Det å være utro mot en utro partner

[AnonymBruker]

Er det hans utroskap som er årsaken til at du vurderer det, eller det at de er så sjarmerende? I så fall er det vel ikke noen forskjell på deg og ham? Du har en «forklaring», det hadde sikkert han også for seg selv. 

Du må finne ut for seg selv om det er hevn eller lyst. Hvis det er hevn, skjønner jeg deg, hvis det er lyst, er du ikke bedre enn ham, og da fortjener dere hverandre.

Ingen av delene er forenlig med et lykkelig forhold, så dere er vel mest sammen på grunn av at det er minst styr med tanke på salg av hus etc..?

Anonymkode: 8975b...4df

[AnonymBruker]

1 time siden, andysowhat skrev:

 

Jeg tenkte å skulle svare i dybden på dette, men: Ugh. Jeg har veldig vansker med å se sannheten i dette kaoset. 

Hvor har det gode livet blitt av? Jeg bare opplever at dere lever i en horribel form for lidelses spiral av missbruker og offer. Hvor du nå tenker å missbruke han og gjøre han til et offer. 

«Makt gis til den som missbruker andre.» føler jeg er mottoet her. 

Jeg trodde et forhold handlet om å støtte hverandre og være ærlige til tidenes ende, i en form av urokkelig allianse. Men dette ser ut som to barbarer som kaster kubæsj over noen voller og drømmer om at den treffer noen i hode uten å faktisk se hva kubæsjen gjør.

 

Personlig vet jeg ikke hvordan et godt tips på dette nivået å leve på ser ut. 

 

Ta et skritt tilbake og se på noe annet en forholdet ditt, et maleri feks? 

 

Ehm... hæ?!?

 

lykke til! 

Øh hæ? Misbruke han?! Det er han som har misbrukt meg ved å bli sammen med meg bare for å ha et sted å bo, var kjæreste med andre jenter samtidig bak min rygg mens jeg ofret alt jeg hadde for han og forsørget han og kjørte han til og med til en av disse damene som trodde han var kjæresten hennes , i tro om at det var søsteren til en barndomsvenn i nød han måtte støtte som han sa til meg. Hver gang han satt å smilte med telefonen i fanget var det ikke kompisen som han sa når jeg spurte men damer han sextet med og avtalte dates med. Flere ganger ringte han meg og spurte om jeg kunne overføre penger til han fordi kortet ikke virka, penger han brukte på hotell med disse damene bak min rygg. Jeg ble psykisk og mentalt syk av det og mistet masse hår og vekt så ikke kom her å si at jeg misbruker han fordi jeg vurderer et one night stand. Han torturerte meg emosjonelt over tid og jeg har gått i terapi og vi har gått sammen i terapi. For han har han sluppet lett unns, jeg har latt som at jeg tror på han når han sier det bare skjedde et par ganger i fylla men jeg har bevis på bevis på at det skjedde nesten daglig i over et år hvor jeg selv kuttet all kontakt med mannlige kamerater og sluttet å treffe venninder fordi jeg ville være den perfekte kone for han, så gjorde han dette mot meg samtidig.

Sorry men så forutinntatte og trangsynte kommentarer gjør meg forbanna! 

Anonymkode: 63b02...295

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Er det hans utroskap som er årsaken til at du vurderer det, eller det at de er så sjarmerende? I så fall er det vel ikke noen forskjell på deg og ham? Du har en «forklaring», det hadde sikkert han også for seg selv. 

Du må finne ut for seg selv om det er hevn eller lyst. Hvis det er hevn, skjønner jeg deg, hvis det er lyst, er du ikke bedre enn ham, og da fortjener dere hverandre.

Ingen av delene er forenlig med et lykkelig forhold, så dere er vel mest sammen på grunn av at det er minst styr med tanke på salg av hus etc..?

Anonymkode: 8975b...4df

Nei vi er sammen fordi vi elsker hverandre, i allefall jeg gjør det, gjennom godt og vondt. Det er vel bare på sin plass at han skal elske meg også gjennom alt. Når jeg har klart å tilgi og bygge opp forholdet etter alt han gjorde så føler jeg liksom at jeg burde kunne kjenne at jeg fortjener et sidesprang jeg også, men jeg kjenner ikke det fordi jeg er lojal og elsker han og dét er frustrerende i denne situasjonen hvor jeg har sjansen med noen andre jeg liker godt seksuelt når jeg vet at for mannen min nølte han ikke engang... Shit samma skjønner at ingen her kan fortelle meg hva som er best men hadde håpa å høre fra andre som var utro mot utro partner og hvordan de hadde det med samvittigheten i ettertid.

...

Anonymkode: 63b02...295

[Anim92]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det en undertrykkende hjernevask at jeg får dårlig samvittighet av tanken, eller er utroskap like ille selvom det gjøres mot utro partner? Nysgjerrig på å høre andres tanker og evn erfaringer! Klarer man å gå videre med egen partner uten å bli spist opp av dårlig samvittighet? Burde jeg klare det eller droppe det? 

Hva er andres erfaringer med å være utro mot utro partner? 

Anonymkode: 63b02...295

Hjernevask at du får dårlig samvittighet? Normal sunn fornuft og en selvfølge, kaller jeg det! 

Jeg kunne til en _liten_ graf forstått en viss bitterhet som en grunn til å være utro -om det skjedde sist måned. Men når han har jobbet med deg selv og forandret seg? Så skal du gjøre ditt fordi du føler deg tiltrukket av andre? Nei fy søren. Smak godt på den dårlige samvittigheten - og dropp å gjennomfør det.

Harde ord der altså Men.. seriøst?!

[AnonymBruker]

2 timer siden, Alterego666 skrev:

 

Jeg er glad jeg ikke følger ethvert instinkt som er forståelig, men likefullt åpenbart feil og kontraproduktivt.

 

Jeg gjør heller ikke det. Og ja, det er feil, men kjæresten hennes har oppført seg som en idiot. At hun i det hele tatt har klart å leve med han etter det han gjorde synes jeg er en historisk tilgivelse. Han var ikke utro bare én gang, han oppførte seg som en gjennomsyret dritt. Jeg hadde gått på flekken. Hun har heller ikke vært utro. Jeg håper ikke hun er det heller, men at hun går. Selv hadde jeg aldri noensinne klart å stole på en som hadde gjort noe sånn mot meg, og det virker ikke helt som ts egentlig gjør det heller. 

Anonymkode: c2e4b...40f

[AnonymBruker]

Jeg vurderer det samme selv. Jeg var ung og naiv da jeg ble sammen med typen. Han var eldre og hadde et herskare med damer etter seg. Han har vært emosjonelt utro gjentatte ganger med mange forskjellige over lengere tid. Samtidig som jeg har tatt meg av småbarn og hjem.

For et år siden ble jeg forelsket i en annen (uten å gå videre med det), og tenker at det kan typen takke seg selv for. Vurderer også å være utro. Dette fordi typen hensynsløst har krysset mine grenser i alle år. Da må det vel være iorden at jeg krysset hans grenser? Jeg avskyr egentlig utroskap, men har et desperat ønske om at vi skal være likestilt... 

Anonymkode: 1bc88...569

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Øh hæ? Misbruke han?! Det er han som har misbrukt meg ved å bli sammen med meg bare for å ha et sted å bo, var kjæreste med andre jenter samtidig bak min rygg mens jeg ofret alt jeg hadde for han og forsørget han og kjørte han til og med til en av disse damene som trodde han var kjæresten hennes , i tro om at det var søsteren til en barndomsvenn i nød han måtte støtte som han sa til meg. Hver gang han satt å smilte med telefonen i fanget var det ikke kompisen som han sa når jeg spurte men damer han sextet med og avtalte dates med. Flere ganger ringte han meg og spurte om jeg kunne overføre penger til han fordi kortet ikke virka, penger han brukte på hotell med disse damene bak min rygg. Jeg ble psykisk og mentalt syk av det og mistet masse hår og vekt så ikke kom her å si at jeg misbruker han fordi jeg vurderer et one night stand. Han torturerte meg emosjonelt over tid og jeg har gått i terapi og vi har gått sammen i terapi. For han har han sluppet lett unns, jeg har latt som at jeg tror på han når han sier det bare skjedde et par ganger i fylla men jeg har bevis på bevis på at det skjedde nesten daglig i over et år hvor jeg selv kuttet all kontakt med mannlige kamerater og sluttet å treffe venninder fordi jeg ville være den perfekte kone for han, så gjorde han dette mot meg samtidig.

Sorry men så forutinntatte og trangsynte kommentarer gjør meg forbanna! 

Anonymkode: 63b02...295

Jeg skjønner godt at du er pissed, ts, men stoler du virkelig på kjæresten din? Du er heller ikke "ferdig med dette", og i et forhold fungerer dessverre ikke utroskap mot utroskap. Du skal kanskje snakke med noen igjen og faktisk få støtte for at du selv etter et slik forjævlig svik nettopp har samvittigeten til ikke å gjøre det. Du er et bedre menneske enn det din kjæresten var. Du har tilgitt en forferdelig periode og du har ikke vært utro. Du er sterk. Du bør få snakket med noen om dette igjen og faktisk få bekreftelse på at det du har gjort har vært sterkt. At folk i denne tråden ikke har nevnt dette engang, synes jeg er merkelig. Men vær ikke utro, det kommer til å bryte med den sterke karakteren din, og du kommer til å føle deg elendig etterpå. Sviker han deg igjen, så gå.

Anonymkode: c2e4b...40f

[Gjest andysowhat]

7 hours ago, AnonymBruker said:

 

Øh hæ? Misbruke han?! Det er han som har misbrukt meg ved å bli sammen med meg bare for å ha et sted å bo, var kjæreste med andre jenter samtidig bak min rygg mens jeg ofret alt jeg hadde for han og forsørget han og kjørte han til og med til en av disse damene som trodde han var kjæresten hennes , i tro om at det var søsteren til en barndomsvenn i nød han måtte støtte som han sa til meg. Hver gang han satt å smilte med telefonen i fanget var det ikke kompisen som han sa når jeg spurte men damer han sextet med og avtalte dates med. Flere ganger ringte han meg og spurte om jeg kunne overføre penger til han fordi kortet ikke virka, penger han brukte på hotell med disse damene bak min rygg. Jeg ble psykisk og mentalt syk av det og mistet masse hår og vekt så ikke kom her å si at jeg misbruker han fordi jeg vurderer et one night stand. Han torturerte meg emosjonelt over tid og jeg har gått i terapi og vi har gått sammen i terapi. For han har han sluppet lett unns, jeg har latt som at jeg tror på han når han sier det bare skjedde et par ganger i fylla men jeg har bevis på bevis på at det skjedde nesten daglig i over et år hvor jeg selv kuttet all kontakt med mannlige kamerater og sluttet å treffe venninder fordi jeg ville være den perfekte kone for han, så gjorde han dette mot meg samtidig.

Sorry men så forutinntatte og trangsynte kommentarer gjør meg forbanna! 

Anonymkode: 63b02...295

Bra at du blir forbannet, og ja jeg er mest sannsynlig veldig trangsynt siden alt jeg vet om deg er noen få poster du har skrevet på kvinneguiden.

Ja, han har misshandlet deg. Men jeg ser også den teksten du skriver om han nå, de tankene du har nå også som misshandling. Ja, det du taler er mestsannsynlig sant, men jeg vet ikke helt sikkert om det er sant, det må du og de innblandede være dommeren for, eller gi den rollen videre til noen andre. Men det er fortsatt en såkalt svart sannhet, eller en black truth du forteller. Altså en sannhet ment for å skade. 

(og vist jeg tar feil, om at dette er en svart sannhet, så vil jeg gjerne bli fortalt om den sannheten du bærer gjør noe annet enn å skade han, og eventuelt bygger opp degselv.) (skading kan gjøres på mange måter: du kan skade fysisk, psykisk, status, økonomi, samfunn osv.)

og vist du var genuin om at han har forandret seg til det bedre, og du er genuin i at du tenker alle disse tingene om han. Så vet jeg ikke hva konsekvensen av at du skal trykke all denne sannheten i trynet hans, og stille han til ansvar. Jeg vet heller ikke om dette er noe noe du burde føre frem i ansiktet på den som har misshandlet deg.

For meg er dette ellers kaotisk. Jeg ser ikke mange andre løsninger en ødeleggelse. Jeg håper bare at du velger å ødelegge den onde spiralen som du/dere er i, eller ødelegger det som tvinger deg å være i denne spiralen, og ikke ødelegger andre mennesker. (Komme deg helvettes vekk fungerer også, men du kommer aldri vekk fra deg selv sånn sett...) jeg tror heller ikke det å brase ut med denne sannheten er deg et lurt trekk i forhold til din egen bevisthet i senere tid.

 

Men men hva vet vel jeg, jeg bruker mye tid å se på malerier og kunst.

 

Lykke til!  

Endret 12. oktober 2018 av andysowhat

[~white lady~]

Ikke gjør det. 

Om du ikke respekterer han, så respekter i hvert fall deg selv. Utroskap fører aldri noe godt med seg, uansett hvilke grunner man har for å være utro. 

La det fare, og kan du ikke det, må du heller gjøre det slutt med nåværende partner. Igjen, selvrespekt. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei vi er sammen fordi vi elsker hverandre, i allefall jeg gjør det, gjennom godt og vondt. Det er vel bare på sin plass at han skal elske meg også gjennom alt. Når jeg har klart å tilgi og bygge opp forholdet etter alt han gjorde så føler jeg liksom at jeg burde kunne kjenne at jeg fortjener et sidesprang jeg også, men jeg kjenner ikke det fordi jeg er lojal og elsker han og dét er frustrerende i denne situasjonen hvor jeg har sjansen med noen andre jeg liker godt seksuelt når jeg vet at for mannen min nølte han ikke engang... Shit samma skjønner at ingen her kan fortelle meg hva som er best men hadde håpa å høre fra andre som var utro mot utro partner og hvordan de hadde det med samvittigheten i ettertid.

...

Anonymkode: 63b02...295

Nei, hadde du elsket ham, hadde du ikke tenkt tanken. Og hadde du elsket ham, hadde du VISST at du kom til å ha dårlig samvittighet etterpå. Vær ærlig med deg selv.

Anonymkode: 8975b...4df

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei, hadde du elsket ham, hadde du ikke tenkt tanken. Og hadde du elsket ham, hadde du VISST at du kom til å ha dårlig samvittighet etterpå. Vær ærlig med deg selv.

Anonymkode: 8975b...4df

Det finnes flere mennesker som elsker en person og er utro. Man kan også elske noen og være tiltrukket av andre. Ts må gjerne være ærlig med seg selv, det bør vi alle lære oss, men det betyr ikke at hun kommer til å finne ut at hun ikke elsker ham.

Anonymkode: c2e4b...40f

[waco]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Så kjæresten min var utro. Mye. Fast. Kalkulert med løgner og kodete smser foran ansiktet mitt. At han har klart å se meg i øynene igjen fatter ikke jeg! Skikkelig drittsekk! Nektet, skyldte på fylla, nektet mer men jeg hadde bevis på bevis, så mange og konkrete at jeg ikke turte å fortelle han det fordi da ville han tenkt for en idiotdame og dørmatte jeg er som fortsatt ikke gikk fra han, for det klarte jeg altså ikke midt i nyforelskelsen og blendelsen.  Spoler frem noen år, mange samtaler og enkelte innrømmelser, stor positiv forandring i hans personlighet og gjøremål, han fester for eksempel ikke og er heller hjemme med meg enn med kamerater. Han bidrar mye i huset og med mine gamle foreldre og har et helt annet nivå av respekt for meg. Jeg har fortsatt å overvåke han i skjul så jeg har sett at han ikke har vært utro på minst halvannet år og på flere områder har han blitt en bedre kjæreste så nå har jeg endelig stresset ned. Overvåker han ikke lenger og stoler 60-90% på han. Det kunne vært mer tillitt men sånn all over har jeg det mye bedre med meg selv og med han nå og føler at det er han jeg vil være med og at fortiden er lagt bak oss selvom en stemme i meg,  og vennindene mine sier at han kommer til å såre meg med utroskap en dag igjen.

Så har jeg nylig og helt tilfeldig havnet i flørt med to svært kjekke menn, jeg har vært tent på typ fem menn hele livet så det er ikke ofte jeg finner noen jeg faktisk liker, heller ikke som singel, ingen fanger interessen min på denne måten. Den ene av disse hadde jeg en seksuell relasjon til over tid før og han har invitert seg selv til meg et par ganger i det siste men jeg har ikke fulgt opp avtalen - utroskap er så langt unna min moral og jeg blir kvalm av tanken!!!... Samtidig liker jeg disse karene kjempegodt og hadde nok vært helt på tuppa etter de om jeg var singel. Begge får meg til å kjenne på smiger og bobler som jeg ikke har gjort siden jeg var tenåring.  Bør jeg legge vekk skammen og samvittigheten og unne meg et lite sidesprang? 

Jeg vet at det riktigste ville være å dumpe kjæresten før jeg evn gjorde noe med noen andre men det er bare kjæresten min jeg kan se for meg å faktisk klare å være kjæreste med. Det er noe uforklarlig kjemisk. Jeg vet at jeg ikke ville fortsatt å være utro, men om tilfelle kun gjort det et par ganger nå fordi tiltrekningen er så sterk og fordi en jævel i meg tenker fuck kjæresten, han fortjener at jeg gjør mot han hva han gjorde mot meg (han har også sagt i krangel at jeg bare får gå å være utro om det gjør at jeg glemmer hans utroskap, men vet jo at han ikke vil det) og jeg fortjener å bli ordentlig begjært av en mann som respekterer meg og får meg til å få sommerfugler i magen. Allikevel er det noe som holder meg litt igjen, om det er samvittighet eller selvrespekt(har alltid sett på utroskap som helt motbydelig), eller om det er dørmatte og lavt selvbilde om at jeg ikke fortjener det og er ond om jeg gjør det, vet jeg ikke. 

Hva hadde dere gjort? Er det en undertrykkende hjernevask at jeg får dårlig samvittighet av tanken, eller er utroskap like ille selvom det gjøres mot utro partner? Nysgjerrig på å høre andres tanker og evn erfaringer! Klarer man å gå videre med egen partner uten å bli spist opp av dårlig samvittighet? Burde jeg klare det eller droppe det? 

Hva er andres erfaringer med å være utro mot utro partner? 

Anonymkode: 63b02...295

Har du tenkt til å fortelle at du er utro eller har du tenkt til å skjule at du er utro?

Eller spør deg selv, - er du en flink bedrager? Hvis du er flink, flink til å lyve og manipulere mennesker, ja da synes jeg du burde være utro, men om du skal være utro for å straffe typen din, - ja da må du vel fortelle at du er utro, og hva skal du med bedrageri da?

[Solstråla74]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei vi er sammen fordi vi elsker hverandre, i allefall jeg gjør det, gjennom godt og vondt. Det er vel bare på sin plass at han skal elske meg også gjennom alt. Når jeg har klart å tilgi og bygge opp forholdet etter alt han gjorde så føler jeg liksom at jeg burde kunne kjenne at jeg fortjener et sidesprang jeg også, men jeg kjenner ikke det fordi jeg er lojal og elsker han og dét er frustrerende i denne situasjonen hvor jeg har sjansen med noen andre jeg liker godt seksuelt når jeg vet at for mannen min nølte han ikke engang... Shit samma skjønner at ingen her kan fortelle meg hva som er best men hadde håpa å høre fra andre som var utro mot utro partner og hvordan de hadde det med samvittigheten i ettertid.

...

Anonymkode: 63b02...295

Det virker som du fremdeles er usikker på hvor du har kjæresten/mannen din. Om han er glad i deg eller ikke. Vil tro at bare den usikkerheten må være vanskelig for deg. Hadde jeg vært deg, ville jeg satt meg ned med han. Få litt klarhet i akkurat det i alle fall. Livet er for kort til at det skal brukes på personer som ikke setter pris på deg. Du har jo også skrevet at han flyttet inn til deg, og gir uttrykk for at du ikke er sammen med han av økonomiske årsaker. At bare den ene i et forhold er glad i den andre, er ikke nok til at det forholdet går i lengden. I alle fall ikke at dere begge har det bra i det. 

Du etterlyser noen som har vært utro. Det har jeg. Ligger en god del år tilbake, og var mot den mannen jeg trodde jeg skulle bli gammel sammen med, samt at jeg var veldig glad i han. Det var og er det verste jeg noengang har gjort mot et menneske. Har fremdeles skikkelig dårlig samvittighet for det. Jeg gikk mange runder med meg selv den gangen om hva som var rett og gjøre etter utroskapen, og ikke minst om hvorfor jeg hadde vært utro. Han hadde vært utro før meg, og selv om jeg hadde tilgitt han for det, lå nok noe av grunnen her. Samtidig kom jeg frem til at jeg ikke kunne være ordentlig glad i han siden jeg hadde valgt å gjøre det jeg gjorde. Uansett, vi valgte å gå fra hverandre 1-2 år senere. Tilliten hans til meg ble aldri det samme (valgte selvfølgelig å fortelle han om sidespranget), samt at jeg tror det gjør noe følelsene til en person om man har vært utro. 

Men man er forskjellig. Er ikke sikkert du vil komme til å ha det på denne måten😊

[Anim92]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det finnes flere mennesker som elsker en person og er utro. Man kan også elske noen og være tiltrukket av andre. Ts må gjerne være ærlig med seg selv, det bør vi alle lære oss, men det betyr ikke at hun kommer til å finne ut at hun ikke elsker ham.

Anonymkode: c2e4b...40f

Elsker noen og bli tiltrukket av andre? Ganske naturlig, man fungerer sånn. Elske noen og være utro, ikke faen! Elsker man noen gjør man ikke sånt. Rett og slett.