Det å være utro mot en utro partner

[AnonymBruker]

Så kjæresten min var utro. Mye. Fast. Kalkulert med løgner og kodete smser foran ansiktet mitt. At han har klart å se meg i øynene igjen fatter ikke jeg! Skikkelig drittsekk! Nektet, skyldte på fylla, nektet mer men jeg hadde bevis på bevis, så mange og konkrete at jeg ikke turte å fortelle han det fordi da ville han tenkt for en idiotdame og dørmatte jeg er som fortsatt ikke gikk fra han, for det klarte jeg altså ikke midt i nyforelskelsen og blendelsen.  Spoler frem noen år, mange samtaler og enkelte innrømmelser, stor positiv forandring i hans personlighet og gjøremål, han fester for eksempel ikke og er heller hjemme med meg enn med kamerater. Han bidrar mye i huset og med mine gamle foreldre og har et helt annet nivå av respekt for meg. Jeg har fortsatt å overvåke han i skjul så jeg har sett at han ikke har vært utro på minst halvannet år og på flere områder har han blitt en bedre kjæreste så nå har jeg endelig stresset ned. Overvåker han ikke lenger og stoler 60-90% på han. Det kunne vært mer tillitt men sånn all over har jeg det mye bedre med meg selv og med han nå og føler at det er han jeg vil være med og at fortiden er lagt bak oss selvom en stemme i meg,  og vennindene mine sier at han kommer til å såre meg med utroskap en dag igjen.

Så har jeg nylig og helt tilfeldig havnet i flørt med to svært kjekke menn, jeg har vært tent på typ fem menn hele livet så det er ikke ofte jeg finner noen jeg faktisk liker, heller ikke som singel, ingen fanger interessen min på denne måten. Den ene av disse hadde jeg en seksuell relasjon til over tid før og han har invitert seg selv til meg et par ganger i det siste men jeg har ikke fulgt opp avtalen - utroskap er så langt unna min moral og jeg blir kvalm av tanken!!!... Samtidig liker jeg disse karene kjempegodt og hadde nok vært helt på tuppa etter de om jeg var singel. Begge får meg til å kjenne på smiger og bobler som jeg ikke har gjort siden jeg var tenåring.  Bør jeg legge vekk skammen og samvittigheten og unne meg et lite sidesprang? 

Jeg vet at det riktigste ville være å dumpe kjæresten før jeg evn gjorde noe med noen andre men det er bare kjæresten min jeg kan se for meg å faktisk klare å være kjæreste med. Det er noe uforklarlig kjemisk. Jeg vet at jeg ikke ville fortsatt å være utro, men om tilfelle kun gjort det et par ganger nå fordi tiltrekningen er så sterk og fordi en jævel i meg tenker fuck kjæresten, han fortjener at jeg gjør mot han hva han gjorde mot meg (han har også sagt i krangel at jeg bare får gå å være utro om det gjør at jeg glemmer hans utroskap, men vet jo at han ikke vil det) og jeg fortjener å bli ordentlig begjært av en mann som respekterer meg og får meg til å få sommerfugler i magen. Allikevel er det noe som holder meg litt igjen, om det er samvittighet eller selvrespekt(har alltid sett på utroskap som helt motbydelig), eller om det er dørmatte og lavt selvbilde om at jeg ikke fortjener det og er ond om jeg gjør det, vet jeg ikke. 

Hva hadde dere gjort? Er det en undertrykkende hjernevask at jeg får dårlig samvittighet av tanken, eller er utroskap like ille selvom det gjøres mot utro partner? Nysgjerrig på å høre andres tanker og evn erfaringer! Klarer man å gå videre med egen partner uten å bli spist opp av dårlig samvittighet? Burde jeg klare det eller droppe det? 

Hva er andres erfaringer med å være utro mot utro partner? 

Anonymkode: 63b02...295

[AnonymBruker]

Så gøy! Så artig!

Anonymkode: bdc63...512

[AnonymBruker]

Utroskap er alltid ille, men om kjæresten din var utro mot deg i begynnelsen av forholdet, og du nå flere år senere skal være utro, når dere faktisk har et normalt, etablert forhold, er du ikke noe bedre selv, tvert om. 

Anonymkode: 3d1b4...e55

[NancyDrew]

Ikke fall ned på hans nivå. Skulle jeg til å si. Men så slo det meg nettopp hva jeg faktisk leste. Du er sammen med fyren, fordi...? Atte noe kjemisk eller hva i alle... Dump?! Dump og gå videre! En av dere, begge to - dump hverandre! 

... Eller gå i runddans med å slå rekord i hvem som klarer å såre den andre mest. For all del.

[AnonymBruker]

En ting er å såre han. En annen ting er din egen samvittighet.

Hvordan ville samvittigheten din egentlig ha vært etter å ha vært utro tilbake? Ville du fremdeles klart å slå deg til ro med at det opp min dine egne moralske regler er helt greit så lenge han var det først?

Anonymkode: 3dec9...edd

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Utroskap er alltid ille, men om kjæresten din var utro mot deg i begynnelsen av forholdet, og du nå flere år senere skal være utro, når dere faktisk har et normalt, etablert forhold, er du ikke noe bedre selv, tvert om. 

Anonymkode: 3d1b4...e55

Det er det...... Jeg tror han har forandret seg, han oppfører seg og sier han elsker og verdsetter meg på en annen måte nå. Men jeg kan aldri vite om det bare er for å renvaske seg selv eller om han faktisk har forandra seg! Vennindene mine sier at siden jeg velger å være med han må jeg bare regne med å bli bedratt igjen før eller seinere. Så da går det en jævel i meg som tenker at jeg bør kunne klare å unne meg litt spenning og side-hygge jeg også. 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

En ting er å såre han. En annen ting er din egen samvittighet.

Hvordan ville samvittigheten din egentlig ha vært etter å ha vært utro tilbake? Ville du fremdeles klart å slå deg til ro med at det opp min dine egne moralske regler er helt greit så lenge han var det først?

Anonymkode: 3dec9...edd

Hadde jeg vært utro hadde det ikke vært for å såre han , bare for å oppleve de andre mennene for det ville jeg valgt uten tvil om jeg var singel! Men som sagt så blir jeg dårlig inni meg bare av tanken på å faktisk gjennomføre det, frykter samvittigheten vil tære for mye på for det strider mot alle mine moraler og verdisyn. Men hva er egentlig verdi og selvrespekt? Holde seg trofast til forholdet og moralene sine - eller legge vekk skammen og greie å unne seg det man har lyst til fir en gang eller tos skyld, når partner har gjort dette uten skam alle gangene han hadde lyst og trengte spenning?... Undertrykker jeg meg selv at å ikke unne meg det, eller av å gå i mot egne moraler? Er veldig splittet og forvirra for trodde aldri jeg skulle tenke tanken men nå sitter jeg altså her og har kjempelyst på disse mennene, hadde det ikke vært for at jeg er i forhold hadde jeg ikke nølt et sekund

Anonymkode: 63b02...295

[AnonymBruker]

Jeg sier bare kjør på. Ikke skjønner jeg hvorfor du er sammen med en som har vært utro mot deg og som du selv ønsker å være utro mot, men for all del. Man lever jo bare en gang, og om du ønsker å handle på dine impulser ved å være utro så må du gjerne gjøre det hvis dette er noe du kan leve med og ikke få forferdelig samvittighet for. 

Anonymkode: 89c7b...ee5

[AnonymBruker]

Bli heller singel først. Om kjæresten din per idag var utro, ville jeg fremdeles si bli singel først, men da ville situasjonen vært annerledes. At du nå prøver å rettferdiggjøre utroskapen din med at han var utro for over et år siden, er ikke riktig. Ei heller unnskyldningen med at han mest sannsynlig kommer til å være det igjen. Du har valgt å fortsette forholdet, da kan du ikke sette egne regler for deg selv fordi han gjorde sånn og sånn.. 

Anonymkode: e9ebb...99b

[Gjest Alterego666]

På tide å ta samtalen om åpent forhold?

[Solstråla74]

Synes det blir helt feil å være utro med "god samvittighet" grunnet kjæresten din var utro for flere år siden. Går ut fra at du er glad i han og at det er grunner til at du fremdeles er sammen med han 🙂

Det du ikke tenker på, er hva om du får følelser for disse to som du har så veldig lyst på. Vi kvinner er no en gang laget slik at vi gjerne knytter oss følelsesmessig til menn vi har sex med. Da har du plutselig to eller tre du har følelser for. Vil tro det ikke er en situasjon du ønsker å havne i. 

I fare for å trekke inn jobben min her, men hva om du blir smittet med en kjønnssykdom og gir den videre til kjæresten, evt skulle bli gravid. Det skjer kanskje oftere enn det man er klar over. 

For din egen del bør du kanskje vurdere å gi slipp på kjæresten din, dersom du har ønske om å ha sex med andre menn. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg sier bare kjør på. Ikke skjønner jeg hvorfor du er sammen med en som har vært utro mot deg og som du selv ønsker å være utro mot, men for all del. Man lever jo bare en gang, og om du ønsker å handle på dine impulser ved å være utro så må du gjerne gjøre det hvis dette er noe du kan leve med og ikke få forferdelig samvittighet for. 

Anonymkode: 89c7b...ee5

Jeg ønsker ikke å være utro mot kjæresten min. Da hadde jeg vært det allerede... Men jeg har lyst til å ha sex med en eller begge av disse karene *ikke samtidig 😅)  som et unntakstilfelle for det skjer så å si aldri hverken som singel eller opptatt at jeg virkelig har lyst på sex med noen.  Bare en gang eller to. 

 

1 time siden, Solstråla74 skrev:

 

Synes det blir helt feil å være utro med "god samvittighet" grunnet kjæresten din var utro for flere år siden. Går ut fra at du er glad i han og at det er grunner til at du fremdeles er sammen med han 🙂

Det du ikke tenker på, er hva om du får følelser for disse to som du har så veldig lyst på. Vi kvinner er no en gang laget slik at vi gjerne knytter oss følelsesmessig til menn vi har sex med. Da har du plutselig to eller tre du har følelser for. Vil tro det ikke er en situasjon du ønsker å havne i. 

I fare for å trekke inn jobben min her, men hva om du blir smittet med en kjønnssykdom og gir den videre til kjæresten, evt skulle bli gravid. Det skjer kanskje oftere enn det man er klar over. 

For din egen del bør du kanskje vurdere å gi slipp på kjæresten din, dersom du har ønske om å ha sex med andre menn. 

Jeg vet jeg ikke vil få kjærestefølelser for disse. Den ene kjenner jeg godt og har hatt et pulevennforhold til før og selvom han er en fin mann får jeg ikke kjærestefølelser for han. Kondom hadde vært en selvfølge!

Er utrolig glad i kjæresten min og vil ikke være utro , er ikke sånn at jeg går rundt med en lyst til å ha sex med andre, men nå har sjansen tilfeldigvis dukket opp med disse jeg er ekstra tiltrukket av og jeg ville følt meg så grufullt dum om jeg avviser dem og kjæresten min plutselig er utro igjen i fremtiden. Da sitter jeg der med skjegget i postkassa og gikk glipp av å unne meg selv det samme...! Vanskelig å forklare men det er altså splittelsen mellom hva som er selvverd og stolthet her jeg rives mellom. Å bevare moralen , eller er det mer selvverd å faktisk unne meg det siden han uansett har gjort det mot meg? 

Anonymkode: 63b02...295

[AnonymBruker]

1 time siden, Alterego666 skrev:

 

På tide å ta samtalen om åpent forhold?

Nei åpent forhold er ikke aktuelt. Ligger han med andre er det slutt. Jeg trodde ikke selv jeg ville engang vurdere å ligge med andre men vurderer det altså bittelitt  nå som en engangsgreie, fordi en del i meg tenker at hvorfor skal ikke jeg få unne meg et ligg med en gammel sexvenn, eller med en ny råkjekkas, når kjæresten tillot seg å ligge med hvem som helst i hytt og pine og satt å skrev med "Einar jobb" hele dagen som viste seg å være ei dame han lekte kjæresten til en periode, som han til og med fikk meg til å kjøre han til med påskudd om at det var søsteren til en barndomsvenn han måtte stille opp for i nød .. Utroskap er så langt vekk fra min moral og standpunkt, får vondt av å tenke på det,  men samtidig er det idiotisk at jeg skal ha dårlig samvittighet ovenfor kjæresten min når han var så grufull og kaldblodig utro selv - om dere skjønner? 

Anonymkode: 63b02...295

[Gjest Alterego666]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Nei åpent forhold er ikke aktuelt. Ligger han med andre er det slutt. Jeg trodde ikke selv jeg ville engang vurdere å ligge med andre men vurderer det altså bittelitt  nå som en engangsgreie, fordi en del i meg tenker at hvorfor skal ikke jeg få unne meg et ligg med en gammel sexvenn, eller med en ny råkjekkas, når kjæresten tillot seg å ligge med hvem som helst i hytt og pine og satt å skrev med "Einar jobb" hele dagen som viste seg å være ei dame han lekte kjæresten til en periode, som han til og med fikk meg til å kjøre han til med påskudd om at det var søsteren til en barndomsvenn han måtte stille opp for i nød .. Utroskap er så langt vekk fra min moral og standpunkt, får vondt av å tenke på det,  men samtidig er det idiotisk at jeg skal ha dårlig samvittighet ovenfor kjæresten min når han var så grufull og kaldblodig utro selv - om dere skjønner? 

Anonymkode: 63b02...295

Du vil ha en frihet som du ikke unner ham? Der mistet du min forståelse og sympati.

Hevnsex er lite sjarmeremde, og en dårlig unnskyldning for å følge egne lyster. Vær hvertfall ærlig overfor deg selv om ikke overfor partner

[Tankevekker]

Hei, TS. 

Sånn som jeg oppfatter deg, så ønsker du å være med disse mennene, og foretar en vurdering om du skal dette. Det eneste som holder deg tilbake fra å gjøre dette er at "det er galt å være utro". 

Du nevner at en jævel i det tenker "fuck han" og at han har godt av å kjenne du kjente, viser at du ikke er over det han gjorde mot deg og har tilgitt han for det. 

Sånn som du beskriver hele innlegget, så virker ikke du til å ha sterke følelser for han og har ikke greid å tilgi han for utroskapen han gjorde, noe jeg forstår helt.

Hadde det vært meg, hadde jeg dumpet han fortløpende og forklart at du ikke greier å tilgi samt komme over hva han gjorde. Men vær ærlig med han angående dette, han har jo som du nevner prøvd å bedre seg for deg og deres del. 

Hevngjerrighet hjelper ingenting og iallefall ikke når han har vist at han ønsket å endre seg. Da vil du falle under hans nivå fra mitt syn. Jeg rettferdig gjør ikke noen av hans dårlige handlinger.

 

TLDR: Min mening: dump han, for du virker ikke til å ha sterke følelser og du virker ikke til å ha kommet over hva han gjorde.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Alterego666 skrev:

 

Du vil ha en frihet som du ikke unner ham? Der mistet du min forståelse og sympati.

Hevnsex er lite sjarmeremde, og en dårlig unnskyldning for å følge egne lyster. Vær hvertfall ærlig overfor deg selv om ikke overfor partner

Han har allerede tatt seg denne friheten bak hennes rygg  - det er det som skaper hevntanken. Etter hva han har gjort, ligger min sympati mye nærmere ts enn kjæresten hennes. Skjønner godt at ts tenker som hun gjør. Men jeg hadde avsluttet forholdet. Den dynamikken der er giftig.

Anonymkode: c2e4b...40f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Han har allerede tatt seg denne friheten bak hennes rygg  - det er det som skaper hevntanken. Etter hva han har gjort, ligger min sympati mye nærmere ts enn kjæresten hennes. Skjønner godt at ts tenker som hun gjør. Men jeg hadde avsluttet forholdet. Den dynamikken der er giftig.

Anonymkode: c2e4b...40f

Tillegg: Hevnsex er kanskje lite sjarmerende, men det ganske forståelig. An eye for an eye. Ikke det at jeg synes det er noe godt utgangspunkt for et forhold, men det handler om å hente tilbake en verdighet etter å ha følt seg tråkka på.

Anonymkode: c2e4b...40f

[AnonymBruker]

2 timer siden, Tankevekker skrev:

 

Hei, TS. 

Sånn som jeg oppfatter deg, så ønsker du å være med disse mennene, og foretar en vurdering om du skal dette. Det eneste som holder deg tilbake fra å gjøre dette er at "det er galt å være utro". 

Du nevner at en jævel i det tenker "fuck han" og at han har godt av å kjenne du kjente, viser at du ikke er over det han gjorde mot deg og har tilgitt han for det. 

Sånn som du beskriver hele innlegget, så virker ikke du til å ha sterke følelser for han og har ikke greid å tilgi han for utroskapen han gjorde, noe jeg forstår helt.

Hadde det vært meg, hadde jeg dumpet han fortløpende og forklart at du ikke greier å tilgi samt komme over hva han gjorde. Men vær ærlig med han angående dette, han har jo som du nevner prøvd å bedre seg for deg og deres del. 

Hevngjerrighet hjelper ingenting og iallefall ikke når han har vist at han ønsket å endre seg. Da vil du falle under hans nivå fra mitt syn. Jeg rettferdig gjør ikke noen av hans dårlige handlinger.

 

TLDR: Min mening: dump han, for du virker ikke til å ha sterke følelser og du virker ikke til å ha kommet over hva han gjorde.

 

Dette er HELT feil, som jeg skriver elsker jeg kjæresten min og kan aldri se for meg å leve med eller få kjærestefølelser for noen andre. Nei jeg er nok ikke helt over det han gjorde, klart sånne ting setter spor... Men det er heller ikke av hevn at jeg har tenkt tanken på å ha et sidesprang men rett og slett fordi jeg har lyst på sex med han andre hadde det ikke vært for at jeg var i et forhold. Jeg blir trist av å tenke på den måten for følsesmessig er det ingen annen mann jeg heller vil være med, men syntes samtidig det er trist at jeg ikke kan eller klarer å unne meg det for en gangs skyld når kjæresten min ikke engang nølte alle gangene han var utro

Anonymkode: 63b02...295

[AnonymBruker]

4 timer siden, Alterego666 skrev:

 

Du vil ha en frihet som du ikke unner ham? Der mistet du min forståelse og sympati.

Hevnsex er lite sjarmeremde, og en dårlig unnskyldning for å følge egne lyster. Vær hvertfall ærlig overfor deg selv om ikke overfor partner

Skriver ikke her for sympati. Det handler ikke om å ha en frihet jeg ikke unner han, det handler om at han grep alle mulighetene han fikk, så hvor galt er det egentlig da at jeg griper én av alle mulighetene jeg også har hatt? Velger jeg til syvende og sist å være utro er det ikke for å ta hevn, det har ingenting med han å gjøre men at jeg ikke skal måtte trenge å undertrykke egne lyster for en gangs skyld men få føle meg bra og pirret jeg og. Som han sa til meg når vi snakket om hans utroskap "det hadde ikke noe med deg å gjøre, men bare meg selv og det som frista meg. Jeg hadde nok ikke den respekten for deg som jeg burde" Kan vel si jeg utrolig nok fortsatt har respekt for han og forholdet etter det han har gjort men kjenner at jeg skulle ønske jeg greide å være like egoistisk som han denne ene gangen. 

Anonymkode: 63b02...295

[Gjest Alterego666]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Tillegg: Hevnsex er kanskje lite sjarmerende, men det ganske forståelig. An eye for an eye. Ikke det at jeg synes det er noe godt utgangspunkt for et forhold, men det handler om å hente tilbake en verdighet etter å ha følt seg tråkka på.

Anonymkode: c2e4b...40f

Jeg er glad jeg ikke følger ethvert instinkt som er forståelig, men likefullt åpenbart feil og kontraproduktivt.

 

[Gjest andysowhat]

Jeg tenkte å skulle svare i dybden på dette, men: Ugh. Jeg har veldig vansker med å se sannheten i dette kaoset. 

Hvor har det gode livet blitt av? Jeg bare opplever at dere lever i en horribel form for lidelses spiral av missbruker og offer. Hvor du nå tenker å missbruke han og gjøre han til et offer. 

«Makt gis til den som missbruker andre.» føler jeg er mottoet her. 

Jeg trodde et forhold handlet om å støtte hverandre og være ærlige til tidenes ende, i en form av urokkelig allianse. Men dette ser ut som to barbarer som kaster kubæsj over noen voller og drømmer om at den treffer noen i hode uten å faktisk se hva kubæsjen gjør.

 

Personlig vet jeg ikke hvordan et godt tips på dette nivået å leve på ser ut. 

 

Ta et skritt tilbake og se på noe annet en forholdet ditt, et maleri feks? 

 

Ehm... hæ?!?

 

lykke til! 

Endret 12. oktober 2018 av andysowhat