Virtuell/emosjonell utroskap vs. fysisk utroskap

[Hieronymous]

Har lest mye om virtuell / emosjonell utroskap og det er uten tvil noe som skal tolkes som en form av utroskap. Men jeg lurer på om det finnes en klar rangering av viktigheten av dette ift fysisk utroskap. Jeg er veldig nysgjerrig på hva forumet tenker om dette. Takk for hjelpen

[puppi]

Syntes det blir mye av det samme,

utroskap, for meg, handler om hva man gjør med hjertet, da både svik av emosjonell karakter, men også fysisk.

Ikke nødvendigvis om hva man gjør med pikken.

Dog, det man heller bør spørre seg, er at siden begge er utro (vel, i følge min definisjon),

hvorfor holder dem da sammen?

Praktiske årsaker? Kanskje dem da bare bør avtale å ha et åpent forhold?

[AnonymBruker]

Planlagt og kalkulert utroskap er hakket værre en en tilfeldig "glipp", selvom det er over nett og ikke fysisk. Men siden det fysiske utroskapet har skjedd gjentatte ganger med samme kollega så vil jeg si det er like kalkulert selvom det ikke er planlagt, for da vet man jo om muligheten for at det kan komme til å skje og bør derfor holde seg fullstendig vekke fra slike festsammenhenger, og fra denne kollegaen. 

Anonymkode: 3973a...71a

[Hieronymous]

Takk for at dere deltok. Som dere kanskje har forstått er det en ekte historie som jeg har valgt å fremstille på en mer nøytral tone.

Det er ikke mange som har svart spørsmålet mitt, men hvis jeg ser på svar nå må jeg minst innrømme at folk på dette forumet er delt ift svaret. Jeg er veldig ny på forumet men jeg ser at denne delen av forumet er mest lest/brukt av kvinner. Kunne det vært at menn hadde svart på en forskjellig måte?

Sitat

hvorfor holder dem da sammen? Kanskje dem da bare bør avtale å ha et åpent forhold?

Vi har nylig begynt par terapi og det har vært positivt utvikling i forholdet siden hendelser ble kjent for 2 måneder siden. Vi er fortsatt glad i hver andre og prøver å få en ny start. Det er ihvertfall for tidlig for å konkludere at åpent forhold kan være en løsning, men vi skal definitivt utforske motivasjonen bak våre respektive utroskap hendelser, noe som kan føre til endringer på måten vi som par relaterer til vårt sexliv.

Prioriteten for tiden er å få igjen god flyt i kommunikasjon og at vi føler oss trygg med hver andre.

[Gjest Alterego666]

Ektefelle A og B må diskutere åpent forhold. De har et godt utgangspunkt siden ingen kan anklage den andre for noe de ikke selv har gjort.

[Coronas]

Ingen er ok men det er tryggere med virtuell da man ikke kan få sykdommer. 

[AnonymBruker]

Både hva som er utroskap og hva som er verst av forskjellige former for utroskap er subjektivt. Jeg er ikke i tvil om at C er verst for meg. Tok jeg samboeren i A hadde det vært en liten hump i hverdagen, men ingen biggie. C derimot, det hadde blitt brudd.

Anonymkode: 792c2...975

[Hieronymous]

1 time siden, Alterego666 skrev:

Ektefelle A og B må diskutere åpent forhold. De har et godt utgangspunkt siden ingen kan anklage den andre for noe de ikke selv har gjort.

Takk ! Enig i den skal diskuteres. Men den ektefellen som har "bare" inngått online utroskap kunne jo føle at fysiske utroskap er verre, og dermed "anklage" (som du sier) den andre for det. Så vi må rydde opp i dette først  

[Hieronymous]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Både hva som er utroskap og hva som er verst av forskjellige former for utroskap er subjektivt. Jeg er ikke i tvil om at C er verst for meg. Tok jeg samboeren i A hadde det vært en liten hump i hverdagen, men ingen biggie. C derimot, det hadde blitt brudd.

Anonymkode: 792c2...975

Det er akkurat slik jeg tenker (eller tenkte) også. Men etter 15 år sammen og siden vi elsker fortsatt hver andre, tror jeg at det er verdt prøve å fikse vårt forhold.

Nå kan jeg si at jeg er mannen i paret, som har vært online/emosjonnell utro og at hun har vært fysisk utro. Hun påstår at det ikke er noe stor forskjell mellom de 2 varianter. Jeg mener selvfølgelig det motsatte for det med online er at:

- Terskelen er relativ lav (ihvertfall for en som meg, vant til det digitale, som liker å skrive, etc.)

- Jeg prøvde ikke å arrangere fysiske møter

- Jeg ble forsiktig og anonymt og derfor beskyttet familien og ektefellen fra potensielle konsekvenser 

Jeg har også hatt fysiske muligheter men utnyttet ikke dem. Jeg mener at for at fysisk utro skal skje, er det en hel annen "ball game" hvor man først blir tent av flirting og allerede kan få alarmvarsel (det var ihvertfall hva som skjedde med meg). Da må man finne et sted, sørge for at ingen ser deg, kle deg av (minst delvis), gå gjennom selve handlingen, håndtere logistikken av ubeskyttet sex, kle seg på igjen, gå gjennom det litt pinlige øyeblikket sammen med en man nesten ikke kjenner. Og gå hjem hvor mannen sin sover etter å ha tatt barnevakt imens hun festet. Det er både veldig ekkelt og spennende men jeg finner det fortsatt vanskelig å forstå at man kan tenke fysisk utroskap er omtrent det samme som virtuell/emosjonell. Med fysisk utroskap er det ikke som man kan bare si "oops, det skjedde". Hvis det skjer, da har man sagt "ja. takk" til flere valg og delt mye, mye mer av intime detaljer, personligheten sin, hvem man er og hva man liker. Imens online er det ingen som vet faktisk hvem du er.

Målet mitt er å samle forskjellige perspektiver rundt tema. Å forstå de som ikke tenker som meg burde hjelpe i diskusjonen med kona min.

Takk for at dere deltar:) 

[AnonymBruker]

TS, jeg tror dere to må se på årsakene til det dere gjorde: hva var det som fikk dere til å søke seksuell spenning/tilfredsstillelse hos andre? Etter min mening er det dette som er hovedtemaet i enhver form for utroskap. Det er også her en mulig løsning på problemer i forholdet ligger.

Anonymkode: 492c5...f74

[AnonymBruker]

P.S. Jeg er enig i at fysisk utroskap ikke er "noe som bare skjer", men det samme gjelder for virtuell og emosjonell utroskap via internett. Du kan ikke si at det "bare skjedde" at du benyttet deg av slike muligheter, du valgte det selv.

Du kan også tenke på hvor dette begynte - altså årsaken til at dere begge søkte dere til andre. F.eks. vil din emosjonelle utroskap ha gjort deg emosjonelt fjernere for din kone, noe som kan ha bidratt til at hun var fysisk utro. Og omvendt kan hennes fysiske utroskap bidratt til din virtuelle/emosjonelle. Skjønner du? Dere må være åpne med hverandre om de dypere årsakene til det dere gjorde.

Anonymkode: 492c5...f74

[Gjest Lienna]

Mener helt klart at fysisk utroskap er værst selv om jeg også hadde blitt usikker på en person som er virtuelt utro.

Hadde ikke taklet noen av delene. 

Det finnes grenser

Endret 24. september 2018 av Lienna

[Gjest Alterego666]

2 timer siden, Hieronymous skrev:

Takk ! Enig i den skal diskuteres. Men den ektefellen som har "bare" inngått online utroskap kunne jo føle at fysiske utroskap er verre, og dermed "anklage" (som du sier) den andre for det. Så vi må rydde opp i dette først  

Helt klart! Men husk at den andre ektefellen kan mene det motsatte, og å desavuere denne oppfatningen kan ødelegge hele fundamentet for en åpen og ærlig diskusjon. Lykke til for «din venn»!

[AnonymBruker]

2 timer siden, Hieronymous skrev:

Det er akkurat slik jeg tenker (eller tenkte) også. Men etter 15 år sammen og siden vi elsker fortsatt hver andre, tror jeg at det er verdt prøve å fikse vårt forhold.

Nå kan jeg si at jeg er mannen i paret, som har vært online/emosjonnell utro og at hun har vært fysisk utro. Hun påstår at det ikke er noe stor forskjell mellom de 2 varianter. Jeg mener selvfølgelig det motsatte for det med online er at:

- Terskelen er relativ lav (ihvertfall for en som meg, vant til det digitale, som liker å skrive, etc.)

- Jeg prøvde ikke å arrangere fysiske møter

- Jeg ble forsiktig og anonymt og derfor beskyttet familien og ektefellen fra potensielle konsekvenser 

Jeg har også hatt fysiske muligheter men utnyttet ikke dem. Jeg mener at for at fysisk utro skal skje, er det en hel annen "ball game" hvor man først blir tent av flirting og allerede kan få alarmvarsel (det var ihvertfall hva som skjedde med meg). Da må man finne et sted, sørge for at ingen ser deg, kle deg av (minst delvis), gå gjennom selve handlingen, håndtere logistikken av ubeskyttet sex, kle seg på igjen, gå gjennom det litt pinlige øyeblikket sammen med en man nesten ikke kjenner. Og gå hjem hvor mannen sin sover etter å ha tatt barnevakt imens hun festet. Det er både veldig ekkelt og spennende men jeg finner det fortsatt vanskelig å forstå at man kan tenke fysisk utroskap er omtrent det samme som virtuell/emosjonell. Med fysisk utroskap er det ikke som man kan bare si "oops, det skjedde". Hvis det skjer, da har man sagt "ja. takk" til flere valg og delt mye, mye mer av intime detaljer, personligheten sin, hvem man er og hva man liker. Imens online er det ingen som vet faktisk hvem du er.

Målet mitt er å samle forskjellige perspektiver rundt tema. Å forstå de som ikke tenker som meg burde hjelpe i diskusjonen med kona min.

Takk for at dere deltar:) 

Det er ikke noe forskjell.  Som jeg skrev er det værre med et planlagt utroskap, selvom det bare er via nett. Jeg vil si du har mye dårligere moraler enn din partner som kan oppsøke dette ikke bare en gang tilfeldig men over tid mange ganger. Tenke på den du er utro med gjennom dagen og uka og legge deg i samme seng som henne eller kysse hun takk for maten rett etter du har chattet med noen andre.

 

Sitat

Jeg mener at for at fysisk utro skal skje, er det en hel annen "ball game" hvor man først blir tent av flirting og allerede kan få alarmvarsel (det var ihvertfall hva som skjedde med meg). Da må man finne et sted, sørge for at ingen ser deg, kle deg av (minst delvis), gå gjennom selve handlingen

Dette er jo eksakt samme steg som virtuelt utroskap, forskjellen er at fylla utroskapet ikke engang var planlagt. Den som nettflørter gjør det jo også fordi man blir tent eller syntes det er spennende, stedet du finner for å møtes er nettet, sørge for at ingen ser deg, gå gjennom selve handlingen.... En tilfeldig person man møter én gang på fylla betyr ingenting og vekker ingen følelse eller tilknytninger, mens en fast person man chattet med jevnlig, tenker på jevnlig,  er værre. 

Sitat

Med fysisk utroskap er det ikke som man kan bare si "oops, det skjedde". Hvis det skjer, da har man sagt "ja. takk" til flere valg og delt mye, mye mer av intime detaljer, personligheten sin, hvem man er og hva man liker. Imens online er det ingen som vet faktisk hvem du er.

I sterk rus så mister man beherskelse, fornuft og selvkontroll, så det er faktisk ting som bare kan "skje ". Mener på ingen måte at det er greit å være utro og skylde det på fylla, men jeg har aldri delt intime detaljer, hele  personligheten min, hvem jeg egentlig er til vanlig og ikke bare når jeg fester osv med et one night stand. Det gjør man derimot med nettflørter, også selvom man om så lager en fiktiv persona så knytter den andre seg til den/deg og du til den andre, man deler intime detaljer når man chatter over tid, private tanker, hva man liker osv. 

Sitat

- Jeg ble forsiktig og anonymt og derfor beskyttet familien og ektefellen fra potensielle konsekvenser

Det gjorde du jo ikke. Det gir store følelsesmessige konsekvenser for ektefelle og familie å ha en langvarig emosjonell eller seksuell relasjon, men du satset bare på å ikke bli tatt. Veldig  kalkulert og utspekulert...

Tror ikke dere kommer noen vei med å fraskrive dere skyld eller måle prosenter i hvem som har vært værst, ansvarsfraskrivelse er ikke nyttig om hensikten er å bygge tillitt igjen og holde sammen. Begge må stå for det de har gjort, ja det var grusomt av dere begge, men dette som pågikk over tid sier faktisk mye mer om grunn til mistillit enn noe som skjedde en gang i rus. Hun må slutte å drikke, mens du har jo løyet og holdt på med dette edru og over tid så det vil forståelig nok bli vanskelig, kanskje umulig å få full tillitt til deg igjen når du har vist at moralen din er sånn som en del av deg. 

men ønsker dere lykke til og forstår det må være en vond og vanskelig tid for begge dette her 

Anonymkode: 3973a...71a

[Magdalina]

Eksen min drev med mye rart på nettet, som jeg etterhvert oppdaget. Vi var sammen i 7 år, fikk ett barn, og gikk fra hverandre da hun var 3,5 år. Da sa jeg stopp. Har flere ganger sagt til venniner at jeg nesten skulle ønske at han heller hadde vært full og hatt sex med noen, da kunne jeg liksom «forstått» det bedre..

Men det han holdt på med kunne jeg ikke forstå,og jeg har ennå problemer med å skjønne hvorfor det var viktigere enn oss og vår familie. Det skal være sagt at han gjorde flere ting, og vi hadde mange runder ang disse tingene, før begeret tilslutt var fullt for min del. Jeg kunne ikke stole på han lengre, han hadde løyet meg rett opp i trynet for mange ganger. Etter så mange år med å være mistenksom hver gang det er en lyd i telefon eller pc, kan du jo tenke deg hvor påvirket jeg er av det. Når jeg ser min nye kjæreste er «aktiv» på messenger får jeg fysisk vondt i magen..jeg skjønner jo selv at dette er ekstrem versjonen av «nett utroskap», men jeg vil bare si at all form for tillitsbrudd er skadelig for forholdet, enten det er med klær på en smartphone eller uten klær på ett hotellrom..

[Jr.Garcon]

Virtuell utroskap hadde jeg taklet utroooolig mye bedre enn fysisk utroskap. Det kan - i min verden - overhodet ikke sammenlignes med at man puler andre og drar hjem å gir/riskerer å gi partneren herpes, hiv eller klamydia.

Men seff, vil ikke ha en dame som sender bilde av assen sin til "hunker" hun har møtt på byen heller

[Sizz-]

Begge deler er like ille for min del. Hadde ikke greid å tilgitt uansett fysisk eller emosjonelt utroskap. 

 

[hutula1]

Hvor grensen for utroskap går, er opp til hvert enkelt par å avgjøre.

Det som er utroskap i mitt forhold, er nødvendigvis ikke utroskap i et annet forhold.

[AnonymBruker]

22 timer siden, Hieronymous skrev:

Takk for at dere deltok. Som dere kanskje har forstått er det en ekte historie som jeg har valgt å fremstille på en mer nøytral tone.

Det er ikke mange som har svart spørsmålet mitt, men hvis jeg ser på svar nå må jeg minst innrømme at folk på dette forumet er delt ift svaret. Jeg er veldig ny på forumet men jeg ser at denne delen av forumet er mest lest/brukt av kvinner. Kunne det vært at menn hadde svart på en forskjellig måte?

Vi har nylig begynt par terapi og det har vært positivt utvikling i forholdet siden hendelser ble kjent for 2 måneder siden. Vi er fortsatt glad i hver andre og prøver å få en ny start. Det er ihvertfall for tidlig for å konkludere at åpent forhold kan være en løsning, men vi skal definitivt utforske motivasjonen bak våre respektive utroskap hendelser, noe som kan føre til endringer på måten vi som par relaterer til vårt sexliv.

Prioriteten for tiden er å få igjen god flyt i kommunikasjon og at vi føler oss trygg med hver andre.

Jeg lurer mer på hvorfor det er viktig å finne ut av hva som var verst?

Dere virker jo å være motiverte for å fortsette forholdet. Med eller uten åpning for litt andre varianter av total monogami. 

Det kan jo være dere er litt mer åpne enn dere hadde trodd?

Iallefall virker jo ikke du helt knust av sjalusi. 

Anonymkode: a9423...0e8

[AnonymBruker]

Jeg tenker daglig på å knulle andre enn dama, men gjør ikke noe med det. Om dere damer ikke tåler dette, er meg revnende likegyldig.

Anonymkode: fb02c...8e0