Gå til innhold

hun er ikke redd noenting og eier ikke respekt.....


Gjest Lottemor

Anbefalte innlegg

Gjest Lottemor

Mine dager er fortiden ganske så vanskelig og tunge.....

Min lille solståle har blitt en torden storm.....Hun er snart 2 år og hører ikke etter ,skriker og legger seg ned når hun ikke får viljen sin......

Kjæfter tilbake når jeg kjefter på henne,kloker og slår....

Hun skal ha allt på sine prinssiper noe hun ikke får og det er derfor det er så mye skriking.....

Et eksempel :

Vi skal bytte bleie og hun ser noe på vasken som hun har lyst på,men ikke kan leke med..

Jeg sier nei,hun skriker og ligger ikke i ro,spreller som en galning og jeg forsøker holde henne i ro slik at det ikke kommer bæsj over hele stellebordet og klærene henne osv......

Etter mye strev og krangling har jeg fått vasket henne og fått på ny bleie og klær....

Setter henne ned på gulvet og hun blir sur...legger seg rett ned og begynner og skrike og sprelle igjenn.....jeg vasker hennderne ferdig og ignorer henne.....

Går ut av badet og hun nekter og flytte seg slik at jeg får lukket døren,jeg flytter henne og hun skriker ennda merw....

jeg løfter henne opp og bærer henne inn på romme hennes og lukker inntil døren.......

Hun skriker mer....

Det går ca fem minutter og hun kommer ut igejnn,ti minutter senere er vi på an igjenn.....

Hun er hyper og har ingen respet for meg eller min samboer,vi er konsikvent og hun har klare regler.....når hun ikke vil så skal hun og det vi sier er lov.....

Hun aktiviserer ikke seg selv og skal hele tiden ha oppmerksomhet,noe jeg konsikvent ikke gir henne hele tiden.......

Når jeg holder på med noe er hun på det værste og kan da rive ned hele stuen.....

Når vi er ute stikker hun av og ler når vi løper etter henne ..... har begynnt med å løpe motsatt vei og gjemme meg slik at hun forstår at man skal ikke løpe fra oss....

er det noen som har andre råd til meg...eller som har lignende hverdag som kan fortelle meg hvordan de hånterer hverdagen ?

hilsen fra en sliten Lottemor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Høres ut som trassalderen. Hun tester dere for å se om hun kan få det som hun vil hvis hun skriker lenge nok. Vær konsekvent og tålmodig, og ikke gi etter - da har hun vunnet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lottemor, dette er helt vanlig atferd. Jeg er enig med Majken som trekker frem tålmodighet og konsekventhet. Men jeg anbefaler deg ikke å kjefte på 2 - åringen din. Husk at dette er mekanismer som ikke hun rår over, derfor må du hjelpe henne på en best mulig måte igjennom denne vanskelige perioden. Snakk i en vanlig tone, men vær bestemt. :blunke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, du beskrev nettopp min hverdag.

Her er det hyling og skriking mesteparten av tiden.

Og denne trassen begynte når datteren vår var omtrent 18 mnd og nå er hun snart 2,9 år.

Man må ha masse tålmodighet og være konsekvent. Vi er konsekvente og det er først nå hun har lært seg at det ikke alltid hjelper å skrike og hyle for å få det som hun vil.

Det tar sin tid dette og det er mange som er i samme båt. Det er vel en trøst? Kanskje ikke så stor, men likevel.... :ler:

Du kommer igjennom det - på et vis :ler::wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min niese er ikke sånn. Hun er to og et halvt år gammel, smiler og ler hele dagen lang. Hun lytter når man snakker til henne og stiller spørsmål tilbake, en oppvakt og gløgg jente. Hun er rolig under flyturer, men leken når hun tøyser og hun synger på barnesanger.

Ser ut som det er et slags fellestrekk til damer på denne tråden her... hvorfor dere får så "vanskelige" unger...

Waco

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest LoisLane

Nice try, Waco...

Min datter var også slik du beskriver da hun var to og et halvt. Blid, snill, positiv og morsom å ha med seg - familiens solstråle.

Så fylte hun tre...

Trassalderen satte inn (men det er selvfølgelig svært individuelt når den kommer), og dagene er blitt vanskeligere, både for henne og oss. Selvfølgelig er det nå viktig å markere grenser, men jeg tror at det er like viktig å oppleve noe positivt sammen. Det blir mye kjefting (selv om jeg hater det!), og det forsterker den negative adferden. Prøv å avlede/ finne på noe morsomt! Se barnet ditt, prøv å tenke deg hva hun vil, hvordan hun har det.

Det høres fint ut, men er ikke så lett. Jeg blir ganske rødglødende sint på jenta mi av og til!

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fordi døtrene våres er trasse, så er vi det og?

Min datter var sånn som du beskriver din kusine helt fram til hun ble 18 mnd.

Hun er i trassalderen og det trengs ikke å diskuteres en gang.

Har du ikke noe annet å skrive om enn bare kvinner og hvor grusomme de er ( som om det er sant i det hele tatt )?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arielle, hvorfor angriper dere meg som privatperson? Jeg bare fortalte om min niese jeg...dere trenger ikke bli sure på meg, det er ikke min skyld at jeg har en niese som ikke ligner på deres unger...

Waco

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg ikke sagt heller. Det er heller ikke våres feil at ungene er trasse, er det?

Dette er jo faktisk en del av å være barn og løsrive seg fra foreldrene.

Jeg håper derimot at sønnen vår ikke blir så trass, for han har smilt og strålt som solen sjøl siden han ble født for 8 mnd siden.

Så kanskje det er et lite håp.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Duchess

Tror hun er kommet i trassalderen jeg, og det er vel ganske individuelt når barna kommer i den.

Noen barn er enkle å ha med å gjøre, men mange trenger klare grenser og retningslinjer, noe de får etterhvert.

Hun må skjønne at du ikke finner deg i å bli hersa med, at det er mamma som bestemmer, ikke hun, og at hun ikke får det som hun vil uansett hvor mye hun hyler.

Det kommer til å bli tøft en stund, men hun lærer seg hvem som er sjefen etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bleiemamma
Et eksempel :

Vi skal bytte bleie og hun ser noe på vasken som hun har lyst på,men ikke kan leke med..

Jeg sier nei,hun skriker og ligger ikke i ro,spreller som en galning og jeg forsøker holde henne i ro slik at det ikke kommer bæsj over hele stellebordet og klærene henne osv......

Etter mye strev og krangling har jeg fått vasket henne og fått på ny bleie og klær....

Et lite tips mot strevsomme bleieskift er å ha en kurv over/ved siden av stellebordet med små leker oppi. La henne velge en av leken som hun kan ha når du skal skifte bleie på henne så har hun noe å gjøre :D

Merkelige disse småtassene, skulle tro det var deilig å få byttet den ekle bleien med en tørr og god bleie men.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...