I hvilken alder er det best å få barn og hvor mange barn bør man få?

[AnonymBruker]

At karrierekvinner som får barn etter fylte 35 år er de som blir utbrent og trygdet er nok helt på bærtur. Tenker heller at de som får barn unge sliter mer med å fullføre utdanning, komme seg inn i arbeidsliv og få relevant jobb. Mer sannsynlig at noen som ikke har utdanning og derfor må ta en jobb de mistrives i blir trygdet

Anonymkode: 9a0d8...f0d

[AnonymBruker]

Fikk tre barn på 4 år i ung alder. 😊 Aldri angret et sekund! Jeg og mannen er sammen fortsatt og det er fantastisk å se hvor godt barna har det sammen. Skulle ønske alle visste hvor mye søsken kan bety. Selv vokste jeg opp som enebarn og er fortsatt lei meg for det den dag i dag.

Anonymkode: 87d38...b86

[kvinne35+]

En trenger ikke være karriere kvinne for ikke å få barn tidlig. Det hender jo at noen bruker 10-15år på å bli gravid. Det hender også at ikke alle finner den de vil dele livet med før de er 30. 

Da er det vel bedre å vente enn å ha en unge med ham, en med han, en med han der og så en med han du beholder?

[AnonymBruker]

På 22.9.2018 den 14.26, Brannslangen skrev:

Som jeg har nevnt tidligere her på forumet så er fødselsraten hos norske kvinner på et alarmerende lavt nivå (1,6). Mye har og kan diskuteres om årsakene til det, men hvis vi tar et steg videre og prøver å peile oss inn i hvilket sjikt det er ideelt for kvinner å få barn - i hvilket intervall er det, mener dere?

Selv tenker jeg at mellom 25-26 til 31-32 er fine aldre. Vent til kvinnen er ferdig med høyere utdanning, men før karrierekarusselen spinner ute av kontroll og det blir for krevende å komme tilbake. Om vi gjør det til et samfunnsmessig og kulturelt ideal å få tre barn i 25-32 årsalderen, så er dette noe både familiene, landet og fremtiden vil nyte godt av. Barna profitterer på å ha en ung og energifull mor, og samfunnet tjener på at mor ikke er for gammel, når ungene er blitt selvgående og selvstendige, når karrierejaget og verdiskapningen kan starte. Jeg tror alt for mange kvinner som får barn i sen alder brenner seg på kombineringen av arbeid og barn, og derfor går ned til deltidsarbeid eller blir trygdet - det taper samfunnsøkonomien grovt på.

Hva tenker dere, godtfolk? Er jeg inne på noe? Kom med deres tanker!

Jeg tenker at det blir for dumt å tro at man bare kan planlegge livet på den måten. Man skal treffe barnefaren, ikke minst, og det er veldig forskjellig når det skjer. 

Anonymkode: 1ffdd...3be

[Kvinne30]

Alder? Mellom 20-45. 

Jeg trodde jeg kom til å få barn tidlig. Men ble 36. Livet blir ikke alltid slik en tror. Jeg var psykisk syk- trodde ikke jeg skulle klare å ta vare på ett barn. Da jeg var 36- følte jeg meg sterk nok- og jeg og mannen håpet det ikke var for sent.

vi fikk ei datter- som er som en endelig stor gave. 

 Mannen er eldre enn meg. Jenta vår er med på masse fjellturer, ferier, turer og vi er høyt og lavt. Så ingen automatikk i at «gamle foreldre» er både late og engstelige.

dessuten- føler meg virkelig ikke gammel! De som sier at 35-45 er gammelt, vent til dere er der selv;) når det er sagt- for mange passer det å få barn tidlig- og det er jo helt supert! Da passer det for dem:) 

 

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for innhold med opphavsrett, personangrep og svar til dette. Elaine Marley, mod.

[Gjest Fjolleri]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har kanskje rett i at det er mer toppjobb/lederjobb min kommentar gjelder for da det er denne situasjonen jeg har mest erfaring med. Det går nok også litt på hvor du bor også. Jeg bor i Oslo og trenger ikke levere/hente noen barn, alle vi kjenner bor i nærområdet. Litt eldre barn kan ta kollektiv overalt så det blir ikke noe kjøring frem og tilbake her i gården. Jeg har definitivt mye mer overskudd nå enn da jeg hadde småbarn

Anonymkode: 60651...cbb

Jeg bor og i Oslo, og de foreldrene jeg tenker på bor faktisk også i Oslo  Min erfaring i egen barnehage er at de fleste er uten foreldre i samme by som kan hjelpe til, så man står liksom «alene» som foreldre med all logistikk uansett alder. 

Det kommer jo også veldig an på hvor involvert man er eller ikke i barnas fritid. Mange av disse foreldrene velger jo å bruke tiden på ungenes kamper/er trenere selv eller må stå i pølseboden liksom. De MÅ jo ikke, men noen må jo være trenere og dorullkjørere også - ellers må jo korpset og fotballen legges ned. 

Eller så har man jo endel bekjente hvor situasjonen er den at når barna blir eldre så blir det slettes ikke mer tid - ting skjer også med ungdom. 

Flere har måttet være borte lenge fra jobb grunnet langvarig sykdom hos ungdommen, eller fordi barnevernet har begynt å uttrykke bekymring for mer alvorlige ting.

Mange maser om at foreldre må bruke all sin tid med barna mens de enda er små (og for all del, det bør man jo) - men behovene kan også bli ganske store med større barn. 

Har man en 10åring som ikke har særlig venner, sliter med mobbing på skolen og sitter mye hjemme alene så er jo ikke «få barn tidlig, for da kan jeg gjøre karriere senere» noe som kanskje er det smarteste å gjøre uansett. 

Poenget er  vel at det ikke finnes perfekt planlegging - selv om enkelte jo er veldig priviligerte og kan planlegge ditt og datt som faktisk lar seg gjennomføre økonomisk, helsemessig og praktisk. 

[kaleidoskop]

Jeg skulle gjerne ha fått barn før jeg ble 37 år.  
Jeg fikk ikke kjæreste før jeg var 35 år. Det var ingen der ute å få barn med. 
For min del hadde det ingenting med karriere å gjøre, men rett og slett at jeg ikke hadde en partner. 
 

[Brannslangen]

On 9/22/2018 at 3:31 PM, AnonymBruker said:

Kanskje gjøre noe med fødselsomsorgen først.. Jeg skal i alle fall ikke ha barn.

Hva mener du helt konkret? Har ikke Norge en av de mest generøse omsorgene for fødsel og baby-tiden?

[AnonymBruker]

2 hours ago, Fjolleri said:

Jeg bor og i Oslo, og de foreldrene jeg tenker på bor faktisk også i Oslo  Min erfaring i egen barnehage er at de fleste er uten foreldre i samme by som kan hjelpe til, så man står liksom «alene» som foreldre med all logistikk uansett alder. 

Det kommer jo også veldig an på hvor involvert man er eller ikke i barnas fritid. Mange av disse foreldrene velger jo å bruke tiden på ungenes kamper/er trenere selv eller må stå i pølseboden liksom. De MÅ jo ikke, men noen må jo være trenere og dorullkjørere også - ellers må jo korpset og fotballen legges ned. 

Eller så har man jo endel bekjente hvor situasjonen er den at når barna blir eldre så blir det slettes ikke mer tid - ting skjer også med ungdom. 

Flere har måttet være borte lenge fra jobb grunnet langvarig sykdom hos ungdommen, eller fordi barnevernet har begynt å uttrykke bekymring for mer alvorlige ting.

Mange maser om at foreldre må bruke all sin tid med barna mens de enda er små (og for all del, det bør man jo) - men behovene kan også bli ganske store med større barn. 

Har man en 10åring som ikke har særlig venner, sliter med mobbing på skolen og sitter mye hjemme alene så er jo ikke «få barn tidlig, for da kan jeg gjøre karriere senere» noe som kanskje er det smarteste å gjøre uansett. 

Poenget er  vel at det ikke finnes perfekt planlegging - selv om enkelte jo er veldig priviligerte og kan planlegge ditt og datt som faktisk lar seg gjennomføre økonomisk, helsemessig og praktisk. 

Jeg stiller opp for barna jeg, men selv med kakebaking og diverse så er livet mye friere nå når ungdomstiden nærmer seg. Synes det er litt rart at noen er uenig i dette. At ting utenfor normalen kan skje er jo ikke et gyldig argument for når man skal gjøre noe, sånne ting kan skje hele livet igjennom fra start til slutt. Synd at du kjenner så mange med ekstrabelastninger, men faktum er at en mobbet tenåring likevel kan gå hjem fra skolen alene mens et småbarn ikke kan det. Men for all del, få barn akkurat når det passer dere, selv om det er som 50-åring.

Anonymkode: 60651...cbb

[AnonymBruker]

6 timer siden, Brannslangen skrev:

Hva mener du helt konkret? Har ikke Norge en av de mest generøse omsorgene for fødsel og baby-tiden?

Sikkert. 

Men når man ikke får hjelp med fødselsskader, ikke får god nok ammehjelp og det er svært sprikende antall komplikasjoner pga jm feil på sykehus, så er det MYE som burde bli bedre når vi har kvalifikasjonen til å bedre det. 

Anonymkode: 7b6d7...475

[Gjest Fjolleri]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg stiller opp for barna jeg, men selv med kakebaking og diverse så er livet mye friere nå når ungdomstiden nærmer seg. Synes det er litt rart at noen er uenig i dette. At ting utenfor normalen kan skje er jo ikke et gyldig argument for når man skal gjøre noe, sånne ting kan skje hele livet igjennom fra start til slutt. Synd at du kjenner så mange med ekstrabelastninger, men faktum er at en mobbet tenåring likevel kan gå hjem fra skolen alene mens et småbarn ikke kan det. Men for all del, få barn akkurat når det passer dere, selv om det er som 50-åring.

Anonymkode: 60651...cbb

Poenget mitt var at de med lederjobber somregel enten må sitte lange ettermiddager, eller ta resten på kveldstid.

Det må samtlige mellomledere og mellomdirektører jeg kjenner. Direktørene virker jo å være «på» alltid omtrent. Liker poster relatert til jobb til alle døgnets tider, svarer kjapt sent på kveld og tidlig morgen. 

Jeg som velger bort «karrieren» slipper de ekstra timene.

Nå har jo også disse en god porsjon energi, så tiden strekker litt ekstra til for mange. 

Men at lederjobber krever mer kapasitet, stress og tid er det vel ingen tvil om.

Det er jo hele grunnen til at så mange ikke ønsker. 

De fleste har ikke overskudd til å være ordentlig tilstede og ordentlig tilgjengelig hjemme i tillegg til å ha lange jobbdager eller stort ansvar/ansvar for personal osv. 

Men noen må jo gjøre det og, og det er supert at noen faktisk har motivasjon og lyst. Og energi  

Skjønte ikke kommentaren din om å få barn som 50, men. 

Endret 25. september 2018 av Fjolleri

[Nuttery]

Jeg syntes mellom 23-35 ca.

[AnonymBruker]

Så har man Jodel da dere... 🙂

Anonymkode: 21324...92a

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Så har man Jodel da dere... 🙂

Anonymkode: 21324...92a

Tapere faktisk, den var litt drøy. Jaja, jeg tenker jo mitt om folk som tenker slik 😂 

Anonymkode: 60651...cbb

[Sushi]

Når det gjelder jobb/karriere så er min personlige erfaring at det er veldig kjekt å ha fått barna relativt tidlig. Da jeg var i 20-årene jobba jeg uansett i ulike vikariater, og jeg kunne være fleksibel fordi mannen var student. Nå i 30-årene så har jeg allerede en del erfaring og får dermed flere muligheter på jobb. Siden barna begynner å bli litt større så er det mye enklere å ta mer ansvar på jobb. Jeg kunne ikke takka ja til den stillingen jeg har nå om jeg hadde hatt veldig små barn eller vært gravid.

(Samtidig var det veldig kjipt å stresse med jobbsituasjonen under graviditet og permisjon. Alt ordna seg til slutt, men det var ikke moro mens det sto på.)

[AnonymBruker]

På 23.9.2018 den 11.58, AnonymBruker skrev:

https://www.babyverden.no/quiz/hvor-mange-barn-bor-du-fa/

 

Ta testen så får du vite  

Anonymkode: e01fa...16b

Jeg bør få to barn! Det stemmer på meg! Av mangel på mann fikk jeg min første vha donor i Danmark da jeg følte tiden var i ferd med å løpe ut. Da var jeg 37. Jeg vurderer nå søskenforsøk siden jeg elsker mammalivet. Føler forsåvidt også at jeg gir mitt bidrag til staten ved å oppfostre et herlig lite menneske som kommer til å bli en god samfunnsborger. Men valget om alder når man får barn, og antall barn, er alltid et personlig valg, og ikke noe man gjør av idealistiske grunner. Det er du som skal leve livet du skaper med barnet, ikke staten Norge.

Anonymkode: 72d6e...21e

[kvinne35+]

På 22.9.2018 den 19.39, AnonymBruker skrev:

Det kommer an på familiesituasjonen, og den kvinnens ønske. Kvinner bør som regel få anledning til å få en skikkelig start på yrkeskarrieren først, og det må anses som svært ungt å få barn før fylte 30 år. Det blir mer og mer vanlig med førstegangsfødende som er over 40, selv om dette biologisk sett er mindre gunstig og gir større risiko for fertilitetsproblemer. Alle kvinner bør derfor få gratis tilbud om å høste egg for frysing når de er i 20-åra, dette for bruk ved behov hvis de vil få barn senere. Det bør også åpnes for at kvinner som ønsker det, må få tilbud om hormonbehandling også etter fylte 50, slik at de som ønsker det, kan vente med å få barn til da. IVF må uansett gjøres gratis for alle som ønsker det. Dette vil også gjøre kvinner mindre avhengig av å måtte ha en mann for å bli gravide, og kvinner kan dermed slippe risikoen det er å inngå partnerskap med en potensiell overgriper.

Anonymkode: c879a...e7f

Det hadde vært et veldig bra tilbud. Da hadde flere fått det til også ❤️ 

[Bæreposemedekstra]

Det har jeg overhodet ingen formening om annet enn at man skal velge det selv.

[Victoria28]

På 22.9.2018 den 15.18, Brannslangen skrev:

Det er alltid de tusen individ som har siste ord. Naturligvis. Men det er noe som heter samfunnsansvar og ansvar for å føre sitt folk videre. Jeg er redd at det er en pur egeninteresse-drevet mentalitet som ligger bak den bekymringsfulle trenden i fødselsraten vi opplever i dag.

Jeg forstår godt hva du mener med samfunnsansvar, at alle bidrar for et felles beste. 

En ting jeg ikke forstår er hvordan du kan mene at de som venter lenge med barn har en egeninteresse-drevet mentalitet. 

Hva med oss som ikke kan få barn? Eller de som sliter lenge med å i det hele tatt bli gravide? De som får beskjed at kroppen ikke klarer å bære frem et barn på grunn av fare for eget liv? Er de fortsatt egoistiske? 

Og jeg syns forsovet ikke det er noe galt med å ikke ha lyst på barn heller