Barnet vårt kaller barnehageansatt for "mamma".

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her: Barnet er 5 år

Anonymkode: 641e1...c72

Det er ikke vanlig av en 5-åring. Trodde først at barnet var i 1-2 års alderen. Skjønner bekymringen i barnehagen, og jeg hadde tatt i mot veiledningen om jeg var i deres sko. Det å mene at man ikke trenger veiledning eller å ikke være åpen for det/ikke være åpen for å lære noe nytt, er også litt bekymringsverdig. Så dere bør absolutt takke ja til det hvis dere ikke vil sette dere selv i dårlig lys. Mener ikke noe vondt med dette, bare råd til dere fordi dette ikke ser så bra ut. Og ikke minst bør dere gjøre dette for barnet deres sin skyld, det kan være at barnet sliter med noe og da vil dere vel være åpne for alt hvis det kan hjelpe?

Anonymkode: 7ef7d...4c3

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil han ha henne som mamma istedenfor deg, eller i tillegg til deg? Hvis det er den siste, så var jeg sånn også. Hadde jeg fått viljen min som femåring så hadde jeg hatt huset fullt av mammaer. Det gikk over, er en rimelig veltilpasset 35 åring nå, med et normalt antall mammaer. Kanskje ungen syns hun er helt fantastisk, og det beste komplimentet hun kan komme på er å gi henne tittelen mamma og invitere henne til å flytte inn med resten av familien. 

Anonymkode: 46851...eb0

Tror ikke barnehagen ville tilbudt veiledning dersom det var så enkelt. 

Anonymkode: b6471...2a5

[Puny]

1,2 og kanskje 3 åringer sier slikt, men det er ikke vanlig for en 5 åring. Hvorfor ikke t i mit litt veiledning? Jeg ville bare sett på det som positivt, man kan jo alltids få noen råd og bli bedre. Det er jo bare bra å få noen utenfra til å se litt på ting. 

[AnonymBruker]

Det er helt normalt at barn ønsker / fantaserer om at en annen en mamman.

Anonymkode: bfa7c...acf

[AnonymBruker]

Det kan hende det er noe, men det kan også hende at det er helt ubegrunnet. Men ta imot veiledning, så finner dere ut av det! 

Anonymkode: 35185...37c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt normalt at barn ønsker / fantaserer om at en annen en mamman.

Anonymkode: bfa7c...acf

Og på hvilket grunnlag sier du dette? Da hadde ikke så mange her reagert, hvis det var så veldig vanlig eller normalt. Da hadde heller ikke de ansatte i barnehagen blitt såpass bekymret, innkalt til møte og tilbudt veiledning. 

Anonymkode: 7ef7d...4c3

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Puny skrev:

1,2 og kanskje 3 åringer sier slikt, men det er ikke vanlig for en 5 åring. Hvorfor ikke t i mit litt veiledning? Jeg ville bare sett på det som positivt, man kan jo alltids få noen råd og bli bedre. Det er jo bare bra å få noen utenfra til å se litt på ting. 

Dette! Det er uansett utelukkende positivt å ta i mot veiledning, jeg blir bare glad jeg, hvis jeg får muligheten til å lære noe nytt som mor. Jeg er ingen verdensmester og tror ikke at jeg kan absolutt alt. Jeg vil det aller beste for barnet mitt, og tar derfor i mot alt det jeg kan få i tilfelle det vil være viktig eller bra for barnet. Man er aldri ferdig utlært som forelder.

Anonymkode: 7ef7d...4c3

[AnonymBruker]

Husker selv fra jeg var i den alderen at jeg ønsket at nære figurer i livet mitt heller var mammaen min. At jeg kunne flytte til de i stedet. Husker selv da jeg var 15 og på en fritidsaktivitet at treneren sa at om jeg bodde hos den så kunne jeg trene så ofte jeg ville. Husker jeg dagdrømte om å flytte dit i lange tider også. 

Det var virkelig ikke bra hjemme og hele livet har jeg ønsket å bo et annet sted. Fra 5 klasse med dagbok har jeg skrevet om å rømme hjemmefra. Som 14 åring ønsket jeg nesten å dø for å slippe å bo hjemme. 

Godt de tar tak 

Anonymkode: 7a4d0...9e5

[AnonymBruker]

Syntes dere skal ta det på alvor at barnet sier det ønsker å bo hos en annen familie. Sønnen min sa faktisk noe av det samme når han var liten. Det var i en kaotisk tid med skilsmisse og tøffe tider og gutten slet. Vet ikke om det er noe hos dere men slike utsagn handler ofte om en mistrivsel hos barnet og et ønske om endring.  Selv om dere ikke føler at noe er galt så kan barnet gjøre det selv om dere mener de gjør alt rett. Det er jo barnets opplevelse. Ville tatt imot veiledning og vært åpen og undersøkt videre om det lå noe i det.

Anonymkode: 92738...5fb

[Gjest BearMama]

Jeg er mer bekymret over faktumet at du mener at den ansatte burde flyttes og at dere er så sterkt imot å ta imot veiledning og hjelp. 

Om barnet mitt hadde hatt noe problemer emosjonelt og trengte noe fra meg som mor som jeg ikke visste jeg ikke ga barnet mitt så hadde jeg gjort alt i min makt for å rette opp det. Om barnet mitt ønsket en annen mor eller følte et så sterkt behov for kjærlighet og nærhet til et annet menneske så måtte jeg sett på hva jeg gjorde galt og hvorfor barnet mitt hadde så sterk behov til å knyettes til en annen trygg voksenperson.

Det kunne selvsagt være at barnet mitt hadde det helt fantastisk hjemme og ble overøst av kjærlighet, forståelse, anerkjennelse og hadde det trygt og godt, men allikevel bare ble veldig glad i en barnehageansatt. Men som oftest er det et tegn på at barnet mangler en eller annen for for trygghet og derfor søker en voksenperson barnet føler seg trygg på og da er det min jobb som mor å være ydmyk og ta tak i hva som er galt med hva jeg gjør og fikse det.

Barnet mitt har en favoritt person barnehagen. Han kan ofte sitte på fanget hennes og søke til henne når han er sliten eller lei seg. Men i sekundet han ser meg så er han et stort glis og løper inn i armene mine og søker kos. Altså er hun en trygghetsperson i barnehagen når jeg ikke er der. Men han velger alltid meg over henne selv om jeg vet at han er veldig glad i henne.

Om du vet at du er en god mor og en person som barnet ditt får alt det trenger av, så har du ikke noe å tape på å ta imot råd og veiledning. Om du innerst inne vet at du har mangler eller trenger hjelp, så er det verste du kan gjøre mot ditt eget barn å ignorere problemet og skyve skylden over på andre.

Endret 25. september 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det ikke er noe å henge seg opp i. Selvfølgelig kan det være greit å finne ut av, men noen barn får rare ideer. Jeg husker en periode da niesen min var 4-5 år og sa at når hun var på besøk hos farmor så var hun mammaen hennes. Det varte bare en liten stund. 

Ellers kan det være at barnet har veldig sterke følelser for den ansatte som blir forvekslet med noe annet. Jeg husker at det var en barnehage ansatt jeg var ekstra glad i.

Anonymkode: d5b64...051

[AnonymBruker]

Jeg tipper at det er ikke bare at 5 åringen kaller ansatt for mamma, men andre ting også som gjøre at det skurrer, og derfor vil de sende bekymringsmelding.  

Men må si at jeg er litt sjokkert at du viser ikke noe mer følelser at barnet ditt har kalt en annen mamma, og at de vil at de skal flytte inn hos dere.  Da ville jeg kanskje ha tatt litt tak i forholdet mellom meg og barnet da. ..og for dere som sier dette er normalt,  jeg selv jobbet i barnehagen og har aldri opplevd dette, eller har hørt andre bli kalt mamma. Mine barn har aldri gjort det heller.  

Anonymkode: 5f222...20f

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke så mye om småbarn, har mest erfaring fra barneskolen. Men der er vi litt bekymret om et barn klenger for mye på de voksne og er lite interessert i å være med andre barn. Det er jo de jevnaldrede de skal tilbringe mest tid med opp i gjennom åra, så det er viktig at de sosialiserer seg og knytter seg til hverandre. 

Jeg tenker, uten at jeg kjenner deg, barnet ditt, eller pappaen til barnet, at barnet må ha ett eller annet behov for å være nær en mammafigur. Kanskje? Hvordan jobber du? Hvordan er kontakten med barnet hjemme? 

Jeg vokste opp med en pappa som var mye borte pga jobb. I barnehagen la jeg min elsk på en mannlig barnehageansatt, har jeg fått høre. Jeg husker han enda, selv om det er 24-25 år siden nå. Jeg kalte han ikke pappa, men jeg ville gifte meg med han. 😛 Søtt, sikkert. Men det kan jo godt være fordi pappa var så mye borte, at jeg «fant meg en annen mann» som stedsfortreder. Det var jo ikke pappa sin feil. 

Så tenker jeg at, det her trenger ikke å være noe stort problem, heller. Men de ønsker å gi deg veiledning for at du skal klare å gi det lille ekstra. Jeg syns du skal se på det på en positiv måte. Du vil få litt mer verktøy i verktøykassa di. Det vil hjelpe deg på veien. At ungen kaller noen andre for mamma er ikke barnevernmateriale. 

Anonymkode: 205c4...3e4

[AnonymBruker]

På 24.9.2018 den 17.45, AnonymBruker skrev:

Vi var på samtale med ped. leder i barnehagen for litt siden, det var ped. leder som ønsket denne samtalen, og vi var redde for at det kunne være noe alvorlig.

Så kommer det altså frem at "bekymringen" er at barnet vårt kaller en barnehageansatt for "mamma" daglig i barnehagen. Barnet vårt skal visstnok også ha sagt ved flere anledninger at hun ønsker at denne ansatte var mammaen hennes, og at hun kan flytte inn til oss. 

Ped. leder ønsker at vi som foreldre skal få veiledning på grunn av dette.

Vi ble ganske overrasket og tenker at dette er et ikke-problem, virker som om de skal lage problemer ut av ingenting her. Er ikke dette relativt vanlig? Det er vel ikke noe å være bekymret for? 

Vi føler ikke at vi trenger noen veiledning i foreldrerollen, og tenker at dette er et problem barnehagen eventuelt selv får ta tak i, hvis de mener det faktisk er et problem. Kanskje kan de flytte denne ansatte på en annen avdeling eller noe?

Noen andre som har opplevd dette? Er det virkelig noe å kalle inn til samtale for?

Anonymkode: 641e1...c72

Hun liker vel denne ansatte i BHG . Eller vil smiske med henne av en eller annen grunn. Eller at barne ditt er litt sånn.... tja ukritisk ? Bagatell! Har du spurt barne ditt hva hun mener eller tenker ?

Anonymkode: 4f4ad...17f

[Liven_]

Først samtale med barn og forklare at man bare har en mamma, hun der i bh heter sånn og sånn og sånn skal hen kalle vedkommende. Og se hvordan ting utvikler seg.

[Gjest BearMama]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun liker vel denne ansatte i BHG . Eller vil smiske med henne av en eller annen grunn. Eller at barne ditt er litt sånn.... tja ukritisk ? Bagatell! Har du spurt barne ditt hva hun mener eller tenker ?

Anonymkode: 4f4ad...17f

Barnet er 5 år...

Har du barn?

[stan]

Uansett er det lite formålstjenlig å gjøre barnehagen til motpart. De prøver å gjøre det beste for barnet og er avhengige av foreldrene for å få det til. Samarbeid for å finne ut av hva barnet trenger. 

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, BearMama skrev:

Barnet er 5 år...

Har du barn?

Ja jeg har to😊🙌🏻💙💙 han eldste er 13 år og han andre 11. Han yngste var veldig ukritisk da han var mindre. Ikke min eldste. Ikke vær frekk! Vemmelig!

Anonymkode: 4f4ad...17f

[AnonymBruker]

Når jeg var 20 år jobbet jeg ett år i en barnehage. Flere av de eldste jentene sa at de kunne ønske at jeg var mammaen deres.  De hang seg gjerne i armen min og kalte meg mamma. Det ble liksom en sånn greie jentene i mellom. Det skyldtes vel at de synes jeg var pen, snill, hadde fint hår, fine klær osv. Ikke noe å bekymre seg for TS 😊 

Anonymkode: b5316...3ff

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg var 20 år jobbet jeg ett år i en barnehage. Flere av de eldste jentene sa at de kunne ønske at jeg var mammaen deres.  De hang seg gjerne i armen min og kalte meg mamma. Det ble liksom en sånn greie jentene i mellom. Det skyldtes vel at de synes jeg var pen, snill, hadde fint hår, fine klær osv. Ikke noe å bekymre seg for TS 😊 

Anonymkode: b5316...3ff

Da jeg var*

Anonymkode: b5316...3ff