Hva hadde du gjort om bestevenninnen slo barna sine?

[Gjest Jegskulleønskeat]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om de trenger "hjelp". Jeg tror ikke de ble mishandlet daglig akkurat, men..... jeg bekymrer meg faktisk for om de vil bruke samme oppdragelsesmetoder på sine egne barn, den dagen det kommer. Foreløbig er de for unge til å ha familieplaner.

Jeg tør ikke engang tenke på min venninnes reaksjon om jeg hadde tatt opp temaet med ungene hennes og faktisk spurt dem hva de synes om å bli slått som små.... Hun hadde nok aldri tilgitt meg.

TS

 

Anonymkode: 34a1d...58d

Jeg synes du skal snakke med dem. Jeg tenker at barna er veldig viktige i denne situasjonen. Stakkars små😰

[Chiyo]

Jeg hadde blitt skikkelig forbanna. Jeg har en venninne som har sagt at hun kunne vært en «sånn» mor, men at hun vet det ikke er lov. Faren hennes er ikke fra Norge, og hun har fortalt meg om voldsepisoder i hjemmet når hun vokste opp. Hun vet VELDIG godt hva jeg syntes om slikt, så hun hadde nok aldri turt å si det til meg om hun hadde gjort noe slikt, fordi jeg hadde meldt ifra til barnevernet uten å nøle. 

Endret 25. september 2018 av Chiyo

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Jeg synes du skal snakke med dem. Jeg tenker at barna er veldig viktige i denne situasjonen. Stakkars små😰

Du fikk med deg at det begynner å bli en del år siden? Alle er tenåringer nå, og jeg antar de ikke har blitt fysisk avstraffet på mange år nå. Det er 15 år siden de to episodene jeg nevnte som eksempel.

Jeg kjenner ikke barna hennes godt nok til at jeg kunne satt i gang en slik personlig samtale med dem. De hadde nok ikke betrodd meg noe som helst.

TS

Anonymkode: 34a1d...58d

[AnonymBruker]

Vet du hvordan det gikk med de psykisk? Hadde ikke nølt med å melde, jeg kommer til å gjøre alt som står i min makt for at ingen skal slite senere i livet.

Anonymkode: 07037...bdd

[AnonymBruker]

Jeg hadde sendt melding til barnevern og kontaktet politiet. Uansett hvem det hadde vært! Pronto!!

Anonymkode: 3ef56...16d

[Gjest Jegskulleønskeat]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde sendt melding til barnevern og kontaktet politiet. Uansett hvem det hadde vært! Pronto!!

Anonymkode: 3ef56...16d

Samme her

[Jordbærkake34532]

Har selv blitt utsatt for vold i barndommen og det har satt sine spor. Hadde jeg fått vite at en venninne hadde brukt vold ovenfor barnet sitt, så hadde jeg kuttet all kontakt 🤬

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hvordan det gikk med de psykisk? Hadde ikke nølt med å melde, jeg kommer til å gjøre alt som står i min makt for at ingen skal slite senere i livet.

Anonymkode: 07037...bdd

Det er ingenting å melde nå, så mange år senere.

Hvordan det går med de psykisk, det må jeg tilstå at jeg ikke vet. De virker som ok ungdommer. Jeg har ikke vært hjemme hos venninnen min på to år, og når jeg har vært der, har jeg ikke snakket med ungene hennes. Som sagt er de blitt store nå, og har annet å drive med enn å chatte med morens venninner. Jeg har aldri stått noen av dem nære. Venninnen min har heller ikke røpet noe om at noen av dem har problemer som kan relateres til....ja, den behandlingen de fikk i oppveksten. Jeg kjenner venninnen min, og hun hadde aldri røpet noe sånt for noen, som kunne sette henne selv i så dårlig lys. Hun ville aldri innrømmet at det var galt av henne å slå barna sine. Hun liker å fremstå som ressurssterk og gi et flott bilde utad. Hun tjener godt og bor i enebolig, image er viktig for henne.

Jeg vet heller ikke hvor ofte dette skjedde med å gi barna fysisk avstraffelse innenfor husets fire vegger. Men jeg tviler på at det kun var de få tilfellene hun fortalte til meg. 

TS

Anonymkode: 34a1d...58d

[Sola de]

Jeg hadde sendt en bekymringsmelding til barnevernet, vennskapet hadde jeg avsluttet og sannsynligvis ville jeg kontaktet politiet også. Man slår ikke barn under noen som helst omstendighet.

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Sola de skrev:

Jeg hadde sendt en bekymringsmelding til barnevernet, vennskapet hadde jeg avsluttet og sannsynligvis ville jeg kontaktet politiet også. Man slår ikke barn under noen som helst omstendighet.

Som sagt tidligere i tråden, var jeg ikke klar over den gangen at det fantes noe sånt som "bekymringsmeldingssystem" til barnevernet. 

Vi var ikke på talefot i flere måneder etterpå, men jeg lot til slutt mange års vennskap vinne og vi ble venner igjen. Vi ble enige om å ikke ta opp temaet "barneoppdragelsesmetoder" igjen, noengang. 

TS

Anonymkode: 34a1d...58d

[Sola de]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt tidligere i tråden, var jeg ikke klar over den gangen at det fantes noe sånt som "bekymringsmeldingssystem" til barnevernet. 

Vi var ikke på talefot i flere måneder etterpå, men jeg lot til slutt mange års vennskap vinne og vi ble venner igjen. Vi ble enige om å ikke ta opp temaet "barneoppdragelsesmetoder" igjen, noengang. 

TS

Anonymkode: 34a1d...58d

Hvordan i alle dager kunne du fortsette vennskapet og late som ingenting? Du burde meldt i fra. Og ikke mist gitt uttrykk for at det ikke var ok. Ikke bare legge lokk på uenighet om barneoppdragelse. Er i grunn like ille som å slå, å vite om det og ikke bry seg nok til å gripe inn.

[Hengebuksvinet]

Det var ikke vanlig å slå barn for 15 år siden. Kjenner kun en som.har vært litt fysisk med barna, og der er barnevernet inne i bildet. Og barna ble heller ikke noe bedre av å bli slått, heller med aggressive.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Sola de skrev:

Hvordan i alle dager kunne du fortsette vennskapet og late som ingenting? Du burde meldt i fra. Og ikke mist gitt uttrykk for at det ikke var ok. Ikke bare legge lokk på uenighet om barneoppdragelse. Er i grunn like ille som å slå, å vite om det og ikke bry seg nok til å gripe inn.

Jeg skriver i hovedinnlegget at jeg ga klart og kraftig uttrykk overfor henne at jeg synes ikke det var greit i det hele tatt. Jeg brukte skikkelig kjeft på henne, og hun ble veldig satt ut. Jeg sto i stua og ropte til henne og bar meg og hun satt i sofaen og så på meg, helt sjokka.

Det gikk noen måneder etter hendelsen hvor vi ikke var på talefot, men jeg var svak til slutt...Jeg lot over 20 års vennskap seire, og valgte å tilgi henne og gjenoppta vennskapet. Hun VAR som sagt min beste venninne.

Det at jeg faktisk kom til å tenke på dette igjen nå, så mange år senere, viser jo at det gikk veldig inn på meg og er en sak jeg tok veldig tungt.

TS

Anonymkode: 34a1d...58d

[Sola de]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skriver i hovedinnlegget at jeg ga klart og kraftig uttrykk overfor henne at jeg synes ikke det var greit i det hele tatt. Jeg brukte skikkelig kjeft på henne, og hun ble veldig satt ut. Jeg sto i stua og ropte til henne og bar meg og hun satt i sofaen og så på meg, helt sjokka.

Det gikk noen måneder etter hendelsen hvor vi ikke var på talefot, men jeg var svak til slutt...Jeg lot over 20 års vennskap seire, og valgte å tilgi henne og gjenoppta vennskapet. Hun VAR som sagt min beste venninne.

Det at jeg faktisk kom til å tenke på dette igjen nå, så mange år senere, viser jo at det gikk veldig inn på meg og er en sak jeg tok veldig tungt.

TS

Anonymkode: 34a1d...58d

Men du lot henne bare fortsette med volden uten å blande deg inn igjen.

[SoWhat?]

Saken er mange år gammel, men spør om det er naturlig å slå "barn i dag"? Selvfølgelig er det ikke greit å slå barn! 

Jeg kan ikke forstå, men dømmer ingen for en engangsforeteelse i affekt. Det betyr jo mye hvordan en snakker om det i etterkant.

Alle gjør store og små feil. Det er livet. Vi trenger ikke straffe oss selv mer enn anger og selverkjennelse. Vi er ikke perfekte.

Men å planlagt og vite at en vil slå barn. Da mangler det en skrue. Eller ti.

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med slik oppdragelse, ser ingenting feil ved det. Vokste opp på 90 tallet. Foreldre i dag er aaltfor slapp med oppdragelse. Mange unger vokser opp til å bli noen drittmennesker

Anonymkode: c7c4b...918

[AnonymBruker]

Jeg fikk mye ris, bank og juling som barn. Gikk mye til psykolog når barna var små, for å være helt sikker på at jeg aldri tydde til slike metoder selv. Cos kurs, DUÅ kurs og gudene vet hva. Det ga meg mye verktøy, men det var helt grusom tanke å kunne være i stand til å gjøre noe slikt mot egne barn. Jeg synes du håndterte det rett, og det stemmer IKKE at det er helt normalt -nå- til dags ihvertfall.

Anonymkode: f9474...15e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Denne må jeg ta som anonym.

Saken er mange år gammel nå, for barna til venninnen min som det gjelder er nå alle tenåringer og den eldste er blitt 20. Det er derfor mange år siden venninnen min "kunne" slå barna sine. Hun sluttet med det når barna ble større, enten fordi de lystret på det hun sa etterhvert og sluttet å være "umulige", eller fordi hun ble redd de ville enten ta igjen eller sladre til andre.

Et par eksempler:

En gang for mange år siden satt venninnen min i stuen hjemme hos meg og kom til å fortelle om en episode der datteren deres på kanskje 3-5 år (husker ikke nøyaktig alder) hadde vært umulig ved leggetid. Barnet hadde så svingt en pysj som en pisk i lufta, og kom til å treffe faren i ansiktet over øyet. Det gjorde selvsagt vondt. Så, for å "oppdra barnet til at å slå skal man ikke", så slo de barnet, og sendte henne i seng. De ga henne rett og slett fysisk avstraffelse for å straffe henne for det samme de selv så gjorde...! Noen som skjønner logikken i den lærdommen?

En annen gang var de i syden, og barnet var i trassalderen og løp fra moren sin på hotellområdet og forsvant bortover. Moren (min venninne) satt med søsteren i fanget, et spedbarn, og kunne ikke løpe etter trass-ungen med spedbarnet. Hun måtte derfor løpe på rommet, legge spedbarnet fra seg der, og så styrte etter trass-barnet. Da hun fikk tak i ungen, bar hun henne med på hotellrommet der hun la henne over knærne og ga henne skikkelig ris på baken. Skikkelig ris, altså.

Denne venninnen min fikk selv fysisk avstraffelse av sine foreldre (mest faren) da hun vokste opp, og det sies jo at sånt går i arv. Man skulle tro man for alt i verden ville unngå å la sine egne barn lide samme skjebne, men nei. 

Jeg vet ikke helt, men jeg fikk plutselig nok og klikket helt da hun fortalte meg om den førstnevnte episoden. Jeg hevet stemmen og skjelte henne regelrett ut. Vi har vært venninner i flere tiår, men plutselig fikk jeg nok. Fortalte henne akkurat hva jeg synes om folk som bryter loven og slår ungene sine, det mest forsvarsløse vi har. Hun ble dødsfornærmet, og hevdet at hun hadde fortalt om episoden i syklubben sin. To av fem kjerringer i syklubben har ikke egne unger, men alle hadde visst vært enige om at "sånt kunne skje alle, og alle har da gitt ungene sine ris en gang i blant"..... Vi ble kjempeuvenner den kvelden, og hun gikk. Vi snakket ikke på flere måneder etter det, jeg var rasende på henne.

Men virkelig? Gjør "alle" det? Er det så vanlig å slå unger i dag? Jeg trodde vi var kommet lenger enn som så i Norge.

Folk kan svare anonymt på dette om de vil, men jeg håper på sannferdige svar. Har det skjedd at du har slått barna dine? Og skjedde det flere ganger? Hva følte du etterpå? Selvrettferdighet eller anger?

Jeg har et barn selv, og har aldri slått han, uansett hvor uspiselig, umulig og trassig han var som liten og i oppveksten.

 

Anonymkode: 34a1d...58d

Moren min ble slått av faren sin og har slått oss 4 søsken. Husker hun satt med ei venninne å fortalte om at dette var den eneste rette måten å oppdra barn på. Hun var for fysisk avstraffelse. Yngste av oss har nettopp blitt tenåring og den eldste nærmer seg 30, så vil si det er nylig. 

Når det er sagt så var det ingen som meldte moren min. Jeg har selv hatt ei bestevenninne som behandlet barnet sitt dårlig. Snakket til henne flere ganger uten hell så tilslutt meldte jeg henne.

Du burde melde din venninne.

Anonymkode: b46c9...72e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du fikk med deg at det begynner å bli en del år siden? Alle er tenåringer nå, og jeg antar de ikke har blitt fysisk avstraffet på mange år nå. Det er 15 år siden de to episodene jeg nevnte som eksempel.

Jeg kjenner ikke barna hennes godt nok til at jeg kunne satt i gang en slik personlig samtale med dem. De hadde nok ikke betrodd meg noe som helst.

TS

Anonymkode: 34a1d...58d

Ble slått av moren min som tenåring selv så ikke anta at det ikke skjer lengre. 

Anonymkode: b46c9...72e

[AnonymBruker]

Ris på "blanke messingen", skammekrok, pepper eller såpe på tungen, og husarrest var fremdeles ganske vanlig på 80-90-tallet. Men ikke så mye lengre enn det. 

Anonymkode: ea5e3...4d1