Når du feiger ut etter en krangel

[AnonymBruker]

og avslutter hele vennskapet, hvordan ser du på deg selv som venn?

Anonymkode: 65585...16e

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på hvorfor vi kranglet. Det skal forøvrig svært mye til for å avslutte et vennskap så jeg tenker én av dere må ha gjort eller sagt noe utilgivelig.

Anonymkode: 5b244...f63

[AnonymBruker]

Er det en veldig god venn hadde jeg prøvd å ordne opp først. Synes det er feigt å bare kutte venner, ihvertfall uten å prøve å ordne opp først eller si i fra. 

Anonymkode: b44bd...f14

[Trolltunge]

Har aldri feiget ut etter en krangel, og så kuttet ut vennskap, men jeg har kvinnet meg opp til å ta en krangel, og så avsluttet vennskapet fordi den andre overhodet ikke var villig til å forstå min side. 

Jeg tenker at da var jeg en god venn, mot meg selv. Satte helt nødvendige grenser. 

Viste seg også at det ble en vekker for personen, og hun har siden takket meg for å være så direkte og "hard". Hun innså det ikke der og da, men hun trengte en slik vekker. 

[AnonymBruker]

På 19.9.2018 den 8.37, AnonymBruker skrev:

Det kommer helt an på hvorfor vi kranglet. Det skal forøvrig svært mye til for å avslutte et vennskap så jeg tenker én av dere må ha gjort eller sagt noe utilgivelig.

Anonymkode: 5b244...f63

Det trodde jeg også. At det skulle svært mye til for å avslutte et vennskap. Iallfall for meg. Men nå har jeg sett at man kan ha et godt vennskap i årevis, og så bryter den gode vennen tvert - uten at man har gjort noe utilgivelig. Det vil si: det var faktisk vennen som oppførte seg svært dårlig/tok et dårlig valg, sviktet. Og når man sier fra, så velger vennen å ikke stå i det, man trekke seg. Stoler ikke på et godt vennskap etter dette. Fordi det var den nærmeste. Men samtidig så svikter jo ektefeller hverandre også. Så det burde ikke komme som et sjokk at det kan skje blant venner. Blant bestevenner.

Anonymkode: 65585...16e

[AnonymBruker]

Har opplevd at ei "venninne" kranglet med meg om alt som var galt med meg. Jeg så ingen grunn til å fortsette et vennskap da.

Anonymkode: f7ef8...dac

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har opplevd at ei "venninne" kranglet med meg om alt som var galt med meg. Jeg så ingen grunn til å fortsette et vennskap da.

Anonymkode: f7ef8...dac

Det forstår jeg godt. Venner som stadig plukker på en er nedbrytende. Det går ikke an å ha det sånn. Men om det var en god venn som alltid stilte opp, som du i årevis hadde satt stor pris på. Om du gjorde noe som var åpenbart dårlig gjort og denne vennen ble sint og sa til deg at sånn kan du ikke gjøre, ville du tenkt at vennen din hadde rett og så skværet opp, eller ville du løpt fordi du ikke taklet den første krangelen på femten år med godt vennskap?

Er det vanlig å ha venner man bare har solskinnsdager med, uten rom for noen å tråkke feil? For meg er det ubegripelig.

Anonymkode: 65585...16e

[AnonymBruker]

Jeg ser det ikke på som å feige ut. Jeg har selv avsluttet 3 gode vennskap i årenes løp. Det har ikke berodd på "den siste krangelen" alene, men det var et beger som ble fullt. Ulike meninger og handlinger som ikke samsvarer, eller å begå samme feil (eks. returnere til samme fyr som behandler en som dritt) om igjen og om igjen. Det er bare x antall ganger jeg orker å sitte og trøste og gi råd og si at dette var siste gang. Så da ble det å avslutte det. Og jeg har etter hvert avslutta vennskap, alltid fått det mye bedre med meg selv; slapp å takle en ny telefon midt på natta med hylgråt over samme fyren, høre på samme (ekle) mening osv. 
(vennskapene varte i rundt 5 år hver. Mine aller beste venner har jeg hatt i over 10- og 20 år og er i beste velgående)

Anonymkode: 920c5...088