Jo lengre jeg studerer i utlandet, jo mer misliker jeg Norge

[frekvens]

Jeg har jobbet i Russland, Irland, Danmark, Skottland, Kypros, Nederland og en del andre land de siste 15 årene og jeg ser helt klart store forskjeller men ikke alltid til det bedre.

det er stor forskjell på nordmenn og det er stor forskjell på folk i andre land. Kypros for eksempel.. når man jobber et sted der turisme ikke har noen betydning for næringslivet så blir man ikke nødvendigvis behandlet noe særlig bra. Slik har jeg opplevd det mange plasser.

 

hva er det forresten med den holdningen? De siste årene har jeg møtt på fler og fler nordmenn som hever seg over oss andre som tydeligvis ikke har skjønt hvor fæle vi er. Hva trur dere folka dere henger med EGENTLIG synes om dere og all klagingen deres?

[frekvens]

6 timer siden, Drakan skrev:

 

Merkelig sak, men når jeg er i utlandet har jeg lettere for å prate med folk. 
I Norge... Folk er jævlig arrogante og bedrevitere. Dømmer folk konstant. Materialisme opp ørene. Meh. 
Utlandet har alltid føltes bedre, men Norge er jo hjemmet mitt.
Har derimot vurdert å reise verden rundt og leve av kunst  
Hadde vært så mye kult man kunne se, og oppleve alle kulturer. Den tunge "sikre" fremtiden folk prøver å prakke på deg i Norge, og janteloven og dømming av andre ned og hen... meh. Det er forståelig at man kan mislike Norge, når man opplever hvordan sosial kultur i andre land er. 

Hvem dømmer sa du? Vi andre?

[Lava Anne]

Jeg har ingen problemer med Norge, men jeg har hatt problemer med Norge når jeg har vært ute og reist og når jeg har kommet tilbake. Men jeg har da vært i såkalte u-land, så har jeg kommet tilbake og syntes at folk sutrer over helt utrolig banale ting og absolutt ikke skjønner hvor godt de egentlig har det. Men da jeg var utenlands savnet jeg også familien min og å snakke språket mitt. Ellers må jeg si du har holdt deg til et ganske spesifikt miljø i Norge dersom alle rundt deg tar opp enorme boliglån og kjører volvo.

[AnonymBruker]

Jeg trives godt i Norge, men har ikke noen erfaring med å bo i andre land. Ting jeg setter pris på her er å gå hvor jeg vil, med hvilke klær jeg vil, noenlunde trygt. Alle har like muligheter til å studere. Vi har et godt helsevesen. Vi blir ivaretatt dersom vi mister jobben eller blir syke. Jeg som kvinne har kunnet oppdra og forsørge mitt eget barn uten de helt store hindringer. 

Og jeg kan klage på myndighetene uten å risikere noen form for straff.

Men nå er Utlandet et ganske stort land, så man finner sikkert både bedre og verre områder innad i det. Jeg er bare stort sett fornøyd, og i stedet for å klage prøver jeg å gjøre noe med problemene dersom jeg opplever noen.

Anonymkode: fd69b...2b7

[Puny]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hver gang jeg drar hjem synes jeg det blir verre og verre. Jeg synes Norge er et land fylt av konforme, uinteressante folk som kjemper om å være mest mulig gjennomsnittlige. Alle skal ta opp enorme boliglån og kjøre Volvo liksom. Det finnes lite av ekte ambisjoner og driv, drømmen er heller å vinne i Lotto. Det er lite dannelse, emosjoner og kulturell kunnskap, men mye sladder og materialisme. 

Andre som føler det samme? Jeg føler egentlig at det er utenkelig å bosette meg i Norge etter å ha vært et par år borte (år som har vært veldig bra for meg og gjort meg hel).

Anonymkode: b823c...5ca

Første avsnitt er jeg helt uenig i. Det finnes over alt i verden, det spørs bare hvilke miljøer man henger i. 

Andre avsnitt traff meg mer. Jeg tenkte også slik da jeg var ung student på utveksling. Det var så fantastisk å være i utlandet, nye impulser, alt var spennende, og tenkte seriøst at det var drit kjedelig å bo i trauste Norge. Så ble jeg eldre fikk meg samboer og barn og er evig takknemmelig for å være norsk statsborger.

Det er gøy å bo i utlandet når du er ung og livet er en lek. Når du blir syk, får barn etc. Da setter man virkelig pris på Norge og velferdsgodene vi har her. 

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

 

Der har vi en klassisk Norsk nedlatende ******
Takk for at du viser oss hvorfor vi trives bedre utfor Norge.

Anonymkode: 1d55e...10b

Ok, jeg tror jeg begynner skjønne tegninga.

Norge er sikkert et hardt sted å være når man ikke når opp og når man gjør mye feil. Nordmenn krever som regel at man skal oppføre seg skikkelig og være kompetente innenfor det man driver med. Så lenge du oppfører deg fornuftig og viser at du kan jobben din, kan du være så merkelig som du vil og folk vil fortsatt like deg. Som ab du siterte, så har heller ikke jeg hatt problemer med å finne åpne mennesker som ikke er a4. Men i ditt tilfelle virker det som du bare ønsker at andre skal akseptere dine svake sider og uvaner, og skylder på at nordmenn er dømmende når du nekter ta til deg kritikk og forsøke endre deg til det bedre. 

Selv er jeg ganske annerledes folk flest, men de fleste liker meg alikevel. Fordi jeg respekterer dem og behandler dem som likeverdige, samt at jeg ikke ser ned på dem eller forventer at de skal være som meg. Jeg er også rettferdig i hvordan jeg behandler andre

Faktisk har jeg opplevd mye fordømmelse fra mennesker i andre land som nærmest forventer at jeg er bortskjemt fra den rike luksusen i Norge (de ser nærmest for seg at det er å vokse opp i drømmeland der ingenting ondt eller grusomt skjer). Noen av dem har til og med en bitterhet ovenfor mennesker som ikke er like fattige og strevende som dem selv. Noen av dem misliker norske turister fordi de selv ikke har råd til å reise til utlandet på ferie. Osv. Men om du jobber i yrker der det jobber mange andre utleninger, så er du sannsynligvis mindre i kontakt med den andelen av mennesker som har mer negative oppfatninger av nordmenn. De som ofte jobber med nordmenn og andre utleninger er mer vant til det og aksepterer det. 

Anonymkode: a00ad...aad

[AnonymBruker]

ja, jeg kjenner på mye av det samme som ts skriver. 

Anonymkode: 13452...1ec

[AnonymBruker]

Jeg forstår hva du mener Ts, jeg har også følt på det samme og har ofte utrolig lyst til å flytte til mannens hjemland. Men, nå er vi voksne og vi har barn. Da er det mye man må tenke over som bla økonomisk sikkerhet, trygge miljø for barn å vokse opp i, natur og bevegelsesmuligheter for barn osv. Det er slike ting man ikke tenker over overhodet før man har fått barn og de begynner å bli litt store. Når man er ung og kan leve i sus og dus, da kan man være litt i sin egen boble og gjøre som man vil. Konsekvensene ligger langt inn i fremtiden. Det som er meget store pluss med å bo i Norge er velferdsstaten, gratis skole, gratis høyere utdanning, gratis helsevesen. Et ganske så trygt land sammenlignet med mange andre og masse muligheter for å være ute i naturen. Ikke minst har vi høye lønninger her i landet. Alt dette er viktig, for at man skal få hverdagen til å gå rundt. 

Men jeg tror ikke folk er så mye mer lykkeligere her enn i andre land nei. Føler det er vel så mye livsglede og godt humør (ikke minst klima) der mannen kommer fra. Og snakket med en venninne av meg som er gifte med en franskmann, de bodde der i mange år. Hun sa vi var så lykkelige der, solen skinte alltid osv. Men, de flyttet pga det føltes ikke så trygt der for barn, store sosiale forskjeller, man er avhengig av mye penger for å gå på gode skoler, folk inngjerder husene sine pga kriminalitet. Så sa hun, her i Norge kan barns være ute å leke uten konstant tilsyn, de kan gå på skoleplassen og leke, alt er åpent. Sånn var det ikke der. Er de samme grunnene til at min mann vil vi skal bo her og, selv om jeg har problemer med å forstå det i blant. Min drøm er at når ungene er større så tar vi oss minst et år i hans land😉

 

Anonymkode: a3abf...95e

[AnonymBruker]

4 timer siden, Puny skrev:

 

Første avsnitt er jeg helt uenig i. Det finnes over alt i verden, det spørs bare hvilke miljøer man henger i. 

Andre avsnitt traff meg mer. Jeg tenkte også slik da jeg var ung student på utveksling. Det var så fantastisk å være i utlandet, nye impulser, alt var spennende, og tenkte seriøst at det var drit kjedelig å bo i trauste Norge. Så ble jeg eldre fikk meg samboer og barn og er evig takknemmelig for å være norsk statsborger.

Det er gøy å bo i utlandet når du er ung og livet er en lek. Når du blir syk, får barn etc. Da setter man virkelig pris på Norge og velferdsgodene vi har her. 

Det er jo flere land i Vest-Europa som har ganske lik velferdsstat. Dessuten ønsker ikke alle A4-livet med mann og barn. 

Anonymkode: b823c...5ca

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dessuten ønsker ikke alle A4-livet med mann og barn. 

Er det mer aksept for dette i andre land? Jeg er så lei av å få blikk fordi jeg ikke har mann, barn eller eier hus.  

Anonymkode: 13452...1ec

[Illuminatum]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Utlandet vs norge.. utlandet er stort og det finnes mange sub grupper i norge. Så vanskelig å sammenligne. Er ikke alle voksne her som har bil, karriere og hus eller drømmer om det. 

 

Å være student i utlandet er digg. Å jobbe i Norge er ikke like digg. Å jobbe i utlandet er ikke spesielt digg det heller etter at honeymoon fasen er over. Rigid arbeidsstruktur, lavere lønn, svak velferdsstat, færre rettigheter som arbeidstaker, ikke-konsensusorientert arbeidsmiljø osv. Har snakket med en god del arbeidsinnvandrere her i landet. De sier det samme. De er her fordi det er jobb og få og fordi lønnen er bra. Hadde de hatt det samme, eller til og med bare halve lønnen av det de har her så ville de flyttet hjem der de kom fra. 

Anonymkode: 7215d...18e

For personer med litt høyere utdanning er vel ikke akkurat lønningene gode i Norge. For personer uten utdanning har vi gode lønninger.

Er du f eks IT ingeniør kan du ofte lett doble lønnen din ved å flytte utenlands.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Illuminatum skrev:

 

For personer med litt høyere utdanning er vel ikke akkurat lønningene gode i Norge. For personer uten utdanning har vi gode lønninger.

Er du f eks IT ingeniør kan du ofte lett doble lønnen din ved å flytte utenlands.

Haha spot on. Det er nesten ikke forskjell på å ha valgt seg krevende studier ved universiteter som krever toppkarakterer og å ha ingen utdanning. Norge er et land der alt skal jevnes ut. Alle skal være like økonomisk og ingen er mer talentfulle enn andre slik at de fortjener mer. Det er dette jeg beskriver i startposten min også, gjennomsnittet er ettertraktet. Ingen vil stikke seg ut, ingen ønsker noe mer enn et A4-liv. Unntaket er høyere forbruk om de vinner i Lotto, noe de gjerne ønsker. Men å faktisk jobbe og ha ambisjoner og driv, nei det finnes ikke. 

Anonymkode: b823c...5ca

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Er det mer aksept for dette i andre land? Jeg er så lei av å få blikk fordi jeg ikke har mann, barn eller eier hus.  

Anonymkode: 13452...1ec

Hva slags blikk får du? Typisk nordmenn å dømme andre som ikke har middelmådigheten deres som ideal.

Anonymkode: b823c...5ca

[AnonymBruker]

14 hours ago, AnonymBruker said:

 

Studere i utlandet er jo bra og fint, men den dagen du skal begynne å jobbe i utlandet kommer du nok tilbake til Norge pga alle godene vi har her.

Anonymkode: 07a33...dc2

Jeg er enig. Har ikke studert i utlandet, men har reist en del. Absolutt mye positivt som ikke eksisterer i Norge, men mtp jobb/arb.ledighet, barn, permisjon, sykdom og sånn er det mye bedre i Norge. 

Jeg har vært i Japan fks, og jeg elsket landet. Kunne godt tenke meg å være der lenger enn to uker. Men undersøker man nærmere på innsiden er det helt andre kjønnsroller og syn, lite rettigheter mtp overtidsjobbing og sånt. Skal du kjøpe deg et sted å bo må du belage deg på en knøttliten, trang leilighet om du ikke er millionær... 

I USA er du fucked om du blir alvorlig syk eller skada og ikke har forsikring, eller du mister jobben. 

Her i Norge er jeg trygg på at om jeg blir syk eller arbeidsledig, så vil jeg fremdeles klare å leve et OK liv og få støtte og hjelp. 

Anonymkode: 582c1...d5f

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hva slags blikk får du? Typisk nordmenn å dømme andre som ikke har middelmådigheten deres som ideal.

Anonymkode: b823c...5ca

Overraskelse som går raskt over i en skeptisk mine. Hva er det med meg liksom. 

Anonymkode: 13452...1ec

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er jo flere land i Vest-Europa som har ganske lik velferdsstat. Dessuten ønsker ikke alle A4-livet med mann og barn. 

Anonymkode: b823c...5ca

Det er det, men da må du samtidig ta inn andre ting i betraktning, f eks sosiale forskjeller, kriminalitet, lønninger osv, og se hva som kommer best ut totalt sett. Har man ingen planer om familie så er man friere til å velge hvor man bosetter seg ja, så lenge du kan sikre deg selv økonomisk🙂

Anonymkode: a3abf...95e

[AnonymBruker]

Enig med de som sier situasjonen endrer seg i det man faktisk flytter til utlandet. Å studere er som å være på ferie, kan ikke sammenlignes. 

Jeg har bodd i utlandet i 4 år nå (fast jobb, meldt meg ut av folketrygden i Norge) og det er ikke bare bare. Jo, jeg har fått goder som gratis p-piller, rigeligere tannlege, jeg trenger ikke betale egenandel når jeg er innom legekontoret og mat er billigere. Men så  må jeg også akseptere svært lav lønn sammenlignet med mine venner i Norge. Jeg betaler mer enn dem i husleie. Jeg jobber 10 timers dager. Jeg holder på å kjøpe leilghet og må ut med svimlende beløp i skatt pluss utgifter for advokater og sjekker opp og ned i mente. Kjøper jeg nytt hus her en gang så må jeg ut med det trippelte i skatt. Prosessen har tatt månedsvis og er enda ikke ferdig. Norge er også langt bedre på miljø og tilrettelegger for at folk skal kunne leve mer miljøvennlig. Man må også arbeide ved en arbeidsplass i 2 år sammenhengende for å få støtte til mammapermisjon. Pappapermisjonen er 2 uker. Når man først har fått barn og er tilbake i jobb, så må man gjerne betale for barnevakt fordi man igjen, har 10 timers arbeidsdag. 

Enig i at mange folk føles "friere" og oppleves som mer åpne og gjerne mer "dannet" som du sier. Det kan se ut til at det settes mer krav i skolen rundt om, enn i Norge, og ikke minst media dekker bedre også i mange land (og mange land ikke). Jeg er enig med deg når du sier at folk er mer gjennomsnittlige i Norge. Folk oppeves også mer avslappet sosialt i utlandet. Men så har man til gjengjeld en mye større klasseforskjell enn det man har i Norge/Skandinavia. Og denne følger deg hele livet, både på skole og karriere. Her jeg bor er aristokratiet enda svært gjeldende - alternativt, så føles det svært gjeldende for en som er oppvokst i Norge. 

Du sier "alle skal ta opp enorme boliglån og kjøre Volvo liksom." På et tidspunkt ønsker de fleste å investere pengene sine i egen bolig. Med mindre man ønsker å være så fri at man godtar å betale tusenvis i leie, penger man aldri vil se igjen. Da er det veldig fint å ha hatt en BSU noen år (en ordning som høres ut som utopia for folk i andre land). Jeg kjøper ikke leilighet fordi jeg ønsker å slå meg ned. Jeg kjøper fordi jeg er lei av å betale leie og har sjangsen til å kjøpe. Jeg er ikke ferdig med reising. Den dagen jeg ønsker å ta meg et halvår i utlandet (fra der jeg bor nå), så blir det supert å kunne leie ut og la lånet betale seg selv. 

Jeg er enig i at materialisme er ganske gjeldende for nordmenn, det er noe også jeg har lagt merke til. Her føler jeg sosial kapital er viktigere. 

Jeg skjønner godt at du opplever der du studerer som "bedre", gøyere, friere. Men jeg vet i hvertfall at ut fra egen erfaring og etter hvert som jeg blir eldre...så setter jeg veldig pris Norge. Ting blir litt annerledes når du flytter på papiret og skal skatte, tjene og level etter andre regler. 

Anonymkode: 3fa15...1d6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er jo flere land i Vest-Europa som har ganske lik velferdsstat. Dessuten ønsker ikke alle A4-livet med mann og barn. 

Anonymkode: b823c...5ca

Nåja, det kommer an på hvilket land og hvilken del av velferdsstaten. Sykehus og helsetjenester? Der er det fortsatt en del land som har tilbud på høyden med det norske tilbudet. Trygder/dagpenger/sosialpenger? Ofte not so much, selv i mange vestlige land sliter man betraktelig mer enn i Norge hvis en livskrise inntreffer. 

Anonymkode: df1ca...819

[Gjest Overrasket]

36 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Nåja, det kommer an på hvilket land og hvilken del av velferdsstaten. Sykehus og helsetjenester? Der er det fortsatt en del land som har tilbud på høyden med det norske tilbudet. Trygder/dagpenger/sosialpenger? Ofte not so much, selv i mange vestlige land sliter man betraktelig mer enn i Norge hvis en livskrise inntreffer. 

Anonymkode: df1ca...819

Øhhh ... på høyden med Norge? Kvaliteten på offentlige tjenester ute i mange land i Europa overgår norske tjenester. Det eneste den norske velferdsstaten er verdensmester i er å overføre kontantbeløp fra felleskassen til brukernes konto, men når det gjelder å faktisk levere en tjeneste til innbyggerne skiller ikke Norge seg spesielt bra ut. Det er ikke alle av oss som først og fremst vil bo der de statlige velferdsoverføringene er høyest.

[Gjest Overrasket]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

I USA er du fucked om du blir alvorlig syk eller skada og ikke har forsikring, eller du mister jobben.

Anonymkode: 582c1...d5f

Jeg er enig, samfunnet i USA er organisert på en horribel måte og jeg anbefaler ingen å flytte dit. Men det er det uten tvil mange land i Vest-Europa som er helt fine å bo og leve i, og disse skrekkscenarioene som nevnes i tråden er mer trangsynt skremselspropaganda enn faktisk velmente råd.