Er jeg i et forhold med tre? Jeg, han og hasjen.

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for en heads-up her. Virkelig!

Jeg tenker at en nulltoleranse ikke blir tatt opp av meg før det har gått noen dager. Jeg er redd for å gi han panikk, om du skjønner. Jeg tenker nok han er bevisst på dette sjøl også, da han sa i går at han IKKE ville røyke ved en viss anledning som er planlagt lenge. Han virker veldig positiv og optimistisk i dag i alle fall. Så får vi se hvor det bærer. 

Han har også bedt meg om å ikke gi han tillatelse (jeg sier ofte; - gjør som du vil, du er en voksen mann), ei heller prate om tema. Da blir det enklere sier han. 

Det blir som med nikotinavhengighet dette? Det varer og varer, og hos noen går det aldri over?

TS

Anonymkode: c5119...2d8

Det er værre enn nikotin avhengighet, har man vært fast i et destruktivt rusbruk så er det en del av personligheten og går aldri over med mindre man kutter det ut HELT i LANG tid. Ikke noen uker,  ikke noen måneder, men mange år, og selv folk som da ryker på å ta i mot en femmer fordi gammel kompis har noe man bare mååå teste liksom,  så går det rett tilbake til samme mønster. En joint i kompis sitt bryllup ok men så fort man får med seg noe hjem eller begynner å tilbringe mer tid igjen med andre røykere så starter man igjen. De ser ikke ser hvor mentalt avhengige og lite selvkontroll de har, det er jo trossalt "bare hasj", men så sitter de der 34 eller 44 år da og har livet på samme sted som når de var 19 og 24.... Du må sette helt klare rammer for nulltoleranse, ikke være redd for å gi han panikk, han må ha disiplin og innse at han er nødt til å velge hva han vil ha ut av livet sitt og hvordan forhold han vil ha. Du kan ikke kontrollere valget hans men du kan ha selvrespekt og bevissthet på å gi et ultimatum som han er nødt til å holde om han vil ha et liv med deg. Om noen går kanskje dere kan røyke sammen en helt en gang i blant,  men som med røyking så hjelper det ikke på nikotin avhengigheten å trappe ned, da opprettholder man avhengigheten og det bruket gjør med kroppen og hjernen, man må stoppe helt. 

Det snilleste du kan gjøre og lengste du bør strekke deg er å si greit du har de fem grammene her ut november og hvis du skaffer noe mer så velger du vekk forholdet for vi kan ikke ha det sånn her lenger og fra desember skal det være helt stopp. Gi klare rammer og ikke unnskyld noe med at okei da en joint får vel gå greit... 

Du er ikke en "kjip kjerring " osv som innser at det må store steg til for å få et bedre liv.  

Anonymkode: 76d1d...fc5

[AnonymBruker]

Jeg er jo redd for å være kjip kjerring, det er sant. Jeg har heller ikke tenkt på det med å ha en avhengig personlighet. Tusen takk for at du forklarer. 

Men jeg har jo sett det i dag. Han har lett etter smuler på gulvet og var farlig nært å åpne støvsugerposen. Så da fikk jeg se hvor hardt dette trekker i han. 

Jeg har i dag sagt at jeg ALDRI noensinne vil røre stoffet igjen (etter å ha lest ditt innlegg), og at jeg gleder meg til et rusfritt liv. Trur du det hjelper? Kan jeg forsøke å være et forbilde trur du? At jeg er blid og glad og gjør masse gøy, slik at han både blir inspirert og redd for å sprekke for da blir jeg fryktelig lei meg igjen? 

Du har et godt forslag til slutt. Men det kommer til å bli en helt jævlig situasjon. Jeg tenker at jeg får reagere iskaldt og gjenta konsekvensene, og grine når han ikke ser det. 

Jeg synes synd i han jeg. Jeg ser jo han ikke har det godt og at han har vondt. Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for han. Men det eneste som hjelper kan jeg ikke gi han. Jeg gleder meg til dette er over. 

Takk AB 76d1 for at du tok deg tid til å forklare meg litt hvordan dette fungerer. Det betyr mye. 

TS

Anonymkode: c5119...2d8

[AnonymBruker]

Håper du vil holde oss oppdatert på hvordan dette går fremover! Virkelig interessant å lese innleggene dine.

Anonymkode: d6462...9ae

[AnonymBruker]

Det er såklart et valg du tar om du vil røyke eller ikke og ikke minst være i et forhold med en som røyker. Mye avhenger vel også av hvordan det påvirker forholdet. Det går mer på holdninger til andre enn røykingen i seg selv. Man kan være en flott partner selv om man røyker.

Men sitte der full av abstinenser? I hovedsak kan det være litt svetting og uro i hodet første 1-2 dager. Ellers er det i hovedsak psykisk fordi det kanskje roer hodet litt å røyke. Så ja du vil kanskje være litt rastløs og svette litt mer en dag eller 2 maks... Dersom du har røyka mye i lang tid. Røyker du litt nå og da skal man egentlig ikke merke en dritt.

Anonymkode: 89eb8...8ae

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er jo redd for å være kjip kjerring, det er sant. Jeg har heller ikke tenkt på det med å ha en avhengig personlighet. Tusen takk for at du forklarer. 

Men jeg har jo sett det i dag. Han har lett etter smuler på gulvet og var farlig nært å åpne støvsugerposen. Så da fikk jeg se hvor hardt dette trekker i han. 

Jeg har i dag sagt at jeg ALDRI noensinne vil røre stoffet igjen (etter å ha lest ditt innlegg), og at jeg gleder meg til et rusfritt liv. Trur du det hjelper? Kan jeg forsøke å være et forbilde trur du? At jeg er blid og glad og gjør masse gøy, slik at han både blir inspirert og redd for å sprekke for da blir jeg fryktelig lei meg igjen? 

Du har et godt forslag til slutt. Men det kommer til å bli en helt jævlig situasjon. Jeg tenker at jeg får reagere iskaldt og gjenta konsekvensene, og grine når han ikke ser det. 

Jeg synes synd i han jeg. Jeg ser jo han ikke har det godt og at han har vondt. Jeg skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre for han. Men det eneste som hjelper kan jeg ikke gi han. Jeg gleder meg til dette er over. 

Takk AB 76d1 for at du tok deg tid til å forklare meg litt hvordan dette fungerer. Det betyr mye. 

TS

Anonymkode: c5119...2d8

Bare hyggelig, jeg har vært gjennom dette mer flere eks kjærester selv, vært storrøyker selv daglig og nå rører ingenting, og sett dette her i så mange kameraters liv også... 

For å være helt ærlig tror jeg at han på et punkt kommer til å prøve å rakke ned på deg med at du plutselig liksom har blitt så streit og ordentlig, om du prøver å gå inn i en inspirasjonsrolle for han og på en måte gni inn at det er så digg å slutte. Ikke fordi han mener å rakke ned på deg men fordi han hater seg selv fordi han ikke gidder å slutte selv og skjønner at det er hans feil og valg at forholdet blir ødelagt fordi han tror at hasjen er viktigere. Det er sånn det føles nå, men 4 mnd etter slutt vil han få mer normale følelser og hjernegang igjen og ikke leve i en nummen sky og innse at livet har mere rikdom enn å være fjern! Dette er ikke noe andre kan inspirere han til, han må ville det og ville det NOK selv også. Du kan gi han rammene og kravene og resten må han bidra med selv. Det er ikke synd på han, selvom det ser stakkarslig ut der han desperat leter etter biter på teppet og nesten åpner støvsugeren (haha kjenner igjen dette både i ekser og meg selv). Det er faktisk bare viljen dette kommer an på, og har han 100% vilje til å slutte så driter han i å desperat lete etter rester, da holder han heller ut uten med disiplin. 

For meg høres han  ikke innstilt ut på å slutte eller endre seg, så du bør ta en ordentlig prat med han å forklare han hvorfor du ikke kan leve sånn eller leve med at han er sånn, forklare at du vil ikke kaste bort livet og pengene i en sky men heller bruke penger på ting som er godt for samlivet og parforholdet, som å pynte seg og spise ute , dra på ferie, GJØRE ting.. Ikke sitte inne å se serie og røyke bort livet...  Gråt og slipp fortvilelsen fri, sånn at han ser at det faktisk er et destruktivt MISbruk som preger forholdet og livskvaliteten dere å, potensialet deres så mye , og at hasj ikke "bare er hasj" eller en "plante ikke kokain" som han og alle røykere liker å bagatellisere bruken sin med. 

Har han ikke sterk nok vilje til å klare å slutte er det ikke noe du kan få han til, han må ville det NOK selv,  ikke bare for å tilfredsstille ditt krav men fordi han virkelig vil ha et bedre liv og forhold selv også. Er han ikke der hvor du har kommet nå med dette synet så vil det ta han årevis (kanskje uendelig) å komme dit og da bør du ikke kaste bort livet ditt på å være sammen med han og ha en livsstil som holder deg så mye igjen. Vet også du sier dere ikke vil ha barn men dette kan faktisk endre seg (jeg skulle ikke ha barn, hatet det, men da jeg kom i trettiårene formet det seg nye verdier i meg og jeg fikk lyst på) og røyking ødelegger spermkvalitet også, kjipt å få lyst på barn senere men så kan man ikke.. 

Anonymkode: 76d1d...fc5

[AnonymBruker]

Og ikke vær redd for å være "kjip kjerring". Ditt liv og kvaliteten på forholdet betyr mye mer enn hva en stoner syns om deg. 

Anonymkode: 76d1d...fc5

[AnonymBruker]

Dette er TS, men med ny bruker - jeg slettet den forrige. 

Vi er fortsatt rusfrie - uten tilbakefall. 

Det har vært dårlig søv og mye svetting. Men ingen krangling eller dårlig stemning.  

Vi har ei lista på veggen med alle de artige tingene vi skal gjøre og alle tingene vi ønsker oss, når helsa er på plass igjen og økonomien er bedre - noe den er nå. Det var hans forslag å lage denne lista, der vi har en rad for han, en for meg og en felles. Når det føles tungt så ser vi på den. Vi har også en liste hengt opp der vi setter et stort rødt kryss når vi har kommet oss gjennom dagen uten å bruke rus. Det er bare røde kryss på den. Jeg bruker også appen HAP (for egen motivasjon). 

Slik jeg leser hans liste har også han et sterkt ønske om å klare dette. Han er lei seg over det som har vært, det er jeg også, men vi har lagt det bak oss og ser fremover. Det vil si at han ønsker ikke å prate om verken hasj eller abstinenser, så det gjør jeg selvsagt ikke. Han har også bedt meg om unnskyldning og sagt at han trudde han var snill, men innser nå at handlingene hans ikke har vært snille. Jeg ba også om unnskyldning for at jeg ikke har vært tydeligere og for at jeg har brukt det selv. 

Hasjen har vi erstattet med trening (begge to) og bedre mat (han er glad i mat). Selv bruker jeg Champix (slik at jeg slipper nikotin-abstinens og får tilført litt dopamin) og han bruker rein viljestyrke. Jeg håper og tror at han synes samlivet er mye bedre, for nå ler jeg mye mer, tuller mer og tar lettere på det meste. 

Jeg vet at denne kampen ikke er over, at det kan komme tilbakefall, både jeg og han - men da får vi bare ta oss sammen og starte på nytt. Dette har blitt vårt viktigste felles prosjekt - kutte ut alt som er destruktivt, som hasj, røyk, for mye alkohol og bøttevis med kaffe. 

Rart hva man får til når man våger å være kjip kjærring  

TS

PS: Det jeg sa om "full av abstinenser" var en gedigen overdrivelse fra min side. Men jeg var fortvilt og følte meg elendig. Jeg trekker denne kommentaren tilbake. 

Anonymkode: 821b0...8f0

[AnonymBruker]

Ja, det er nok ikke sikkert han slutter med det første. De fleste får seg en aha, en eller annen gang og må ha pauser.

 

Men jada, du er sammen med han og hasjen. I lik grad du er sammen med han og maten.

Anonymkode: c628a...459

[AnonymBruker]

På 23.9.2018 den 2.19, AnonymBruker skrev:

 

Full av abstinenser... Hasj... Hva faen prater du om? 

Anonymkode: dfb5c...c67

Har du hatt en periode der du røyket mye for så å ta en pause? Jeg røyket ca annenhver dag i flere mnd. Da jeg sluttet fikk jeg abstinenser jo. Svettet masse i 2-3 dager. Sånn jeg svetter dagen etter jeg har vært skikkelig på fylla. Hadde masse syke drømmer også. Noen fortalte meg at grunnen til at man drømmer mye med en gang man har sluttet er fordi du sjelden kommer helt ned i rem- søvn når du røyker mye hasj. Og når jeg tenkte over det husker jeg at jeg hadde elendig søvn når jeg røyket, var liksom alldri opplagt. Virker sikkert forskjellig for folk. Aldri mer hasj, jeg ble psysisk avhengig av det. Og jeg skulle bare røyke en sjelden gang.. 

Anonymkode: 599f9...932

[AnonymBruker]

På ‎22‎.‎09‎.‎2018 den 21.13, AnonymBruker skrev:

 

Samboeren min røyker hasj. Mye og hver dag. Da jeg møtte han sa at han at den rette dama ville få han til å slutte. Jeg er tydeligvis ikke det. 

Nå har det seg slik at jeg starta å røyke selv. Ikke så mye som han, men alt for mye. Nå etter ett og ett halvt år er jeg et blekt inaktivt vrak som bare sitter i sofaen. Så jeg sa jeg hadde fått nok. Og jeg ba han ta røykinga ute. Hva skjer? Han drar ut døra rundt 17.00 til en av dealerne sine, og nå sitter han der, for der kan han røyke. 

Så nå sitter jeg her da, full av abstinenser, helt alene. Og jeg blir sintere og sintere. Sint fordi han bryr seg mer om hasj enn meg. 

Hva skal jeg si når han kommer hjem? I natt eller i morgen? 

Anonymkode: c5119...2d8

For det første tenk på det livet du hadde før du møtte han, hva gjorde du, hvem var du, hvor ville du? hvorfor tillot du en person som har destruktiv handlinger i livet få tillatelse til å påvirke ditt liv. Var du naiv forut? var du for snill eller er du lett påvirkelig person at hvem som helst kan få si noe og du endrer kurs?

Iallfall si dette: Jeg vil gjøre noe nytt fremover, og du er ikke i planene, tiden er inne for at jeg må si det er slutt mellom oss. Jeg elsker deg ikke mer. Du har en kort stund der du kan pakke sakene dine, jeg kommer ikke til å være hjemme mens du gjør det. 

 

Anonymkode: 1b272...eda

[AnonymBruker]

På 23.9.2018 den 17.53, AnonymBruker skrev:

 

Jeg vet. Og jeg vet at det du beskriver over godt kan skje. Og jeg tar høyde for det, ved å gjenta hva jeg mener og tenker. Men jeg vil ALDRI kreve at han blir 100% rusfri. Det er daglig-røyking som er ødeleggende. Å ta seg en joint eller to på fest er ikke noe jeg ser noe galt med. 

Alle ringer er ment for å holde ekstra mye på en partner. Men jeg vet at det er fullt mulig å skille seg igjen. Vi har ingen barn, og skal ikke ha noen, så jeg blir ikke sittende fast i noe. Jeg eier også leiligheten. 

Men nå skal vi ikke gifte oss i morgen heller. Men takk for advarsler. Jeg skal ta de med meg. 

TS

Anonymkode: c5119...2d8

men husk at noen personer har en avhengig personlighet. Ex-en min var slik. Han røyket hasj i mange år. Så sluttet han. For han var det alt eller ingenting, det kunne ikke bare bli en blås på fest med venner, da var han igang. Jeg kjenner flere som har røyket og de fleste har kuttet ned til å røyke en gang i blant, mens andre ikke fungerer sånn, de må kutte helt. Blir litt som de som kan festrøyke i flere år uten å få sug etter røyk når de er edru. Mange røyker først i fylla og begynner å røyke fast for de begynner å kjenne røysug når de er edru også. Mens andre kan ta seg en sigarett nå og da.

Litt det samme på de jeg kjenner som f.eks har sluttet å røyke. Moren min røyket hver dag i 30år, sluttet på dagen uten røyksug. Veninnen hennes hadde røyket i noen år hadde konstant røyksug i flere mnd. Hjernen fungerer forskjellig og vi blir avhengig av stoffer på forskjellige måter, noen sterkere enn andre. 

Anonymkode: 599f9...932

[AnonymBruker]

På 23.9.2018 den 2.08, Mæn40 skrev:

 

Jeg klarte ikke å slutte før jeg virkelig ville, men da gikk det forbausende lett.

Problemet med hasj er at mange gradvis utelukker aktiviteter som man ikke kan kombinere med røyking. Han må forstå selv at han må slutte.

Jeg forstod at jeg måtte og ville slutte når jeg skulle bli pappa, men anbefaler ikke å teste om det hjelper på han.

 

 

Tenker du må gjøre som Rose, slippe Jack og flyte avgårde på døra alene...

 

 

Kan jeg spørre hvordan det var for deg å slutte? Hadde du noen absistenser? Jeg er gravid i 4 mnd og kjæresten røyker. Han har sagt at han skal slutte innen barnet kommer. 

Anonymkode: 17244...786

[AnonymBruker]

Nå skjer vel det som ofte skjer på KG - folk leser bare HI. Les resten av tråden også. Og vær obs på at jeg er TS med ny bruker. 

Det har skjedd en utvikling i saken, for å si det sånn  

TS

Anonymkode: 821b0...8f0

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Kan jeg spørre hvordan det var for deg å slutte? Hadde du noen absistenser? Jeg er gravid i 4 mnd og kjæresten røyker. Han har sagt at han skal slutte innen barnet kommer. 

Anonymkode: 17244...786

Jeg er ikke TS, men har erfaring her. 

Jeg er gravid i 6 mnd. Både jeg og samboer har røyket i flere år, men jeg mindre enn han. 

Jeg sluttet på dagen da jeg oppdaget graviditeten, både med hasj og snus. For min del kjenner jeg fortsatt sug etter snus, men hasjen har aldri vært en avhengighet for meg, til tross for at det ble mye til tider. 

Samboer har kuttet ned gradvis hver mnd, og vil være helt røykfri innen desember. Jeg vet det er verre for han å slutte enn meg, han har nok en "avhengig" personlighetstype. Har gått veldig fint foreløpig. Har også gjort det klart for han at det er uaktuelt å bo med han dersom han ikke kutter helt, barnet først. 🙂

Anonymkode: f6042...fa8

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg er ikke TS, men har erfaring her. 

Jeg er gravid i 6 mnd. Både jeg og samboer har røyket i flere år, men jeg mindre enn han. 

Jeg sluttet på dagen da jeg oppdaget graviditeten, både med hasj og snus. For min del kjenner jeg fortsatt sug etter snus, men hasjen har aldri vært en avhengighet for meg, til tross for at det ble mye til tider. 

Samboer har kuttet ned gradvis hver mnd, og vil være helt røykfri innen desember. Jeg vet det er verre for han å slutte enn meg, han har nok en "avhengig" personlighetstype. Har gått veldig fint foreløpig. Har også gjort det klart for han at det er uaktuelt å bo med han dersom han ikke kutter helt, barnet først. 🙂

Anonymkode: f6042...fa8

Så bra å høre! Ble lettet nå har vært veldig skeptisk om han kommer til å klare dette. Måtte du mase noe på han underveis eller gikk det av seg selv?

Anonymkode: 17244...786

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Dette er TS, men med ny bruker - jeg slettet den forrige. 

Vi er fortsatt rusfrie - uten tilbakefall. 

Det har vært dårlig søv og mye svetting. Men ingen krangling eller dårlig stemning.  

Vi har ei lista på veggen med alle de artige tingene vi skal gjøre og alle tingene vi ønsker oss, når helsa er på plass igjen og økonomien er bedre - noe den er nå. Det var hans forslag å lage denne lista, der vi har en rad for han, en for meg og en felles. Når det føles tungt så ser vi på den. Vi har også en liste hengt opp der vi setter et stort rødt kryss når vi har kommet oss gjennom dagen uten å bruke rus. Det er bare røde kryss på den. Jeg bruker også appen HAP (for egen motivasjon). 

Slik jeg leser hans liste har også han et sterkt ønske om å klare dette. Han er lei seg over det som har vært, det er jeg også, men vi har lagt det bak oss og ser fremover. Det vil si at han ønsker ikke å prate om verken hasj eller abstinenser, så det gjør jeg selvsagt ikke. Han har også bedt meg om unnskyldning og sagt at han trudde han var snill, men innser nå at handlingene hans ikke har vært snille. Jeg ba også om unnskyldning for at jeg ikke har vært tydeligere og for at jeg har brukt det selv. 

Hasjen har vi erstattet med trening (begge to) og bedre mat (han er glad i mat). Selv bruker jeg Champix (slik at jeg slipper nikotin-abstinens og får tilført litt dopamin) og han bruker rein viljestyrke. Jeg håper og tror at han synes samlivet er mye bedre, for nå ler jeg mye mer, tuller mer og tar lettere på det meste. 

Jeg vet at denne kampen ikke er over, at det kan komme tilbakefall, både jeg og han - men da får vi bare ta oss sammen og starte på nytt. Dette har blitt vårt viktigste felles prosjekt - kutte ut alt som er destruktivt, som hasj, røyk, for mye alkohol og bøttevis med kaffe. 

Rart hva man får til når man våger å være kjip kjærring  

TS

PS: Det jeg sa om "full av abstinenser" var en gedigen overdrivelse fra min side. Men jeg var fortvilt og følte meg elendig. Jeg trekker denne kommentaren tilbake. 

Anonymkode: 821b0...8f0

Hvorfor skriver du at "vi" er rusfrie? Har jeg misforstått noe siden jeg mener at du skrev at rus er no-go for deg?

Anonymkode: 69396...e26

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor skriver du at "vi" er rusfrie? Har jeg misforstått noe siden jeg mener at du skrev at rus er no-go for deg?

Anonymkode: 69396...e26

Om du leser hele innlegget vil du se at jeg hengte meg på, til en viss grad. 

TS

Anonymkode: 821b0...8f0

[Mæn40]

2 hours ago, AnonymBruker said:

 

Kan jeg spørre hvordan det var for deg å slutte? Hadde du noen absistenser? Jeg er gravid i 4 mnd og kjæresten røyker. Han har sagt at han skal slutte innen barnet kommer. 

Anonymkode: 17244...786

Jeg hadde ikke noen spesielle abstinenser,  men det var virkelig et savn i begynnelsen. Hadde røyket daglig i flere år, så da var litt som å dra fra en venn. En skikkelig dårlig venn, men kjipt allikevel. 

Det er veldig lett å sette en sluttdato i fremtiden,  men da synes jeg ikke det er så lett å overholde den. Sett sluttdato så fort som mulig.  Se for dere hvordan et liv uten "tåka" kan være, og jobb mot det.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Mæn40 skrev:

 

Jeg hadde ikke noen spesielle abstinenser,  men det var virkelig et savn i begynnelsen. Hadde røyket daglig i flere år, så da var litt som å dra fra en venn. En skikkelig dårlig venn, men kjipt allikevel. 

Det er veldig lett å sette en sluttdato i fremtiden,  men da synes jeg ikke det er så lett å overholde den. Sett sluttdato så fort som mulig.  Se for dere hvordan et liv uten "tåka" kan være, og jobb mot det.

Takk for svar!

Men burde jeg spørre han hvordan han har tenkt videre, eller skal jeg bare ikke blande meg/mase om det, siden han har sagt at han skal slutte?

Jeg er redd for å mase, men jeg vil jo også hjelpe han.

Anonymkode: 17244...786

[Mæn40]

 

8 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Takk for svar!

Men burde jeg spørre han hvordan han har tenkt videre, eller skal jeg bare ikke blande meg/mase om det, siden han har sagt at han skal slutte?

Jeg er redd for å mase, men jeg vil jo også hjelpe han.

Anonymkode: 17244...786

Jeg skal ikke si at jeg sitter på en fasit, men du burde virkelig spørre hva han har tenkt videre.  Og sett en sluttdato så fort som mulig. Det er et barn på vei, som trenger to våkne foreldre. 

Hasjrøyking er IKKE kompatibelt med å være forelder. Det er mye ansvar som må taes på alvor.

Men begynn kanskje å snakk om hva du gleder deg til med å være forelder?  Spør han om det samme. Det burde ikke oppfattes sim mas.