ha deg. Tvert imot, kjenner deres felles venner deg og henne godt, har de sikkert fortalt henne hva du har opplevd allerede. For mange damer kan det trigge omsorgsgenet. Uansett virker du som et godt og omsorgsfullt menneske, som er flink i det du gjør og har masse kjærlighet å gi. Jeg håper du får oppleve kjærligheten på nytt! 

Så lenge leiligheten din er ren og pen og hel, så er det ikke dumpegrunn.

Anonymkode: eaa92...5de

[AnonymBruker]

Først en klem herfra ❤️

Du må ikke være redd for at dama ser interessene dine, de er jo en del av deg og jeg mener det gjør deg mer interessant enn om du hadde vært fotballgal, for å si det sånn! Det er jo dessuten nerdenes tid for tiden, det er de som styrer verden!

Anonymkode: eae45...c84

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Er du ikke kjekk er du ikke interessant, for damer. Til nøds kan de ta til takke med en stygg fyr, hvis han er styna full av spenn. Men da kun og bare for å kunne utnytte han.

Anonymkode: 7d8ff...c46

Bullshit fra ende til annen!

Anonymkode: eae45...c84

[AnonymBruker]

Bra damer setter pris på en mjok nerd. Som de over sier, vær deg selv, og så lenge det er rent og ryddig så blir de fleste glade for å ha funnet en mann med personlighet og særegenhet! Gjør hun ikke det, så er dere nok ikke en match allikevel. Du får prøve deg frem, så finner du fort nok ut om hun er en match for deg også, eller om dette er en erfaring rikere som gjødsel for fremtiden.

Anonymkode: c7276...01f

[Ardenus]

Trist å høre hva du har gjennomgått, bare vit at det er ingenting du kunne ha gjort for å ha endret utfallet.

Så godt å høre at du har funnet noen ny som du liker og at det ble full klaff.

Ikke vær redd for å vise henne din leilighet, hvis det ikke faller henne i smak så er det lov også, ikke alle liker slikt, bedre hvis hun kan tolerere det.

Håper det ordner seg for deg, du høres ut som en kjempe trivelig kar som bryr seg om den man er glad i.

[AnonymBruker]

Hva er greia? Det er vel ikke så vanskelig å rydde leiligheten???

Anonymkode: 17436...699

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hva er greia? Det er vel ikke så vanskelig å rydde leiligheten???

Anonymkode: 17436...699

Det er ikke at det er rotete, har en mini støvsuger og går igjennom hylene annen hver dag for å fjerne støv, og vasker glass skapene 1 gang i uka. 

Er bare første gang jeg faktisk har følt noe slikt på lenge, er ikke forelsket enda selvsagt. Men det var godt å bare ha noen å holde rundt mens vi snakket, og det var ikke noe vanskelig med å holde praten igang. Jeg er en del introvert og sliter med småprat, mens jeg er bedre å snakke om ting som opptar meg. Hun var veldig nyssgjerrig på jobben min og snakket med henne om det jeg har lov till anngående prosjektet jeg jobber med, og det var et emne som interesserte henne. Og var imponert over alle de ulike tingene jeg har jobbet med iløpet av årene og at jeg startet såpass tidlig. Startet som freelance journalist og skribent allerede som 17 åring, og bare utviklet seg derifra. 

Kjenner bare en nervøsitet over at når hun kommer hjem til meg og ser alt jeg har av samle objekter og figurer at hun vil tenke at jeg er for sær for henne (forestill deg leiligheten til 40 year old virgin opplegg bare med mine spesifike interesser). Jeg vet selvfølgelig at om jeg er for sær for henne så vil det ikke realistisk kunne fortsette for jeg kommer ikke til å forandre meg bare for å passe henne. 

Det var bare så utrolig godt å føles som en mann igjen, og da tenker jeg ikke på sexen spesifikt, men alt annet rundt som skjer i starten når man begynner å date noen. Jeg viste ikke hvor mye jeg hadde savnet å holde en kvinne oppe mens hun holder seg fast og kysser meg. Måten hun strøk meg på ryggen og armene, hadde armene strekt rundt halsen min mens hun lekte med baksiden av hodet mitt. Jeg var ikke alene lenger, og satte utrolig stor pris på at hun sa hun viste de grunnlegende tingene som hadde skjedd meg. Men at jeg ikke trengte å snakke om det før jeg følte meg klar, hun syntes det bare var viktig at jeg ikke behøvde å måtte skjule det, og at dette kanskje føltes litt rart i starten men hun kom til å være der når jeg vil fortelle henne om det. 

Når vi har snakket iløpet av uka så har det nesten føltes mer som at vi har datet en stund, samtidig som vi forsatt holder på å bli kjent. Jeg ville ikke si noe ifall det bare var meg, men hun sa for noen dager siden at hun har aldri hatt et ONS, og håpet at det kunne utvikle seg til noe mer fordi hun følte at vi hadde en veldig fin tone sammen. 

Snakket med henne i morrest og sa jeg ville gi henne et lite forvarsel før vi ender opp med "netflix and chill" hos meg ikveld. Og prøvde å spøke litt med at jeg nok har den nerdeste leiligheten i byen. Hun sa så lenge jeg har en go sofa krok og dobbelt seng så kan hun vel kanskje ignorere det selv om hun ikke er spesielt nerd selv, foruten om visse comic book filmer, hvor hun spøkende sa det var for å kan se armene og six packen til Hemsworth. Så jeg håper at hun ikke vil føle at hun kommer inn i en leke butikk og koser seg ikveld, vi får se. Jeg vil bare at dette skal gå bra for det er et lite håp nå inni meg som jeg ikke vil gi slipp på, noe som har manglet i lang tid. 

Anonymkode: 4bb68...5d1

[Sparkling_Pink]

Kortversonen av fremtiden er vel at det går bra eller at det går over.

Enjoy besøk og nytt bekjentskap!

[Oppgitt78]

Sitter her med en tåre i øyekroken etter å ha lest innlegget ditt, TS. Det var vondt å lese, for smerten kommer så alt for godt frem. Har vært gjennom noe liknende i mine yngre dager, og det forsvinner aldri fra tankene, selv om det heldigvis blir bedre med årene. 

Lykke til med nyforelskelsen, håper det blir full klaff for dere! 

[AnonymBruker]

😢!! 

Masse lykke til, håper det går bra! Du fortjener å ha det bra nå, så vis henne leiligheten din og hvis ikke hun liker det, så er det hennes tap. 

Anonymkode: 5d579...be2

[Snaskesnusken]

Trist å lese om opplevelsene dine, Ts. Jeg vil også sende deg en klem ❤️. Du høres ut som en utrolig sterk og god mann. 

[Snaskesnusken]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er ikke at det er rotete, har en mini støvsuger og går igjennom hylene annen hver dag for å fjerne støv, og vasker glass skapene 1 gang i uka. 

Er bare første gang jeg faktisk har følt noe slikt på lenge, er ikke forelsket enda selvsagt. Men det var godt å bare ha noen å holde rundt mens vi snakket, og det var ikke noe vanskelig med å holde praten igang. Jeg er en del introvert og sliter med småprat, mens jeg er bedre å snakke om ting som opptar meg. Hun var veldig nyssgjerrig på jobben min og snakket med henne om det jeg har lov till anngående prosjektet jeg jobber med, og det var et emne som interesserte henne. Og var imponert over alle de ulike tingene jeg har jobbet med iløpet av årene og at jeg startet såpass tidlig. Startet som freelance journalist og skribent allerede som 17 åring, og bare utviklet seg derifra. 

Kjenner bare en nervøsitet over at når hun kommer hjem til meg og ser alt jeg har av samle objekter og figurer at hun vil tenke at jeg er for sær for henne (forestill deg leiligheten til 40 year old virgin opplegg bare med mine spesifike interesser). Jeg vet selvfølgelig at om jeg er for sær for henne så vil det ikke realistisk kunne fortsette for jeg kommer ikke til å forandre meg bare for å passe henne. 

Det var bare så utrolig godt å føles som en mann igjen, og da tenker jeg ikke på sexen spesifikt, men alt annet rundt som skjer i starten når man begynner å date noen. Jeg viste ikke hvor mye jeg hadde savnet å holde en kvinne oppe mens hun holder seg fast og kysser meg. Måten hun strøk meg på ryggen og armene, hadde armene strekt rundt halsen min mens hun lekte med baksiden av hodet mitt. Jeg var ikke alene lenger, og satte utrolig stor pris på at hun sa hun viste de grunnlegende tingene som hadde skjedd meg. Men at jeg ikke trengte å snakke om det før jeg følte meg klar, hun syntes det bare var viktig at jeg ikke behøvde å måtte skjule det, og at dette kanskje føltes litt rart i starten men hun kom til å være der når jeg vil fortelle henne om det. 

Når vi har snakket iløpet av uka så har det nesten føltes mer som at vi har datet en stund, samtidig som vi forsatt holder på å bli kjent. Jeg ville ikke si noe ifall det bare var meg, men hun sa for noen dager siden at hun har aldri hatt et ONS, og håpet at det kunne utvikle seg til noe mer fordi hun følte at vi hadde en veldig fin tone sammen. 

Snakket med henne i morrest og sa jeg ville gi henne et lite forvarsel før vi ender opp med "netflix and chill" hos meg ikveld. Og prøvde å spøke litt med at jeg nok har den nerdeste leiligheten i byen. Hun sa så lenge jeg har en go sofa krok og dobbelt seng så kan hun vel kanskje ignorere det selv om hun ikke er spesielt nerd selv, foruten om visse comic book filmer, hvor hun spøkende sa det var for å kan se armene og six packen til Hemsworth. Så jeg håper at hun ikke vil føle at hun kommer inn i en leke butikk og koser seg ikveld, vi får se. Jeg vil bare at dette skal gå bra for det er et lite håp nå inni meg som jeg ikke vil gi slipp på, noe som har manglet i lang tid. 

Anonymkode: 4bb68...5d1

Ønsker deg masse lykke til 🌸

[Gjest Minesveiper]

Hva med å ha tingene dine på et "hobbyrom"? Det er kanskje bedre enn at du har "nerdetingene" dine i hele leiligheten. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Minesveiper skrev:

 

Hva med å ha tingene dine på et "hobbyrom"? Det er kanskje bedre enn at du har "nerdetingene" dine i hele leiligheten. 

Har ikke ekstra rom til det, og samlingen min er så stor selv etter jeg i fjor begynte å selge en del etter jeg fikk noen veldig gode tilbud av andre samlere. Når jeg jobbet i Sverige fikk jeg alle slags collectors edition av spill som kom ut, og for ikke å snakke om ting man bare fikk som ansatt. Så jeg selger det som jeg ikke ville kjøpt selv eller kanskje bare har gått videre da samlingen har utviklet seg et par ganger. Hadde en dårlig uvane å bruke opp et par tusen kroner hver mnd det året jeg drakk om kveldene ved å kjøpe ting som jeg følte ville se bra ut i min egen designet fengselscelle. Heldigvis har jeg vært flink å passe på at jeg kjøpte det billigst mulig og har gått alt fra 100kr i profitt til 3500 kr med det jeg har solgt. Men er ting jeg aldri kommer til å kvitte meg med med mindre noen kommer med et latterlig høyt tilbud. Og det hjelper faktisk på skrivingen min, når jeg har en periode hvor jeg har litt skrive sperre, så kan jeg se på en ting og tenke på hvor mange tusen vis av historier folk har fått til å skrive med bare 1 karakter. Da har jeg ingen unskyldning, og har skjedd at jeg bare har endt opp med å skrive fan fiction for så å endre det til noe originalt når jeg har holdt på med verdensbyggingen. Ikke at jeg noen gang vil vise det offentlig, men mer at jeg trenger å vite visse ting. For jeg har et side prosjekt som jeg jobber med, primært sett fordi det er gøy å kan skrive uten noen limitasjoner iblant. 

Anonymkode: 4bb68...5d1

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er ikke at det er rotete, har en mini støvsuger og går igjennom hylene annen hver dag for å fjerne støv, og vasker glass skapene 1 gang i uka. 

Er bare første gang jeg faktisk har følt noe slikt på lenge, er ikke forelsket enda selvsagt. Men det var godt å bare ha noen å holde rundt mens vi snakket, og det var ikke noe vanskelig med å holde praten igang. Jeg er en del introvert og sliter med småprat, mens jeg er bedre å snakke om ting som opptar meg. Hun var veldig nyssgjerrig på jobben min og snakket med henne om det jeg har lov till anngående prosjektet jeg jobber med, og det var et emne som interesserte henne. Og var imponert over alle de ulike tingene jeg har jobbet med iløpet av årene og at jeg startet såpass tidlig. Startet som freelance journalist og skribent allerede som 17 åring, og bare utviklet seg derifra. 

Kjenner bare en nervøsitet over at når hun kommer hjem til meg og ser alt jeg har av samle objekter og figurer at hun vil tenke at jeg er for sær for henne (forestill deg leiligheten til 40 year old virgin opplegg bare med mine spesifike interesser). Jeg vet selvfølgelig at om jeg er for sær for henne så vil det ikke realistisk kunne fortsette for jeg kommer ikke til å forandre meg bare for å passe henne. 

Det var bare så utrolig godt å føles som en mann igjen, og da tenker jeg ikke på sexen spesifikt, men alt annet rundt som skjer i starten når man begynner å date noen. Jeg viste ikke hvor mye jeg hadde savnet å holde en kvinne oppe mens hun holder seg fast og kysser meg. Måten hun strøk meg på ryggen og armene, hadde armene strekt rundt halsen min mens hun lekte med baksiden av hodet mitt. Jeg var ikke alene lenger, og satte utrolig stor pris på at hun sa hun viste de grunnlegende tingene som hadde skjedd meg. Men at jeg ikke trengte å snakke om det før jeg følte meg klar, hun syntes det bare var viktig at jeg ikke behøvde å måtte skjule det, og at dette kanskje føltes litt rart i starten men hun kom til å være der når jeg vil fortelle henne om det. 

Når vi har snakket iløpet av uka så har det nesten føltes mer som at vi har datet en stund, samtidig som vi forsatt holder på å bli kjent. Jeg ville ikke si noe ifall det bare var meg, men hun sa for noen dager siden at hun har aldri hatt et ONS, og håpet at det kunne utvikle seg til noe mer fordi hun følte at vi hadde en veldig fin tone sammen. 

Snakket med henne i morrest og sa jeg ville gi henne et lite forvarsel før vi ender opp med "netflix and chill" hos meg ikveld. Og prøvde å spøke litt med at jeg nok har den nerdeste leiligheten i byen. Hun sa så lenge jeg har en go sofa krok og dobbelt seng så kan hun vel kanskje ignorere det selv om hun ikke er spesielt nerd selv, foruten om visse comic book filmer, hvor hun spøkende sa det var for å kan se armene og six packen til Hemsworth. Så jeg håper at hun ikke vil føle at hun kommer inn i en leke butikk og koser seg ikveld, vi får se. Jeg vil bare at dette skal gå bra for det er et lite håp nå inni meg som jeg ikke vil gi slipp på, noe som har manglet i lang tid. 

Anonymkode: 4bb68...5d1

Kan du kanskje legge disse tingene i en eske eller kjøpe en reol med skapdør? Jeg har også noen barnslige og sære samleobjekter men ikke på full utstilling. Mye ligger i boden i esker, og mye står bak skapdører så de ikke blir objekter besøkende definerer meg og dømmer meg ut fra. Selvom det er store deler av våre interesser trenger det jo ikke stå på utstilling

Anonymkode: 17436...699

[AnonymBruker]

Jeg skal være singel resten av livet med mindre jeg finner en nerd som deg. Men huset må se ut som et hus, så det meste av nerdetinga må stå på eget rom, kjellerstue eller noe😊

Anonymkode: 2c4fa...1c1