Gå til innhold

Jo lengre jeg studerer i utlandet, jo mer misliker jeg Norge


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

On 10/11/2018 at 6:21 AM, AnonymBruker said:
 

Hver gang jeg drar hjem synes jeg det blir verre og verre. Jeg synes Norge er et land fylt av konforme, uinteressante folk som kjemper om å være mest mulig gjennomsnittlige. Alle skal ta opp enorme boliglån og kjøre Volvo liksom. Det finnes lite av ekte ambisjoner og driv, drømmen er heller å vinne i Lotto. Det er lite dannelse, emosjoner og kulturell kunnskap, men mye sladder og materialisme. 

Andre som føler det samme? Jeg føler egentlig at det er utenkelig å bosette meg i Norge etter å ha vært et par år borte (år som har vært veldig bra for meg og gjort meg hel).

Anonymkode: b823c...5ca

Her tror jeg du sammenligner Norge med ditt universitet og ikke landet du bor i. I de fleste land tar folk opp boliglån, mangler ekte ambisjoner, driver med mye sladder og er materialistiske. 

Jeg studerte i utlandet i 4 år. Jeg bestemte for å reise tilbake etter studiene, fordi jeg trodde det norske arbeidsmarkedet var lett, og det passet bra med min familiesituasjon. Det var det ikke på grunn av fallet i oljepriser, og jeg fikk absolutt ingen veiledning fra NAV. Det gikk greit, jeg tok selvstudier i programmering, skaffet meg et internship, og fikk tilslutt en jobb. Jeg så også mange som slet mer enn meg, og de fikk heller ingen veiledning. Jeg forstår nå at det er ingenting eksepsjonell med norsk velferd.

Jeg passet heller ikke inn i Norge, hadde ulike meninger, ulike interesser, og det var ingen som startet familie på min alder, alle venter til de er langt over 30. Mislikte også været, norsk mat og var beskymret for det norske skolesystemet. Kona følte det samme så vi valgte å flytte til hennes hjemland, og det har vi definitivt ikke angret på.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

14 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Norge er ikke et så fantastisk sted som patriotene skal ha det til... heller ganske kjedelig og slitsomt.

Anonymkode: 25727...759

 

Jaha?

Anonymkode: a79ca...c40

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎11‎.‎10‎.‎2018 den 0.25, Drakan skrev:

Folk er jævlig arrogante og bedrevitere. Dømmer folk konstant

Jeg synes det er du som virker arrogant og som dømmer folk.

Anonymkode: eb98e...8e4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Norge er ikke et så fantastisk sted som patriotene skal ha det til... heller ganske kjedelig og slitsomt.

Anonymkode: 25727...759

Dette viser vel heller hvor lite du har å klage på. Sannheten er nemlig at vi nordmenn er født med en sølvskje i munnen, vi har det bedre enn ca 99 prosent av verdens befolkning, og da blir det ganske så platt at det eneste vi har å klage på, er at Norge er " kjedelig og slitsomt".

Anonymkode: eb98e...8e4

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Camlon skrev:
 

Her tror jeg du sammenligner Norge med ditt universitet og ikke landet du bor i. I de fleste land tar folk opp boliglån, mangler ekte ambisjoner, driver med mye sladder og er materialistiske. 

Jeg studerte i utlandet i 4 år. Jeg bestemte for å reise tilbake etter studiene, fordi jeg trodde det norske arbeidsmarkedet var lett, og det passet bra med min familiesituasjon. Det var det ikke på grunn av fallet i oljepriser, og jeg fikk absolutt ingen veiledning fra NAV. Det gikk greit, jeg tok selvstudier i programmering, skaffet meg et internship, og fikk tilslutt en jobb. Jeg så også mange som slet mer enn meg, og de fikk heller ingen veiledning. Jeg forstår nå at det er ingenting eksepsjonell med norsk velferd.

Jeg passet heller ikke inn i Norge, hadde ulike meninger, ulike interesser, og det var ingen som startet familie på min alder, alle venter til de er langt over 30. Mislikte også været, norsk mat og var beskymret for det norske skolesystemet. Kona følte det samme så vi valgte å flytte til hennes hjemland, og det har vi definitivt ikke angret på.

At det ikke var lett rett etter oljekrisen er jo ikke så rart, ettersom landet er ganske oljeavhengig inntil videre. Men konjunkturer vil man merke i alle land, i ulike grad til forskjellig tidspunkt på grunn av interne forhold. 

Det er kanskje ikke noe eksepsjonelt, men norsk velferd er likevel bedre enn de fleste andre land, og det er noe jeg så mange oppleve da de ble syke eller langtids arbeidsledige der jeg bodde. Veien tilbake til Norge var plutselig ikke så lang igjen, selv om det var "traust og kjedelig". 

Man finner fordeler og bakdeler i mange land utenfor Norge, men jeg legger merke til en tendens til folk drar tilbake når de begynner å komme litt opp i åra, og det å "leve livet" ikke er like viktig lenger.

Anonymkode: df1ca...819

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste med Norge er jo at man er fri... til å gjøre akkurat som en ønsker.!

Mistrives du i Norge, er verden åpen :)

Jeg blir , med mitt deilige A4 liv. Men jeg er heldig da, har en lite dømmende venneflokk... både med og uten mann/barn og boliglån :) 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Om du ser på Nordmenn/kvinner som folkeslag så er det ikke noe å gå glipp av, utrolig dømmende og nedlatende mot andre av natur. Misunnelse og sjalusien er stor dessverre. Samme gjelder konformiteten og stereotype.

Men man trenger jo ikke omgås nordmenn så mye selv om man bor i Norge 🙂 Man forstår innvandrere som ikke vil integreres.

I Norge har vi heller ikke kultur for sosialisering, man skal enten stemples som sosial ELLER asosial...merkelig greier.

Om du flytter til et annet land kan du fortsatt være medlem i folketrygden å betale der, så er ikke noe problem å komme tilbake som 60-70åring. 

Merker fort hvem som aldri har reist noe av Nordmenn....

Anonymkode: 12494...46a

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, Toiny skrev:
 

Det beste med Norge er jo at man er fri... til å gjøre akkurat som en ønsker.!

Det stemmer ikke, som de fleste steder må du jobbe for  å overleve. Jobb er ikke frihet.

Se heller til mange andre land uten arbeidskultur, de har det minst like bra som oss. Lever på støtte av for eks Norge.

Anonymkode: 12494...46a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, AnonymBruker said:
Det er kanskje ikke noe eksepsjonelt, men norsk velferd er likevel bedre enn de fleste andre land, og det er noe jeg så mange oppleve da de ble syke eller langtids arbeidsledige der jeg bodde. Veien tilbake til Norge var plutselig ikke så lang igjen, selv om det var "traust og kjedelig". 

 Man finner fordeler og bakdeler i mange land utenfor Norge, men jeg legger merke til en tendens til folk drar tilbake når de begynner å komme litt opp i åra, og det å "leve livet" ikke er like viktig lenger.

Anonymkode: df1ca...819

Om jeg blir langtidsarbeidsledig, så hjelper det lite å reise tilbake til Norge. Mye bedre å bli i landet du har barn og kone. Og hvis jeg blir syk og reiser tilbake, så vil jeg få en regning fra norske myndigheter. 

Og å flytte tilbake når jeg blir gammel kommer ikke til å fungere. Jeg vil miste pensjonen min her, og få omtrent ingenting fra norske myndigheter.  

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til TS:  Bare et lite tips herfra, som du kan ha nytte av i livet videre.

Min bestefar lærte meg at "når du retter pekefingeren mot andre, er det alltid 3 fingre som peker tilbake på deg selv".

Anonymkode: cc086...454

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:
 

At det ikke var lett rett etter oljekrisen er jo ikke så rart, ettersom landet er ganske oljeavhengig inntil videre. Men konjunkturer vil man merke i alle land, i ulike grad til forskjellig tidspunkt på grunn av interne forhold. 

Det er kanskje ikke noe eksepsjonelt, men norsk velferd er likevel bedre enn de fleste andre land, og det er noe jeg så mange oppleve da de ble syke eller langtids arbeidsledige der jeg bodde. Veien tilbake til Norge var plutselig ikke så lang igjen, selv om det var "traust og kjedelig". 

Man finner fordeler og bakdeler i mange land utenfor Norge, men jeg legger merke til en tendens til folk drar tilbake når de begynner å komme litt opp i åra, og det å "leve livet" ikke er like viktig lenger.

Anonymkode: df1ca...819

Hvordan kunne alle disse reise tilbake til Norge da de ble syke/arbeidsledige? Man har ikke trygderettigheter når man jobber i utlandet. 

Anonymkode: dbea8...ecd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:
 

Hvordan kunne alle disse reise tilbake til Norge da de ble syke/arbeidsledige? Man har ikke trygderettigheter når man jobber i utlandet. 

Anonymkode: dbea8...ecd

Man kan betale for fortsatt medlemskap i folketrygden. Men ja, det stemmer at man ikke kan dra tilbake sånn uten videre hvis man ikke har vært frivillig medlem og heller ikke har bodd nok i Norge forut for den endelige hjemreisen. 

Anonymkode: df1ca...819

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:
 

Man kan betale for fortsatt medlemskap i folketrygden. Men ja, det stemmer at man ikke kan dra tilbake sånn uten videre hvis man ikke har vært frivillig medlem og heller ikke har bodd nok i Norge forut for den endelige hjemreisen. 

Anonymkode: df1ca...819

Det er ikke bare-bare å bli frivillig medlem, man må oppfylle visse kriterier eller ha en spesiell grunn. 

Anonymkode: dbea8...ecd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er jo ikke noe verre enn å bli.

Jeg jobbet fem år utenlands, fikk det jeg trodde var drømmejobben i Norge. Holdt ut halvannet år, da innså jeg at Norge ikke føltes som hjemme lenger, og sannsynligvis aldri ville gjøre det. Den første kvelden i Oslo ringte jeg en venninne og styrtgråt på telefonen fordi det var så rart å være tilbake, jeg opplevde folk som lite hyggelige og veldig lukkede, ingen sa "unnskyld" for å komme forbi hvis de gikk fortere enn meg på gaten, ingen sa "beklager" da de strakk seg forbi for å komme til å kjøledisken. Jeg var sikkert sånn før jeg også, men fem år i utlandet hadde satt seg under huden. Dermed flyttet jeg tilbake.

Så enkelt, så vanskelig. Nå er det fint å komme til Norge på ferie, gå i fjellet og gjøre sånne ting. Norge vil alltid være viktig for meg, men det kommer aldri til å bli hjemme igjen. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare studert i utlandet og jobbet i Norge, så jeg har ikke noe særlig sammenligningsgrunnlag når det gjelder arbeidslivet. Jeg forstår likevel godt hva TS mener; den store ulempen med å bo her i landet er det litt kvelende forventningspresset om at alle skal være så like og at det bare finnes èn riktig måte å leve livet på, nemlig å kjøpe bolig, skaffe seg barn og familie og en fast og trygg jobb med høyest mulig lønn. Man skal ikke langt utenfor landegrensene før man møter en langt mer åpen kultur med større forståelse for at folk er ulike og at det finnes alternative måter å leve på. 

Samtidig er det ingen tvil om at Norge er et utrolig trygt og godt land å bo og jobbe i, og man skal ikke kimse av alle godene vi har i dette landet. Som andre har nevnt så er det nok først når man blir syk eller mister jobben at man virkelig setter pris på disse godene. Jeg er veldig glad for at jeg valgte å studere i utlandet og på den måten fikk en smakebit på alt det fantastiske resten av verden har å by på, men samtidig er jeg også glad for at jeg har alle de mulighetene som følger med norsk statsborgerskap og medlemskap i folketrygden. Jeg tror det er sunt for alle å bo i utlandet i perioder og jeg kunne gjerne tenke meg å jobbe i utlandet noen år, men jeg tror nok jeg er altfor glad i landet mitt til å forlate det for godt. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, AnonymBruker skrev:
 

Det er ikke bare-bare å bli frivillig medlem, man må oppfylle visse kriterier eller ha en spesiell grunn. 

Anonymkode: dbea8...ecd

Jada, f. eks. jobbe i en bedrift som har moderselskap/aministrasjon eller på annen måte har tilknytning til Norge av noe slag. Men det er jo en del av dem jeg kjenner, så det er naturlig at en del av dem valgte å beholde folketrygden selv om man måtte betale for det.

Anonymkode: df1ca...819

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

2 timer siden, Rosmarin(ert) skrev:
 

Det er jo ikke noe verre enn å bli.

Jeg jobbet fem år utenlands, fikk det jeg trodde var drømmejobben i Norge. Holdt ut halvannet år, da innså jeg at Norge ikke føltes som hjemme lenger, og sannsynligvis aldri ville gjøre det. Den første kvelden i Oslo ringte jeg en venninne og styrtgråt på telefonen fordi det var så rart å være tilbake, jeg opplevde folk som lite hyggelige og veldig lukkede, ingen sa "unnskyld" for å komme forbi hvis de gikk fortere enn meg på gaten, ingen sa "beklager" da de strakk seg forbi for å komme til å kjøledisken. Jeg var sikkert sånn før jeg også, men fem år i utlandet hadde satt seg under huden. Dermed flyttet jeg tilbake.

Så enkelt, så vanskelig. Nå er det fint å komme til Norge på ferie, gå i fjellet og gjøre sånne ting. Norge vil alltid være viktig for meg, men det kommer aldri til å bli hjemme igjen. 

Kjenner til den følelsen ja, men jeg ble nå i Norge etter at jeg kom tilbake. Det kan føles rart å være tilbake etter en god stund i utlandet, man sitter igjen med en litt merkelig, kanskje litt tom følelse av at man har forlatt noe bra. Men det er faktisk helt naturlig, for man har jo på mange måter bygget seg et liv der man har vært, og man kan oppleve minst like stort savn å dra fra de man har lært seg å kjenne i utlandet, som det var å dra fra Norge og nettverket der. Sannsynligvis hadde det gått seg fint til dersom du hadde valgt å bli i Norge, men jeg kan jo forstå at man flyttet tilbake til utlandet også. 

Dette med høflighet varierer hvor man er og hvem man henger med, selv om det nok er litt mindre vanlig å si unnskyldi Norge dersom man skupmper borti noen. 

Anonymkode: df1ca...819

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror mange tenker slik om hjemlandet sitt når de studerer i utlandet, rett og slett fordi de får nye erfaringer og impulser. Da virker alt hjemme plutselig grått og kjedelig i forhold. Det er naturlig og sikkert ganske universelt, ikke noe spesielt for nordmenn i utlandet. At "alle" menneskene i et land er kjedelige, stemmer selvfølgelig ikke. De er kjedelige fordi det er dem man kjenner godt og derfor ikke synes er like spennende som menneskene man treffer i et nytt land/ny kultur. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonymus Notarius skrev:
 

Tror mange tenker slik om hjemlandet sitt når de studerer i utlandet, rett og slett fordi de får nye erfaringer og impulser. Da virker alt hjemme plutselig grått og kjedelig i forhold. Det er naturlig og sikkert ganske universelt, ikke noe spesielt for nordmenn i utlandet. At "alle" menneskene i et land er kjedelige, stemmer selvfølgelig ikke. De er kjedelige fordi det er dem man kjenner godt og derfor ikke synes er like spennende som menneskene man treffer i et nytt land/ny kultur. 

Stemmer også etter min erfaring :) 

Og det er ikke alt som er like rosenrødt i "utlandet" heller, når man kommer litt inn på folk etter man er ferdig med den første "glowen" når man har bodd der en stund. At folk i "utlandet" er så mye mer åpne, spennende og vennlige er litt avhengig av hvor man bor, men man kan potensielt møte mye "sosial motstand" i utlandet også. Og høfligheten/vennligheten mange nordmenn lar seg begeistre av stikker ikke alltid like dypt, i noen land er den relativt overfladisk i utgangspunktet. 

Anonymkode: df1ca...819

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, *melis* said:
Jeg har bare studert i utlandet og jobbet i Norge, så jeg har ikke noe særlig sammenligningsgrunnlag når det gjelder arbeidslivet. Jeg forstår likevel godt hva TS mener; den store ulempen med å bo her i landet er det litt kvelende forventningspresset om at alle skal være så like og at det bare finnes èn riktig måte å leve livet på, nemlig å kjøpe bolig, skaffe seg barn og familie og en fast og trygg jobb med høyest mulig lønn.

Det er ikke min erfaring. Jeg opplever at det er helt greit å ikke skaffe seg familie, og statistisk sett er det mange nordmenn som ikke etablerer familie eller venter lenge. Her jeg bor er det mye mer press for å starte en familie. 

Jeg er enig at folk forventer at man skal være like. Man det handler om mat, interesser og politikk. F.eks. alle barn bør spise brød til frokost og lønsj, og alle bør gå på ski. 

Quote

Som andre har nevnt så er det nok først når man blir syk eller mister jobben at man virkelig setter pris på disse godene. 

Jeg er enig at Norge har gode ordninger for syke, men hva er spesielt med norsk arbeidsledighetstrygd? Det kan ta nesten 2 år å bygge opp rettighetene til arbeidsledighetstrygd om du har lav lønn. Det er fordi de ser på lønnen i det siste kalenderåret, og hvis du starter å jobbe for sent i året, så vil du ikke få høy nok lønn i det året. Og arbeidsledige studenter får ikke dagpenger, noe de får i f.eks. Danmark.

Hvis du kvalifiserer deg for arbeidsledighetstrygd, så får du ikke mer enn 62% av din tidligere inntekt, og du vil få lite veiledning sånn at mange bare sitter hjemme og vet ikke hva de skal gjøre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...